I Tyskland begynte denne uka rettssaken mot ukraineren Serhii Kuznietsov, som er anklaget for å være en av arkitektene bak sprengingen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Betyr det at vi endelig, etter fire år med skrinlagte etterforskninger, avviste utleveringsbegjæringer og spektakulære konspirasjonsteorier, omsider får vite hva som skjedde? Ole Øyvind Sand Holth og Gustav Gillund dykker ned i sammensuriet av motstridende interesser som ligger bak den største sabotasjeaksjonen i Europa etter andre verdenskrig, og utforsker hvordan historien har blitt spunnet på stadig nye måter av ulike aktører i årene etterpå.

Utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth inviterer landets best informerte mennesker i studio for et dypdykk bak overskriftene fra en verden i krig og kaos. 

Nord Stream-sabotasjen: Sprengladningen som splitter Europa

Fire og et halvt år etter fullskalainvasjonen av Ukraina, fortsetter krigen med fyll styrke. Da de russiske troppene først invaderte, spådde mange at folket ville reise seg mot Vladimir Putin, men isteden tyder mye på at den store konfrontasjonen med Vesten bare styrker regimets grep om makta. Professor ved Institutt for forsvarsstudier Jardar Østbø og Ole Øyvind Sand Holth diskuterer hvorfor krigen ser så annerledes ut fra Moskva, ultranasjonalistene som egger Putin til ytterligere eskalering, og hvilken innflytelse de egentlig har på presidenten.

Putins krig og nasjonalismen: «Russland gjør mot Vesten det de tror vi gjør mot dem»

Etter å ha tapt presidentvalget i Brasil i 2022, planla Jair Bolsonaro et kupp, som innebar å drepe sin politiske rival Lula da Silva. Når Brasil denne helga igjen går til valgurnene, er det Jairs sønn Flávio Bolsonaro som skal opp mot Lula, og det er helt dødt løp på målingene. Brasil-ekspert Torkjell Leira har bodd mange år i Brasil, møtt Jair Bolsonaro, og fulgt et av vår tids mest vanvittige politiske dramaer på nært holdt. I denne episoden forteller han hvorfor Bolsonaro-familien fortsatt har stor støtte i befolkningen, og hvorfor han mener selve demokratiet står på spill i helgas skjebnevalg.

Jair Bolsonaro planla å drepe rivalen og kuppe makta. Nå driver han valgkamp fra fengselcella.

Den raske utviklingen innen kunstig intelligens har utløst et skred av dystre profetier de siste ukene: fremtredende personer fra feltet estimerer at det er ti prosent sjanse for at menneskeheten kan utryddes før 2030. Men hvem er det som tjener på denne KI-frykten? I denne episoden tar utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og KI-ekspert Ishita Barua oss med gjennom muren av dommedagstrusler for å se nærmere på aktørene i dette vanvittige kappløpet og hva de holder på med. For kan det være at fortellingen om en teknologi så kraftig at den kan utslette oss alle egentlig fungerer som en distraksjon fra mer akutte problemer?

Er dommedagstruslene om KI bare en distraksjon?

Krigen mot Russland styrket den ukrainske nasjonalfølelsen. Men kan den samme nasjonalismen skape problemer for Ukraina og Volodymyr Zelenskyj? Professor Jørn Holm-Hansen forklarer hvorfor språk, historie og minnepolitikk har blitt betente spørsmål i Ukraina. Vi snakker om Stepan Bandera, ukrainske nasjonalistiske grupperinger med koblinger til Nazi-Tyskland, konflikten med Polen, og hva som kan skje med det kompliserte forholdet mellom øst og vest når krigen tar slutt.

Den ubehagelige ukrainske nasjonalismen

Island stemte nei – hva betyr det for EU-spørsmålet i Norge? Stortingspolitiker Mímir Kristjánsson var i Island for å dekke folkeavstemningen for Klassekampen. Mímir snakker med Ole Øyvind Sand Holth om hvorfor islendingene ikke ville si «já til að sjá», hvorfor EU-saken har blitt så splittende for venstresida i Europa, og hvorfor han mener motstand mot EU også er en nøkkel til hvordan man bekjemper høyrepopulismen.

