Leder

365 dager med Trump

Mari Skurdal

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten. Tollsatser økes og senkes og økes igjen i meldinger på sosiale medier. Utlendingsmyndigheten Ice rustes opp, og iført masker for ansiktet og skarpladde våpen sendes de ut på jakt etter illegale innvandrere. Forsvarsdepartementet omdøpes til Krigsdepartementet og bomber i månedene som kommer Jemen, Iran, Irak, Nigeria og Syria, i tillegg til å kidnappe statslederen i Venezuela.

«De bruker USAs styrke til å få det som de vil.»

Trumps ideologiske bakland var bedre forberedt før denne perioden enn i 2016. Den innflytelsesrike tenketanken Heritage Foundation hadde laget en nesten 1000 sider lang manual, Project 2025, som la grunnlaget for hurtig effektuering av Maga-bevegelsens ytterliggående politikk. Fiendebildet tegnes allerede på første side: USA står foran en mulig sivilisasjonskollaps fordi woke radikalere gjennomsyrer universiteter, medier og byråkrati. Globale eliter i Washington er svikere. Dokumentet foreslår mye av det som seinere blir politikk, som bruk av økte tollsatser for å styrke USAs handelsbalanse og økonomiske posisjon i verden. På noen områder er Project 2025 forsiktigere enn Trump-administrasjonen: Dreieboka slår fast at Grønland er viktig for USAs sikkerhet, men nøyer seg med å foreslå et amerikansk konsulat i Nuuk.

Trump og hans Maga-bevegelse har en omformende, revolusjonær karakter som former allianser og styrkeforhold i verden etter sitt bilde. De bruker USAs styrke til å få det som de vil – og utelukker ikke trusler. Det siste året har avdekket hvor avhengig verdens stater og ikke minst Europa er av USA. Den avhengigheten må vi ut av så raskt som rå er, for Trumps verden tjener ingen andre enn hans korrupte partnere.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste familien rundt på campingtur. Da en hotelleier tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men det ble campinghytte også den natta. Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet.

Bjørgulv Braanen

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Mari Skurdal

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.

Bendik Wold