Gustav Gillund

Katarina Poensgen

#fff

Før helga publiserte Trump-administrasjonen i USA en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Blant tiltakene de foreslår, er økt militært nærvær i Latin-Amerika og Karibia.

I den nye sikkerhetsstrategien står det spesifikt at USA ønsker å gjeninnføre Monroe-doktrinen fra 1823. Doktrinen slår fast «USAs prinsipp om at ingen eksterne stormakter skal få innflytelse i Amerika».

1800-tallets Monroe-doktrine gikk ut på å kaste ut europeerne. Nå er det derimot kinesernes innflytelse i regionen som USA ønsker fjerne.

Men kan de klare det? Ikke om vi skal tro Latin-Amerika-forsker Vegard Bye. Han har nylig tilbrakt tre uker i Kina og arbeider for tida med en bok om kampen mellom Kina og USA om tilgang på mineralene og teknologien som skal brukes i det grønne skiftet.

– Det er for seint, slår han fast på telefon til Klassekampen.

Kina er allerede Latin-Amerikas nest største handelspartner, og handelen vokser: I 2024 beløp den seg til 518 milliarder dollar. Latin-Amerika leverer viktige landbruksvarer, kritiske mineraler og energiråvarer som dekker Kinas industrielle behov, mens Kina forsyner Latin-Amerika med elektronikk, industrimaskiner og forbruksvarer.

For å illustrere hvor avhengige Latin-Amerika er av handelen med Kina, peker Bye på Bolivia, som sitter på de største forekomstene i verden av litium, som blant annet brukes til å lage batterier. Målet til Bolivia er å komme seg oppover i verdikjeden og produsere disse batteriene selv. Da er de ifølge Bye helt avhengige av Kina.

– Det er bare Kina som har teknologien til det, sier Bye.

Dette er det mest dramatiske og radikale USA har holdt på med i Latin-Amerika siden president Reagan.

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

I flere måneder har USAs militære angrepet båter de hevder frakter narkotika fra Venezuela og Colombia til USA. Så langt er flere enn 80 mennesker drept, og Trump-administrasjonen har ikke lagt fram bevis for at det er narkotikasmuglere de har tatt av dage. FN-eksperter kaller det for utenomrettslige henrettelser.

Den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado, som neste uke skal motta Nobels fredspris i Oslo, har signalisert støtte til angrepene. Hun har blant annet uttalt at angrepene «vil redde liv». I et e-postintervju med Klassekampen i dagens avis gjentar hun sin støtte til Trump-administrasjonens tilnærming.

Samtidig har USA bygget opp store militære styrker til Karibia. Flere advarer om at han kan angripe mål inne i Venezuela for å presse fram regimeskifte.

Nå mener Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperon i Rødt, at den norske regjeringen må komme på banen.

– Norge har et særlig ansvar til å offentlig fordømme USAs angrep på Venezuela. Vi deler ut en fredspris som kan oppfattes som en legitimering av invasjon, og Norge har jo jobbet hardt med store ressurser på fredsforhandlinger for å unngå borgerkrig i Venezuela, sier Moxnes.

USA har stemplet Maduro som sjef for to narkokarteller som USA regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Både USAs etterretningsbyråer og en rekke Latin-Amerika-forskere avviser at dette er tilfellet. Men påstanden støttes og gjentas av fredsprisvinner Machado.

Trump har også truet med å trappe opp angrepene mot Venezuela. I en telefonsamtale med president Nicolás Maduro skal Trump ha gitt Venezuelas president et ultimatum om å fortalte landet innen 28. november, har kilder fortalt Reuters.

Nå frykter flere at USA er klare til å innlede en ny fase av operasjoner rettet mot Venezuela. Moxnes kritiserer regjeringen for å ikke komme med stort annet enn gratulasjon av nobelprisvinneren og anbefaling til nordmenn om å ikke reise dit. Han savner klar tale.

Vi deler ut en fredspris som kan oppfattes som en legitimering av invasjon.

Moxnes etterlyser norsk fordømmelse

#000

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

Tirsdag denne uka kunne Russlands president Vladimir Putin ta imot Donald Trumps to håndplukkede utsendinger til et flere timer langt møte i Kreml.

Steve Witkoff og Jared Kushner er arkitektene bak USAs såkalte fredsplan for Ukraina. Etter flere runder med innspill fra Ukraina og europeiske statsledere, som mente planen var for ettergivende for Russland, skulle de nå finne ut hva Putin ville gå med på.

Samtalene har blitt omtalt som produktive av både USA og Russland. Samtidig kom de ikke noe videre mot en løsning. Det overrasker ikke Tatiana Stanovaja, administrerende direktør for analysenettstedet R. Politik og seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center.

Hun er kjent som en av verdens fremste autoriteter på russisk politikk.

– Russland har gjentatt de samme grunnleggende kravene helt siden tidlig 2022. Dette kommer ikke til å endre seg, og det ble igjen demonstrert på tirsdag, sier Stanovaja til Klassekampen på telefon fra Frankrike.

Hun mener Vesten fortsatt ikke har tatt inn over seg at Putins krig er eksistensiell, både for ham selv og Russland. Det er ikke noe rom for kompromisser fra deres side.

