Leder

Bukkene og havresekken

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet. Offentligheten hadde hatt langt mindre innsyn i prosessen uten det.

«Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn.»

Forbausende mange av utvalgsmedlemmene har også koblinger til dagens sjef for Oljefondet. Tidligere Nupi-sjef Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn og var referanse for ham ved ansettelsen. Han deltok også på Tangens luksusseminar i Boston. Utvalgsmedlem og professor Gunhild Hoogensen Gjørv satt i Nupi-styret som tilbakebetalte Sverdrups reiseutgifter for å dekke over normbruddet. Et annet utvalgsmedlem, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, satt i Tangens ansettelseskomité. I utvalget sitter også professor Marius Emberland, som i årevis har arbeidet svært tett med en av Tangens aller beste venner, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Det etiske rammeverket for Oljefondet så dagens lys for 20 år siden. Det første selskapet som ble utestengt, var et amerikansk oljeselskap. Den gang var ikke norske myndigheter like redde for å skape misnøye over Atlanteren som i dag. Fondet ble kanskje aldri den finansielle motoren for etisk handel enkelte så for seg, men har balansert målet om avkastning med visse etiske avveielser. Manøveren fra Stoltenberg vil forrykke balansen i etikkens disfavør. Utvalget han har satt ned, peker mot at Oljefondet vil få større handlingsrom og færre etiske begrensninger. Sivilsamfunn og folk med politisk erfaring er totalt fraværende, mens utvalget består av en bemerkelsesverdig opphoping av personer med bånd til lederen av fondet de er satt til å vurdere retningslinjene for.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.