Leder

Hauken har landet

Mari Skurdal

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv. Jevn stedet med jorda.» Den brutale krigføringen som fulgte, og som fortsatt pågår, fikk ham ikke til å revurdere sitt standpunkt. I Graham hadde Netanyahus folkerettsstridige politikk full støtte.

«I Lindsay Graham hadde Netanyahus politikk full støtte.»

De to var også enige om at USA og Israel skulle bombe fram et regimeskifte i Iran, og Graham skal ha vært den som overbeviste president Donald Trump om å gå inn i krigen sammen med Israel. Tidligere har Trump lovet å stanse «dumme kriger» i Midtøsten. Graham har på sin side vært pådriver for dem alle. Dødsfallene han har på samvittigheten etter USAs felttog i Afghanistan, Irak og Libya, må telles i hundretusener, uten at noen anger var å spore. Trump uttalte nylig til Fox News at Graham «aldri så en krig han ikke likte». I Trumps andre presidentperiode ble Graham en av hans sterkeste støttespillere. Senatoren skal ha sagt til Trump under et slag golf at om han klarte å fjerne prestestyret i Iran, så er det «Berlinmur-materiale». Nå står Trump i den samme hengemyra han i valgkampen kritiserte sine forgjengere for å havne i.

Da Graham døde, skrev finansminister Jens Stoltenberg på X at han «føler dyp sorg etter bortgangen til min venn Lindsey Graham». Også utenriksminister Espen Barth Eide sa til NTB at han kom til å savne Graham, som han har hatt «mange gode samtaler med». Uttalelsene viser hvor tette bånd norske politikere har selv til USAs mest uforsonlige hauker, som står ansvarlige for ulovlige angrepskriger og som helhjertet støtter krigsforbrytelser og folkemord.

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.

Mari Skurdal