Katarina Poensgen

#fff

Etter en rekke valg der venstresida har tapt terreng i Latin-Amerika, kan Colombia bli neste nederlag. Ytre høyre-kandidaten Abelardo de la Espriella leder målingene med rundt 4 prosentpoeng før andre valgomgang søndag.

Den 53 år gamle advokaten, kjent som «El Tigre», har hentet inspirasjon fra ledere som Argentinas Javier Milei og El Salvadors Nayib Bukele, med løfter om kutt i offentlig sektor og en beinhard linje mot kriminalitet.

Ikke minst er han favorittkandidaten til USAs president Donald Trump, som nylig gjentok sin «fulle støtte» til de la Espriella og oppfordret velgere til å stemme på ham.

Orlando J. Perez, som forsker på politiske forhold i Latin-Amerika og USAs relasjoner til regionen, mener de la Espirella passer godt inn i et nettverk med forbindelser til USAs Maga-bevegelse som støtter presidenten. Samtidig mener han Trump-effekten er overdrevet.

– Washington tar æren for en utvikling de ikke selv har satt i gang, sier Perez.

I et innlegg på Truth Social understreker Trump at «resultatet av dette valget er svært viktig for Colombias framtid og forholdet til USA».

De la Espriellas utfordrer i andre valgomgang er venstrepolitikeren Iván Cepeda, som Trump har omtalt som en «ekstrem venstreorientert marxist».

USA har gjennom den såkalte «Donroe-doktrinen» – en linje for økt innflytelse i Latin-Amerika – gjort det klart at de ønsker å svekke regionens venstreside.

Washington tar æren for en ­utvikling de ikke selv har satt i gang.

Kan bli ny høyrealliert i Colombia

Mange mener svaret på krisa i Labour er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter

Et suppleringsvalg i lille Makerfield i Greater Manchester-regionen høres i utgangspunktet ikke ut som dagens mest dramatiske politiske begivenhet. Men for statsminister Keir Starmer kan det bli starten på et mareritt og sette full fart på den interne maktkampen i Labour.

Andy Burnham har nemlig ikke lagt skjul på at han vil bort fra ordførerjobben i Greater Manchester. Målet hans er statsministerstolen.

Dersom Burnham vinner over ytre høyre-partiet Reform UKs kandidat i dagens suppleringsvalg kan det bli et avgjørende skritt i den retningen. Valget handler først og fremst om en plass i ­Underhuset, noe som er en forutsetning for at han skal kunne utfordre Starmer i et framtidig lederoppgjør. Dermed kan de 76.000 velgerne i kretsen bidra til å avgjøre framtida til både partiet og landet.

Meningsmålingene viser en knapp ledelse til Burnham, men utfallet er usikkert.

Det som er sikkert, er at Starmer er historisk upopulær. Mange mener svaret på krisa er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter – helst med en mer karismatisk lederskikkelse. For venstresida i partiet er Burnham (også omtalt som «Kongen i nord») blitt symbolet på en alternativ kurs som kan stanse velgertapet til spesielt De Grønne.

Burnham, som ble født i en arbeiderklassefamilie i Aintree, nær Liverpool, tilhører Labours sentrum-venstrefløy og regnes som partiets mest populære politiker. Og han har lenge blitt sett på som en mulig utfordrer til lederjobben. Da Burnham forsøkte å sikre seg en plass i Parlamentet tidligere i år, ble han stanset av partiets eksekutivkomité. Flere pekte den gang på Starmers allierte som de viktigste bremseklossene.

Burnham er blant dem som har kritisert regjeringens velferdskutt. Ikke minst har han anklaget partiledelsen for å skape et «fryktklima» blant parlamentsmedlemmene, der flere fra partiets venstrefløy blir utestengt.

Det står han ikke aleine om å mene. Flere av Labours parlamentarikere sier de vil gå til De Grønne dersom Burnham ikke vinner suppleringsvalget, ifølge The Telegraph, som siterer anonyme kilder i Underhuset.

Mange mener svaret på krisa er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter.

Andy Burnham er blitt ansiktet på drømmen om et annet Labour

«Da Netanyahu gikk inn i krigen side om side med Trump, var dette neppe den avslutningen han hadde sett for seg.»

Det skriver det amerikanske nyhetsnettstedet Axios i en kommentar til den siste utviklingen i Iran-krigen. Fredag kveld hadde Irans utenriksminister Seyed Abbas Araghchi skrevet på X at «enighet er nærmere enn noen gang». Innlegget ble repostet av USAs president Donald Trump – for første gang.

USA og Iran skal nemlig være enige om et rammeverk for avtalen som vil avslutte krigen og gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk. Det ser imidlertid ut til å inneholde iranske krav som setter spesielt Israel og statsminister Benjamin Netanyahu i en verre posisjon enn før bombene falt over Teheran 28. februar.

«En fullstendig fiasko for Netanyahu», skriver Israels tidligere statsminister Yair Lapid på X om avtalen.

Rett før helga meldte det iranske statlige nyhetsbyrå Mehr, som viser til en kilde nær det iranske forhandlingsteamet, at utkastet til en intensjonsavtale (MOU) mellom USA og Iran blant annet innebærer følgende: Gjenåpning av Hormuzstredet under iransk kontroll, at USA skal begynne å frigi flere milliarder dollar i frosne iranske midler og lempe på sanksjonene mot iransk oljeeksport, samt en permanent stans i kamphandlingene på alle fronter, inkludert i Libanon.

Avtalen skal også inkludere en 60 dager lang periode med våpenhvile. I løpet av denne perioden vil det også bli innledet forhandlinger om Irans atomprogram.

Iran har tidligere sagt at de kunne inngå en avtale hvor spørsmålet om ­atomprogrammet ble satt til et seinere tidspunkt, noe Trump avviste blankt. I avtalen som nå diskuteres, ser det ut til at USA har gått tilbake på dette.

