Yngvild Gotaas Torvik

#fff

– Frem til EU sanksjonerer Israel, vil folkemordet fortsette, sier krigskirurg Ghassan Abu Sittah 

Til sammen 88 mennesker, 30 av dem mens de forsøkte å skaffe seg mat, var blitt drept på Gazastripa det siste døgnet da Klassekampen gikk i trykken i går, ifølge Gazas helsemyndigheter.



Mange av dem ble drept i Gaza by, som ble bombet kraftig lørdag. Dagen i forveien erklærte Israel hele byen som en «kampsone» og stanset nødhjelpssendinger.

Israels hær (IDF) sier de akter å fordrive byens en million innbyggere sørover, før bakkestyrker etter planen inntar Gaza by. Lørdag sa Den internasjonale Røde Kors-komiteen at en slik «masseevakuering» er helt «umulig å gjennomføre».
Under helgas opptrapping erklærte Israel å ha drept både talsmann for Hamas’ væpnede fløy Qassam-brigadene, Abu Obeida, i Gaza og Houthienes statsminister Ahmed Ghaleb Nasser Al-Rahawi i Jemen.

Førstnevnte drap var ikke bekreftet fra palestinsk hold i går ettermiddag, men reaksjonene på drapet på Houthi-lederen var sterke.

– Vi vil ta hevn, sa lederen for gruppas øverste politiske råd, Mehdi al-Mashat, lørdag.

Søndag morgen bombet Israel også i Libanon, i et angrep mot Hizbollahs militære infrastruktur sør i landet. Libanesiske nyhetsbyråer beskriver det ikke-varslede angrepet som kraftig.

På telefon fra Beirut forteller den palestinsk-britiske krigskirurgen Ghassan Abu Sittah at USA og det internasjonale samfunnets «carte blanche» til Israels angrep på alle fronter – «fra Gaza til Libanon og Syria og Jemen og Vestbredden» – skaper frykt.

– Frykten for at en ny israelsk krig er nært forestående, er der. Det er mye angst, sier han.

Sittah ble verdenskjent i 2023 da han som en av få stemmer fortalte verden om hvordan det var å ta imot «en tsunami» av krigsskadde på sjukehusene al-Shifa og al-Ahli i Gaza i ukene etter 7. oktober 2023.

For fem dager siden skulle krigskirurgen egentlig inn i Gaza igjen, men ble nektet innreise av Israel. I dag jobber Sittah ved American University of Beirut Medical Center med plastisk rekonstruktiv kirurgi på barn med krigsskader.

Han jobber i samarbeid med Unicef og opererer barn skadd i både Libanon og Gaza. I mai sa Unicef at over 50.000 barn var drept eller skadd i Gaza-krigen, og i går meldte Gazas helsemyndigheter at 124 barn har dødd av sult.

Sittah ser markant forskjell på de evakuerte barna han opererte etter våpenhvilen i januar 2024, og dem han har operert i det siste.

– Det er synlig forskjell på disse ungene. Barna vi opererer nå, har hemmet vekst. De er korte, små, og de vokser ikke normalt, sier legen.

Som et av få øyenvitner til Israels innledende angrep i Gaza i oktober 2023, vitnet Sittah for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i januar 2024. Men et par måneder seinere, i april i fjor, sørget tyske myndigheter for at krigskirurgen ble nektet innreise – først i Tyskland og så i hele Schengen – da han skulle tale ved et propalestinsk arrangement i Berlin.

«Målet er å stilne meg og hindre at folk i Europa skal høre om det jeg så i Gaza», sa Sittah til Klassekampen den gang.

I sommer slo imidlertid en domstol i Berlin fast at behandlingen av Sittah var ulovlig.

– Men nå for to dager siden fikk jeg vite at tyske immigrasjonsmyndigheter akter å anke dommen, sier han oppgitt.

Den kjente kirurgen er forbannet på europeiske myndigheter.

– Jeg hadde aldri, ikke i mine verste mareritt, trodd denne krigen skulle gå så langt. Og mens dette pågår, driver Europa fremdeles og diskuterer muligheten av sanksjoner, tordner han.

For mens IDF trappet opp angrep i helga, klarte ikke EUs utenriksministre, som var samlet i København, å enes om sanksjoner mot Israel. For at det skulle skje, krevdes støtte fra 65 prosent av EU-landene. Tyskland og Italia blokkerte dette.


