Anmeldelse

Slår røtter

Debutant Vilde Bye finsliper innenfor grensene.

BYE: Debutant med grep om sitt eget uttrykk. Foto: Carl Christian Lein StørmerBYE: Debutant med grep om sitt eget uttrykk. Foto: Carl Christian Lein Størmer

Vilde Bye

Colder

Album

Mother Likes It

Når Vilde Bye skal gi ut debutalbumet sitt, er bestillingen gitt i fødselsattesten. Men plata «Closer» er i uttrykk langt mer koselig enn den er vill. Gjennom ti låter vever Tromsøværingen oss inn i et lunt teppe av americana, indiepop og visesang. Albumet er produsert av Torgeir Waldemar, som også har bidratt til Byes musikk med instrumentalmaksimalismen sin.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.