Votten er kastet

Når Bokmagasinet nå fyller 20 år, er det først og fremst på sin plass å gratulere. Uansett hva man måtte mene om bilaget, er det ingen tvil om at det har etablert seg som en av stadig færre bærebjelker i norsk litterær offentlighet. Når jeg i løpet av de siste ukene har pløyd meg gjennom årgang etter årgang med Bokmagasinet, er det særlig to ting som slår meg: For det første at det virkelig er helt oppsiktsvekkende hvor mye som er blitt skrevet, tenkt og debattert i løpet av de siste tjue årene, og for det andre hvilket enormt arbeid de ulike redaktørene, og de utallige anmelderne, har lagt ned gjennom årenes løp for å dekke, diskutere og vurdere litteratur. Dette krever sann innsatsvilje. Mitt indre bilde på denne innsatsviljen stammer fra en gang jeg, under et litterært arrangement i Oslo, ville prate litt med kritikerne Teistung, Winterthun og Myklebust. Men de reiste seg etter få minutter og forlot cafélivet før det var kommet i gang: «Vi skal lage Bokmagasinet!» erklærte de og kneiste med nakkene. De var i sannhet et rørende syn der de toget ut av lokalet med hodene fulle av planer.