Akkurat nå

Streng

Jeg er skikkelig, skikkelig streng. Jeg stiller harde krav, jeg har høye forventninger, og jeg godtar ikke rusk i maskineriet.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Akkurat nå

Chili i gryta

Åh, som jeg elsker deg chili, du lille røde. Du svir så godt på tunga mi når jeg spiser deg. Håper at du forstår hvor mye jeg setter pris på din eksistens. Du har så mange former, og jeg elsker de alle. Tørket, syltet, pulverisert, most, fermentert og fersk. Du er en perfekt skapning, og jeg håper at du fortsetter å eksistere inn i evigheten. Du treffer liksom de punktene på tunga mi, som ingen andre gjør.

Snik

Huseieren min har begynt å se skeivt på meg i det siste. Jeg tror han mistenker meg for å ha skumle hensikter. Jeg burde kanskje ant at det kunne utvikle seg slik, fra starten av. Det var noe med måten han mente jeg måtte stå utafor døra og banke på et par timer, i snøføyka, før han ville slippe meg inn. – Må jo sikre meg at du faktisk VIL bo her, da vet du, som han sa. – Vil ikke ha noen her som ikke setter PRIS på å bo i huset. Men greit, vi har alle vår sider, tenkte jeg. Huset er jo fint. Alt er malt gult, innvendig, ikke helt min stil, men der var huseieren tydelig. – Dette er et GULT hus.

Mew

Det er trist å ta farvel med gamle kjente. For noen dager siden var jeg på siste konsert med Mew, som kanskje er mitt favorittband. Jeg er nemlig litt usikker på hva favorittband er. Er det de som har den beste katalogen? De som gir ut den beste musikken akkurat nå? De som betyr noe også utenom musikken? Mew er i alle fall det bandet som har betydd mest for meg. De dro meg inn fra trance-bølgen (ja, da!) over i indierockpopen jeg har veltet meg rundt i de siste 20 årene. Og midt på 2000-tallet var Mew i alle fall verdens beste band.