– Putin er helt innstilt på å fortsette å krige i Ukraina til han får det han vil ha. Der har han kortene på bordet. Vi anser kravene som maksimalistiske – det gjør ikke han, sier Stanovaja.

Hun mener hva som nå skjer videre, i stor grad vil være opp til USA og hvilken av partene de velger å legge press på.

– Putin er innstilt på å fortsette til han får det han vil ha

Forlat landet med familien innen fredag 28. november eller ta konsekvensene.

Det skal ha vært USAs president Donald Trumps beskjed i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro, forteller anonyme kilder til nyhetsbyrået Reuters. Samtalen fant sted 21. november, ifølge kildene.

Maduro kom imidlertid med store motkrav som Trump ikke ville innfri. Miami Heralds kilder bekrefter det samme.

Nå har fristen gått ut, og Maduro sitter fortsatt. Tre dager etter samtalen ble han sett dansende på en scene i Caracas. Der sa han også at USAs «psykiske terror» og militære utplassering i Karibia har satt Venezuela «på prøve» i 22 uker.

– Vi godtar ikke noen «slavefred» fra USA, sa han til tilhengere på stedet.

Den kjente amerikanske advokaten, forfatteren og Chávez-tilhengeren Eva Golinger tror dette betyr at Trump nå ikke har annet valg enn å snart innlede en form for angrep.

«Hvis han ikke gjør det på dette stadiet, vil han se svak ut, og Maduro vinner», skriver hun på X.

Amerikanske styrker har angrepet det de hevder er narkotikabåter i karibiske farvann siden i sommer. ­Myndighetene har også stemplet Maduro som narko­terrorist, uten å legge fram bevis.

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konsekvensene

Tre mektige forretningsmenn, to amerikanere og en russer satt i noen dager i november i Miami Beach for å utarbeide en plan for å avslutte Russlands angrepskrig i Ukraina.

I virkeligheten handlet imidlertid planen mer om å finne måter å få Russland ut av sanksjonskulda på, slik at amerikanske bedrifter kunne rykke inn og tjene penger.

Slik beskriver i hvert fall avisa Wall Street Journal forarbeidet til Donald Trumps fredsplan for Ukraina, i en større sak basert på kilder med kjennskap til saken.

De tre mennene var Trumps spesialutsending Steve Witkoff, Trumps svigersønn Jared Kushner og Vladimir Putins spesialutsending for investering og økonomisk samarbeid, Kirill Dmitrijev.

Planen, som først ble lekket for halvannen uke siden, har av europeiske land blitt kritisert for å favorisere Russland. Ukraina og USA har imidlertid fortsatt forhandlinger for å komme til enighet om en avtale de kan presentere for Russland.

Søndag var Ukrainas forhandlingsteam i Florida for å møte en amerikansk delegasjon bestående av både Witkoff og Kushner, i tillegg til utenriksminister Marco Rubio.

I går ettermiddag dro Witkoff til Moskva for å drøfte prosessen videre med Vladimir Putin. Samtidig kritiseres Trump-administrasjonen for å prioritere forretninger over fred i de pågående forhandlingene.

De amerikanske forretningsinteressene var åpenlyse i den opprinnelige 28-punktsplanen utarbeidet av Witkoff og Dmitrijev. Den inneholdt blant annet et punkt om at amerikanske selskaper ville få et utbytte av de fryste russiske midlene i europeiske banker.

Russland har så ­mange enorme ressurser, enorme landområder

USA vil berike seg på Ukraina-avtale

Fredag ransaket Ukrainas antikorrupsjonsbyrå NABU kontoret og leiligheten til president Volodymyr Zelenskyjs mektige stabssjef Andrij Jermak. Rundt ti betjenter gikk inn, ifølge Ukrajinska Pravda, som tok bilder på stedet.

Jermak blir sett på som Zelenskyjs høyre hånd. Han har også ledet Ukrainas delegasjon i de pågående fredsforhandlingene med USA. Bare for noen dager siden var han i Genève for å snakke med utenriksminister Marco Rubio.

Jermak har lenge vært i søkelyset, etter at Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og SAPO tidligere denne måneden begynte å offentliggjøre resultatet av sin etterforskning av korrupsjon i det statlige kjernekraftselskapet Energoatom.

Kilder avisa Kyiv Independent snakket med forrige uke mener det var Jermak som «trykket på avtrekkeren» for lovforslaget som skulle frata NABU og SAPO deres uavhengighet i sommer. Zelenskyj trakk til slutt tilbake lovforslaget etter store gateprotester. Jermak har ikke svart på disse anklagene til avisa, men sier at han samarbeider med etterforskerne.

Jermak er en kontroversiell og polariserende figur, som siden 2020 har ledet presidentens kontor og utøvet innflytelse på tvers av parlamentet, kabinettet og viktige statlige institusjoner. Han blir ofte beskrevet som den nest mektigste personen i Ukraina.

«Jermak er ikke Ukrainas president. Men han oppfører seg ofte som det», skrev Financial Times i en artikkel om Jermak i juli. De slo fast at ingenting går gjennom presidenten uten hans godkjennelse.

Jermak har gjennom krigen også vært sentral i utarbeidingen av fredsplaner, ledet 

diplomati og håndplukker myndighetspersoner.