Det vekker sterke reaksjoner i Israel, der politikere har argumentert for både regimeskifte og en full avvikling av Irans atomprogram.

Avtale omtales som en fiasko for Netanyahu

Oppslutningen om «Tigeren» tyder på at mange kolombianere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Mange lot seg sjokkere av bildene fra El Salvadors fengsler for noen år siden, fullstappede av påståtte gjengmedlemmer. Rad på rad satt tatoverte menn i bare undertøy og lenker på kalde sementgulv.

Arkitekten bak var president Nayib Bukele.

Men ikke alle reagerte med avsky. Enkelte lot seg inspirere, blant dem den uavhengige presidentkandidaten Abelardo de la Espriella fra Colombias ytre høyre.

– Jeg vil utrydde narkoterrorismen og de personene jeg har utpekt som militære mål. De skal knuses som kakerlakker og rotter. Over dem skal jeg slippe løs en gudelignende vrede verden aldri før har sett, sa han nylig i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Økende gjengvold, uro og kidnappinger i Colombia gjør at de la Espriella knytter paralleller til El Salvador. Og det ser ut til å fungere: Oppslutningen hans fortsetter å øke på meningsmålingene – og i presidentvalgets første valgrunde 31. mai kom han på førsteplass.

Med økende støtte fra internasjonale ytre høyre-profiler, som Venezuelas opposisjonspolitiker María Corina Machado og USAs president Donald Trump, har de la Espriella, som kaller seg «Tigeren», nå vind i seilende før neste og siste valgrunde 21. juni.

De la Espriella framstiller seg som en «outsider uten politisk bagasje», som tar opp kampen mot elitene – til tross for at han selv er advokat, forretningsmann og millionær.

Dermed er det ikke overraskende at han får støtte for sitt politiske prosjekt fra ytre høyre-profiler. Det som derimot skurrer mer – i hvert fall når man ser nærmere på de la Espriellas bakgrunn – er den åpenbare støtta fra Machado og Trump.

Det er ­liten tvil om at de la Espriella har hatt en vellykket valgkampanje.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Sorte røykskyer, ødelagte boligblokker og ulende luftsirener: Minst 18 mennesker skal være drept og over 60 såret i et omfattende russisk angrep flere steder i Ukraina natt til tirsdag. Ifølge det ukrainske luftforsvaret ble 656 droner og 73 raketter avfyrt i løpet av natta.

Hendelsen føyer seg inn i en lang rekke større russiske angrep mot ukrainske byer den siste tida. Likevel øker nå håpet blant ukrainere om at krigslykken er i ferd med å snu, og at det vil gi muligheter for å lande en fredsavtale med Russland.

Ukrainske ledere peker på at situasjonen ved fronten har bedret seg. Volodymyr Zelenskyjs stabssjef, Kyrylo Budanov, sa til pressen denne uka at det vil være realistisk å få til en fredsavtale innen vinteren. Også president Zelenskyj sier han ønsker å presse på for fredssamtaler innen da, ettersom Ukraina nå er i en bedre strategisk situasjon.

Situasjonen på slagmarka har lenge vært preget av stillstand og gradvis russisk framgang. Men ved utgangen av fjoråret klarte Ukraina å gjenerobre deler av den strategisk viktige byen Kupjansk. Siden det har de også gjenerobret mindre områder i vestlige Zaporizjzja. Samtidig har de etablert en kortere «dødssone» langs frontlinja – et område der bevegelse er forbundet med høy risiko på grunn av den omfattende dronebruken.

I mai gjenerobret Ukraina, for andre måned på rad, mer territorium enn landet mistet til russiske styrker, ifølge en analyse AFP har gjort basert på data fra tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

«Måneder etter at Ukrainas moral nådde et bunnpunkt og allierte uttrykte økende pessimisme, har en snuoperasjon utfordret den etablerte oppfatningen om at Russlands større og bedre utrustede hær kan utmatte Ukraina», skriver avisa Financial Times.

Den russiske eksiljournalisten Leonid Ragozin, som følger nøye med på situasjonen på slagmarka, sier at ukrainske droneenheter har klart å lamme russiske forsyningslinjer i de okkuperte områdene sørøst i Ukraina, samt skapt drivstoffmangel på Krym ved starten av turistsesongen.

«Denne suksessen påvirker direkte både Russlands offensive og defensive kapasitet i Zaporizjzja-regionen, der ukrainske styrker synlig arbeider med å legge til rette for framtidige motoffensiver», skriver han på X.

Man bør være ­varsom med å forveksle ­narrativet med situasjonen på bakken.

Har Ukraina igjen fått et overtak på slagmarka?

#000

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

Det er et polariserende mønster man har sett i en rekke land i Latin-Amerika den siste tida – nå gjelder det også i Colombia: Søndag ble det klart at kandidater fra venstresida og ytre høyre skal møtes i andre og siste valgrunde 21. juni.

Venstresidas Iván Cepeda ledet på meningsmålingene, men det er den uavhengige kandidaten Abelardo de la Espriella fra ytre høyre som kan juble høyest. Han fikk om lag 43 prosent av stemmene, mens Cepeda fikk 41 prosent.

Valget kan få store konsekvenser for fredsprosessen fra 2016, ettersom de la Espriella ønsker en langt mer konfronterende linje overfor væpnede grupper.

– Om 21 dager skriver vi historie! sa de la Espriella bak skuddsikkert glass fra scenen i byen Barranquilla søndag.

Nå begynner en intens valgkamp fram mot andre valg­runde.

Avtroppende president Gustavo Petro skriver imidlertid på X at han ikke vil akseptere det foreløpige resultatet, men vil vente til det endelige resultatet er lagt fram for et dommerpanel. Venstresidepresidenten hevder hundretusener av stemmer ble manipulert.

