Katarina Poensgen

#fff

I FN-bygningen i New York skulle Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og USAs president Donald Trump i går signere en ny forsvarsavtale om Grønland.

Avtalen skal blant annet gi USA utvidet militær tilstedeværelse på øya. Trump omtaler avtalen som en seier og sier den vil gi USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland, mens Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sier at sikkerhetsansvaret i større grad skal ligge innenfor Natos rammeverk.

Den grønlandske parlamentarikeren Aaja Chemnitz understreker at avtalen må komme Grønland til gode og ikke gå på bekostning av landets sikkerhet eller handlefrihet.

«I tillegg til å gi amerikanerne overtaket på militær sikkerhet i landet – noe som er bekymringsfullt nok i seg selv – er jeg bekymret for at vi selger ut vår makt over hvilke investeringer amerikanerne vil akseptere», skriver Chemnitz på Facebook.

Den fullstendige avtaleteksten var ikke offentlig kjent før Klassekampen gikk i trykken i går ettermiddag, men flere detaljer har blitt lekket fra personer som kjenner forhandlingene.

USA har allerede Pituffik Space Base, tidligere Thule-basen, gjennom sikkerhetsavtalen mellom USA og Danmark fra 1951. Den nye avtalen skal åpne for amerikansk militær virksomhet ved ytterligere to steder: Narsarsuaq i Sør-Grønland, der USA tidligere hadde basen Bluie West One, og Mestersvig på østkysten. Det sier anonyme kilder til Reuters og DR.

Mestersvig ligger nord på Nunap Qeqqa, halvøya der et selskap med flere koplinger til Trump planlegger å lete etter olje.

En vesentlig del av avtalen er at den, ifølge den danske regjeringen, anerkjenner Danmarks suverenitet og territorielle integritet, samt grønlendernes rett til selvbestemmelse.

Mer USA på Grønland

Det har ikke manglet på jobbtilbud for den tidligere ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov etter at han ble sparket av president Volodymyr Zelenskyj i juli.

I slutten av august ble han ansatt som rådgiver for Italias forsvarsminister. Nå går Fedorov også inn i privat sektor, og skal etablere et nytt selskap innen forsvarsteknologi. Med seg som hovedinvestor har han Alex Karp, toppsjefen for det svært kontroversielle teknologiselskapet Palantir. De har levert teknologi til Ukraina under krigen, også mens Fedorov hadde ansvar for landets forsvar og militære anskaffelser.

Samarbeidet har utløst kritikk og spørsmål om hvorvidt Ukrainas forsvarsteknologiske erfaringer, bygget opp under krigen og med omfattende vestlig støtte, nå kan bli kommersialisert gjennom private amerikanske interesser.

«Vårt ambisiøse nye prosjekt skal styrke Ukraina og bidra til å bygge en tryggere framtid for hele verden», skriver Fedorov på X, i et innlegg som er publisert sammen med en video av ham og Karp.

I videoen sier Karp at han tror selskapet vil «bringe kunnskapen og skarpsindigheten deres om krigens kunst som et produkt til allierte land».

Ifølge Fedorovs team skal selskapet utvikle forsvarsteknologi basert på Ukrainas erfaringer med blant annet droner, kunstig intelligens og moderne krigføring.

Det er ikke opplyst hvor stort investeringsbeløpet fra Palantir er eller hvilken type investering det er snakk om.

Den franske entreprenøren og Kina-kjenneren Arnaud Bertrand mener samarbeidet er problematisk på flere områder:

Vårt ambisiøse nye prosjekt skal styrke Ukraina.

Palantir-sjefen hjelper Fedorov

#000

– Mentaliteten er at «uansett hva Vesten gjør, vil ikke Russland gi etter», sier Russland-forsker

Tirsdag ettermiddag fikk verden se et sjeldent syn: CIA-sjef John Ratcliffe landet med et militærfly i Moskva. Dette var det første kjente besøket av en amerikansk etterretningssjef i Russland siden William Burns var der i 2021 – kort tid før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Spekulasjonene florerte i sosiale medier. Ingen av partene ville si hva besøket handlet om. Ratcliffe skal ikke engang ha møtt Putin, ifølge russiske myndigheter.

Onsdag meldte imidlertid flere amerikanske medier, deriblant Politico og The Wall Street Journal, at formålet med besøket var å advare Russland mot å angripe Nato-land.

Det er også den forklaringen Russland-forsker Hanna Notte mener er mest troverdig.

– En ny fredsprosess virker ikke sannsynlig, ettersom USA pleier å bruke Steve Witkoff og Jared Kushner i dette sporet, sier Notte på telefon fra Berlin.

– Det mest sannsynlige, slik jeg ser det, er derfor at Ratcliffe har reist til Moskva for å levere en advarsel til Putin, basert på amerikansk etterretning. Det er særlig interessant sett i lys av de siste baltiske og europeiske advarslene om økt russisk hybridaktivitet og mulig eskalering mot Europa, legger hun til.

Etterretningen hun viser til, er en amerikansk vurdering om at Putin kan forsøke å teste Natos forsvarsvilje med et angrep på et medlemsland i løpet av de neste årene.

Amerikanske tjenestemenn sier til Politico at de frykter alt fra dataangrep til mindre militære inntrenginger, trolig mot de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

Russland ønsker ikke å provosere Trump unødvendig.

