Leder

Malurt i VM-begeret

Mari Skurdal

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over. Til det har det internasjonale fotballforbundet (Fifa) klistret seg altfor tett opp til sterke pengeinteresser og USAs president Donald Trumps politiske prosjekt.

«Hvor? I Trump ­Tower.»

Fifa-sjef Gianni Infantino omtaler Trump som «en veldig god venn» og dukker stadig opp på den politiske verdensscenen sammen med den amerikanske presidenten. Da Trump ble innsatt som president i januar i år, var Infantino blant de spesielt inviterte personene som flankerte ham. I oktober var et par håndfuller ­verdensledere stuet sammen på et podium i Sharm el-Sheik i Egypt for å feire Trumps Gaza-avtale. Én mann skilte seg ut ved å verken lede en stat eller være del av apparatet som hadde framforhandlet avtalen: Gianni Infantino. Infantino fløy til Egypt på et Qatar-eid privatfly han hyppig bruker. Han var også i Washington i Trumps forrige periode i 2020, da Emiratene, Bahrain og Israel signerte Abraham-­avtalene. I år åpnet Fifa endatil et kontor i New York. Hvor? I Trump Tower.

5. desember skal Fifa trekke gruppespillet til VM. Det skjer i Kennedy-senteret, en kulturinstitusjon i Washington hvor Trump i februar innsatte seg selv som sjef for å få bukt med institusjonens påståtte woke-ideologi. Trump og Infantino vil så annonsere VM-gruppene direkte fra Det hvite hus. Samtidig skal Infantino dele ut Fifas nyopprettede fredspris for første gang. Hvem får den? Det vil ikke Fifa-sjefen ut med, men han har tidligere sagt at ingen var mer verdig til å få Nobels fredspris i år enn hans gode venn Trump. Vi skal glede oss over herrelandslagets prestasjoner, men må samtidig arbeide for å få slutt på den åpenlyse korrupsjonen i Fifa.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mari Skurdal

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Bjørgulv Braanen

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.

Mari Skurdal