– Det finnes ingen tvil; den eneste måten å stoppe Israel, er med sanksjoner. Tap på tilgang til europeiske markeder og forskningsmidler er det som kan drive den israelske makteliten til å stoppe folkemordet, sier Sittah.

– Frem til EU sanksjonerer Israel, vil folkemordet fortsette, fastslår han.

Opinionsundersøkelser viser at stadig flere støtter Sittah i hans syn, også i Tyskland og Italia, som blokkerte sanksjonsinitiativene i EU.

En meningsmåling fredag viste at 53 prosent av Italias befolkning er for boikott av Israel. Og i USA viste en undersøkelse tidligere i uka at 41 prosent av amerikanere mener IDFs krigshandlinger i Gaza utgjør folkemord eller nærmer seg folkemord.

– I Europa og USA er det massiv motstand, men vestlige regjeringer overser hva folk føler og undertrykker i visse tilfeller folks forsøk på å få stemmen sin hørt, sier Sittah.

Samtidig som Israels offensiv pågikk på søndag, skulle den hittil største solidaritets-flotiljen til Gaza, The Global Sumud Flotilla, legge fra kai i Barcelona. Aktivist Greta Thunberg skal være med på et nytt forsøk på å bryte Israels blokade via sjøveien.

– Israel ønsker å utslette den palestinske nasjonen. De vil ta over Gazastripa. Hvis ikke det får folk til å handle, vet jeg ikke hva som skal til, sa Thunberg på pressekonferansen.

Til Klassekampen sier Sittah at Israel har fullstendig normalisert folkerettslige drap på helsepersonell, hjelpearbeidere og journalister.

– Vi vet at verden aldri vil bli den samme igjen.


– Uten EUs sanksjoner fortsetter folkemordet

Sofie Grønntun Nissen

#000

Refser domstolen for terrorstempling: – Handler om å støtte våpenindustrien

Allerede fra starten av domsavsigelsen i Royal Court of Justice på mandag, hadde Tim Crosland bange anelser.

Den britiske menneskerettighetsaktivisten var til stede i retten da avgjørelsen i ankesaken om Palestine Action skulle falle mandag morgen.

Den propalestinske aktivistgruppa ble i fjor sommer terrorstemplet og forbudt av Keir Starmers regjering, etter å ha gjennomført flere aksjoner mot våpenfabrikker og flybaser de mener har bistått Israels krigføring i Gaza.

Palestine Action gikk rettens vei for å bekjempe vedtaket og vant i februar i år fram da tre dommere slo fast at forbudet var «ulovlig og uproporsjonalt».

Regjeringen anket imidlertid umiddelbart.

Crosland, som har organisert flere solidaritetsmarkeringer for Palestine Action det siste året, forteller at spenningen var til å ta og føle på da dommen skulle leses opp i ankedomstolen.

– Det tar tid fra retten settes til man faktisk får utfallet. Men ganske tidlig kjente jeg, i måten dommeren vektla ting på, at dette føles ikke bra – nå strammes løkka, sier Crosland på videolink fra London.

Croslands dårlige magefølelse viste seg å være berettiget. Forbudet mot Palestine Action er «rettmessig og proporsjonalt», konkluderte ankedomstolens fem dommere. Med dét omgjorde de High Courts konklusjon og ga Keir Starmers regjering rett.

Hele poenget var å sikre at vi ble ­stemplet som terrorister for å rettferdiggjøre ­forbudet.

– Handler om å støtte våpenindustrien

Australske myndigheter har lovet å etterforske Israel: –  Historisk, sier Juliet Lamont.

Filmskaper og aktivist Juliet Lamont ble i slutten av mai verdenskjent da hun sto fram med sin opplevelse fra solidaritetsflotiljen Global Sumud Flotilla, etter at båten deres ble bordet av israelske soldater utenfor Hellas.

Lamont har tidligere fortalt Klassekampen hvordan hun i en mørklagt konteiner om bord på et israelsk fengselsskip ble utsatt for grov vold og seksuelt overgrep.

– Jeg ble dratt inn, dyttet, sparket i ribbeina, hodet ned. Buksene dratt ned, trusa dratt ned, vaginalt penetrert av det jeg tror er en neve, sa hun i et intervju 5. juni.

Etter at Lamont og ti andre australske flotiljeaktivister mandag møtte Australias utenriksminister Penny Wong i parlamentet i Canberra, har australske myndigheter lovet å igangsette en uavhengig undersøkelse av hvordan flotiljeaktivistene ble behandlet.