– Mentaliteten er at «uansett hva Vesten gjør, vil ikke ­Russland gi etter»

Minst 16 mennesker ble drept og over 130 såret da russiske droner fredag angrep et travelt kjøpesenter i byen Kryvyj Rih, ifølge ukrainske myndigheter.

Angrepet skjer samtidig som Ukraina står overfor mangel på amerikanske Patriot-missiler. USA nøler med å levere flere, og eksperter etterlyser andre måter å beskytte landet på.

Ett alternativ er å gå etter missilene før de blir skutt. Ukraina forsøker nå å få tillatelse til å bruke Starlinks satellittforbindelse på droner som kan angripe russiske missilramper opptil 200 kilometer inne i Russland, ifølge Financial Times.

For å gjennomføre planen trenger Ukraina imidlertid tillatelse fra Elon Musk, som eier SpaceX og Starlink.

Musk har jevnlig kontakt med Ukrainas tidligere forsvarsminister Mykhajlo Fedorov, som president Volodymyr Zelenskyj sparket i sommer. Siden har 

Fedorov kritisert regjeringens maktbruk og manglende åpenhet.

Starlink er et satellittbasert internettsystem, som blant annet gjør det mulig å kommunisere med og styre droner over store avstander.

Starlink ble en viktig del av Ukrainas teknologiske krigføring, der Fedorov var sentral som forsvarsminister. I februar stanset Musk den russiske hærens uautoriserte bruk av Starlink mot Ukraina, etter en direkte henvendelse fra Fedorov. Det bidro til å svekke russiske angrep.

Fedorovs innsats har også fått betydelig støtte i Ukraina. Avsettelsen i juli, som kom etter en konflikt med forsvarssjef Oleksandr Syrskyj, utløste protester i flere byer. Zelenskyj skal ha tilbudt ham en annen rolle i regjeringen, men Fedorov har ønsket seg forsvarsministerposten tilbake.

Hvis Fedorov lykkes, vil det trolig styrke hans politiske innflytelse.

Ukraina prøver å overtale Musk

Mykhajlo Fedorov ble et populært ansikt for det nye Ukraina – teknologisk framoverlent og mindre preget av den gamle makteliten.

Som forsvarsminister sto han sentralt i Ukrainas satsing på langtrekkende droneangrep mot Russland. Da han ble sparket etter bare seks måneder i jobben, gikk tusenvis ut i gatene for å kreve ham tilbake.

Men talen han holdt tirsdag kveld kan ha snudd stemningen mot ham. I videotalen, 

, gikk Fedorov hardt ut mot president Volodymyr Zelenskyj og ba om valg – til tross for at Ukraina fortsatt er i full krig.

Analytikeren Balazs Jarabik ved tankesmia R. Politik mener Fedorov på kort tid har svekket sin egen politiske posisjon.

«Med videotalen klarte Fedorov å få slutt på protestene, sikre 312 stemmer i Radaen, det ukrainske parlamentet, for sin etterfølger og samtidig påføre sine egne politiske framtidsutsikter alvorlig skade», skriver han på X.

Saken kommer samtidig som Fedorov anklager Zelenskyjs regjering for korrupsjon og sier at tilliten til myndighetene er svekket. Kort tid etter sa Ukrainas antikorrupsjonsmyndigheter at de hadde avslørt en gruppe som skal ha hvitvasket penger. Blant de involverte skal være Iryna Mudra, nestleder ved presidentens kontor, som nå er avsatt.

Men kritikken mot Zelenskyj har ikke gitt Fedorov samme støtte som tidligere.

«Reaksjonene jeg hører fra ukrainske myndighetspersoner, folkevalgte og representanter for sivilsamfunnet er ganske like: Sjokk og uro over Fedorovs kraftige kritikk av myndighetene, den politiske utfordringen mot Zelenskyj og hans kontroversielle krav om valg», skriver Financial Times’ Ukraina-korrespondent Christopher Miller på X.

Gateprotester er definitivt ikke stedet for en valg­politisk debatt.

Mener Fedorov har svekket seg

Fra et mørkt bomberom, kledd i svart fra topp til tå, kunne den nylig avsatte forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov nesten ligne på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tirsdag kveld.

Budskapet hans var imidlertid en direkte utfordring til presidenten: Ukraina bør holde valg, selv om krigen fortsetter. Ukrainsk lov forbyr valg under krigstilstand.

– Demokratiet kan ikke holdes som gissel av Russland.

– Vi må finne en juridisk, trygg og realistisk mekanisme som gjør det mulig for Ukraina å gjenopprette en fullt ut demokratisk prosess, selv under en langvarig krig, sa Fedorov.

Video-uttalelsen kom kort tid etter at Zelenskyj formelt nominerte fungerende forsvarsminister Jevhenij Khmara til stillingen på permanent basis. Khmaras kandidatur ble godkjent av parlamentet i går.

Federov sa også at styringen av Ukraina står overfor en systemkrise. Selv om han ikke nevnte Zelenskyj ved navn, kritiserte han et statsapparat som fungerer dårlig og sliter med å håndtere korrupsjon.

Kort tid etter meldte Reuters at Ukrainas antikorrupsjonsbyrå aksjonerte mot en kriminell organisasjon med koplinger til presidentkontoret. En nestleder ved presidentkontoret og en tidligere parlamentariker skal være blant de involverte, og 150 millioner hryvnja skal ha blitt hvitvasket for å betale kausjon.

Den russiske eksiljournalisten og analytikeren Leonid Ragozin mener utviklingen viser at konflikten om Ukrainas politiske kurs tilspisser seg.