Petro mener det multinasjonale selskapet Thomas Greg & Sons, som har ansvar for deler av valgavviklingen i Colombia, ikke er egnet til å håndtere stemmesedlene. Valgmyndighetene har avvist påstandene. Ifølge The Bogotá Times har selskapet tidligere vært omtalt i forbindelse med uregelmessigheter, blant annet i 2014, uten at det ble konstatert valgfusk. Petro får støtte av sin partifelle Cepeda.

Direktør for organisasjonens avdeling i Sør-Amerika, Juanita Goebertus, skriver på X at det er «beklagelig at presidenten står uberettiget tvil». Hun slår fast at Colombias valgsystem er uavhengig og pålitelig.

Petros kritikk av opptellingen hjelper ikke hans egen håndplukkede kandidat.

Ytre høyre til topps

I slutten av april ble 21 mennesker drept i et bombeangrep langs en hovedvei i Cajibío sørvest i Colombia. Det ble omtalt som et av de dødeligste angrepene mot sivile i landets nyere historie. Angrepet ble ifølge den kolombianske regjeringen utført av dissidenter fra den tidligere geriljagruppa Farc, og er bare et av flere eksempler på den økende volden i landet.

Fire år etter at landets venstreside-president Gustavo Petro lovet «total fred», er sikkerhet blitt et av de viktigste temaene før søndagens presidentvalg i Colombia.

Ifølge meningsmålingene ligger venstrekandidaten Iván Cepeda fortsatt best an, men den uavhengige kandidaten på ytre høyre fløy, Abelardo de la Espriella, har klatret raskt de siste ukene. Han er blant dem som mener at Petros strategi om dialog med væpnede gjenger ikke fungerer.

Petros «totale fred»-politikk går ut på at regjeringen forsøker å forhandle med flere væpnede grupper samtidig, blant dem ELN, Farc-dissidenter og narkobander. Nå mener flere på høyresida at metoden må legges død.

– I hovedsak må kolombianere stemme for om de vil fortsette regjeringens fredsprosess eller gå til full krig mot de ulike fraksjonene av geriljaene, sier Glaeldys Gonzalez Calanche ved International Crisis Group på telefon fra Bogotá.

Fredsavtalen mellom den kolombianske staten og Farc-geriljaen fra 2016 avsluttet over 60 år med krig, men ikke alle la ned våpnene. Noen brøt ut og fortsatte kampene, mens andre grupper har tatt over områder som Farc forlot. I dag opererer både ELN, Farc-dissidenter, Clan del Golfo og en rekke mindre kriminelle grupper i landet – særlig langs grensa til Venezuela. Flere av dem har gradvis styrket kontrollen over lokale områder. Der øker også bortføringer, vold og gjengrekrutteringer.

Ytre høyre-kandidaten de la Espriella, som er tidligere advokat, lar seg inspirere av El Salvadors president Nayib Bukele metode med massearrestasjon og mer militær tilstedeværelse. Han sier han vil innføre en beinhard linje mot kriminalitet og narkotikahandel.

– Dette er et valg basert på frykt, sier analytiker Laura Bonilla ved den kolombianske tankesmia Pares til Klassekampen.

Et valg mellom dialog og full krig

Nylig ba Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj EU om å velge ut en representant som kan snakke med Russland, etter at USAs forsøk på mekling mellom Ukraina og Russland er lagt på is.

Nå sier personer tett på EU til Financial Times at det pågår diskusjoner om tidligere president i Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, eller Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel kan representere unionen i mulige forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin.

Ifølge Financial Times skal EUs utenriksministre diskutere mulige kandidater på et møte på Kypros neste uke. Da skal ministrene også diskutere hvilke krav EU skal stille Russland i eventuelle samtaler.

– Jeg tenker dette er bra. Det er på tide at EU kommer inn og spiller en rolle i å få en slutt på krigshandlingene, sier seniorforsker Jørn Holm-Hansen ved Oslomet, og legger til at han tror Merkel som forhandler er en god idé.

Holm-Hansen viser til at både Emiratene, USA og Tyrkia har forsøkt å mekle, men ikke EU.

– Slik jeg ser det, lot EU seg rive med av emosjonene vi alle hadde i 2022. Da var det store ord om demokrati mot diktatur, frykt for russisk invasjon i Europa og liknende. Mye av dette var reelt, men man ble så høy og mørk at det gjorde at EU mistet muligheten til å spille rolla som tilrettelegger, sier han.

Flere peker samtidig på at direkte samtaler med Kreml vil bli svært krevende. Ukraina ønsker blant annet at Europa skal presse Putin til å godta en umiddelbar våpenhvile som fryser dagens frontlinjer, sier en høytstående europeisk tjenestemann til Financial Times.

Dette har Russland avvist kontant – også da det kom et lignende initiativ fra franske myndigheter i februar. Et lignende initiativ fra Emmanuel Macron tidligere i år ble avvist av Kreml.

EU leter etter «Putin-hvisker»

Det kom ikke som noe stort sjokk da Wes Streeting trakk seg som helseminister og erklærte at han ikke lenger hadde tillit til statsminister og Labour-partileder Keir Starmer.

Etter det svake lokal- og regionsvalget i mai har presset mot Starmer økt. Rundt 100 Labour-parlamentarikere skal ha bedt ham gå av, og Streeting har gjort det klart at han vil stille dersom det åpnes en lederkamp.

Streeting, som regnes som en av Labours mest høyreorienterte profiler, er likevel langt fra noen favoritt i partiet. Særlig på venstrefløya setter mange isteden sin lit til Andy Burnham, som per i dag er ordfører i Greater Manchester.

Den utfordringen vil imidlertid bli ryddet av veien dersom Burnham ikke blir valgt inn i parlamentet i et kommende suppleringsvalg. Da har nemlig Burnham ingen mulighet til å ta del i lederkampen.