Da korrupsjonssaken ble kjent, ble det ikke gjort noen direkte koplinger til Jermak, men mange folkevalgte har likevel krevd hans avgang. Nå mener 70 prosent av ukrainerne at Jermak bør trekke seg, ifølge en fersk meningsmåling fra Sociopolis.

Jermak er ikke Ukrainas president. Men han oppfører seg ofte som det.

Zelenskyjs høyre hånd etterforskes for korrupsjon

Utsmykket med militæruniform og et seremonielt sverd som skal ha tilhørt frigjøringshelten Simón Bolívar, hadde Venezuelas president Nicolás Maduro en klar beskjed til de frammøtte under et arrangement på militærakademiet i Caracas tirsdag:

– Vi må være klare til å forsvare hver eneste tomme av dette velsignede landet mot imperialistisk trussel eller aggresjon, sa Maduro fra podiet.

Presidenten har etter flere uker med oppfordringer om «fred og ikke krig» nå anlagt en mer aggressiv tone. Det er et tegn på at selvtilliten øker, tror analytikere.

«Maduro og de fleste av hans medsammensvorne ser på de amerikanske militærtruslene som en bløff», sier en kilde med jevnlig kontakt med ledende venezuelanske tjenestemenn til Wall Street Journal.

«Maduro mener at den eneste måten USA kan avsette ham på, er å sende tropper til Caracas», la personen til.

Og det er det få som tror USA er villig til å risikere.

Nylig stemplet USA Maduro og flere i hans krets som medlemmer av en terroristorganisasjon. Det gir Trump utvidede fullmakter til å angripe organisasjonens infrastruktur og medlemmer uten å måtte erklære krig.

Siden september har USA angrepet det de hevder er båter med «narkotikaterrorister» på vei til USA. Venezuelanske myndigheter anklager USA for å jobbe for et regimeskifte.

Maduro anslår en mer aggressiv tone mot USAs trusler

Nok en ny russisk angrepsbølge rammet Kyiv natt til tirsdag. Minst seks personer ble drept og sju såret, ifølge AFP. Samtidig fortsatte de USA-ledede forhandlingene om en fredsavtale.

Etter at Ukraina og deres allierte i Europa leverte et motforslag til USAs opprinnelige 28-punkts plan, skal USA og Ukraina nå være enige om et rammeverk for en avtale.

Innholdet i den reviderte planen var ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken tirsdag, men består ifølge flere internasjonale medier av 19 punkter. Flere av de vanskeligste temaene er imidlertid uavklart og skal diskuteres direkte mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump.

Russlands utenriksminister Sereij Lavrov har allerede sagt at de kommer til å avvise den nye planen dersom den beveger seg for langt bort fra Russlands krav. Tirsdag pågikk også USA-ledede samtaler mellom Russland og Ukraina i Abu Dhabi, oppga anonyme kilder til Financial Times.

Nupi-forsker Matthew Blackburn har imidlertid liten tro på at det intense diplomatiet vil føre til noen løsning på konflikten.

– Fredsutsiktene virker ganske dårlige, fordi alle de grunnleggende russiske kravene ser ut til å bli tatt bort i den nye versjonen, blant annet om ukrainsk Nato-medlemskap og nøytralitet, sier han til Klassekampen.

Den opprinnelige 28-punktsplanen, som var utarbeidet i hemmelighet av representanter fra USA og Russland, la opp til at Ukraina måtte gi fra seg territorium, begrense størrelsen på sin hær og grunnlovsfeste at landet aldri vil bli medlem av Nato.

Det fikk europeiske ledere til å kaste seg rundt. De mente planen i altfor stor grad ga etter for russiske krav og kom sammen med Ukraina derfor opp med et motforslag.

Etterlyser realisme fra Europa

Ole Øyvind Sand Holth

Etter intens møtevirksomhet gjennom helga sa EU-ledere i går at de har gjort stor framgang i forhandlingene med USA om en ny fredsplan for Ukraina.

Utgangspunktet for samtalene var Donald Trumps 28-punktsplan for fred, som ble lekket forrige uke. Planen skal ha blitt utarbeidet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff i samarbeid med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev. Forslaget innebar blant annet at Ukraina avsto 20 prosent av sitt landområde til Russland, oppga ambisjonen om Nato-medlemskap og begrenset sin hær til totalt 600.000 soldater.

Europeiske statsledere avviste dette som uakseptabelt. I tillegg var de sterkt kritiske til at planen var utarbeidet uten at verken ukrainere eller europeere var informert. Nå ser det ut til at europeerne har fått gehør fra USA for sine innvendinger.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa i går at samtalene i Genève endte med «suksess» for europeerne. Det hvite hus skrøt også av framgangen og slo fast at enhver endelig avtale vil «fullt ut ivareta» Ukrainas suverenitet.

I går omtalte flere medier et nytt dokument som inneholder vesentlige endringer. Spørsmålet flere analytikere nå stiller, er om Russland vil gå med på dette.

Det nye «motforslaget» åpner igjen for ukrainsk medlemskap i Nato, dersom det er konsensus for dette blant medlemslandene. Det heter også at Ukraina skal få sikkerhetsgarantier som tilsvarer Nato-paktas artikkel 5, uten å være medlem i alliansen.