Avsatt forsvarsminister krever valg i krigstid

Den siste tida har Russland intensivert angrepene mot Ukrainas sørlige havner og rammet landets landbrukssektor hardt. Forrige uke ble Ukrainas viktigste eksportknutepunkt, havna i Odesa, rammet.

Ukraina er en av verdens største kornprodusenter, og havnene ved Svartehavet er avgjørende for å få avlingen ut av landet.

Nå begynner det å haste. Innhøstingssesongen er i gang i Ukraina, men skipsfarten har nærmest gått i stå. Det skaper bekymring for hvordan årets avling skal kunne fraktes ut – og for konsekvensene det kan få for den globale matforsyningen.

«Stenges vi ute fra verdensmarkedet, vil det påvirke en halv milliard mennesker verden over», sier Andrey Stavnitser, medeier i Ukrainas største private havneoperatør TIS, til Financial Times.

En avtale inngått mellom Russland og Ukraina i 2022, skulle sikre at ukrainsk korn kunne fraktes ut av landet sjøveien. Avtalen ble forlenget flere ganger, men Russland trakk seg til slutt fra den i 2023.

Selv om Svartehavet ikke er offisielt blokkert, unngår mange skip i dag ukrainske havner av frykt for å bli truffet av missiler.

Det rammer ukrainsk økonomi. Olena Bilan, sjeføkonom i investeringsselskapet Dragon Capital, sier til Kyiv Independent at Ukraina kan miste 1-1,5 prosent av BNP innen utgangen av året.

Ukraina har tidligere forsøkt å kompensere ved å sende mer korn gjennom nabolandene i Europa. Men landtransport kan ikke frakte de samme volumene og kostnadene er høyere, skriver avisa.

Det kan påvirke en halv milliard mennesker verden over.

Ukrainas korn sitter fast

Timing er alt, heter det i komikerbransjen. Det er parlamentskandidaten og komikeren «Count Binface» et vandrende bevis på.

Han er nemlig ytre høyre-politikeren Nigel Farages hovedmotstander i dagens suppleringsvalg i Clacton-on-Sea i Øst-England. Med sølvkappe over skuldrene og en søppelbøtte på hodet er han ikke vanskelig å legge merke til. Og oppmerksomhet får han: Intervjuer med BBC, Good Morning Britain og en rekke internasjonale medier har gjort ham, framfor Farage, til den største politiske stjerna i valginnspurten.

«Den intergalaktiske krigeren», som han kaller seg selv, eller Jon Harvey, som han faktisk heter, har stilt i en rekke valg tidligere. Nå har han Farage å takke for at han har klatret såpass høyt på meningsmålingene den siste tida. For selv om hans politiske program er gåtefullt (han har et manifest der han lover å «kutte i dine skattepenger, og øke alle andres», og å «bygge minst én bolig folk faktisk har råd til»), regnes han av mange som en protestkandidat i møte med Farage.

Det er vanskelig å slå fast hva som er spøk og alvor midt oppi alt dette. Men for Farages del er det, slik britene ville sagt det, 

Etter flere avsløringer om rot rundt pengegaver og donasjoner gikk Farage av som parlamentsmedlem i juli. Dermed blir det utløst valg for å finne en representant for Clacton-on-Sea til Underhuset. Det tok ikke lang tid før Farage gjorde det klart at han selv planla å stille i dette valget, for å vise at han fortsatt har velgernes tillit. Trolig håpet han at dette kunne reinvaske ham i offentlighetens øyne, uansett hva konklusjonene fra to parlamentariske granskinger rundt pengegavene blir.

Det ville ikke de andre politiske partiene gå med på. De kalte Farages avgjørelse for et politisk stunt, og har unnlatt å stille med kandidater i dagens suppleringsvalg.

Nå møter Farage i stedet en rekke halvseriøse og noen direkte useriøse kandidater. Faktisk stiller hele 34 kandidater i dette valget, og de fleste briter har knapt hørt om halvparten.

Det er ventet at Farage vil vinne. Spørsmålet er bare hvor stor marginen blir.

Farage kan allerede være i ferd med å miste noe av glansen på ytre høyre.

Kan Count Binface bli starten på Farages fall?

Bare dager etter at Abelardo de la Espriella ble innsatt som Colombias nye president, møter han sin første store test. Mandag morgen lokal tid ble store deler av det vestlige Colombia rammet av et jordskjelv med styrke på 7,4. Episenteret var nær San José del Palmar i Choco-regionen på Stillehavskysten.

Minst 224 personer var bekreftet omkommet i går. Over 480 var såret, og mer enn 3000 var savnet.

Som svar har de la Espriella satt inn militæret, som skal bidra i redningsarbeidet i de rammede områdene.

Et av valgløftene til de la Espriella var å militarisere landet – riktignok for å få bukt med landets gjengproblem. Nå frykter flere at jordskjelvet kan fungere som et påskudd for å akselerere militariseringsprosessen.

Kolombianske Juan Grajales har bodd i Norge de siste fem årene, men er fra Manizales – et av områdene som er hardest rammet. Han ble oppringt av familien sin mandag, som fortalte om ødeleggelsene. Tirsdag fikk han også tilsendt bilder av sine gamle skoler, nabobygg og nærbutikker som er lagt i ruiner.

