Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste. Men det er også all grunn til å spørre om en enorm utbygging av datasentre er riktig bruk av norsk kraft.

«KI må være et middel, ikke et mål.»

Norske husstander brukte til sammen 39,8 terawatt-timer i fjor. Planlagte datasentre kan ende med å bruke 1,54 ganger mer strøm enn samtlige norske strømkunder. Tallet bør få politikerne til å stoppe opp og tenke seg godt om. I dag er det et førstemann-til-mølla-prinsipp for tildeling av kraft. Vi kan derfor ende opp med å kanalisere store deler av norsk strøm til unyttig og uvettig databruk. Riktignok har regjeringen innført et midlertidig forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. I 2023 gikk en tredel av all strøm til datasentre til å produsere kryptovaluta. Det forbudet må åpenbart gjøres permanent. Samtidig er det ingenting som tilsier at det samfunnsmessige behovet for datasentre er så stort som det søkes om i dag. Kunstig intelligens kan brukes til samfunnets beste, men det brukes også til en hel masse tull og tøys.

Regjeringen har satt seg fore at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen utgangen av 2025. Det er et merkelig mål, all den tid det ikke følges av en klar idé om hva som er nyttig bruk og ikke. KI må være et middel, ikke et mål i seg selv. Norge må kunne prioritere samfunnets behov ved tildeling av strøm. Og så må vi møte datasenter­iveren med voksen og sunn kritisk sans. Går store deler av norsk kraft til datasentre, er det svært mye annet vi ikke kan gjøre.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.