Leder

Kulturkutt?

Over sju sider i Morgenbladet legger avisas kulturredaktør Bernhard Ellefsen fram visjoner for en «prinsipiell nyorientering og en radikal omvurdering av kulturens midler og mål». Ellefsen har fått med seg at store amerikanske tekselskaper løper ærend til de mest autoritære kreftene i Vesten. De er «fascismen på forhånd», siterer Ellefsen. Hans mål er å angi en annen retning: «Alle som jobber for kultur på fellesskapets midler må jobbe som om det brenner under føttene deres. For det gjør det. Det brenner under føttene våre. Nyorienteringen må stikke dypt å ha et mål for øye: Mest mulig antifascistisk bolverk for 26 milliarder kroner», skriver kulturredaktøren. Han ønsker nå politikk «på høyde med vår samtids utfordringer».

«Ellefsen vil ha prosjektstøtte framfor ansettelser.»

Det er altså et stort lerret Morgenbladet spenner opp, men dessverre er det bortimot umulig å se hvordan forslagene Ellefsen lanserer, imøtekommer utfordringene han peker på. Snarere framstår de sju sidene som et søknadsbrev til stillingen som kulturminister for partiet Venstre, ispedd noen doser sløserikommisjon. Ellefsen vil at effekten skal styre bruken av kulturkronene, ikke kunstneres eller institusjoners økonomiske interesser. Han mener det som gagner publikum, er god ressursanvendelse. Konkret fører dette til forslag som å legge ned regionteatre til fordel for prosjekter som Oslos Tigerstadsteater, som jobber «bakkenært og målgruppeorientert» i en rullende buss.

Det viktigste for Ellefsen ser ut til å være å kvitte seg med faste stillinger. NRKs 3249 årsverk «er et antall som i seg selv representerer et åpenbart problem». Likeledes har Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet og Operaen altfor mange fast ansatte. Ellefsen vil heller bruke penger på prosjektstøtte og gi mer til frivillige kor og korps. Morgenbladets oppskrift er et nådestøt mot sentrale, norske kulturinstitusjoner. Det er også høyst uklart hvordan færre NRK-ansatte er noe bolverk mot fascismen. Størrelsen på kulturbudsjettet skal selvfølgelig debatteres, og kulturpenger bør gå til et rikt medie- og kulturtilbud snarere enn administreringen av det. Likevel framstår Morgenbladets kulturvisjoner som ugjennomtenkt kuttiver ikledd overdrevent pompøse gevanter.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.