– Det er ille der nå, og det er naturlig nok erklært unntakstilstand i landet. Men jeg er redd for hvordan den nye presidenten vil utnytte situasjonen. Jeg frykter det kan bli starten på militariseringen hans, sier han.

Også kolombianske Lina Alvarez Reyes, som er informasjons- og organisasjonsmedarbeider i Latin-Amerika-gruppene i Norge (LAG), har vært i kontakt med folk i rammede områder.

Hennes nærmeste i Colombia er trygge, men mange er i sjokk, forteller hun. Noen måtte evakuere og har fått hjemmene sine ødelagt, og fortsatt er det noen hun ikke har hørt fra. Reyes kartlegger fortsatt situasjonen og er i dialog med andre sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge.

De la ­Espriella er opptatt av å framstå som den sterke mannen som rydder opp.

Kolombianere frykter katastrofen kan være startskuddet for militarisering

Nigel Farage framstiller seg som en som utfordrer eliten, selv om han for lengst er blitt en del av den

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire.

oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet». Dette sier altså en av Storbritannias mest etablerte politikere – med tette bånd til noen av landets rikeste donorer og et omfattende internasjonalt nettverk på det ytre høyre, med nære forbindelser til Donald Trump og Elon Musk. Farages problem er derfor ikke at han blir utfordret av en komiker. Problemet er at han framstiller seg som en som utfordrer eliten, selv om han for lengst er blitt en del av den. Og det er selvfølgelig ikke bareet britisk fenomen. Å spille outsider har vist seg å være en effektiv strategi for flere politikere på ytre høyre. Argentinas Javier Milei, Colombias Abelardo de la Espriella, Trump og den tyske AFD-lederen Alice Weidel er bare noen av mange eksempler.

har strategien bidratt til at Reform UK har vokst på meningsmålingene. For Farage er den ikke nødvendigvis like effektiv lenger. Når en av landets mest etablerte politikere insisterer på at han kjemper mot den mektige eliten, blir det til slutt vanskelig å skille mellom opprør og rollespill. Da kan selv en mann med en søppelbøtte på hodet bli den som punkterer illusjonen.

Denne gangen er det Farage som er i hardt vær.

Å spille outsider

I flere måneder har Ukraina trappet opp droneangrep langs fronten og langt inne i Russland.

Med stillstand i fredsforhandlingene varsler Ukraina nå bruk av hardere virkemidler for å få Russland til forhandlingsbordet. De neste 40 dagene skal Ukraina legge langt mer press på Russland, noe som også omfatter droneangrep, varslet den ukrainske presidenten Volodymyr ­Zelenskyj på Telegram torsdag.

Den slovakiske analytikeren Balazs Jarabik ved tankesmia R. Politik peker på at opptrapping og diplomati nå henger tett sammen.

«Begge parter forsøker å styrke sin posisjon før eventuelle forhandlinger. Ukraina søker å omsette sin evne til omstilling – og inntrykket av at krigens utvikling kan snus til forhandlingsmakt», skriver han på X.

Flere internasjonale medier den siste tida har skrevet at Ukraina er i ferd med å styrke sin posisjon. I takt med at Russland opprettholder angrepene mot ukrainske byer og sivil infrastruktur har Ukraina lansert flere droneangrep mot russisk energiinfrastruktur.

Nå meldes det om at Krym er inne i sin alvorligste energikrise siden den ulovlige russiske annekteringen i 2014, ifølge Sky News. I Russland skal også bensin­produksjonen ha falt med 15 prosent siden juni i fjor som følge av angrepene, skriver Bloomberg.

«Moskva får en smakebit av Putins krig», skrev Financial Times kort tid etter angrepet på et oljeraffineri i Moskva, som dekker en betydelig del av byens drivstofforsyning, forrige uke.

I tillegg har droneangrepene bidratt til å bremse russiske framrykninger ved fronten – noe også USAs president Donald Trump har kommentert. Han har blant annet sagt at Zelenskyj «gjør det veldig bra».

Kreml tolker presset som et argument for å trappe opp krig­føringen.

Zelenskyj strammer musklene

Yngvild Gotaas Torvik

To svært kraftige jordskjelv med styrke på 7,2 og 7,5 på Richters skala rystet Venezuela natt til torsdag norsk tid, med flere etterskjelv.

Fungerende president Delcy Rodríguez erklærte kort tid etter unntakstilstand i landet. Da Klassekampen gikk i trykken, var det meldt om 164 døde og over 900 skadde – men tallene ventes å stige.

Venezuelas tidligere ambassadør til Norge, Jose Sojo, befant seg i leiligheten sin i bydelen San Bernardino, sentralt i hovedstaden Caracas, da skjelvet rammet.

– Det føltes som om bygningen beveget seg fra side til side i over ett minutt. Det føltes som om man var på et skip, sier Sojo til Klassekampen på telefon fra Caracas.

Innhold i hyller og skap deiset i gulvet, og møbler veltet. På grunn av tingene som lå strødd, brukte han og kona tid på å komme seg i sikkerhet fra leiligheten i 8. etasje.

– Vi måtte flytte på ting, og først etter kanskje en halvtime klarte vi å gå ned trappene, sier Sojo, og forteller at en stor bygning ikke langt unna hjemmet hans kollapset fullstendig – og at folk nå ligger begravd i ruinene.

Også Ronald Synnes, som er professor ved Universitetet i Agder, har familie i Venezuela. Broren hans og store deler av familien bor i kystbyen La Guaira, som har blitt erklært som et katastrofeområde.

