Leder

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene. I stedet for å pirke i denne problematiske enigheten, foreslo Sp å legge ned Faktisk fordi det ikke hadde faktasjekket Aps valgløfter om gratis ferje og kutt i studielån.

«De er enige om at prosjektet er storartet.»

Problemet med Faktisk er ikke sakene de skriver eller ikke skriver, men rolla nettstedet inntar som en siste skanse mot diktaturet. Ikke minst er det verdt å diskutere når nettsida nå får 20 millioner kroner over statsbudsjettet til opprettelsen av et nytt Senter for kildebevissthet. Det var Faktisk selv som foreslo å opprette et slikt senter, som en forlengelse av Tenk – Faktisk-avdelingen som lager undervisningsopplegg for skoler. I et år har toppledere fra VG, NRK og Faktisk konkretisert planen, med støtte fra Deloitte, Gjensidigestiftelsen og Google. De har også fått med seg Den norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund, og i tillegg ønsker NTNU å gå inn som medstifter.

Det skorter altså ikke på prominente aktører bak Faktisk og det nye senteret, ei heller på store vyer. Leder i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, sier for eksempel om senteret at «her går viktige samfunnsaktører sammen for å kunne jobbe på tvers av sektorer for å møte en av de største utfordringer vårt demokrati står overfor». Spørsmålet er om senteret kan leve opp til slike ambisjoner. Norske lærere underviser allerede i kildekritikk, og det er vanskelig å se hvordan pdf-er fra Tenk bidrar til annet enn faglig latskap. Det vi trenger, er frie medier, mindre pompøs enighet og lærere som tenker selv og orienterer seg i samfunnet, framfor å laste ned ferdigproduserte undervisningsopplegg.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.