DebattOljeavvikling

En tikkende ­økonomisk bombe

Peder Ressem Østring (Stipendiat i samfunnsgeografi, UiO)
Synes du forsvarsforliket virker dyrt? Bare vent til du ser regningen fra ryddesjauen i Nordsjøen, skriver Peder Ressem Østring. Her et nedmontert Frigg-felt. Foto: Total E&P Norge A/S/Norsk OljemuseumSynes du forsvarsforliket virker dyrt? Bare vent til du ser regningen fra ryddesjauen i Nordsjøen, skriver Peder Ressem Østring. Her et nedmontert Frigg-felt. Foto: Total E&P Norge A/S/Norsk Oljemuseum

I 2004 startet opprydningen av Frigg-feltet i Nordsjøen, den hittil største innretningen som skulle fjernes fra norsk sokkel og som skulle innvarsle en lang prosess med å rydde opp etter «oljå». Gassfeltet, som strakte seg på hver side av norsk og britisk sektor, har bidratt til enorme summer i statskassa, men etter å ha vært i produksjon siden 1970-tallet var det nå slutt. Fem år etterpå hadde stål tilsvarende ni Eiffeltårn blitt tatt opp til land for å hugges opp på et anlegg i Stord, like ved der hvor byggingen av mange av Nordsjøens kjempekonstruksjoner opprinnelig hadde funnet sted.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak