Leder

Et viktig flertall

Helt inn til det siste var det denne uka dragkamp i Stortinget om hvordan vi i framtida skal betale for bygging av nye sykehus. Fram til onsdag kveld var det flertall for et forslag fra Sp, Frp, MDG og KrF om å skille drift og investeringer. I siste stund valgte SV og Rødt i stedet å gå sammen med Høyre og Ap om et alternativt forslag, som ber regjeringen finne en modell som sikrer at investeringer ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Det forslaget aksepterer at flere modeller utredes, men slår fast at ett som skiller mellom drift og investering, må være blant alternativene. Hvor lurt det er å gi foretaksmodellens fremste forsvarere lillefingeren i denne saken, vil framtida vise. Aps helseminister Jan Christian Vestre har i hele sin ministerperiode avvist at et slikt skille er lurt. «Kaka er fortsatt like stor», har han gjentatt på inn- og utpust, uten blikk for de strukturelle problemene sykehusene har på grunn av dagens finansieringsmodell. SV og Rødts snuoperasjon forplikter: Kan de presse Vestre til å faktisk endre dagens modell, eller har de akseptert et sidespor med uklart resultat, slik Sp hevder?

«Det som er sikkert, er at noe må forandres.»

Det som er sikkert, er at noe må forandres. I dag må helseforetak kutte i drift for å spare opp den påkrevde 30 prosenten egenkapital for å bygge nytt. I tillegg må de betale ned lån til staten. Men investeringer i nye bygg og utstyr gir ikke så stor gevinst i effektivitet at det er penger å spare. I tidsskriftet Samfunn og økonomi sammenlikner overlege og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst Christian Grimsgaard en oppgradering av sykehus med et hotell. Mens et nyrenovert hotell kan øke prisene, kan ikke et sykehus gjøre det samme. I stedet tæres det på driftsbudsjettet og spares på alle bauer og kanter. Sykehusene er pålagt en markedsmodell, men uten å kunne ta ut markedets gevinster. Da går det fort i minus, og det gjør det nå over hele linja. Grimsgaard mener det er vanskelig å se noen annen utgang enn at politikerne må gjøre større endringer. Der er vi nå. Denne uka ga Stortinget startsignal til en slik større omlegging. Skal SV og Rødt komme fra vedtaket med æren i behold, må partiene holde oppe presset mot Ap så vedtaket ikke ender i evig uthalingsprosess.

Leder

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.

Forbry­telse og straff

Tirsdag leverte sjefen for USAs nasjonale kontraterrorsenter sin oppsigelse. I et brev publisert i sosiale medier, skriver Joe Kent at han ikke lenger med god samvittighet kan fortsette i jobben på grunn av den pågående krigen mot Iran. Samtidig slår han beina under Donald Trumps eneste begrunnelse for krigen, nemlig at Iran utgjorde en umiddelbar trussel mot USA. Kent hevder isteden at USA ble trukket inn i krigen av Israel. Det samme hevder utenriksministeren i Oman, Badr Albusaidi, som var mekler mellom Iran og USA i forkant av angrepet. Han skriver i magasinet The Economist at en avtale var innen rekkevidde, men at ledelsen i Israel overbeviste Trump om likevel å velge krig over diplomati, og at USA «har mistet kontrollen over sin egen utenrikspolitikk». Det blir tydeligere og tydeligere at krigen i Iran er en aggresjonsforbrytelse som vil gjøre uopprettelig skade både på USAs globale stilling og Trumps egen Maga-bevegelse.

Hvorfor slik hast?

Denne uka publiserte Aftenposten som hovedsak på sin nettfront at det nå hadde gått 46 dager uten at kronprinsesse Mette-Marit hadde svart på avisas spørsmål om sin Epstein-kontakt. Bare dager tidligere krevde avisa på lederplass at kronprinsessa og kongehuset «må svare». Aftenpostens politiske redaktør stilte også opp i «Dagsnytt 18» hos NRK for å banke poenget inn. Men hvorfor haster det sånn? Kontakten med den overgrepsdømte milliardæren ligger ute til allmenn skue, og kronprinsessa har – ulikt politikerne og diplomatene som er involvert i samme sak – sagt at en nærmere redegjørelse vil komme så snart hun makter. At det er vanskelig akkurat nå, skjønner de fleste utenfor presselauget. Mette-Marit er alvorlig syk. Denne uka opplyste Slottet at helsetilstanden hennes var blitt verre og at hun ikke klarer å utføre sine plikter.