Nå anklager flere Burnham-støttespillere Streeting for skittent spill. De mener han forsøker å sabotere for venstrefløy-ordføreren i det kommende valget ved å vekke til live den bitre brexit-striden.

Samme helg som Streeting kunngjorde leder-ambisjonene sine, sa han at han ville reversere brexit – altså at Storbritannia skal melde seg inn i EU igjen – dersom han kommer til makta.

– Å forlate EU var en katastrofal feil, sa han på et møte i den høyreorienterte Labour-gruppa Progress.

Uttalelsen kan skape problemer for Labour, og dermed for Burnham, i et viktig suppleringsvalg i Makerfield i juni. Dette valget er nemlig venstresidekandidatens sjanse til å få en plass i parlamentet og kunne utfordre Starmer om lederrollen.

Wes’ eneste håp om å bli partileder, er at Andy taper suppleringsvalget.

Wes Streeting vil bli ny Labour-sjef. Taktikken hans får venstresida til å rase.

Keir Starmer er under press fra sine egne. Etter katastroferesultatene for Labour i lokal- og regionvalget forrige uke lovet den britiske statsministeren å få orden på partiets fallende popularitet. I en tale mandag formiddag sa han at han trengte å overbevise folk om at han fortsatt kan lede landet.

Det spørs det om han får tid til. Opprøret i Labour er nemlig voksende: I går hadde 74 parlamentsmedlemmer fra Labour bedt Starmer om å gå, mens seks rådgivere i regjeringen og to statssekretærer hadde trukket seg fra sine roller. De oppfordrer Starmer til å legge fram en tidsplan for en overgang til ny partileder og statsminister.

Det skjedde ikke. I morgentimene i går holdt Labours innerste krets krisemøte.

– Folket forventer at vi fortsetter å styre landet. Det er det jeg gjør, og det er det vi må gjøre som en regjering, sa Starmer da krisemøtet åpnet, ifølge Sky News.

James Schneider har vært kommunikasjonsrådgiver for tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn og tilhørte venstrefløya i partiet. I dag er han skribent og kommunikasjonsdirektør for den venstreorienterte organisasjonen Progressive International. Han mener Starmers siste taler inneholdt lite politisk substans – og tror kaoset vil vedvare i lang tid.

– Det som nå utspiller seg, var forutsigbart. I valgkampanjen til Labour i 2024 lovet de forandring, men folk har ikke sett noen betydelige endringer i politikken deres fra den forrige regjeringen, sier han til Klassekampen på telefon fra London.

– Etter rundt 20 år med i stor grad den samme politikken har vi fått lavere levestandard, økende misnøye og en politisk elite som ikke vet hvordan utviklingen skal snus, legger han til.

Schneider viser til perioden før Labour vant makta, da de konservative styrte i 14 år, som en del av forklaringen på misnøyen som har bygd seg opp. De byttet hyppig ut statsministrene sine, men gjorde ingen store endringer i politikken. Upopulariteten vedvarte.

Folk har ikke sett noen betydelige endringer i politikken.

Opprøret mot Starmer vokser innad i Labour

Det gikk akkurat så dårlig som fryktet – eller til og med verre – for regjeringspartiet Labour i helgas lokal- og regionalvalg flere steder i Storbritannia.

Da stemmene var telt opp lørdag ettermiddag, hadde Labour mistet over tusen seter i lokalvalget i England. I tillegg mistet de flertallet i Wales for første gang på over hundre år.

At Labour ville gjøre det dårlig, var blitt forutsett flere uker i forkant. Statsminister Keir Starmer gjorde det imidlertid klart: Han har ingen planer om å trekke seg.

– Det riktige nå er å bygge opp igjen og vise veien videre. Det er det jeg kommer til å gjøre de neste dagene, sa Starmer på lørdag.

Kort tid etter ble det klart at han har hentet tidligere statsminister og Labour-veteran Gordon Brown inn i regjeringen. Han skal jobbe med internasjonal økonomi og finans. Harriet Harman, også en Labour-profil, hentes inn for å gi råd om hvordan regjeringen kan bedre kvinners muligheter.

Martin Abrams var Labour-politiker i 16 år, men meldte overgang til De Grønne i fjor høst etter å ha blitt suspendert fra partiet fordi han stemte for et forslag om våpenhvile i Gaza. Han mener Starmer ikke ser ut til å skjønne hvor alvorlig situasjonen er for partiet.

– Jeg synes det virker litt desperat det han gjør nå, og jeg tror det er for seint og ikke vil gjøre noen forskjell. Gordon Brown er veldig populær i Labour, men Starmer tar ikke inn over seg at han er upopulær, sier han på telefon fra London til Klassekampen.

Flere i Labour har imidlertid tatt til orde for mer drastiske grep. I går stilte parlamentsmedlemmet Catherine West et ultimatum til partiet: Dersom ingen utfordrer Starmers lederverv innen mandag, kommer hun selv til å starte prosessen. I et intervju med BBC sier hun at hun ikke selv vil bli leder, men at hun ­ønsker å presse fram en endring.

Tror ikke på oppgjør i Labour under Starmer

Ett år? Kanskje kortere? Opposisjonen i Venezuela har variert i sine anslag for når landet kan få frie valg. Men den konservative opposisjonslederen og fredsprisvinneren María Corina Machado har hele tida forsikret sine tilhengere om at det bare er snakk om måneder før venezuelanerne får stemme i frie og demokratiske valg.

Machado fikk nemlig slike forsikringer av Donald Trumps administrasjon, ifølge henne selv. I lang tid har hun alliert seg med Trump, som etter angrepet på den venezuelanske hovedstaden Caracas og kidnappingen av president Nicolás Maduro 3. januar har hatt kontroll over landet.

