Leder

Den stille uke

Dagene vi nå befinner oss i kalles den stille uke. Fra palmesøndag til påskeaften sto orgelet tidligere urørt under gudstjenestene, og det var stille fra kirkeklokkene. Den norske kirke forteller at det hviler et dypt alvor over denne uka. Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, viste til krigen i Midtøsten da han konstanterte på NRKs radioprogram «Mandagspanelet»: Denne uka ser ikke ut til å bli stille.

«Dersom Trump gjør alvor av truslene vil det forverre en allerede forferdelig situasjon.»

Før helga ble det klart at tusenvis av amerikanske soldater er på vei til Midtøsten, og det som ser ut til å være forberedelsene til amerikanske bakkeoperasjoner i Iran. Mandag kom USAs president Donald Trump med en ny uttalelse på sin egen sosiale medieplattform Truth social. Der hevder han at en avtale snart kommer på plass. Samtidig framsetter han en trussel: Hvis partene ikke kommer til enighet, og Iran ikke sikrer fri passasje gjennom Hormuzstredet, vil det føre til total ødeleggelse av viktig infrastruktur i Iran, og USA vil ta kontroll over Kharg-øya, som er sentral i landets oljeeksport. Trump har allerede sagt til den amerikanske avisa Financial Times at han ønsker å ta Irans olje. Det er imidlertid ikke første gang Trump kommer med slike trusler, slik historiker Eirik Kvindesland påpeker til NRK. Presidenten har også gjentatte ganger utsatt fristen for at en avtale inngås.

Fire uker har gått siden USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar. Over 4900 mennesker i regionen er drept som følge av angrepskrigen. Dersom Trump gjør alvor av truslene om å ødelegge iransk infrastruktur vil det forverre en allerede forferdelig situasjon for sivilbefolkningen. Slik Klassekampen skriver i dag, er iranerne avhengig av blant annet avsaltingsanlegg for å sikre deler av vannforsyningen i landet. Utenriksministre fra Egypt, Pakistan, Saudi-Arabia og Tyrkia møttes nylig for å diskutere diplomatiske løsninger. I et slikt arbeid hjelper det fint lite med Trumps trusler om total ødeleggelse.

Leder

Dyrtid­s­jokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger. Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid.

Etter­krigstida er over

Uten noen holdbar begrunnelse har Israel og USA gått til en brutal angrepskrig mot Iran. President Donald Trump slår stadig nye rekorder i krigsforbryterske, stormannsgale og mafiøse trusler, som til sammenlikning gjør politiske ledere i Russland, Kina og endog Iran, til nærmest siviliserte, ansvarlige og forutsigbare aktører – ledere som det både går an å forhandle og inngå avtaler med. Trump nådde et nytt bunnpunkt i påskeuka da han skrev: «Åpne det jævla stredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete – BARE VENT! Priset være Allah. President DONALD J. TRUMP». Tidligere har han truet med å bombe Iran tilbake til steinalderen.

April och tystnad

Våren ligger öde. Det sammetsmörka diket krälar vid min sida utan spegelbilder. Det enda som lyser är gula blommor. Jag bärs i min skugga som en fiol i sin svarta låda.