Mímir Kristjánsson om Island, EU og høyrepopulisme

Rivaliseringen mellom USA og Kina innen kunstig intelligens blir stadig oftere beskrevet som en ny, kald krig. Den 6. mai i år valgte Norge side i denne striden, da de sluttet seg til USAs KI-initiativ Pax Silica, uten at saken ble behandlet i Stortinget. Hva er det dette valget innebærer? I dagens Debrif snakker vi med Klassekampens egen Kina-korrespondent Gustav Gillund. Han forklarer hvordan den rasende utviklingen innen nye KI-modeller ser ut fra Beijing, forskjellen på Pax Silica og det Kina-ledede initativet WAICO, hva konsekvensene av dette våpenkappløpet kan bli, og hvorvidt det burde vært større debatt om Norges tilslutning til Pax Silica.

Har Norge valgt feil side i KI-krigen?

Etter seks måneder med krig, varsler USA nå at de trapper opp de økonomiske sanksjonene mot Iran. Den økonomiske «D-dagen» har som mål å isolere den islamske republikken fullstendig. Men er det noen grunn til å tro at Donald Trump kan oppnå med sanksjoner det han ikke har klart å oppnå med bomber? I ukas Debrif har vi besøk av jurist og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, som har jobbet med geopolitikk i Midtøsten i 35 år. Hun utfordrer flere av de etablerte analysene av krigen, og forklarer hvorfor hun mener det USA holder på med gir mer mening, dersom man ser angrepet på Iran i lys av utviklingen innen KI, mellomvalget i USA og den geopolitiske konfrontasjonen med Kina.

Kan USAs økonomiske våpen mot Iran oppnå det de ikke har klart med bomber?

Det utspiller seg et opprør på amerikansk høyreside, der flere tidligere støttespillere av Donald Trump nå motsetter seg presidentens krig mot Iran, og USAs uforbeholdne støtte til Israel. Sentralt i dette opprøret står kongressrepresentant Thomas Massie, som nylig tapte sitt nominasjonsvalg, etter motstand fra nettopp Trump og Israel-lobbyen. En av Massies nærmeste venner og rådgivere er norske Hans Høeg, som i flere år jobbet som stabssjefen hans i Representantens hus. I denne episoden av Debrif forteller Høeg om korrupsjonen han fikk oppleve på nært hold i Kongressen, hvorfor Donald Trump snudde om Epstein-filene, og hvordan proisraelske AIPAC og andre mektige lobbyorganisasjoner manipulerer amerikansk politikk på bekostning av velgerne.

Epstein, Israel-lobbyen og korrupsjonen i Washington D.C. sett fra innsiden

I forrige uke vant den progressive Abdul El-Sayed nominasjonsvalget om å stille som demokratenes kandidat til senatet i Michigan, til høstens mellomvalg i USA. El-Sayeds seier er historisk, og et bilde på maktkampen som nå utspiller seg på amerikansk venstreside, der progressive demokrater som Alexandria Ocasio-Cortez og Zohran Mamdani utfordrer representanter fra etablisementet i det demokratiske partiet. Men kan progressive politikere vinne valgkamper utenfor liberale bobler i USA? Klassekampenjournalist Eirik Grasaas-Stavenes diskuterer El-Sayeds seier, utfordringene den progressive venstresida står ovenfor, og høstens mellomvalg i USA, som han mener kan bli et av de viktigste valgene for den amerikanske venstresida, noensinne.

Mellomvalget i USA: «Kan bli det viktigste for venstresida noensinne»

Iran-krigen fortsetter, og verdens øyne er nå rettet mot eskaleringen mellom Saudi Arabia og den iranskstøttede Houthi-militsen, og trusselen om en blokade av Mandebstredet, som forbinder Rødehavet med Adenbukta. Dersom houthiene blokkerer Mandebstredet samtidig som Iran blokkerer Hormuz, kan følgene for verdensøkonomien bli katastrofale. Statsviter Stig Jarle Hansen diskuterer bakteppet for Houthi-bevegelsen, USAs smerteterskel i krigen, og hva konsekvensene av videre eskalering kan bli for regionen.

Houthi-militsen kan bli Irans ess i ermet, og katastrofe for verdensøkonomien

Valgkampen om Frankrike er i gang, og partilederen av Nasjonal Samling, Marine Le Pen, leder soleklart på meningsmålingene. Macron kan ikke stille igjen og etterlater seg kaos i det franske politiske sentrum. Venstresida er ikke mye bedre stilt, og sliter med å enes om hvem som best kan representere dem. Kjerstin Aukrust er professor i Fransk litteratur og kulturkunnskap, og forfatter av boka «Franske tilstander». Hun diskuterer med Ole Øyvind Sand Holth om hvorvidt juridiske problemer og det unge stjerneskuddet Jordan Bardella fra Le Pens eget parti er det eneste som kan stå i veien for den høyrepopulistiske dronningens vei til det franske presidentpalasset.

Hvem kan stoppe Marine Le Pen?

I løpet av et halvt år har USA kidnappet Venezuelas president, startet en krig i Iran, og kommet med trusler mot Grønland og sine egne allierte. Et resultat av dette er at begrepet “imperialisme” for fullt er tilbake i mediebildet. Yohan Shanmugaratnam har skrevet om imperialisme for Klassekampen i 20 år. I denne episoden snakker han med Ole Øyvind Sand Holth om hvorfor det har vært så vanskelig å være anti-imperialist, om hvorvidt Donald Trumps representerer et brudd eller en fortsettelse, og hvorfor USA tilsynelatende aldri lærer av sine feilslåtte kriger. 

 Yohan Shanmugaratnams nye lydpocket «Episk overmot – om USAs imperialisme» er nå tilgjengelig. Du finner den blant annet her: https://forlaget.manifest.no/products/lydpocket-episk-overmot 

Yohan Shanmugaratnam om USAs imperialisme

Det siste halvåret har USA lagt Cuba i et økonomisk jerngrep, samtidig som Maduro-kidnappingen fra tidligere i år ulmer i bakteppet, og en høyrebølge brer seg over Latin-Amerika. Klassekampen-journalist Ingrid Fadnes har besøkt Cuba denne våren, og snakker med Ole Øyvind Sand Holth om den kritiske tilstanden på øya, hva landets innbyggere tenker om situasjonen, og om det er håp for fremtida til det sosialistiske fyrtårnet Cuba.

Er dette slutten for Castro-familiens Cuba?

Vi beveger oss inn i Asias århundre, med Kina i spissen. Likevel er Vestens forståelse av Kina ekstremt mangelfull. Hva er det Xi Jinping egentlig vil? Hvor vil Kina føre den nye verdensordenen? Og hvor etterlater det Norge, og Europa? Klassekampens Kina-korrespondent Gustav Gillund diskuterer dette, og mer, med Ole Øyvind Sand Holth.

Hva er det Xi Jinping egentlig vil?

Denne våren har Libanon havnet i verdens søkelys etter at landet ble trukket inn i konflikten mellom USA, Iran og Israel, og blitt en sentral brikke i det diplomatiske spillet i Midtøsten. Ukas gjest, Kaja Blattmann, har bodd i Libanon i over åtte år. Hun har opplevd krig, økonomisk kollaps og gjentatte kriser på nært hold, samtidig som hun har jobbet humanitært for noen av landets mest utsatte grupper. Hvordan påvirker disse krisene vanlige libanesere? Hvorfor er Hezbollah så vanskelig å forstå utenfra? Og er det håp for Libanons framtid? Det er noen av spørsmålene vi diskuterer i ukas episode.   Merk:  Etter at episoden ble spilt inn, har Israel og Hezbollah inngått en midlertidig våpenhvile og en rammeavtale som kan danne grunnlag for videre forhandlinger. Klassekampens utenriksseksjon følger utviklingen videre.

Libanon: Krig, kollaps, og håpet som nekter å dø

Klassekampens USA-ekspert og VM-korrespondent Eirik Grasaas-Stavenes ringer inn fra New York etter den historiske 3-2-seieren mot Senegal. Eirik deler sine opplevelser fra VM så langt og den euforiske natten i New Jersey, og snakker med Ole Øyvind Sand Holth om en annen historisk seier denne uken – der Zohran Mamdani-støttede sosialdemokrater overraskende slo etablerte medlemmer fra det demokratiske partiet i nominasjonsvalg til kongressen. I tillegg spør de seg hvorfor Donald Trump har holdt seg unna USAs VM-kamper til nå.