Men siden har det blitt stille. USA har sagt at de ikke ønsker å holde nytt valg for tidlig, i frykt for å destabilisere situasjonen i landet. Nå mener analytikere at Venezuela bare kan glemme noe valg de neste årene, takket være Trumps feilberegning med Iran-krigen.

Det sittende regimet, med Delcy Rodríguez’ midlertidige plass i presidentstolen, har utviklet et godt forhold til USA. I motsetning til sin forgjenger Maduro vil hun la USA få godene av landets olje og industri. Dermed har ikke USA hatt lyst til å forhaste noe som kan ødelegge denne avtalen.

De fleste meningsmålinger viser at Machado ville ha vunnet dersom hun stilte i et presidentvalg i Venezuela. Også hun har lovet USA at de skal få nyte godt av landets oljerikdom. Problemet er kaoset som kan oppstå ved et maktskifte. Spesielt «colectivos», med røtter i venstreradikale nabolagsorganisasjoner, kan lage rabalder.

Alt tyder på at Trump nå er enda mindre villig til å risikere noe der med det første. Venezuela har blitt omtalt som Trumps suksesshistorie, der han klarte å gjennomføre et storstilt angrep, fjerne lederen og få kontroll over resten av regimet. Slik gikk det ikke med angrepet mot Iran i februar, der det nå ser ut til at Iran har overtaket. Krigen drøyer, den økonomiske situasjonen både i USA og i Europa blir verre.

«Fiaskoen i Iran har en reell politisk kostnad for Trump-administrasjonen i forkant av mellomvalget. I den sammenhengen har Venezuela blitt den eneste utenrikspolitiske saken Trump fortsatt kan vise fram som en suksesshistorie» skriver senioranalytiker Imdat Oner ved Jack D. Gordon Institute på X.

Han legger til at Trump uansett i økende grad har flyttet oppmerksomheten over på olje- og energiinteresser – og lite annet. Heller ikke Rodríguez har vist noen vilje til å gjennomføre de strukturelle endringene mange hadde håpet på.

Venezuela er den eneste utenrikspolitiske saken Trump kan vise fram som en suksesshistorie.

USA vil heller beholde kontrollen i Venezuela enn å avholde frie valg

Det er ikke uvanlig for Romania å gå gjennom ustabile tider: Landet har hatt elleve statsministere siden 2015 og dårlig økonomi.

Dermed var det ikke selve mistillitsforslaget som kom mot sentrum-høyre statsministeren Ilie Bolojan og hans EU-vennlige regjering som overrasket denne uka – men at ytre høyre-partiet Alliansen for rumensk enhet (AUR) fikk med seg det venstreorienterte sosial­demokratiske partiet (PSD) på det.

AUR ledes av den svært nasjonalistiske og EU-kritiske politikeren George Simion, som tapte Romanias presidentvalg i fjor.

Regjeringskoalisjonen, som inkluderte sosialdemokratene, ble dannet i fjor sommer for å holde Simion utenfor politisk innflytelse. Nå kan ett av partiene ha åpnet portene for at han kommer enda nærmere makta.

, som kun har sittet i ti måneder, besto av fire partier fra sentrum-venstre og sentrum-høyre. Det ble sett på som et skjørt og uvanlig samarbeid, men et som var svært EU-vennlig og som ville gjøre alt for å holde ytterfløyene i politikken på sidelinja.

Men den politiske uroa vokste da sosialdemokratene trakk seg ut av samarbeidet forrige uke i protest mot innstrammingstiltakene som Bolojan prøver å få gjennom. Flere upopulære kutt har blitt vedtatt av regjeringen for å få kontroll på landets budsjettunderskudd, som er blant de største i EU.

Kuttene har ført til økt popularitet for Simion og hans ytre høyre-parti. EUs krav om at Romania må senke sitt budsjettunderskudd har også fyrt opp under hans EU-kritikk.

Simion har lenge krevd nyvalg – og gjør det samme nå. Også denne gangen ligger han godt han, etter å ha fått med et sentrumsparti på mistillit mot regjeringen. AUR blir gradvis normalisert og tatt inn i varmen. Simion blir kanskje ikke president med det første, men han har begynt å øyne statsministerposten.

 har vært stor etter at landets forfatningsdomstol annullerte første runde av presidentvalget i 2024. Da hadde den relativt ukjente ytre høyre-kandidaten Călin Georgescu vunnet overraskende, til tross for svake målinger på forhånd.

Romanias ytre høyre øyner en ny sjanse

Russlands økonomi er dårlig stilt, men analytiker advarer mot kollaps-spådommer

I slutten av april kom Russlands president Vladimir Putin med en uttalelse som fikk flere eksperter til å sperre opp øynene: Det går dårlig med den russiske økonomien, erkjente han.

Han krevde svar fra regjeringen og sentralbanken på hvorfor Russlands økonomi presterer dårligere enn forventet i år og etterlyste hastetiltak for å gjenopplive veksten. Det var hans andre offentlige klage om økonomisk svakhet på én måned.

– Det er sjeldent å se dette. Putin foretrekker som regel å ha møter og gi slike beskjeder bak lukkede dører. Så dette viser at det er en bekymring og at han er klar over det, sier analytiker Tatjana Stanovaja, som er administrerende direktør for analysenettstedet R. Politik og seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center.

Putins bekymring utløste spekulasjoner om alt fra økonomisk kollaps og statskupp til revolusjon i Russland i nær framtid. Det er Stanovaja svært skeptisk til. Hun kaller det for ønsketenkning. Samtidig ser Stanovaja, som anses som en av de aller fremste innen russisk politisk analyse, et nytt mønster:

– Vi ser en gradvis opphopning av problemer for Kreml. Det dukker opp stadig flere bekymringer for økonomien, økende krigstrøtthet, mindre støtte til Putin og mer frustrasjon, sier analytikeren.