Forslaget skiller seg også fra den opprinnelige Trump-planen på flere andre punkter. Det står blant annet at Ukraina «ikke skal tvinges til nøytralitet». Det står også at det ikke skal innføres restriksjoner på det ukrainske militæret eller landets forsvarsindustri.

I tillegg legger forslaget opp til at diskusjoner med Russland om eventuelle territoriale overgivelser bare kan finne sted ved en våpenhvile der dagens frontlinjer fryses.

I de pågående forhandlingene gis det innrømmelser til Ukraina, som vi ikke vet om Kreml vil akseptere.

Frykter at motforslag vil strande

Kriminalitet og innvandring. Det er de to sakene chilenere er mest opptatt av når de denne helga går til urnene i første runde av presidentvalget.

Det passer godt for ytre høyres kandidat José Antonio Kast fra det republikanske partiet, som leder på meningsmålingene.

Kast vil stramme inn på innvandringen, kutte i offentlige utgifter og å slå hardt ned på kriminelle gjenger. Han er også en uttalt beundrer av ytre høyre-ledere som Donald Trump, Javier Milei, Jair Bolsonaro og Nayib Bukele.

En seier til Kast vil dermed bringe Chile inn i den voksende alliansen av ytre høyre-ledere som er på frammarsj i Amerika.

Chile anses som et av de tryggeste landene i Latin-Amerika. Men antallet væpnede ran, kidnappinger og vold har økt det siste tiåret.

Det har også vært en økning i innvandring, spesielt fra Venezuela og Haiti. At disse sakene er viktige for chilenere, tjener både Kast og Johannes Kaiser fra Det nasjonale libertarianske partiet, et annet ytre høyre-parti.

Slik det ser ut på meningsmålingene nå, vil det bli en andre valgrunde i desember. Der ligger Kast an til å møte Jeanette Jara fra Kommunistpartiet.

Ved siden av være en kamp om Chiles framtid, er det også en kamp om Chiles historie. Venstresida har de siste årene nemlig forsøkt – uten hell – å endre en grunnlov som ble innført under diktatoren Augusto Pinochet.

Diktatur-­forsvarer kan vinne valget

Onsdag morgen våknet ukrainere opp til nyheten om at deres justisminister Herman Halusjtsjenko er blitt avsatt av regjeringen.

Halusjtsjenko har tidligere vært landets energiminister og etterforskes nå som del av en ny, omfattende korrupsjonssak i landets energisektor. Det skal dreie seg om underslag av 100 millioner dollar som blant annet skulle gå til å beskytte kritisk energiinfrastruktur mot russiske missilangrep.

Sentralt i operasjonen står ifølge landets antikorrupsjonsbyrå også Timur Minditsj, en nær alliert og forretningspartner av president Volodymyr Zelenskyj. Han rømte landet dagen før saken ble kjent, skriver ukrainske medier.

Nå vokser sinnet mot presidenten. Maryna Danylyuk-Yermolaieva, en kjent blogger og kritiker av regjeringen, har lagt ut et bilde av poser med bunker med dollarsedler som ble beslaglagt i etterforskningen.

«Dette er grunnen til at du er uten elektrisitet elleve timer om dagen», skriver Danylyuk-Yermolaieva i innlegget, ifølge Kyiv Post.

Det er Ukrainas antikorrupsjonsbyrå (NABU) som over flere dager har publisert detaljer fra etterforskningen. De har jobbet med saken i 15 måneder og hevder å sitte på over 1000 timer med lydopptak.

Etterforskningen dreier seg om det statlige selskapet Energoatom, som opererer fire av Ukrainas kjernekraftverk. NABU skal ha identifisert en gruppe som krevde 10–15 prosent i godtgjørelse fra underleverandører for at de skulle få ­betalt for og beholde sine videre kontrakter med selskapet.

Lederen for operasjonen skal være Timur Minditsj. Han skal være en nær venn av Zelenskyj og medeier av underholdningsselskapet Kvartal 95, der presidenten begynte sin skuespillerkarriere.

Korrupsjonssak ryster Ukraina

Den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado har aldri lagt skjul på at hun ønsker regimeendring i hjemlandet. Hun vil ha det brutale Maduro-regimet fjernet – et ønske hun deler med tusenvis av andre venezuelanere som undertrykkes eller lever i eksil.

Det som har vært mer uklart, er hvordan. Machado appellerer stadig til USA om hjelp til å fjerne Maduro fra makta. Men hva skal denne hjelpa innebære?

Spørsmålet er blitt hyppig debattert etter at Machado fikk årets Nobels fredspris. Flere mener ytre høyre-politikeren ber om militær intervensjon i hjemlandet, og noen hevder fredsprisen øker sjansene for krig.

Machado har til tider svart både vagt og unnvikende på spørsmål fra pressen om hva hun konkret vil at USA skal gjøre. Noen mener derfor at det er feil å si at hun ber om en amerikansk militær intervensjon.

Da Machado fikk årets fredspris, var det for motstanden hun viste overfor Maduro-regimet i fjor sommer. Nicolás Maduro leder et stadig mer autoritært regime som torturerer og forfølger politiske motstandere. Sommeren 2024 erklærte han seier i et presidentvalg observatører slo fast var rigget.