– Det er en verdensbegivenhet. Det er første gang det skjer. Så det er på en måte historisk, sier hun til Klassekampen i en videosamtale fra Australia.

Lamont og de andre aktivistene hadde lenge presset på for å få møtet med regjeringen. Foruten utenriksminister Wong var også to høytstående representanter fra Australias føderale politi til stede, samt ministeren for internasjonal utvikling og flerkulturelle saker.

Sammen med Lamont møtte tre andre kvinnelige flotiljeaktivister, deriblant Lamonts 25 år gamle datter Isla. Møtet ble svært emosjonelt, forteller Lamont.

– Jeg hadde ikke forutsett hvor følelsesladet det ville bli. Det som vanligvis trigger meg mest, er når jeg snakker om dattera mi Isla og om hva jeg fryktet kunne ha skjedd med henne, da jeg ble gjenforent med henne, sier Lamont.

– Det føltes som om vi endelig ble tatt på alvor

Et knapt år før Frankrike skal velge ny president, er det lite som forener de mange partiene og presidentkandidatene på venstresida. Men én ting samler de fleste av dem: Motstanden mot eller beint fram forakten for Jean-Luc Mélenchon.

Den venstreradikale ringreven er så splittende at han blir samlende. I Frankrike i dag deles faktisk venstresida i to: Den «melenchonistiske», ved Mélenchons parti det Ukuelige Frankrike (LFI), og «den ikke-melenchonistiske» – som er alle andre.

Sist helg sparket Mélenchon i gang sitt fjerde forsøk på å bli president. Siden 2012 har han stilt i hvert eneste valg, og i 2022 var han svært nær å gå videre til siste runde. Det var derimot Marine Le Pen og Emmanuel Macron som møttes til duell, og akkurat som fem år tidligere mobiliserte et flertall av franske velgere mobiliserte mot ytre høyre og stemte på «De rikes president».

Denne gangen stiller ikke Macron, som er ferdig etter ti år i Elyséepalasset. At ytre høyre derimot kvalifiserer seg til runde to, virker nærmest gitt. Men hvem Le Pen, eller eventuelt Nasjonal samlings partileder Jordan Bardella vil møte der, er foreløpig i det blå. Alt man vet, er at alle utfordrere, fra høyre til venstre, ligger milevis bak.

På venstresida er det per nå Mélenchon som ligger best an. Sammenliknet med samme tidspunkt i tidligere valg, har han høyere oppslutning enn før, med cirka 14 prosent. Og valgkampmøtet i Saint Denis i Paris’ nordlige forstad var en maktdemonstrasjon, der 26.000 skal ha møtt opp i solsteika. De lot seg trollbinde av 74-åringen, som parer politikken med både poesi og patos når han snakker på valgkampmøter.

Her talte han riktignok til sin egen fanskare, på hjemmebane, i en by der partiet hans vant borgermestervalget i første runde. Det er heller ikke eneste aber. Det er flere ting å utsette på Mélenchons presidentambisjoner, og mange handler om ham selv.

For det første er 74-åringen er en av landets mest mislikte politikere: mellom 60 og 70 prosent har et negativt inntrykk. Det gjenspeiles også i valgkampmålinger: Selv om han ligger best an på venstresida til å gå videre til andre valgrunde, viser målingene at Nasjonal Samlings kandidat knuser ham i presidentduellen.

Både Mélenchon og LFI har, med god hjelp fra Frankrikes milliardæreide og høyredreide medielandskap, blitt demonisert som farlige ekstremister og antisemitter. Samtidig har Mélenchon de siste åra helt på egen hånd framstått både ustabil og splittende. Som det franske, venstrekonservative magasinet Marianne skriver – som ofte er kritisk til Mélenchon, som de mener har sviktet den franske sekularismen – burde det «i teorien ligge en åpen boulevard» for et bedre alternativ.

Hva mer kan den ikke-mélenchonistiske venstresida skilte med, enn at den er imot Mélenchon?

Han er så omstridt at han har blitt en egen skillelinje

NTB_wTOZyqoJtOM (1) (1).jpg

Israel hyller suspendering: «Et angrep på sjefaktors uavhengighet», sier jussekspert

At sjefanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) denne uka ble suspendert, feires i israelske og amerikanske kretser.

