Essay

Ironisk nok

Det går an å anklage Kenneth Moe for mye, men han er sannsynligvis klar over det allerede.

I SENTRUM: Kenneth Moe tar utgangspunkt i seg selv. I SENTRUM: Kenneth Moe tar utgangspunkt i seg selv.

Kenneth Moe

Verden og meg selv. Egosentrisk kulturkritikk

Pelikanen 2024, 288 sider

Kenneth Moe er selvsagt ironisk. Noen annen forklaring på det oppsiktsvekkende ufyselige premisset for essaysamlinga «Verden og meg selv» – utstyrt med undertitlene «Egosentrisk kulturkritikk» og «et erosofisk essay» og et kokett svart-hvitt-bilde av forfatteren mysende mot himmelen på omslaget – kan vanskelig tenkes. Ikke for det: «Verden og meg selv» handler primært om sistnevnte. Boka er en samling essay om forutsetninger for forfattervirket, om hva bøker bør og kan være, en hel del om en negativ anmeldelse fra Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og om Moes relativt nyoppdagede bakgrunn i arbeiderklassen (som han først nå «har innsett at burde melkes for alt det er verdt», som det står på vaskeseddelen).

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Bokmagasinet

Kommentar

Hva vil kultur­mi­nister Lubna Jaffery?

Nordisk råd

I vår kaotiske verke­legheit må den uregjer­lege skjønn­lit­te­ra­turen også skape tillit.

Essay

Tiltrek­nings­krafta til Cora Sandels Alberte ligg i fridommen ho har som ein utprega litterær figur.