Hvor lenge Russland faktisk kan opprettholde en overopphetet krigsøkonomi, har lenge vært et åpent spørsmål. Problemer med høy rente, mangel på arbeidskraft som følge av høy emigrasjon, verving til krigen og dødsfall ved fronten, er bare noen av faktorene som ikke lar seg løse reint finansielt for Kreml.

Russland har også gjort seg avhengig av Kina. I tillegg sliter landet med stadig høyere inflasjon.

Thomas Nilsson, sjef for Sveriges militære etterretningstjeneste, sa nylig i et intervju med Financial Times at Russland «lever på lånt tid» og at økonomien var på kurs mot en finansiell katastrofe.

For russerne er problemet at Putin ikke ser ut til å kunne lette på bekymringene deres.

Problemene hoper seg opp for det russiske regimet

Da Spania i mars nektet å la USA bruke deres baser og luft­rom i angrep mot Iran, truet president Donald Trump med å innføre straffetoll mot Nato-landet.

Siden den gang har fortsatt USA ikke fått det som de ville. Nå kan de gå ett skritt lenger, ifølge Reuters.

Nyhetsbyrået viser til en e-post fra det amerikanske forsvarsdepartementet som de har fått informasjon om gjennom en anonym tjenesteperson på høyt nivå. Der kommer det fram at USA vurderer ulike straffer for Nato-land som ikke bidrar militært i krigen mot Iran, særlig ved å nekte amerikansk tilgang til baser og luftrom.

Et av forslagene, ifølge Reuters, er å suspendere Spania fra Nato eller fra viktige roller i alliansen.

Spania har vært de tydeligste stemmene i Europa mot USAs krig, som statsminister Pedro Sánchez har beskrevet som folkerettsstridig og skadelig.

– Vi kommer ikke til å være medskyldige i noe som skader verden og er motsatt av våre verdier og interesser, kun fordi vi er redde for ­represalier, sa Sanchez i en tale i mars.

Men heller ikke Storbritannia har ønsket å gi USA tilgang til flere av sine baser for å utføre angrep mot Iran. Europeiske land har også nektet å sende marinestyrker for å åpne Hormuzstredet, av frykt for å bli dratt inn i krigen.

Det har skapt stor frustrasjon i USA og økt spenningen innad i Nato. Et av forslagene i den lekkede e-posten er at USA skal revurdere støtta til Storbritannias krav på Falklandsøyene, og at land som oppfører seg liknende, kan bli fratatt privilegier.

Slik Trump herjer nå, så er det klart at det blinker stygt.

Vurderer straff mot Nato-land

Etter opposisjonens valgseier i Ungarn i helga ser både EU og Ukraina ut til å puste lettet ut.

Dagen etter valgnatta sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at «Ungarn har valg Europa. Unionen vokser seg sterkere».

Den ungarske statsministeren Viktor Orbán har siden februar hindret utbetaling av EUs lån til Ukraina på 90 milliarder euro. Nå har valgvinneren Péter Magyar bedt Orbán om å gi opp vetoet han har lagt ned mot EU-lånet før han går av i mai.

Lånet er sårt tiltrengt for Ukraina, som har varslet et stort budsjettunderskudd i vår og tom statskasse innen sommeren uten pengene. Jørn Holm-Hansen, som forsker på øst- og sentraleuropeiske land ved Oslomet, mener likevel at EUs ledere virker for optimistiske til Magyars Ukraina-politikk. Ifølge ham overspiller de forskjellen mellom Magyar og forgjengeren.

– Både Ursula von der Leyen og andre politikere framstår litt i overkant euforiske når de nå sammenligner denne valgseieren med Murens fall, sier han.

Magyar anses ikke som spesielt proukrainsk, selv om Orbán har forsøkt å framstille ham slik.

«Ingen ønsker en proukrainsk regjering i Ungarn. Folk ønsker en regjering som er for Ungarn», sa Magyar i mars.

I likhet med Orbán er han dessuten mot våpen til Ukraina, og har sagt at han ikke ser for seg noe ukrainsk EU-medlemskap på minst ti år.

Orbán hadde nok også måttet oppheve vetoet.

Forsker tviler på Ukraina-vending

Christopher Olssøn

Flere holdt et ungarsk flagg i den ene hånda og en fakkel i den andre.

Det var lørdag kveld, dagen før valgnederlaget til EUs lengstsittende statsminister. Viktor Orbán holdt sitt siste folkemøte utenfor Mathiaskirken på Slottshøyden i Budapest, en del av Ungarns stolte kulturarv. Meningsmålingene viste en klar ledelse til opposisjonspartiet Tisza, men fra talerstolen forsikret 62-åringen at hans fortsatt representerte «den stille majoriteten».

Tidligere har slike arrangementer med Orbán vært strengt kontrollerte, men etter at opposisjonslederen Péter Magyar begynte å reise rundt på folkemøter, har også han og partiet hans Fidesz invitert alle interesserte til å delta. Da Orbán gikk ned fra scenen, ble partiets valgkampsang spilt for fullt: «Den ungarske landsbygda har blitt grønn!» sang folk av full hals.

Noen jublet og hoppet mens de ropte «Orbán! Viktor! Orbán!»

Det var en merkelig stemning rundt oss på plassen: På tross av målingene var folk rundt oss sikre på at Orbán ville vinne – men at dersom det ikke skulle skje, mente de at det bare var snakk om tid før Magyar vil feile. De viste til at Fidesz har kommet seg raskt på beina tidligere. Flere mente Orbán kunne vente ham ut. Dette var uansett ingen avskjed, synes de å mene, i verste fall bare et bittersøtt «på gjensyn».

Er det mulig EU og opposisjonen feirer Orbáns fall for tidlig?

Etter den krystallklare valgseieren til Tisza og EU-vennlige Péter Magyar søndag kveld sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at Ungarn ble frigjort «akkurat som i 1956». Det er året da Ungarn gjorde opprør mot daværende Sovjetunionen.