Britiske Karim Khan ble i 2021 valgt til ICCs sjefaktor for ni år, men kan få sparken fire år før tida. Det skjer etter en dramatisk utvikling i den betente og langtrukne saken der Khan er blitt anklaget for grove seksuelle krenkelser mot en kvinnelig kollega.

På instruks fra ICCs styringskomité (Byrået) ble saken gransket av et FN-kontrollorgan og deretter vurdert av tre spesialutnevnte dommere, som enstemmig fant at det ikke forelå bevis for at Khan var skyldig.

Mandag stemte likevel et flertall i Byrået, som består av diplomater fra 21 land, for å overkjøre dommernes konklusjon. Byråets flertall har suspendert Khan fram til domstolens 125 medlemsland i et ekstraordinært møte skal stemme over hvorvidt sjefaktoren får beholde jobben.

I mai 2024 søkte Khan om arrestordrer mot Benjamin Netanyahu og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, i tillegg til tre Hamas-topper. Det utløste raseri i både Israel og USA – ingen av dem medlem i ICC – og til amerikanske sanksjoner.

Nå triumferer Netanyahu over at Khan suspenderes.

«Vil du avlede oppmerksomheten fra anklager om seksuelle overgrep? Bare finn opp krigsforbrytelsesanklager mot Israel! Klassisk», skriver Netanyahu i en post på X onsdag denne uka.

«Bibi» er ikke aleine om å hevde dette: Israels FN-ambassadør Danny Danon og regjeringens tidligere talsperson Eylon Levy er to av flere som skriver liknende poster på X og sier arrestordrene må droppes.

Hele saken er et tydelig signal til framtidige sjefanklagere.

Øker trykket mot sjefaktor

Pernille Solheim

Karim Khan ble i 2021 valgt som sjefaktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for en periode på ni år. Nå skal domstolens 125 medlemsland avgjøre om han må gå av fire år før tida.

Det skjer etter at et flertall i ICCs styringskomité, kjent som Byrået, stemte for å overkjøre konklusjonen fra et uavhengig dommerpanel som enstemmig frikjente Khan for anklager om grove, seksuelle krenkelser.

Byrået – som består av 21 medlemsland – fastslår i sin egen konklusjon at Khan har begått alvorlige forseelser i forbindelse med anklagene, og har sendt saken til avstemning i et ekstraordinært medlemsmøte.

Selv har Khan kategorisk benektet anklagene. I en uttalelse mandag beskriver sjefaktorens advokater Byråets avgjørelse som «ulovlig, prosedyremessig urettferdig og uten bevis». De mener dommernes konklusjon burde ha avsluttet saken. I stedet har Byrået ifølge advokatene valgt å erstatte vurderingen til dommerne de selv utnevnte, med sin egen.

Advokatene varsler at de vil «ta alle nødvendige skritt for å utfordre avgjørelsen».

Sexanklagene mot Khan har pågått parallelt med domstolens pågående – og fra amerikansk og israelsk hold utskjelte – etterforskning i palestinske okkuperte områder. Siden Khan våren 2024 søkte om arrestordrer for Israels Benjamin Netanyahu og hans daværende forsvarsminister Yoav Gallant, samt tre Hamas-topper, har sjefaktoren vært under hardt press.

Det utløste rasende reaksjoner fra både Israel og USA. Begge land – ingen av dem medlem av ICC – har over tid har lagt press på domstolen og infiltrert den med etterretning, mens Trump-administrasjonen i fjor ila Khan og ti andre i ICCs dommerstab og aktorat sanksjoner.

Norge har kritisert USA for sanksjonene, seinest i et intervju med Middle East Eye denne helga. Der kalte statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Motzfeldt Kravik sanksjonene mot Khan og andre i ICC for «uakseptable». Han advarte samtidig Byrået i domstolen mot å overprøve den enstemmige konklusjonen til dommerpanelet om at det ikke var grunnlag for å avskjedige han, fordi det risikerte å gi inntrykk av en politisert prosess som «vil skade domstolens integritet».

Det bør være høy terskel for et politisk organ å over­prøve en enstemmig ­konklusjon.

Norges bønn falt for døve ører

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Da seilbåten der australske Juliet Lamont var om bord ble bordet av israelske soldater utenfor Kypros 18. mai, var hun egentlig ikke spesielt redd.