– Vi har ikke hørt noe fra broren min eller familien der ennå. Der er det ikke kommunikasjon, og situasjonen der er utrolig dramatisk, jeg er fortsatt litt i sjokk, sier han.

Sanksjonene har hatt enorme konsekvenser.

Venezuela rammes av nok ei krise

Da valgresultatet kom 12. april, nynnet flere ungarere på Europahymnen i Budapests gater. Det ble tolket som en hyllest til et tettere forhold til EU – men kanskje også til Péter Magyars løfte om å få frigitt Ungarns frosne EU-midler.

For det er ingen tvil om at det er store forventninger til Magyar. EU holder tilbake nær 20 milliarder euro som ble frosset på grunn av korrupsjonsanklager mot kretsen rundt Viktor Orbán.

Etter flere nylige vedtak fra det ungarske parlamentet om å gjennomføre flere anti-korrupsjonsreformer har EU sagt at alt ligger til rette for å utbetale en god sum av midlene tilbake til Ungarn.

Men nå kan hvetebrødsdagene være over. Og igjen handler det om Ukraina.

Magyars reformer har kommet på løpende bånd: Nylig vedtok den ungarske nasjonalforsamlingen blant annet en grunnlovsendring som innebærer at Orbán aldri kan bli landets statsminister igjen. Ingen kan lenger sitte som statsminister i mer enn åtte år.

Mandag gikk Magyar lenger: Han vil både fjerne flere av de øverste embets- og dommerutnevnelsene fra forgjengeren Orbáns tid – og fjerne den sterkt nasjonalkonservative presidenten president Tamas Sulyok fra makta.

Magyar kalte stolt den kommende prosessen for «Operasjon Rensende Ild»:

– Vi skal frigjøre landet vårt fra den økonomiske og politiske mafiaen, sa Magyar, som også har lovet å bekjempe landets korrupsjon.

EU jublet for Péter Magyar. Nå kommer den første kalddusjen.

Sofie Grønntun Nissen

Allerede 17. juli kan Andy Burnham flytte inn i Starmers gamle kontor

Keir Starmers avgang «ser ut til å være uunngåelig», skrev The Guardian i går morges – etter en helg der flere av Labours parlamentsmedlemmer skal ha oppfordret den britiske statsministeren til å trekke seg.

Bare timer seinere sto Starmer selv utenfor Downing Street 10 og kunngjorde at han går av som både statsminister og partileder.

– Jeg har hørt svaret fra min parlamentariske gruppe, og jeg aksepterer det med fatning, sa han fra talerstolen.

Avgangen kommer mindre enn to år etter at Starmer ledet Labour til en historisk valgseier og avsluttet 14 år med konservativt styre. Siden er han blitt en av Storbritannias mest upopulære statsministre på flere tiår.

– Jeg har alltid forsøkt å sette landet først. Nå mener jeg at det riktige er å gi plass til nytt lederskap, innrømmet Starmer.

Og det nye lederskapet kan allerede være på vei inn døra. Andy Burnham, den populære tidligere Manchester-ordføreren, bekreftet i går at han stiller som kandidat til å overta etter Starmer.

Forrige uke tok Burnham det mange omtaler som det siste avgjørende steget mot statsministerkontoret da han sikret seg en plass i parlamentet gjennom seieren over ytre høyre-partiet Reform i suppleringsvalget i Makerfield.

Nå lover han å få Storbritannia tilbake på rett spor.

«Folk ønsker framgang når det gjelder økonomisk vekst, levekostnader, offentlige tjenester, boliger og muligheter for neste generasjon», sa Burnham i en uttalelse i går.

Burnham står i fare for å bli en slags Starmer 2.0.

Vinker farvel til Downing Street 10

Etter en rekke valg der venstresida har tapt terreng i Latin-Amerika, kan Colombia bli neste nederlag. Ytre høyre-kandidaten Abelardo de la Espriella leder målingene med rundt 4 prosentpoeng før andre valgomgang søndag.

Den 53 år gamle advokaten, kjent som «El Tigre», har hentet inspirasjon fra ledere som Argentinas Javier Milei og El Salvadors Nayib Bukele, med løfter om kutt i offentlig sektor og en beinhard linje mot kriminalitet.

Ikke minst er han favorittkandidaten til USAs president Donald Trump, som nylig gjentok sin «fulle støtte» til de la Espriella og oppfordret velgere til å stemme på ham.

Orlando J. Perez, som forsker på politiske forhold i Latin-Amerika og USAs relasjoner til regionen, mener de la Espirella passer godt inn i et nettverk med forbindelser til USAs Maga-bevegelse som støtter presidenten. Samtidig mener han Trump-effekten er overdrevet.

– Washington tar æren for en utvikling de ikke selv har satt i gang, sier Perez.

I et innlegg på Truth Social understreker Trump at «resultatet av dette valget er svært viktig for Colombias framtid og forholdet til USA».

De la Espriellas utfordrer i andre valgomgang er venstrepolitikeren Iván Cepeda, som Trump har omtalt som en «ekstrem venstreorientert marxist».

USA har gjennom den såkalte «Donroe-doktrinen» – en linje for økt innflytelse i Latin-Amerika – gjort det klart at de ønsker å svekke regionens venstreside.

Washington tar æren for en ­utvikling de ikke selv har satt i gang.

