Anmeldelse

Mer enn okay

Okay Kayas nye har få røde tråder, men mange gode låter.

Sofie Martesdatter Granberg
MASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: YoutubeMASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: Youtube

Okay Kaya

Oh My God – That's So Me

Album

OneRPM

Kaya Wilkins, aka Okay Kaya, hadde ikke noe annet valg enn å ta sats da hun skulle lage sitt fjerde studioalbum. Hennes tredje, ufiltrerte «SAP» fra 2022, la lista høyt. Nye «Oh My God – That’s So Me» har ikke det samme eksperimentelle, svevende uttrykket, men er like eklektisk. I sjangeruttrykk spriker albumet såpass at det ferdige produktet i sum låter demoaktig og uraffinert. Men åh, så fint.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.