Det var i alle fall mindre skremmende enn forrige gang, i fjor høst, da den australske aktivisten og prisvinnende dokumentarfilmskaperen for første gang deltok på solidaritetskonvoien Global Sumud Flotilla. Den gang ble båtene, som seiler med nødhjelp og med mål om å bryte den israelske blokaden, bordet om natta rett utenfor Gaza­stripa i stummende mørke.

Denne gangen ankom de israelske soldatene midt på lyse dagen, milevis unna Palestina og Israel. På avstand skjøt de over hodene på Lamont og de andre, med det hun tror må ha vært gummikuler. Aktivistene krøyp sammen og overga seg raskt, men for 55-årige Lamont framsto likevel de israelske ungguttene ikke særlig intimiderende.

– Man innser at de liksom er 17 år gamle soldater, uten mye erfaring, med kviser og lite skjeggvekst – det avmystifiserte det på et vis. Selv om de har automatvåpen med lasersikter rettet mot hodet og hjertet ditt, bakbinder deg og sier de kommer til å drepe deg, sier Lamont i en videosamtale fra sitt hjem i Australia.

Men roa Lamont kjente på dette stadiet, skulle vise seg å være en falsk trygghet. For det som ventet de neste døgnene, var langt verre.

Aktivistene hadde en anelse om hvor de ble ført hen, forklarer Lamont. I dagevis hadde det blitt snakket om en beryktet «fengselsbåt».

– Jeg tror vi nesten tenkte at den var en slags mytisk ting. Men den eksisterte, sier Lamont, som beskriver det veldige marineskipet som «et grått monster» og «helvete inkarnert».

I pressemeldingen Global Sumud Flotilla publiserte etter at aktivistene ble pågrepet, står det at skipet «antas å være det amerikanskbygde og -finansierte INS Nahshon», et landingsskip produsert i USA for den israelske marinen, omgjort til et «flytende fengsel».

De tar et slags nakkegrep og ­pr­esser hodet ditt ned. All menneskelig verdighet er borte.

Aktivist sier hun ble voldtatt om bord på Israels «helvetesskip»

Utstyrt med et reagensrør med hvitt pulver og en alarmerende powerpoint, er det USAs Colin Powells tale – som skulle overbevise verden om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen – som skrev seg tydeligst inn i historien om de høyintensive, diplomatiske møtene i FNs sikkerhetsråd i februar 2003.

Men under de stormfulle vinterukene i New York, som ble opptakten til invasjonen av Irak, utmerket også en annen patosfylt tale seg i sikkerhetsrådssalen. Den ble holdt av Dominique de Villepin.

«Ingen kan påstå at krig vil føre til en tryggere, mer rettferdig og mer stabil verden», tordnet Frankrikes konservative utenriksminister, og gjorde seg med det til mannen som talte USA midt imot. Da han avsluttet sitt flammende innlegg med lærdommer fra et «gammelt kontinent og et gammelt land» som vet ett og annet om kostnadene ved krig, brøyt det ut – en for Sikkerhetsrådet 

I dag hersker det liten tvil om hvilken tale som sto seg best. For Villepins del surfer han fremdeles på bølgen, 23 år seinere. Nå håper franskmannen, som også har vært Frankrikes statsminister, å kunne ri bølgen helt fram til Elyséepalasset neste vår.

For i april og mai 2027 skal Frankrike velge seg ny president, etter ti år med Emmanuel Macron. Kan det bli Villepin?

Det er så klart fremdeles i det blå. Svært mye kan skje på tida fram til da, og per nå finnes det dessuten rekordmange – 35! – «sannsynlige kandidater». I tillegg er flere faktorer uavklarte, som hvor mange av de 17 mulige venstresideprofilene som faktisk vil stille og hvorvidt den domfelte Marine Le Pen tillates å bli med i konkurransen.

Selv vil Villepin «lansere seg så seint som mulig», sier en i hans valgkampmaskineri til Libération. Men at han har ambisjoner om å bli Frankrikes neste president, har vært klart lenge. For ett år siden ble det tydelig med både lanseringen av hans egen bevegelse

og boka «Makta i å si nei». Comebacket i franske medier kom enda tidligere. Etter 7. oktober 2023 har Villepin jevnlig tordnet fra tv- og radiostudioer mot Israels ødeleggelse av Gaza og Europas mangel på ryggrad. Svaret, mener han, er god, gammeldags gaullisme: Frankrike må stå opp for seg selv og ikke underkaste seg USA, i Charles de Gaulles ånd.