Kan bli ny høyrealliert i Colombia

Mange mener svaret på krisa i Labour er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter

Et suppleringsvalg i lille Makerfield i Greater Manchester-regionen høres i utgangspunktet ikke ut som dagens mest dramatiske politiske begivenhet. Men for statsminister Keir Starmer kan det bli starten på et mareritt og sette full fart på den interne maktkampen i Labour.

Andy Burnham har nemlig ikke lagt skjul på at han vil bort fra ordførerjobben i Greater Manchester. Målet hans er statsministerstolen.

Dersom Burnham vinner over ytre høyre-partiet Reform UKs kandidat i dagens suppleringsvalg kan det bli et avgjørende skritt i den retningen. Valget handler først og fremst om en plass i ­Underhuset, noe som er en forutsetning for at han skal kunne utfordre Starmer i et framtidig lederoppgjør. Dermed kan de 76.000 velgerne i kretsen bidra til å avgjøre framtida til både partiet og landet.

Meningsmålingene viser en knapp ledelse til Burnham, men utfallet er usikkert.

Det som er sikkert, er at Starmer er historisk upopulær. Mange mener svaret på krisa er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter – helst med en mer karismatisk lederskikkelse. For venstresida i partiet er Burnham (også omtalt som «Kongen i nord») blitt symbolet på en alternativ kurs som kan stanse velgertapet til spesielt De Grønne.

Burnham, som ble født i en arbeiderklassefamilie i Aintree, nær Liverpool, tilhører Labours sentrum-venstrefløy og regnes som partiets mest populære politiker. Og han har lenge blitt sett på som en mulig utfordrer til lederjobben. Da Burnham forsøkte å sikre seg en plass i Parlamentet tidligere i år, ble han stanset av partiets eksekutivkomité. Flere pekte den gang på Starmers allierte som de viktigste bremseklossene.

Burnham er blant dem som har kritisert regjeringens velferdskutt. Ikke minst har han anklaget partiledelsen for å skape et «fryktklima» blant parlamentsmedlemmene, der flere fra partiets venstrefløy blir utestengt.

Det står han ikke aleine om å mene. Flere av Labours parlamentarikere sier de vil gå til De Grønne dersom Burnham ikke vinner suppleringsvalget, ifølge The Telegraph, som siterer anonyme kilder i Underhuset.

Mange mener svaret på krisa er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter.

Andy Burnham er blitt ansiktet på drømmen om et annet Labour

«Da Netanyahu gikk inn i krigen side om side med Trump, var dette neppe den avslutningen han hadde sett for seg.»

Det skriver det amerikanske nyhetsnettstedet Axios i en kommentar til den siste utviklingen i Iran-krigen. Fredag kveld hadde Irans utenriksminister Seyed Abbas Araghchi skrevet på X at «enighet er nærmere enn noen gang». Innlegget ble repostet av USAs president Donald Trump – for første gang.

USA og Iran skal nemlig være enige om et rammeverk for avtalen som vil avslutte krigen og gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk. Det ser imidlertid ut til å inneholde iranske krav som setter spesielt Israel og statsminister Benjamin Netanyahu i en verre posisjon enn før bombene falt over Teheran 28. februar.

«En fullstendig fiasko for Netanyahu», skriver Israels tidligere statsminister Yair Lapid på X om avtalen.

Rett før helga meldte det iranske statlige nyhetsbyrå Mehr, som viser til en kilde nær det iranske forhandlingsteamet, at utkastet til en intensjonsavtale (MOU) mellom USA og Iran blant annet innebærer følgende: Gjenåpning av Hormuzstredet under iransk kontroll, at USA skal begynne å frigi flere milliarder dollar i frosne iranske midler og lempe på sanksjonene mot iransk oljeeksport, samt en permanent stans i kamphandlingene på alle fronter, inkludert i Libanon.

Avtalen skal også inkludere en 60 dager lang periode med våpenhvile. I løpet av denne perioden vil det også bli innledet forhandlinger om Irans atomprogram.

Iran har tidligere sagt at de kunne inngå en avtale hvor spørsmålet om ­atomprogrammet ble satt til et seinere tidspunkt, noe Trump avviste blankt. I avtalen som nå diskuteres, ser det ut til at USA har gått tilbake på dette.

Det vekker sterke reaksjoner i Israel, der politikere har argumentert for både regimeskifte og en full avvikling av Irans atomprogram.

Avtale omtales som en fiasko for Netanyahu

Oppslutningen om «Tigeren» tyder på at mange kolombianere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Mange lot seg sjokkere av bildene fra El Salvadors fengsler for noen år siden, fullstappede av påståtte gjengmedlemmer. Rad på rad satt tatoverte menn i bare undertøy og lenker på kalde sementgulv.

Arkitekten bak var president Nayib Bukele.

Men ikke alle reagerte med avsky. Enkelte lot seg inspirere, blant dem den uavhengige presidentkandidaten Abelardo de la Espriella fra Colombias ytre høyre.

– Jeg vil utrydde narkoterrorismen og de personene jeg har utpekt som militære mål. De skal knuses som kakerlakker og rotter. Over dem skal jeg slippe løs en gudelignende vrede verden aldri før har sett, sa han nylig i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Økende gjengvold, uro og kidnappinger i Colombia gjør at de la Espriella knytter paralleller til El Salvador. Og det ser ut til å fungere: Oppslutningen hans fortsetter å øke på meningsmålingene – og i presidentvalgets første valgrunde 31. mai kom han på førsteplass.

