Leder

Tida maner til samling

Mari Skurdal

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet. Dette har israelske myndigheter plukket opp. Ifølge Israels utenriksdepartement satte Støre under markeringen «nye rekorder for moralsk fordervelse, antiisraelsk fiendtlighet og antisemittisme». Israel mener statsministeren sender «et farlig budskap om at selv minnet om holocaust-ofre kan brukes til politisk vinning».

Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn Joav Melchior kritiserer i et Facebook-innlegg Israels stempling av Støre: «Den typen ordbruk skaper ikke beskyttelse, den ødelegger kampen mot antisemittisme.» Samtidig skulle han ønske Støre ikke delte scene med «organisasjoner og miljøer som de siste to årene i liten grad har tatt våre erfaringer og bekymringer på alvor». Han nevner spesifikt det å plassere «alle som har en sionistisk identitet i kategorier som ‘barnemordere’ eller moralsk forkastelige». Det er det verdt å lytte til også for venstresidemiljøer som støtter palestineres rett til liv og selvbestemmelse. Langt fra alle norske jøder kaller seg sionistiske. Men flere av dem som gjør det, har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing.

I dag dukker rasistiske konspirasjonsteorier fram fra nettets mørke kroker. Muslimer skal masseutsendes fra vestlige land. Antisemittiske propagandister får utgyte sine skremmebilder om jøder i beste sendetid i USA. Tida maner til samling, ikke splittelser. I sin tale tok Støre opp hvordan konspirasjoner førte til masseutryddelsen av Europas jøder. Men han sa også at han mente det var «et faresignal at mange norske jøder tydelig sier at de ikke ønsker å være her i dag». Israels reaksjon er diplomatisk fallitt. Melchiors uttalelse er det derimot grunn til å lytte til. Fins det en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter?

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mari Skurdal

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Bjørgulv Braanen

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.

Mari Skurdal