Budskapet har Villepin gjentatt i flere runder siden den gang, med stor suksess. Da Donald Trump kidnappet Venezuelas president, filleristet Villepin sin egen – Macron – for å ikke fordømme manøveren og forsvare folkeretten. Og da Trump truet med å «ta» Grønland, slo han fast at truslene var «en direkte konsekvens av europeernes manglende evne til å sette grenser for amerikansk makt». Villepin var dessuten blant de første i Frankrike til å kalle Iran-krigen «ulovlig, illegitim, ineffektiv og farlig» og advarte om at den kan bli mer skjebnesvanger enn Irak-krigen i 2003.

Dominique de Villepin frir til velgere lei av krig og hykleri

«Personen kom ut fra … et eller annet sted»

På Al Jazeeras tv-sendte intervju avgir Fatou Bensouda en kort latter når hun gjenforteller episoden der sjefen for den israelske etterretningstjenesten Mossad overrumplet henne ved å plutselig dukke opp inne på et hotellrom i New York i september 2018.

Temaet for intervjuet den tidligere sjefanklageren for Den internasjonale domstolen (ICC) gjorde med Al Jazeera på søndag, er imidlertid mer enn alvorlig nok: For første gang forteller hun inngående og personlig om hvordan hun, etter å ha åpnet for å etterforske mulige forbrytelser i Palestina og Israel, ble utsatt for trusler, press og sanksjoner.

Hotellrommet Bensouda befant seg på den høsten, tilhørte den daværende presidenten for DR Kongo, Joseph Kabila, som hun møtte i forbindelse med FNs 37. generalforsamling. Ut av det blå sa Kabila, forteller hun, at det er en annen person hun måtte treffe, og fram trådte en skikkelse.

«Det var sjefen for Mossad på den tida, Yossi Cohen», sier Bensouda til Al Jazeera, før hun beklager at hun ikke kan «gå inn i detaljene», utover at han ville snakke om ICCs etterforskning i Palestina.

Programlederen spør: «Sa han: ‘Du bør hjelpe oss, så skal vi ta vare på deg. Du vil ikke rote deg inn i ting som kan kompromittere din eller din families sikkerhet?’»

«Ja, det gjorde han», bekrefter Bensouda, men forteller at Mossad-sjefen under de første møtene var «veldig vennlig, veldig hyggelig».

«Jeg tror det var et forsøk på å få meg over på deres side. Men etter hvert ble det mer ‘du må virkelig slutte med dette’», sier Bensouda og bekrefter at i tillegg til at hun og familien ble truet, hadde presset fra Mossad «også mye å gjøre med de sanksjonene jeg seinere fikk».

Jeg følte virkelig at rettferdigheten, og de som forsøker å utøve den, blir ofret på alteret til politiske interesser.

Langer ut mot veik respons fra ICC-land

Advarer om rått maktspill i Haag

Oppmerksomheten Karim Khan påkalte da han 20. mai 2024 erklærte at han hadde søkt om arrestordrer for Israels Benjamin Netanyahu og hans forsvarsminister Yoav Gallant, samt tre Hamas-topper, kan vanskelig overdrives.

Videoklippet der Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin sjefanklager ramser opp hvilke forbrytelser aktoratet mener det er «rimelig grunn til å tro» har blitt begått, gikk verden over.

Nyheten fikk mange til å juble. Men Israel og USA sverget for at Khan skulle få svi. Joe Biden kalte manøveren «skandaløs». USA innførte sanksjoner mot sjefaktoren.

Mai året etter var det globale søkelyset igjen rettet mot Khan – men denne gangen sto han selv anklagd. I en stor sak beskrev Wall Street Journal hvordan en kvinnelig kollega beskyldte Khan for grove, seksuelle krenkelser.

Khan avviste alt, men gikk frivillig ut i permisjon mens et kontrollorgan i FN, Office of Internal Oversight Services (OIOS), fikk i oppdrag i gjøre en større gransking. Begge parter ble intervjuet og tusenvis av sider med bevis ble innhentet. OIOS leverte til slutt en rapport, som ICC ba tre uavhengige dommere vurdere. 21. mars ble det kjent at dommerne enstemmig konkluderte med at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at Khan har misbrukt sin maktposisjon eller tjenesteforsømmelse.

