DebattJordbruk

Landbruks­dugnad

BÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ KlassekampenBÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Ottar Brox skriver i sin bok «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?» (2016), at en av grunnene til at Norge er såpass egalitært land, er å finne på bygda. Karrig jord har ikke danna grunnlag for noen adel, men gjennom å ta jordflekker i bruk over hele landet vokste det frem en nasjon av småbønder og fiskere. Disse kunne ta seg jobb i byen i oppgangstider, og være sikret mat og arbeid i nedgangstider. På den måten har man hatt en sikkerhet om den ene inntekten skulle bli rammet. De harde trettiåra og krigen kunne nok være ille, men om man ikke hadde hatt småbønder og sjølforsyning, ville det vært mye verre.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.