Når ballen ruller, forsvinner Trump

I ukas episode har vi besøk av utenriksminister Espen Barth Eide, som snakker om avtalen mellom USA og Iran, og hvilken rolle Norge har spilt i forhandlingene som ledet fram til denne. Vi er også innom Benjamin Netanyahus forsøk på å sabotere avtalen, og hvordan Israel brenner stadig flere broer til sine nærmeste allierte. Deretter løfter vi blikket og snakker om hva Norge egentlig bidrar med i internasjonalt diplomati, hvordan Eide vurderer kritikken som kom etter Epstein-avsløringene, og hvorfor han mener rollen vi spiller i Midtøsten ikke kan overføres til krigen i Ukraina.

Espen Barth Eide om Israel: – Kan bli en pariastat

Fire år etter Russlands fullskala-invasjon er Ukraina-krigen fortsatt fastlåst, og både Russland, Ukraina og Europa betaler en stadig høyere pris. Hvorfor er det så vanskelig å få slutt på krigen, og hva skal egentlig til for at partene setter seg ved forhandlingsbordet? I denne bonusepisoden av Debrif fra Klassekampens Sommerbåt 2026 snakker vi med seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI. Vi blir klokere på hvorfor krigen har blitt så langvarig, hvordan konflikten ser ut fra russisk side og hvorfor mange i Vesten undervurderer hvor alvorlige konsekvensene kan bli for Europa.

BONUS: Debrif live med Julie Wilhelmsen

«Så rik, men likevel så fattig.» Den demokratiske republikken Kongo har vært herjet av krig i 30 år, og er nå også rammet av et nytt utbrudd av Ebola. Men Kongo er også et av verdens aller rikeste land målt i naturressurser, med enorme forekomster av mineraler som er helt sentrale for fremtidens teknologi. I ukas Debrif snakker Norges Kongo-ambassadør Bjørn Kloumann Bekken om hvordan disse mineralene bidrar til konflikten med nabolandet Rwanda – og hvordan de har gjort Kongo til et nøkkelland i rivaliseringen mellom USA og Kina.

Kappløpet om framtida utspiller seg i Kongo

Natt til 3. januar i år ble Venezuelas president Nicolás Maduro kidnappet av amerikanske spesialsoldater og fraktet til USA. Men hvordan har historien utspilt seg videre i Venezuela? Ole Øyvind Sand Holth snakker med Klassekampen-journalist Ingrid Fadnes, som nettopp har besøkt landet. Hun forteller om sine inntrykk fra bakken og hvordan vanlige venezuelanere ser på at regjeringen har underkastet seg Washingtons krav. Vi får også besøk av Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull for å høre mer om maktspillet i kulissene, hvor det har blitt av fredsprisvinner Mariá Corina Machado, og om Donald Trumps suksesshistorie i Venezuela kan bli en modell for videre amerikansk intervensjon i Sør-Amerika.

Hva skjer i Venezuela etter Maduro-kidnappingen?

Diktatoren Bashar al-Assad så lenge ut til å ha vunnet krigen i Syria. Så, i løpet av noen dramatiske dager i desember 2024, raknet alt. FNs daværende spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen, fulgte dramaet på nært hold. I ukas episode forteller han fra innsida av forhandlingene med utenriksministerne i  Russland, Tyrkia og Iran, og om sine mange møter med den tidligere jihadist-lederen Ahmed al-Sharaa, som over natta ble Syrias nye sterke mann. Han forklarer hvorfor så få forutså at det 50 år gamle Assad-dynastiet skulle gå opp i røyk, og hvorfor han mener Syrias fremtid fortsatt balanserer på en knivsegg.