Med økende støtte fra internasjonale ytre høyre-profiler, som Venezuelas opposisjonspolitiker María Corina Machado og USAs president Donald Trump, har de la Espriella, som kaller seg «Tigeren», nå vind i seilende før neste og siste valgrunde 21. juni.

De la Espriella framstiller seg som en «outsider uten politisk bagasje», som tar opp kampen mot elitene – til tross for at han selv er advokat, forretningsmann og millionær.

Dermed er det ikke overraskende at han får støtte for sitt politiske prosjekt fra ytre høyre-profiler. Det som derimot skurrer mer – i hvert fall når man ser nærmere på de la Espriellas bakgrunn – er den åpenbare støtta fra Machado og Trump.

Det er ­liten tvil om at de la Espriella har hatt en vellykket valgkampanje.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Sorte røykskyer, ødelagte boligblokker og ulende luftsirener: Minst 18 mennesker skal være drept og over 60 såret i et omfattende russisk angrep flere steder i Ukraina natt til tirsdag. Ifølge det ukrainske luftforsvaret ble 656 droner og 73 raketter avfyrt i løpet av natta.

Hendelsen føyer seg inn i en lang rekke større russiske angrep mot ukrainske byer den siste tida. Likevel øker nå håpet blant ukrainere om at krigslykken er i ferd med å snu, og at det vil gi muligheter for å lande en fredsavtale med Russland.

Ukrainske ledere peker på at situasjonen ved fronten har bedret seg. Volodymyr Zelenskyjs stabssjef, Kyrylo Budanov, sa til pressen denne uka at det vil være realistisk å få til en fredsavtale innen vinteren. Også president Zelenskyj sier han ønsker å presse på for fredssamtaler innen da, ettersom Ukraina nå er i en bedre strategisk situasjon.

Situasjonen på slagmarka har lenge vært preget av stillstand og gradvis russisk framgang. Men ved utgangen av fjoråret klarte Ukraina å gjenerobre deler av den strategisk viktige byen Kupjansk. Siden det har de også gjenerobret mindre områder i vestlige Zaporizjzja. Samtidig har de etablert en kortere «dødssone» langs frontlinja – et område der bevegelse er forbundet med høy risiko på grunn av den omfattende dronebruken.

I mai gjenerobret Ukraina, for andre måned på rad, mer territorium enn landet mistet til russiske styrker, ifølge en analyse AFP har gjort basert på data fra tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

«Måneder etter at Ukrainas moral nådde et bunnpunkt og allierte uttrykte økende pessimisme, har en snuoperasjon utfordret den etablerte oppfatningen om at Russlands større og bedre utrustede hær kan utmatte Ukraina», skriver avisa Financial Times.

Den russiske eksiljournalisten Leonid Ragozin, som følger nøye med på situasjonen på slagmarka, sier at ukrainske droneenheter har klart å lamme russiske forsyningslinjer i de okkuperte områdene sørøst i Ukraina, samt skapt drivstoffmangel på Krym ved starten av turistsesongen.

«Denne suksessen påvirker direkte både Russlands offensive og defensive kapasitet i Zaporizjzja-regionen, der ukrainske styrker synlig arbeider med å legge til rette for framtidige motoffensiver», skriver han på X.

Man bør være ­varsom med å forveksle ­narrativet med situasjonen på bakken.

Har Ukraina igjen fått et overtak på slagmarka?

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

Det er et polariserende mønster man har sett i en rekke land i Latin-Amerika den siste tida – nå gjelder det også i Colombia: Søndag ble det klart at kandidater fra venstresida og ytre høyre skal møtes i andre og siste valgrunde 21. juni.

Venstresidas Iván Cepeda ledet på meningsmålingene, men det er den uavhengige kandidaten Abelardo de la Espriella fra ytre høyre som kan juble høyest. Han fikk om lag 43 prosent av stemmene, mens Cepeda fikk 41 prosent.

Valget kan få store konsekvenser for fredsprosessen fra 2016, ettersom de la Espriella ønsker en langt mer konfronterende linje overfor væpnede grupper.

– Om 21 dager skriver vi historie! sa de la Espriella bak skuddsikkert glass fra scenen i byen Barranquilla søndag.

Nå begynner en intens valgkamp fram mot andre valg­runde.

Avtroppende president Gustavo Petro skriver imidlertid på X at han ikke vil akseptere det foreløpige resultatet, men vil vente til det endelige resultatet er lagt fram for et dommerpanel. Venstresidepresidenten hevder hundretusener av stemmer ble manipulert.

Katarina Poensgen

Artikler

USA kan få større militært spillerom i ny Grønland-avtale. Grønlandsk politiker frykter økt amerikansk innflytelse.

Krigserfaring blir butikk. Ukrainas avsatte forsvarsminister Mykhajlo Fedorov skal samarbeide med tek-giganten Palantir.

– Mentaliteten er at «uansett hva Vesten gjør, vil ikke Russland gi etter», sier Russland-forsker

Ukraina prøver å overtale Musk

Eks-forsvarsminister Mykhajlo Fedorov var blant Ukrainas mest populære politikere. Nå mener analytikere at videotalen hans kan ha satt en stopper for oppturen.

Ukrainas eks-forsvarsminister Mykhajlo Fedorov kritiserer president Zelenskyj for korrupsjon og ber om valg. Kort tid etter startet en ny antikorrupsjonsaksjon.

Ukraina står overfor en ny eksportkrise etter at angrep har gjort sjøveien farligere.