– Jeg trodde åpenbart at saken ville bli avsluttet med en gang etter dette, sier Karim Khan selv i et ferskt intervju med nettstedet Zeteo, der han for første gang tar bladet fra munnen.

Anklagene mot Khan nådde for alvor offentligheten høsten 2024, gjennom den uidentifiserte X-kontoen @ICCLeaks. Da hadde anklagene allerede blitt lagt døde i to runder med interne prosesser i ICC. Men de anonyme lekkasjene og artikkelen i Wall Street Journal, blåste saken opp igjen.

Mistanken om at dette er en politisk vendetta blir stadig tydeligere.

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

Da den første palestinske intifadaen brøyt ut i desember 1987, var Omer Bartov en ung universitetslektor i Tel Aviv, nylig tilbake fra studier ved Oxford i England.

Der hadde han forsket på indoktrineringen av Wehrmacht, Hitlers hær. Nå, i Israel, jobbet han med sin andre bok om de tyske soldatene på Østfronten.

Men etter hvert som det palestinske opprøret spredte seg, innså Bartov at han, som tidligere IDF-soldat, kom til å bli innkalt som reservist. Lite fristet mindre, særlig med forsvarsminister Yitzhak Rabins «kraft, makt og slag»-politikk i førersetet.

– Rabin sa israelske, tungt bevæpnede soldater skulle knekke armer og bein på palestinske tenåringer som kastet stein. Jeg var naturligvis opprørt over det, sier Bartov, som den gang var engasjert i fredsorganisasjonen Peace Now.

De israelske fredsaktivistene drev en kampanje der postkort ble sendt 

 til Rabin. Kortene var ferdigskrevne og skulle bare signeres, men Bartov var så rasende på forsvarsministeren at han klarte å klemme inn noen egne ord på brevet sitt.

– Jeg skrev at jeg nettopp hadde fullført doktorgraden min om brutaliseringsprosessen i den tyske hæren – og at under hans ledelse var IDF på vei ned samme skråplan.

To uker seinere fant Bartov, til sin store overraskelse, en konvolutt fra det israelske forsvarsdepartementet i postkassa. Brevet inni, som var signert Rabin selv, inneholdt bare én linje: «Hvordan våger du å sammenlikne IDF med Die Wehrmacht?»

Sjokkert over å ha fått svar, skrev Bartov et nytt, langt brev om hvordan hjernevaskede tyske soldater så på fienden som undermennesker, og hvorfor det samme kunne skje med israelske soldater. Han trodde knapt sine egne øyne da han nok en gang fikk svar. Men det var det samme som sist:

«Hvordan våger du å sammenlikne IDF med Die Wehrmacht?»

Israel har brukt Holocaust til å rettferdig­gjøre folkemord på Gaza. Det er for­ferdelig.

– Den typen sionisme i dagens Israel har gått så langt og blitt så ekstrem at den nå er en ideologi for jødisk overherredømme, total undertrykkelse og rettferdiggjør folkemord

Global Sumud Flotilla (GSF), bestående av 58 skip, var denne uka på vei til Gaza i et nytt forsøk på å bryte den israelske blokaden. Onsdag kveld ble 22 av dem kapret av israelske styrker like utenfor den greske øya Kreta – rundt 965 kilometer fra Gaza.

Minst 175 mennesker har blitt arrestert, bekrefter det israelske militæret (IDF).

Ifølge organisatorene bak konvoien brukte israelske styrker både droner, kommunikasjonsforstyrrelser og væpnede soldater i kapringen. «Båtene våre ble oppsøkt av militære hurtigbåter som identifiserte seg som ‘Israel’, pekte på oss med lasere og halvautomatiske angrepsvåpen og beordret deltakerne til å gå fram til baugen og legge seg på hender og knær», uttalte de torsdag.

Blant konvoideltakerne er norske Richard Andersen. Når Klassekampen får tak i ham på telefon, har båten han er om bord i, nettopp ankret opp utenfor Kreta på grunn av uvær. 36 båter seiler nemlig fortsatt mot Gaza – og har ingen planer om å stanse, til tross for det Andersen beskriver som Israels «regelrette piratvirksomhet».

Ifølge Andersen ble de arresterte aktivistene brakt i land i Hellas. Også Israels utenriksminister Gideon Saar bekreftet at de ville bli overført dit i samarbeid med greske myndigheter.

