DebattReligion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene. Det er ikke lett å si det, men jeg forventer helt ærlig at det utvises en viss forståelse for at i Norge har det vært kirkebygg og kristen julefeiring i mange hundreår. Skolen står i gjeld på godt og vondt til kirken. En skal ikke holde på med et identitetssnakk som kommer til å hindre tilhørighet i fellesskap. Et viktig argument for en offentlig skole i Norge var at små mennesker av ulik klassebakgrunn gikk i samme skole i samme klasse.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirkens er, skolen hva skolens er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Boligpolitikk

Fra vondt til verre for leieta­kerne

Situasjonen for mennesker som er avhengige av å leie bolig i Norge, har gått fra vondt til verre. Det finnes mange grunner til at folk leier framfor å eie. Mange må leie i en periode før de eventuelt får mulighet til å ta opp lån og kjøpe egen bolig. Andre har lav eller ustabil inntekt gjennom hele livet og vil derfor være avhengige av leiemarkedet permanent. Jeg har vanskelig for å se at dagens boligpolitikk ivaretar disse menneskene. Under nåværende regjering har det blitt stadig mindre lønnsomt å leie ut boliger. Tanken har trolig vært at dette skulle dempe boligprisene, men konsekvensen har i stedet blitt færre utleieboliger og høyere leiepriser.