DebattSkolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig. For eksempel ved å lese opp noe fra Koranen og la en imam delta på de steder hvor muligheten er der. Da blir barna sett og hørt. Jeg viser til hva som hendte ved begravelsen til Bano Rashid i Nesodden kirke etter Utøya. I kirken ble det kombinert kristne og muslimske ritualer ved imam Senaid Kobilica og sogneprest Anne Marit Tronvik. De gikk side ved side på vei fra kirken til graven, foran følget. Kirken må kunne lage et tilsvarende opplegg for skolebarn. Det er på høy tid med en fornyelse!

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirkens er, skolen hva skolens er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.