Leder

Bistandskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.»

«Bistandsmotstanden har medvind.»

Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det. Det tjener den norske regjeringen, og bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap), til ære at de ikke har omfavnet denne bevegelsen. Regjeringens plan for Norge fastslår at den vil «opprettholde et høyt nivå på bistanden», og Aukrust har fastholdt målet om at 1 prosent av brutto ­nasjonalinntekt skal gå til bistand.

Nettopp derfor framstår Aukrusts siste utspill underlig. I Klassekampen onsdag gikk han ut med nyheten om at Norge nå skal kutte all støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), som de siste fem årene har mottatt 1,85 milliarder kroner fra norske myndigheter. Aukrust begrunner kuttet med at norsk bistand skal legges om, i retning færre partnere. Han kritiserer samtidig norske bistandsorganisasjoner for at de ikke selv kommer med forslag til kutt. Det vi ikke skjønner, er hvorfor Aukrust velger å ensidig vektlegge behovet for store kutt, når han samtidig sier at målet for størrelsen på den totale bistanden skal ligge fast. Det må jo bety at noen andre områder skal få betydelig mer. Men der er Aukrust atskillig vagere i sitt budskap. Det finnes sikkert grunner til å prioritere bistanden annerledes enn i dag. Men man vinner bedre fram med det prosjektet om man også sier noe om hva man vil prioritere opp. Med mindre målet er å sanke lovord fra de som blir glade av å høre om kutt i bistand.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent.