Leder

En alvorlig opptrapping

Mari Skurdal

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA. Jeff Landry er en mangeårig og lojal støttespiller for Trump og vil gjøre det presidenten ber ham om.

«Soldatene står allerede på dansk jord.»

Trump har ikke lagt skjul på at han ønsker å ta over Grønland, men danskene hadde nok håpet at noe av eiesyken ville legge seg etter at de det siste året har gjort det klart at amerikanerne godt kan få utvide sine militærbaser på øya. Det har ikke vært nok, og utnevnelsen av spesialutsending Landry varsler en alvorlig opptrapping av situasjonen. USA tullet åpenbart ikke da landet skrev at de ønsket sterkere kontroll over den vestlige halvkule i sin nye sikkerhetsstrategi. Det virker derfor stadig mer sannsynlig at Trump er villig til å ta Grønland med makt, om det kommer så langt. Det paradoksale er at det vil være den enkleste maktovertakelsen i verdenshistorien. Amerikanske soldater står allerede mannsterkt på dansk-grønlandsk jord.

Danmark har reagert kontant på gårsdagens utnevnelse. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen uttalte at han var «sterkt opprørt» og kalte USAs ambassadør inn på teppet. Statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen sa i en felles uttalelse at «Grønland tilhører grønlenderne, og USA skal ikke overta Grønland». Sverige, Norge og EU stemmer i i krasse ordelag. Grønland-saken ligger an til å bli den virkelige testen på om Nato-alliansen overlever Trump-æraen. Det er umulig å gå videre sammen om USA tilraner seg en allierts territorium. Dansk etterretning hadde rett da de nylig pekte på USA som en trussel.

Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.

Anna Krokene

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

Mari Skurdal

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.

Mari Skurdal