Men Machados kamp for regimeendring begynte ikke med valgfusket i fjor sommer. I 2002, under et kuppforsøk mot Maduros forgjenger Hugo Chávez, signerte hun Carmona-dekretet, som oppløste demokratiske institusjoner i landet.

Og opp gjennom årene har hun flere ganger kommer med uttalelser som vanskelig kan tolkes som annet enn oppfordring til intervensjon.

Machado har heiet fram den største amerikanske styrkeoppbyggingen i Latin-Amerika på flere tiår.

Hva er det fredsprisvinner Maria Corina Machado egentlig ber USA om?

Torsdag blokkerte republikanerne i Senatet en resolusjon som ville krevd at Donald Trump måtte be Kongressen om godkjenning for å iverksette en større militæraksjon mot Venezuela.

Det gjør det i teorien lettere for Trumps å gjennomføre et angrep inne i landet. Trump-administrasjonen hadde på forhånd forsøkt å berolige Senatet ved å si at de for øyeblikket ikke forbereder seg på målrettede angrep på land fordi de ikke har et godt nok juridisk grunnlag, sier kilder til CNN og Washington Post.

Orlando J. Pérez, professor i statsvitenskap ved University of North Texas, tror dette stemmer. Han mener USA trenger både «juridisk legitimitet, alliert støtte og en plan for dagen etter» dersom de skal tvinge fram regimeendring i Venezuela.

At nettopp regimeendring er målet med de siste ukenes opptrapping, tviler han ikke på.

«Administrasjonens strategi ser ut til å være rettet mot å presse det venezuelanske militæret til å fjerne Nicolás Maduro fra makta. Så langt har strategien åpenbart mislyktes», skriver han i en e-post til Klassekampen.

USA har siden september angrepet båter de hevder frakter narkotika i Karibia og Stillehavet. Nesten 70 mennesker drept i angrepene, ifølge NPR news.

Samtidig har de bygget opp store militære styrker i regionen og gitt CIA grønt lys til å utføre hemmelige operasjoner inne i landet. Pérez, som har forsket på Latin-Amerika og amerikanske militære forhold, beskriver taktikken som en «kontrollert eskaleringsprosess».

Enkelte medier har også meldt at Trump planlegger et større angrep. New York Times har snakket med kilder som sier Trump ikke har tatt en avgjørelse om dette, men at han er motvillig til å godkjenne operasjoner som kan sette amerikanske tropper i fare eller som kan bli en pinlig fiasko.

USA har ­drevet med en kontrollert eskaleringsprosess.

– Trumps strategi har mislyktes

Palestina-venn, økopopulist, venstresidas Nigel Farage.

Det siste er en merkelapp Zack Polanski, den ferske partilederen i De Grønne, nylig har fått av flere medier. Han vil være en slags motpol til ytre høyre-lederen og partiet hans Reform UK, som for øyeblikket er størst på meningsmålingene i Storbritannia. Og han vil ta fra dem arbeiderklassevelgerne.

Flere har sammenliknet ham med venstresidesensasjonen Zohran Mamdani i USA: Begge støtter Palestina, vil bekjempe ulikheter i samfunnet, senke husleie og viser solidaritet med minoriteter, migranter og transpersoner.

Den frustrasjonen som har gitt Mamdani vind i seilene, finnes også i Storbritannia, som er blant landene i Europa med størst klasseforskjeller.

Polanski går gjerne med på sammenlikningen med Mamdani: «Han er bare litt kulere enn meg», spøkte han nylig med i et intervju med iPaper.

Polanski har samtidig på mange måter gjort De Grønne kulere. Partiet er godt i gang med å bli størst på den britiske venstresida. De stjelere velgere både fra Labour, som har skuffet mange med sin høyredreining, og fra nystartede Your Party med venstreveteran Jeremy Corbyn og Zarah Sultana i spissen, som herjes av konstante skandaler og intern krangling.

Nå setter flere og flere sin lit til De Grønne. Avisa The Observer skriver at medlemstallene til partiet har doblet seg, og de var nylig nest størst i landet på en måling utført av Find Out Now, med 17 prosent oppslutning.

«De Grønne er nå det politiske lederskapet på venstresida», skrev økonomen James Meadway i venstresidemediet Novara Media tidligere i høst.

Vi sier det høyt: Migranter og flyktninger er velkomne her.

Økopopulisten Zack Polanski er den nye stjerna på britisk venstreside

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

Pokrovsk er under hardt press. I flere måneder har russiske styrker forsøkt å ta kontroll over den strategisk viktige byen i Donetsk. Den ukrainske hærledelsen har satt inn spesialstyrker i byen for å slå offensiven tilbake.

Amund Osflaten er oberstløytnant og hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen. Han følger nøye med på Ukraina-krigen.

– Det ser ut som ukrainske styrker er i ferd med å omringes i Pokrovsk. Vi vet per nå ikke hvor store styrker som er igjen i området øst for byen, men de står i fare for å bli isolert der også, sier han.

Samtidig pågår det også harde kamper lenger nord, i Kupjansk.