Farvel til Orbán?

Etter en valgkamp preget av svertekampanjer, lekkasjer og skandaler ble det søndag kveld klart at statsminister Viktor Orbán og det nasjonalkonservative partiet Fidesz gir stafettpinnen videre. Nå er det opposisjonens Péter Magyar som skal lede landet.

– Vi har tatt landet vårt tilbake, sa Magyar til tusenvis av støttespillere søndag kveld, etter at valgresultatene var klare.

Han og partiet Tisza vant ikke bare over regjeringspartiet som har styrt Ungarn i 16 år. I går ettermiddag så de også ut til å få tredels flertall av setene i nasjonalforsamlingen. Det betyr at han får nok makt til å endre grunnloven og reversere mange år med Fidesz-politikk.

En av dem som jubler, er Orbáns tidligere lærer, László Kéri, som Klassekampen møtte i Budapest forrige uke.

– Det ble bedre enn mange trodde, stort flertall. Nå blir det en ny start for det ungarske folket, sier Keri.

Magyar har lovet å bedre Ungarns forhold til Europa og EU. Han lover også å rydde opp i korrupsjonen og maktmisbruken til Fidesz. Mye av politikken til Magyars parti Tisza er imidlertid uklar. Den liberale politikeren og programleder Aron Szemzo har store forventninger til den nye regjeringen.

– Det blir et stort ansvar for Magyar å holde det han lover og å samle ungarerne igjen. Vi, folket, må være der og presse ham, sier han til Klassekampen.

Helgas valg ble av mange omtalt som et skjebnevalg ikke bare for Ungarn, men for hele Europa. Deltakelsen var rekordhøy: En halvtime før valglokalene stengte lå det på 77,8 prosent. Ikke siden kommunismens fall har så mange ungarere stemt.

Det blir et stort ansvar for Magyar å holde det han lover og å samle ungarerne igjen.

Forventer endring ­i Ungarn

Vil ungarere ha statsminister Viktor Orbán i en ny periode eller ta sjansen på opposisjonens Péter Magyar? Da Klassekampen gikk i trykk søndag ettermiddag, var det bare timer igjen før valglokalene skulle stenge. Resultatet ventes å være klart i dag, men det kan drøyes dersom det blir jevnt.

Det er likevel blitt omtalt som opposisjonens største sjanse til å vinne denne gangen. Spenningen var derfor stor de siste dagene før folk gikk til valgurnene.

Inne i et studio sentralt i Budapest møtte Klassekampen arrangørene av landets største protestkonsert på flere år. Flere kjente ungarske artister ble oppfordret til å opptre i demonstrasjon mot Orbán-regjeringen fredag kveld.

Vi fikk komme på bakrommet og ta en prat med arrangørene om framtida.

Kulturprofilen Róbert Puzsér er sjef for Inga Cafe, en slags politisk tenketank med podkaster og Youtube-program. Han har vært med på å planlegge konserten i månedsvis.

Konserten er ikke ment å være tilknyttet noe bestemt parti, men som en felles protest fra opposisjonen. Han ga imidlertid artistene et viktig krav:

– Sangen må inneholde en protest mot regjeringen, ellers får de ikke opptre, sier han.

Uavhengig av resultatet ønsker de å gi en beskjed fra kulturlivet.

Samlet unge til protest mot Orbán

og Christopher Olssøn

Året er 1982. En 19 år gammel student ved navn Viktor Orbán fra den lille byen Felcsút får plass på juss- og politikkstudiene ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest. Han er svært politisk interessert og noe radikal: Han snakker positivt om EU og Vesten, skriver essay om dristige emner og har troa på frie valg og demokrati.

Slik beskriver professor László Kéri sin tidligere elev. I fem år underviste han Orbán, arrangerte kollokviegrupper og tok nå og da en øl med mannen som i dag har vært Ungarn statsminister i 16 sammenhengende år.

Klassekampen møter László Kéri hjemme i leiligheten hans i sjette etasje av en boligblokk sentralt i Budapest. Det er noen få dager før parlamentsvalget, der Orbán igjen stiller som statsministerkandidat. Ingen leder i EU har sittet like lenge ved makta, men hans gamle lærer dypt skuffa, både over Orbán og flere av medelevene som seinere dannet partiet Fidesz.

– I et tidligere intervju fortalte jeg om de ulike ansiktene til Orbán. Tittelen ble «de ni ansiktene til Orbán», for han snur stadig kappa etter vinden. Han har vært radikal, liberal, europeisk orientert og nasjonalist, og aldri holdt seg til en ideologi, sier Kéri.

Orbán har nå posisjonert seg som en nasjonalkonservativ leder langt ute på høyresida. Denne uka mottok han USAs visepresident J.D. Vance i Budapest. Han får også støtte fra Russland, Israel og ytre høyre-ledere fra andre deler av verden. I valgkampen stempler han samtidig EU, Ukraina og opposisjonen som landets største fiender.

Men er det nok til å sikre Orbán en ny seier? De siste meningsmålingene før morgendagens valg tyder på at Orbán og Fidesz sliter. Taper de mot opposisjonen nå, betyr ikke det bare store endringer for Ungarn, men også for forholdet til USA, Russland og EU.

Kéri er selv overbevist om at vil skje – og håper også at det gjør det.

– Orbán undervurderte opposisjonskandidat Péter Magyar og partiet Tisza, sier han.

Orbán svartelistet meg, men la til at jeg hadde vært favorittlæreren hans

Katarina Poensgen

Artikler

Høyrebølgen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Mange mener svaret på krisa i Labour er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstående israelsk tjenestemann til Ynet.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

Den økende volden preger helgas presidentvalg i Colombia. Mens venstresida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

EU leter etter «Putin-hvisker»

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Statsminister Keir Starmer vil ikke gå av, men en maktkamp tar allerede form i Labour. Det vil ødelegge mer for partiet, mener tidligere Labour-rådgiver James Schneider.

