I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov. Regjeringens støtteparti Sverigedemokraterna ønsker imidlertid at de private skolekonsernene skal beholde sin fordel, så det kan spenne bein på reformen.
«Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap.»
Det er likevel ikke bare pengestrømmer som opptar svenskene. Fra 2028 innfører landet tiårig grunnskole, slik vi har i Norge. De varsler også at lærere skal få mer makt på bekostning av foreldres innflytelse, samt kutt i rapportering. Dessuten skal grunnskolen få nye læreplaner, basert på et endret kunnskapssyn. «I grundskolan bör inte kunskaper betraktas som rörliga, relativa eller subjektiva», slår en offentlig utredning fast. Særlig de yngre skal møte «den bästa tillgängliga kunskapen inom området, utifrån vetenskap och beprövad erfarenhet». Ideen er at brede bakgrunnskunnskaper er nødvendig for å håndtere mer problematiserende framstillinger, som skal komme seinere. Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap, og det er ingen dum idé i dag.
En slik kunnskapsforståelse står i motsetning til både deler av reformpedagogikken og den nyliberale nyttetenkningen. Den treffer dessuten tidsåndens sug etter fellesskap og konkret kunnskap. Norske politikere bør ta lærdom både av svenskenes feil og fornuft. Veksten i private skoler må stanses, og vår beste, felles kunnskap må tilbake i læreplanene. I en tid preget av oppløsningstendenser, desinformasjon og uro, må vi dyrke og styrke fellesarenaene.