Kan Count Binface bli starten på Farages fall?

Colombias nye ytre høyre-president har fått et jordskjelv i fanget. Nå advarer kolombianere om at regjeringen kan bruke krisa som et påskudd for å militarisere landet.

Nigel Farage framstiller seg som en som utfordrer eliten, selv om han for lengst er blitt en del av den

Ukraina øker presset mot Russland med flere droneangrep. Analytikere mener krigen preges av gjensidig eskalering.

Venezuela rammes av nok ei krise

Brussels nye favoritt skaper ny uro.

Allerede 17. juli kan Andy Burnham flytte inn i Starmers gamle kontor

Høyrebølgen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Andy Burnham er blitt ansiktet på drømmen om et annet Labour

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstående israelsk tjenestemann til Ynet.

Oppslutningen om «Tigeren» tyder på at mange kolombianere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Ytre høyre til topps

Den økende volden preger helgas presidentvalg i Colombia. Mens venstresida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

EU diskuterer hvem som kan snakke med Kreml, men klarer ikke å samle seg om ett navn.

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Opprøret mot Starmer vokser innad i Labour

Etter katastroferesultatene i lokalvalget i Storbritannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

Iran-krigen har gjort Donald Trump ekstra forsiktig.

Romanias sentrumspartier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.

USA kan få større militært spillerom i ny Grønland-avtale. Grønlandsk politiker frykter økt amerikansk innfly­telse.

Krigs­er­faring blir butikk. Ukrainas avsatte forsvars­mi­nister Mykhajlo Fedorov skal samarbeide med tek-giganten Palantir.

– Menta­li­teten er at «uansett hva Vesten gjør, vil ikke Russland gi etter», sier Russland-forsker

Ukraina prøver å overtale Musk

Eks-for­svars­mi­nister Mykhajlo Fedorov var blant Ukrainas mest populære politikere. Nå mener analy­ti­kere at videotalen hans kan ha satt en stopper for oppturen.

Ukrainas eks-for­svars­mi­nister Mykhajlo Fedorov kritiserer president Zelenskyj for korrupsjon og ber om valg. Kort tid etter startet en ny antikor­rup­sjons­ak­sjon.

Ukraina står overfor en ny eksport­krise etter at angrep har gjort sjøveien farligere.

Kan Count Binface bli starten på Farages fall?

Colombias nye ytre høyre-president har fått et jordskjelv i fanget. Nå advarer ko­lom­bia­nere om at regje­ringen kan bruke krisa som et påskudd for å mili­ta­ri­sere landet.

Nigel Farage fram­stil­ler seg som en som utfordrer eliten, selv om han for lengst er blitt en del av den

Ukraina øker presset mot Russland med flere drone­an­grep. Analy­ti­kere mener krigen preges av gjensidig eskalering.

Venezuela rammes av nok ei krise

Brussels nye favoritt skaper ny uro.

Allerede 17. juli kan Andy Burnham flytte inn i Starmers gamle kontor

Høyre­bøl­gen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Andy Burnham er blitt ansiktet på drømmen om et annet Labour

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstå­ende israelsk tje­neste­mann til Ynet.

Oppslut­ningen om «Tigeren» tyder på at mange kolom­bia­nere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Ukraina har stanset Russlands fram­ryk­king. Analy­ti­kere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Ytre høyre til topps

Den økende volden preger helgas presi­dentvalg i Colombia. Mens venstre­sida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

EU diskuterer hvem som kan snakke med Kreml, men klarer ikke å samle seg om ett navn.

To kandidater posi­sjo­nerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Opprøret mot Starmer vokser innad i Labour

Etter kata­stro­fe­re­sul­ta­tene i lokal­valget i Storbri­tannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

Iran-krigen har gjort Donald Trump ekstra forsiktig.

Romanias sentrums­par­tier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.

USA kan få større militært spillerom i ny Grønland-avtale. Grønlandsk politiker frykter økt amerikansk innflytelse.

Krigserfaring blir butikk. Ukrainas avsatte forsvarsminister Mykhajlo Fedorov skal samarbeide med tek-giganten Palantir.

– Mentaliteten er at «uansett hva Vesten gjør, vil ikke Russland gi etter», sier Russland-forsker

Eks-forsvarsminister Mykhajlo Fedorov var blant Ukrainas mest populære politikere. Nå mener analytikere at videotalen hans kan ha satt en stopper for oppturen.

Ukrainas eks-forsvarsminister Mykhajlo Fedorov kritiserer president Zelenskyj for korrupsjon og ber om valg. Kort tid etter startet en ny antikorrupsjonsaksjon.

Ukraina står overfor en ny eksportkrise etter at angrep har gjort sjøveien farligere.

Colombias nye ytre høyre-president har fått et jordskjelv i fanget. Nå advarer kolombianere om at regjeringen kan bruke krisa som et påskudd for å militarisere landet.

Nigel Farage framstiller seg som en som utfordrer eliten, selv om han for lengst er blitt en del av den

Ukraina øker presset mot Russland med flere droneangrep. Analytikere mener krigen preges av gjensidig eskalering.

Høyrebølgen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstående israelsk tjenestemann til Ynet.

Oppslutningen om «Tigeren» tyder på at mange kolombianere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Den økende volden preger helgas presidentvalg i Colombia. Mens venstresida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Etter katastroferesultatene i lokalvalget i Storbritannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

Romanias sentrumspartier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.