Etter katastroferesultatene i lokalvalget i Storbritannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

USA vil heller beholde kontrollen i Venezuela enn å avholde frie valg

Romanias sentrumspartier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.

Russlands økonomi er dårlig stilt, men analytiker advarer mot kollaps-spådommer

I en lekket Pentagon-e-post foreslås det å gi Nato-land som Spania et ultimatum: Støtt oss – eller bli fryst ut.

Forsker tviler på Ukraina-vending

Ungarn får ny statsminister. Folk vi snakket med i landet tror likevel ikke at Orbán-epoken er over.

Opposisjonen jubler etter at konservative Péter Magyar knuste Viktor Orbán i helgas valg. Men det er usikkert hvor mye han vil skille seg fra sin forgjenger.

I dag ventes resultatene i det som omtales som Ungarns viktigste valg. Klassekampen tok temperaturen i Budapest rett før folk gikk til urnene.

Skjebnevalget

Opposisjonen leder tydelig på meningsmålingene tre uker før skjebnevalget i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

Viktor Orbán nekter å vike i konflikten om Ukraina-lånet. EU setter nå sin lit til det ungarske valget i april.

Den ungarske valgkampanjen preges av én mann.

Komiker Mohammed Basefer ville heller bo på gata enn å bo med faren

Russisk olje vil snart bli solgt til India for å lempe på presset i energimarkedet. Skaden har allerede skjedd, ifølge Qatar.

Russland holder kortene tett til brystet.

Slik svarer Europas toppledere på krigen

Høyre­bøl­gen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Mange mener svaret på krisa i Labour er at partiet må finne tilbake til arbei­der­be­ve­gelsens røtter

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstå­ende israelsk tje­neste­mann til Ynet.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Ukraina har stanset Russlands fram­ryk­king. Analy­ti­kere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Den sittende presi­denten sår tvil om ytre høyres valgseier

Den økende volden preger helgas presi­dentvalg i Colombia. Mens venstre­sida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

EU leter etter «Putin-hvisker»

To kandidater posi­sjo­nerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Stats­mi­nister Keir Starmer vil ikke gå av, men en maktkamp tar allerede form i Labour. Det vil ødelegge mer for partiet, mener tidligere Labour-rådgiver James Schneider.

Etter kata­stro­fe­re­sul­ta­tene i lokal­valget i Storbri­tannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

USA vil heller beholde kontrollen i Venezuela enn å avholde frie valg

Romanias sentrums­par­tier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.

Russlands økonomi er dårlig stilt, men analytiker advarer mot kollaps-spådommer

I en lekket Pentagon-e-post foreslås det å gi Nato-land som Spania et ultimatum: Støtt oss – eller bli fryst ut.

Forsker tviler på Ukraina-vending

Ungarn får ny stats­mi­nister. Folk vi snakket med i landet tror likevel ikke at Orbán-epoken er over.

Oppo­si­sjonen jubler etter at konser­va­tive Péter Magyar knuste Viktor Orbán i helgas valg. Men det er usikkert hvor mye han vil skille seg fra sin forgjenger.

I dag ventes resul­ta­tene i det som omtales som Ungarns viktigste valg. Klasse­kam­pen tok tempe­ra­turen i Budapest rett før folk gikk til urnene.

Skjebne­val­get

Oppo­si­sjonen leder tydelig på menings­må­lin­gene tre uker før skjebne­val­get i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

Viktor Orbán nekter å vike i konflikten om Ukraina-lånet. EU setter nå sin lit til det ungarske valget i april.

Den ungarske valgkam­panjen preges av én mann.

Komiker Mohammed Basefer ville heller bo på gata enn å bo med faren

Russisk olje vil snart bli solgt til India for å lempe på presset i energi­mar­kedet. Skaden har allerede skjedd, ifølge Qatar.

Russland holder kortene tett til brystet.

Slik svarer Europas toppledere på krigen

Høyrebølgen i Latin-Amerika kan nå Colombia etter søndagens valg. Det forsøker Trump å utnytte, ifølge forsker.

Mange mener svaret på krisa i Labour er at partiet må finne tilbake til arbeiderbevegelsens røtter

Iran og USA nærmer seg en avtale som kan inneholde store iranske krav. «Ingen er fornøyde med dette», sier en høytstående israelsk tjenestemann til Ynet.

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

Den økende volden preger helgas presidentvalg i Colombia. Mens venstresida vil fortsette sin strategi for «total fred», lover høyresida å slå langt hardere ned på væpnede grupper.

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Statsminister Keir Starmer vil ikke gå av, men en maktkamp tar allerede form i Labour. Det vil ødelegge mer for partiet, mener tidligere Labour-rådgiver James Schneider.

Etter katastroferesultatene i lokalvalget i Storbritannia lover Keir Starmer å få Labour på rett spor. Det er trolig for seint, mener tidligere Labour-politiker.

Romanias sentrumspartier dannet regjering for å holde ytre høyre-leder George Simion unna makta. Nå er han nærmere.

Ungarn får ny statsminister. Folk vi snakket med i landet tror likevel ikke at Orbán-epoken er over.

Opposisjonen jubler etter at konservative Péter Magyar knuste Viktor Orbán i helgas valg. Men det er usikkert hvor mye han vil skille seg fra sin forgjenger.

I dag ventes resultatene i det som omtales som Ungarns viktigste valg. Klassekampen tok temperaturen i Budapest rett før folk gikk til urnene.

Skjebnevalget

Opposisjonen leder tydelig på meningsmålingene tre uker før skjebnevalget i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

Den ungarske valgkampanjen preges av én mann.

Russisk olje vil snart bli solgt til India for å lempe på presset i energimarkedet. Skaden har allerede skjedd, ifølge Qatar.