Regime­kollapsen i Syria: Geir O. Pedersen om Assad-dynastiets fall

I fire år har det vært så godt som null kontakt mellom Russland og Vesten. Nå sier imidlertid stadig flere europeiske ledere at det er på tide å gjenoppta dialogen. I ukas episode har vi besøk av sjefen for den norske etterretningsskolen, Kristin Ven Bruusgaard. Hun deler noen av sine tanker om hvorfor det har sittet så langt inne å snakke med russerne, hva slags trussel dagens Kreml egentlig utgjør for Europa, og hvilke utfordringer som venter, dersom det nå skal innledes forhandlinger for å få en slutt på Ukraina-krigen.

Den vonde veien tilbake til forhandlingsbordet

Benjamin Netanyahu hevdet av den pågående krigen i Iran skulle ta knekken på hans erkefiende en gang for alle. Har Israel med USAs hjelp isteden endt opp med å styrke det iranske regimet? I ukas Debrif har vi besøk av historiker Eirik Kvindesland, som er ekspert på forholdet mellom Israel og Iran. Han forteller hvorfor Netanyahu har drømt om denne krigen i 40 år, hvordan den pågående konflikten har endret både regimet i Teheran og synet på USA i de arabiske Golfstatene, og hvorvidt det fortsatt finnes en vei tilbake til et fredeligere og mer stabilt Midtøsten.


Irans store seier? Israels krig og den nye maktbalansen i Midtøsten

Verden står midt i en enorm energikrise som følge av USA og Israels angrep på Iran. I jakta på løsninger snur stadig flere land seg mot Kina, som i mange år har ledet an i satsingen på fornybar energi. Det burde også Europa gjøre, argumenterer tidligere FN-topp og SV-politiker Erik Solheim i denne ukas Debrif. Mens EU advarer om sikkerhetsrisikoen ved å samarbeide for tett med Kina, mener Solheim det er kineserne som har svaret på vår tids mest presserende utfordringer. Han forteller også hva han helt konkret mener Norge bør gjøre annerledes i sitt forhold til Kina, og hvorfor han mener Donald Trump er blitt den viktigste drivkraften i det grønne skiftet.


Ligger løsningen på vår tids største utfordringer i Kina?

Yale-professor og USA-Kina-ekspert Odd Arne Westad advarer om skremmende likheter mellom dagens verdenssituasjon og opptakten til første verdenskrig. I denne episoden forklarer han hvordan dagens kaotiske verden ser ut fra Kina, hvorfor USAs tap av makt lenge har ligget i kortene og hvor han tror faren er størst for en ny, katastrofal konfrontasjon mellom de to stormaktene. 

En ny maktorden og faren for 3. verdenskrig

Hvor skar det seg mellom Russland og Vesten? For å forstå det må vi dykke ned i en historie om misforståelser, arroganse og brutte løfter. Kai Eide er tidligere norsk Nato-ambassadør og rådgiver for Natos generalsekretær, og så på nært hold hvordan forholdet mellom Europa, Russland og USA surnet i tiårene etter Berlinmurens fall. I denne episoden snakker han om hvor vestlige ledere tråkket feil, hvorvidt Russland egentlig er en trussel mot hele Europa, og om Nato kommer til å overleve Donald Trump.

Kai Eide om Russland-diplomatiet: Europa har abdisert

Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Prio, forteller hvordan israelske ledere har utviklet konkrete planer for å utvide sitt territorium på bekostning av både Palestina, Libanon og Syria – og samtidig jobbet systematisk for å få med seg USA på et større angrep på Iran. Israels planer er dømt til å mislykkes, mener Waage, og advarer om at den katastrofen som nå utspiller seg, vil prege både Midtøsten, Europa og USA i mange tiår framover.

Feil­beregningen av Iran og planen om Eretz Israel

Noen timer etter at Donald Trump hadde truet med å utslette Iran som sivilisasjon, fikk vi besøk i studio av statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet. I samtale med utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth slår Kravik fast at USA – på tross av alle uenigheter – fortsatt er Norges viktigste sikkerhetspolitiske allierte. Han forklarer hvordan Norge forholder seg til Trumps ukonvensjonelle diplomati, hvorfor han har et håp om at den skjøre våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran kan holde, og hvorfor han mener Norge fortsatt har en rolle å spille som fredsmekler i Midtøsten.