– Faller disse byene, blir det lettere for russerne å rykke lenger inn i landet, sier Osflaten.

Han mener den russiske framgangen ikke blir godt nok kommunisert og tror det skyldes at folk kvier seg for å spre dårlig nytt for Ukraina.

– Jeg kjenner selv på dette når jeg sier noe som kan tas til inntekt for Kreml eller noe som ikke er gunstig for Ukraina. Da føler jeg meg litt som en sviker, sier han.

Gjennom hele det siste året har russerne rykket sakte, men sikkert fram øst i Ukraina. Framrykkingen har kostet dem tusenvis av soldater. Tapene på russisk side er større enn på ukrainsk side, men til gjengjeld har Russlands president Vladimir Putin flere å ta av når han fortsetter sin krigføring i nabolandet. Fortsatt er det russere som melder seg frivillig til å krige i Ukraina.

Russland har ressurser, de har ­frivillige, og da holder de på så lenge de kan

Fortsatt er det uklart hvor mange som ble drept etter at den paramilitære styrken Rapid Support Forces (RSF) tok kontroll over El Fasher, hovedstaden i provinsen Nord-Darfur i Sudan, forrige uke. Foreløpig er det snakk om flere hundre.

Shashwat Saraf er derimot bekymret for at tallene er langt høyere. Årsaken er at det fortsatt ikke har ankommet stort flere enn 5000 mennesker på flukt til leiren han jobber i.

Saraf befinner seg i Tawila, 60 kilometer fra El Fasher. Han er regionaldirektør i Øst-Afrika i Flyktninghjelpen (NRC) og er med på å ta hånd om folk som har flyktet fra grusomhetene i El Fasher. Trolig er fortsatt flere tusen mennesker fanget i byen.

– Det som bekymrer meg spesielt akkurat nå, er at det er veldig mange folk vi ikke vet hvor er, sier han på telefon fra Tawila.

– Flere kommer hit aleine, etter å ha vandret i flere dager, uten å vite hvor resten av familien deres er. Det er snakk om tusenvis som vi ikke vet om gjemmer seg, har blitt drept eller arrestert, legger han til.

Fredag publiserte FN resultater fra en innledende undersøkelse fra FNs menneskerettighetsråd, som har funnet at det skjer etnisk målrettede henrettelser på ubevæpnede sivile i El Fasher.

Flere medier viser også til satellittbilder analysert av Yale-universitetet i USA som viser store klynger og rød misfarge på bakken. Ifølge The Guardian er det likklynger og blod som vises på bildene.

Saraf understreker at han og hans organisasjon ikke får rykket inn i El Fasher av sikkerhetshensyn. Tidligere har også blant annet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fortalt at nødhjelpsarbeidere i økende grad er mål for angrep i Sudan. Fem Røde Halvmåne-frivillige ble drept forrige uke.

Jeg er svært bekymret for at flere vil bli drept, mens andre som gjemmer seg, vil dø av sult og dehydrering.

Etterlyser tusenvis av mennesker i El Fasher

Selv de mest optimistiske støttespillerne hans kunne ikke drømt om et bedre resultat: President Javier Mileis parti La Libertad Avanza endte opp med 40 prosent av stemmene i det argentinske mellomvalget natt til mandag.

Mye sto på spill, ikke bare for Milei. Valget ble sett på som en test av hele det økonomiske prosjektet til Donald Trumps politiske idol.

Og Mileis parti gjorde det over all forventning. De vant i totalt 16 av 24 provinser, inkludert Buenos Aires, der de tapte provinsvalget i september. Selv om Milei fortsatt ikke har flertall i Kongressen, får han nå en styrket posisjon – der presidentens veto vil bli opprettholdt.

Dermed kan han innkassere både den lovede finansielle støtte fra Trump – og et gigalån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som har satt sin lit til libertarianerens kuttreformer.

Bakteppet er at den argentinske økonomien 

sliter (igjen). Milei har fått ned den skyhøye inflasjonen, men den argentinske pesoen har svekket seg. Den siste tida har han også møtt på mer politisk motstand (som tapet i provinsvalget i september viste), og investorer er blitt urolige for om han kan gjennomføre sine planlagte reformer. I tillegg har Mileis popularitet falt som følge av søstera Karinas korrupsjonsskandale.

Kort sagt, Milei slet. Det var årsaken til at Trump for noen uker siden lovet Argentina en økonomisk hjelpepakke på 20 milliarder dollar. Samtidig antydet den amerikanske presidenten at pengene kun ville bli utbetalt dersom Milei vant mellomvalget.

«Jeg står sammen med denne mannen fordi filosofien hans er riktig», sa Trump da Milei var på besøk i Det hvite hus tidligere denne måneden.

«Og hvis han vinner, blir vi med ham, og hvis han ikke vinner, blir vi borte».

hjalp Milei, er vanskelig å si. Det kan virke som argentinere fryktet at de økonomiske konsekvensene ville bli større hvis Milei tapte, selv om kuttene hans allerede har rammet mange husholdninger hardt. I tillegg valgte flere å bli hjemme. Valgdeltakelsen var på rundt 68 prosent, ifølge valgmyndighetene. Det er det laveste på et tiår, melder lokale medier.

