Fire apper og en gravferd.
Jeg skal herved fase ut USA fra livet mitt. Jeg vil egentlig ikke, men de sier at jeg er naiv og at jeg kan finne noen bedre. Noen som gir meg mer «digital suverentitet». Det suger. Men greit: Til uka skal jeg droppe fire onde big tech-apper og aldri se meg tilbake.
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Den billige olja er fanget i krigen, og den dyre får motstand på hjemmebane. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi kan holde liv i bilene våre og oss sjøl (i den rekkefølgen) i framtida. Heldigvis er det ikke bare utsuging av sårbar natur som er Norges stolthet – vi har mye annet som gjør oss varme om hjertet i et ellers iskaldt samfunn. Her er noen forslag: Sinte menn kan endelig komme til nytte. Hvis vi for eksempel får resirkulert energien kongelige nepo-babyer bruker på å få utløp for mindreverdighetskomplekser, kan det redde oss i mange år framover. Friksjonsvarmen som oppstår på fingertuppene til landets kommentatorer når de hamrer på tastaturet for å vise at de er de eneste som eier moral i Presse-Norge, kan også gjøre susen. Og ingen har vel mer kontroll på detaljene i Høiby-rettssaken som dem, så her får vi ekstra energi fra alle gangene de klikker «refresh» på live-oppdateringene. Vi kan i tillegg sette en vakuumpumpe på tomrommet norske myndigheter roper ut om brudd på folkeretten i. Venstresidas glødende glede over endelig å ha rett om verdens undergang, kan også benyttes. Dette kan få en kumulativ effekt for aggresjonen som oppstår hver gang høyresida hører «hva var det vi sa» og «velkommen etter». Få opp noe solcellepanel under glansen norsk filmbransje sprer i Hollywood, så sparer vi inn cirka 0,6 prosent av statens festbudsjett på reisa.
Karoline HenangerMarius Borg Høiby er etter eget utsagn Norges mest hata mann. Rart med det. Folk flest er visst ikke så glad i bortskjemte, kokainsniffende, narkosmuglende, snikfilmende, mammasponsa (angivelig) sinnatagger fra overklassen. Når store medier nå gir minutt for minutt-oppdatering om alt fra hvilken porno han ser på, til hvordan han griner som en unge i retten, får jeg likevel litt sympati med ham. Han fikk tross alt aldri velge å bli en offentlig person. Det valget ble tatt for ham da han var to år gammel. Uten det kan det fortsatt hende han hadde endt opp som kriminell.
Jo Røed SkårderudCurling for kvinner ruller på tv-en, og det går rundt for meg. Det er lørdag morgen, åtte-et-eller-annet, og jeg er tørr i munnen. Men det går bra, for i dag kan jeg sove lenge. Og jeg har en blå gatorade i kjøleskapet. Jeg drar dyna over hodet, men hører plutselig tramping i trappa og dører som slår. – Julie, du må stå opp. Iver er borte! – Borte? – Ute eller inne, du må lete! Jeg får en naken toåring i fanget før jeg ser samboeren min sprinte ut i snøen, på jakt etter små fotspor. Iver er fire år. – IVER! Hvis du ikke kommer fram nå, blir det ikke lørdagsgodt i kveld.
Julie Nordby Egeland