Leder

USAs nikkedokker

Canadas statsminister Mark Carney har fått mye ros for sin tale til Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Carney sa at Vesten står midt i et brudd med det som har vært den regelbaserte verdensordenen siden 1945, en orden som delvis har vært en fiksjon. Nå ba han om ærlighet, for alle vet egentlig at vestlige land har tilpasset folkerett og handelsregler etter USAs interesser, i den tro at ettergivenhet kjøper trygghet. Blant dem som hyllet talen, var den britiske politiske strategen Alistair Campbell. «Taler betyr fortsatt noe. Og det var et privilegium å være i rommet og høre @markjcarney holde en av de beste og mest betydningsfulle talene på lang tid», skrev han på sosiale medier. Også VGs kommentator Anders Giæver hyllet Carney for å «virkelig stå opp mot Trump».

«En dyp historisk ironi hviler over hyllesten.»

En dyp historisk ironi hviler over hyllesten. Campbell var i opptakten til Irak-krigen spinndoktor for statsminister Tony Blair og sentral i å selge USAs falske narrativ om Iraks masseødeleggelsesvåpen til britene. I Norge var VG blant de fremste pådriverne for å få Norge med i krigen, selv uten FN-mandat. Daværende politisk redaktør Olav Versto raste mot «regjeringens pedantiske bokstavtolkning av folkeretten». Han fikk følge av daværende Frp-leder Carl I. Hagen, som mente Norges nei til krigsdeltakelse var å anse som en skilsmisse med USA og at vi framover måtte basere norsk sikkerhet på Europa. Hadde det enda vært så vel. I stedet ble regjeringens nei raskt til et tja, og norske soldater sluttet seg til amerikanerne i Irak. Få år seinere bombet norske kampfly Libya i en regimeendringskrig som stred mot FN-resolusjonens intensjon. Både VG og Alistair Campbell ivret igjen for krigen.

For krigslystne liberalere er det lett å applaudere Carneys oppgjør med USAs sittende president. Vanskeligere er det å se at ordene også peker mot dem selv: De som gjennom tiår har arbeidet jevnt og trutt for å opprettholde USA særegne spilleregler i verden. De er medansvarlige for vestlig ettergivenhet, overbevist om at det var veien til trygghet. I stedet bandt de oss til stadig sterkere avhengighet. Tiår med manglende selvstendighet gjør at europeiske land står dårligere rustet når bruddet er et faktum.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste familien rundt på campingtur. Da en hotelleier tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men det ble campinghytte også den natta. Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet.

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.