Trump har allerede tatt æren for Mileis valgseier

En seier for Milei er en seier for Trump

Den siste måneden har USA økt den militære tilstedeværelsen i Det karibiske hav betraktelig. De har også angrepet minst seks båter utenfor kysten av Venezuela, som de hevder frakter narkotika til USA, og truet med å angripe mål inne i landet.

Under en pressekonferanse i Det hvite hus på torsdag gjorde USAs president Donald Trump det tydelig at det ikke blir noen nedtrapping med det første.

– Vel, jeg tror ikke nødvendigvis vi kommer til å be om en krigserklæring, sa Donald Trump på spørsmål om han vil be Kongressen om dette.

– Jeg tror vi bare skal drepe folk som bringer narkotika inn i landet vårt. Greit? Vi skal drepe dem, sa han videre.

Trump-regjeringens angrep mot i hovedsak venezuelanske båter i Karibia begrunnes offisielt med «å stanse flyten av narkotika fra Sør-Amerika til USA». Tre uavhengige eksperter oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd har kalt angrepene for «utenomrettslige henrettelser» og «en ekstremt farlig eskalering».

USA anklager Maduro-regimet for å lede et narkotikakartell. Myndighetene i Venezuela mener på sin side at USAs angrep har som mål å styrte Maduro og la amerikanske selskaper få tilgang til landets olje.

Trump varslet nylig at det snart kan bli «aktivitet på bakken» i Venezuela. Det skjer kort tid etter at han forrige uke kunngjorde at CIA har fått myndighet til å operere i landet.

Samme dag som Trump kom med sine siste uttalelser, gjorde også Venezuelas president Nicolás Maduro en sjelden offentlig opptreden. På gebrokkent engelsk ba han da USA om å ikke angripe landet.

– Ingen gal krig, vær så snill!

Etter flere måneder med advarsler og trusler ble det i går klart at USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot to av Russlands største oljeselskaper, Rosneft og Lukoil, og deres datterselskaper.

Ifølge Det hvite hus innfører de nå ytterligere sanksjoner som følge av Trumps økende frustrasjon over Russlands president Vladimir Putins manglende vilje til å avslutte krigen i Ukraina.

Samtidig skal europeiske statsledere i dag møtes i London for å diskutere veien videre for Ukraina. Der skal den såkalte «Koalisjonen av villige land» blant annet diskutere en 12-punkts fredsplan som er lekket til Bloomberg.

Et av punktene i planen er at Trump aktivt må inkluderes i prosessen videre. Det skal ifølge Bloomberg blant annet opprettes et «fredsråd» ledet av Trump, som skal føre tilsyn med implementeringen av den foreslåtte planen.

Anton Sjekhovtsov, statsviter ved Det sentraleuropeiske universitetet i Østerrike, mener planen bare understreker hvor avhengige Europa er av Trump for å finne en løsning på Ukraina-konflikten.

– De vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse, sier Sjekhovtsov til Klassekampen.

Trump avlyste denne uka det varslede møte med Vladimir Putin i Budapest, fordi Putin fortsatt ikke var villig til å inngå noen våpenhvile.

Trump varslet også ytterligere tiltak dersom Putin ikke kommer til forhandlingsbordet. Samtidig sa han at håpet at sanksjonene ikke vil vare lenge, «fordi de kan true dollarens posisjon i verdensøkonomien».

Europa vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse.

Europa har lagt plan for å holde USA involvert

Det var ventet god stemning da USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møttes i Det hvite hus på fredag.

Trump har den siste tida kommet med langt mer støttende uttalelser til Ukraina enn tidligere. Men tonen var alt annet en god, skriver Financial Times (FT).

Dagen før møtet ble Trump nemlig oppringt av Vladimir Putin. De to ble da enige om å møtes i Budapest om kort tid.

Putin skal i samtalen også ha gjentatt flere av sine ufravikelige krav for å få en slutt på krigen. Og disse kravene skal Trump ha presset Zelenskyj med på fredag.

De to ropte og skrek til hverandre, og Trump skal ha bannet flere ganger, ifølge FTs kilder. Han skal også ha fortalt Zelenskyj at Putin ville «ødelegge» Ukraina hvis landet ikke gikk med på vilkårene hans.

Trump skal blant annet ha forsøkt å presse Zelenskyj til å overgi hele den ukrainske Donbas-regionen til Putin. Dette er en strategisk viktig region i øst-Ukraina som Putin i flere år har prøvd å få kontroll over.

Putins tilbud til Trump var ifølge FTs kilder at Russland kunne oppgi noen mindre områder de nå kontrollerer i regionene Kherson og Zaporizjzja, i bytte mot at Ukraina trakk seg ut av hele Donbas.

Dette er en oppmykning av posisjonen Putin inntok under det forrige møtet med Trump i Alaska.

Det er som å selge sitt eget bein i bytte mot ingenting.

Katarina Poensgen

Artikler

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

På grunn av fredsprisen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konsekvensene

Russland skal ha lokket USA med lukrative forretningsavtaler for å få gjennom sine krav til en fredsavtale i Ukraina.

Korrupsjonsskandalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjefforhandler Andrij Jermak inn i saken.

