Leder

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner. Slik sparer byens boligeiere noen kroner, mens kuttlista i kommunen blir stadig lenger.

«Samtidig ropes det varsku om svenske tilstander.»

Et av de mest idiotiske kuttene er også særdeles lite. Deichman bibliotek kuttes med skarve 7,2 millioner kroner neste år, men dermed ryker også det mye brukte meråpent-tilbudet, som gjør at Oslos befolkning kan bruke bibliotekene etter normal åpningstid. Her kan de samles, låne grupperom, lese, studere og jobbe. Det er et av få steder å være som ikke koster noe, og som vår reportasje for noen uker tilbake viste, blir tilbudet brukt hele tida. De første får kutt, er bibliotekene på Stovner og Romsås. Dette er områder som trenger drahjelp for å holde barn og unge på rett kjøl. Å ta fra dem et sted å være er komplett høl i huet.

Det er ikke bare bibliotekene som må stenge tidlig i høyrestyrte kommuner i tida framover. I Lørenskog foreslår bystyret ifølge Aftenposten å stenge både fritidsklubbene og Utekontakten, og i tillegg risikerer Lørenskog idrettslag, en av de største fotballklubbene i landet, å miste hele sin kommunale støtte. Dessuten foreslår kommunen å slutte å preppe skiløyper og sprøyte skøytebanen. Alt dette skjer samtidig som det ropes varsko om svenske tilstander og barn som rekrutteres til gjengkriminalitet. De to fortellingene finner hverandre ikke, men det bør de. Vi kan ikke bare ha harde tiltak mot ungdomskriminalitet, men må også gi barn og unge steder å være og ting å gjøre. Nå risikerer vi at kutt i eiendomsskatt dytter hele generasjoner ut på gatehjørnene.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.