Donald Trump har bygget opp store forventninger om endring i Venezuela. Det kan ha satt ham i en skvis.

Etterlyser realisme fra Europa

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Han beundrer diktatoren Augusto Pinochet. Nå er José Antonio Kast favoritt til å bli Chiles neste president.

Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Hva er det fredsprisvinner Maria Corina Machado egentlig ber USA om?

Angrep mot småbåter og militær opptrapping i Karibia har ikke ført til endring i Venezuela. Nå er Trump-administrasjonen splittet i synet på veien videre.

Er han britenes Zohran Mamdani?

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

Etterlyser tusenvis av mennesker i El Fasher

Donald Trump fikk det som han ville.

Donald Trump varsler «aktivitet på bakken» i Venezuela. Nicolás Maduro ber USA om å ikke angripe.

Europeiske ledere planlegger et «fredsråd» for Ukraina, ledet av Donald Trump, ifølge Bloomberg. – Det er egentlig bare Trump som kan legge noe reelt press på Putin, sier statsviter.

Zelenskyj avviste Putins ultimatum

Salget av Dolores Reyes bøker har skutt i været, men de havner også på bålet

Vladimir Putin ønsker å møte Donald Trump i Budapest. Den som kan juble først, er Viktor Orbán.

Gaza-avtalen har gitt Donald Trump fornyet tro på at han kan løse Ukraina-krigen. Nå øker han presset på Vladimir Putin.

Tror prisen kan legitimere krig

78 år gamle Mike Cushman ble lørdag arrestert i London. Nå trapper den britiske regjeringen opp innsatsen mot propalestinske demonstrasjoner.

USA vil dele ny etterretning med Ukraina om russisk energiinfrastruktur, ifølge Wall Street Journal.

Flere EU-ledere stiller seg nå positive til å bruke fryste russiske midler på våpen til Ukraina, sier diplomater til Politico.

Donald Trumps nye sikker­hets­stra­tegi legger opp til å gjenopp­rette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

På grunn av freds­pri­sen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konse­kven­sene

Russland skal ha lokket USA med lukrative forret­nings­av­taler for å få gjennom sine krav til en freds­av­tale i Ukraina.

Korrup­sjons­skan­dalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjeffor­handler Andrij Jermak inn i saken.

Donald Trump har bygget opp store forvent­ninger om endring i Venezuela. Det kan ha satt ham i en skvis.

Etterlyser realisme fra Europa

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til freds­av­tale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Han beundrer diktatoren Augusto Pinochet. Nå er José Antonio Kast favoritt til å bli Chiles neste president.

Ukrainske korrup­sjons­je­gere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energi­sek­toren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Hva er det freds­pris­vinner Maria Corina Machado egentlig ber USA om?

Angrep mot småbåter og militær opp­trap­ping i Karibia har ikke ført til endring i Venezuela. Nå er Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen splittet i synet på veien videre.

Er han britenes Zohran Mamdani?

Vi må utfordre konsen­susen om Ukraina-krigen, mener oberst­løyt­nant Amund Osflaten.

Etterlyser tusenvis av mennesker i El Fasher

Donald Trump fikk det som han ville.

Donald Trump varsler «aktivitet på bakken» i Venezuela. Nicolás Maduro ber USA om å ikke angripe.

Europeiske ledere planlegger et «fredsråd» for Ukraina, ledet av Donald Trump, ifølge Bloomberg. – Det er egentlig bare Trump som kan legge noe reelt press på Putin, sier statsviter.

Zelenskyj avviste Putins ultimatum

Salget av Dolores Reyes bøker har skutt i været, men de havner også på bålet

Vladimir Putin ønsker å møte Donald Trump i Budapest. Den som kan juble først, er Viktor Orbán.

Gaza-avtalen har gitt Donald Trump fornyet tro på at han kan løse Ukraina-krigen. Nå øker han presset på Vladimir Putin.

Tror prisen kan legitimere krig

78 år gamle Mike Cushman ble lørdag arrestert i London. Nå trapper den britiske regje­ringen opp innsatsen mot propa­le­stinske demon­stra­sjoner.

USA vil dele ny etter­ret­ning med Ukraina om russisk energi­in­fra­struktur, ifølge Wall Street Journal.

Flere EU-ledere stiller seg nå positive til å bruke fryste russiske midler på våpen til Ukraina, sier diplomater til Politico.

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

På grunn av fredsprisen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konsekvensene

Russland skal ha lokket USA med lukrative forretningsavtaler for å få gjennom sine krav til en fredsavtale i Ukraina.

Korrupsjonsskandalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjefforhandler Andrij Jermak inn i saken.

Donald Trump har bygget opp store forventninger om endring i Venezuela. Det kan ha satt ham i en skvis.

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Hva er det fredsprisvinner Maria Corina Machado egentlig ber USA om?

Angrep mot småbåter og militær opptrapping i Karibia har ikke ført til endring i Venezuela. Nå er Trump-administrasjonen splittet i synet på veien videre.

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

78 år gamle Mike Cushman ble lørdag arrestert i London. Nå trapper den britiske regjeringen opp innsatsen mot propalestinske demonstrasjoner.

USA vil dele ny etterretning med Ukraina om russisk energiinfrastruktur, ifølge Wall Street Journal.