Mens Klassekampen snakker med Andersen, får han rapporter om at flere av de arresterte ble banket opp av israelske styrker om bord på de israelske fartøyene. På X skriver GSF at deltakerne ble «slått, sparket og dratt over dekket med hendene bundet bak ryggen». Flere skal ha pådratt seg brukne neser og ribbeinsbrudd.

Andersen sier at de fleste nå er på vei til å bli deportert fra Hellas.

– Det betyr at Hellas har gått i ledtog med Israel, slår han fast.

– Har gått i ledtog med Israel

I et intervju her i avisa tidligere denne uka slo den amerikanske journalisten Chris Hedges fast at man «nå kan si ting om Israel man aldri kunne før».

Etter nedslakting og fordrivelse av palestinere på Gazastripa og Vestbredden har folks syn på Israel blitt massivt forverret. Å kalle det en folkemorderisk apartheidstat er plutselig blitt noe ganske mange nå stiller seg bak, både i USA og i Europa.

 kan si. I Storbritannia har det for eksempel siden 5. juli i fjor vært forbudt å si at man støtter aksjonsgruppa Palestine Action. High Court i februar slo fast at regjeringens forbud både var uproporsjonalt og ulovlig. Likevel er det, inntil utfallet av ankesaken, som startet denne uka, er klart, fremdeles ulovlig å uttrykke sympati for gruppa. Gjør du det, risikerer du å få en terrordom på rullebladet.

allerede fått, etter at Keir Starmers Labour-regjering la ned forbudet og klassifiserte Palestine Action som en «terrorgruppe». Det store flertallet av disse er ikke engang medlemmer av Palestine Action. Langt færre er medlem av den lille gruppa aktivister som sprayet blodrød maling og begikk hærverk mot den israelske våpenprodusenten Elbis Systems eller mot det britiske flyvåpenets største flystasjon, RAF Brize Norton, i fjor.

Forbrytelsen deres er å protestere mot regjeringens terrorstempling. De har holdt opp plakater med påskriften «Jeg motsetter meg folkemord. Jeg støtter Palestine Action» under stille støttemarkeringer i London, arrangert av menneskerettighetsgruppa Defend Our Juries.

Da jeg nylig intervjuet Defend Our Juries-grunnlegger og jurist Tim Crosland, som har organisert støttemarkeringene, beskrev han bisarre scener fra den siste aksjonen den 11. april. Hundrevis av folk satt i fullstendig stillhet med sine plakater på Trafalgar Square. Politiet «rykket inn som en hær» og arresterte 523 demonstranter: «80-åringer, Holocaust-overlevere, funksjonshemmede», fortalte Crosland. De ble sluset gjennom en «fast track»-prosedyre i provisoriske polititelt og arrestert – før de fikk gå tilbake og sette seg igjen.

Dette er jo for sjukt. Hvilket friskt demokrati bruker enorme politiressurser på å bære bort hundrevis av fredelige demonstranter og «ekspress-arrestere» dem fordi de har holdt opp plakater?

 håndheves forbudet vilkårlig. Da folk demonstrerte utenfor den britiske ankedomstolen denne uka, ble Defend Our Juries-demonstranter ikke arrestert på tirsdagen – men de ble det på onsdagen.

Til og med politiet beklager seg. Den tidligere sjefen for The Met Police, Dal Babu, har sagt til BBC Radio 4 at det for politiet er «utfordrende» og «upraktisk» å håndtere mange hundre demonstranter «som er villige til å la seg arrestere». Han la til at man «også må være klar over det faktum at det vil være et stort antall folk som sympatiserer med synet til Palestine Action».

Ved å terrorstemple gruppa og alle som støtter dem, følger Starmer i Trumps fotspor

Hva er planen her, Keir?

Mer enn 3300 personer har blitt arrestert for å ha støttet Palestine Action siden den britiske aktivistgruppa ble terrorstemplet 5. juli 2025.

Tim Crosland er én av dem. Den varme sommerdagen i fjor gikk en video viralt, der Crosland, i håndjern, bæres bort av politibetjenter fordi han holdt opp et skilt med påskriften «Jeg motsetter meg folkemord. Jeg støtter Palestine Action». I klippet smiler han til kamera og sier lakonisk: «Alle demokratiers mor, folkens.»

Fjorårets forbud mot Palestine Action terrorstemplet nemlig ikke bare gruppas egne aktiviteter og medlemmer, men også dem som har støttet dem eller protestert mot forbudet, som Defend our juries, organisasjonen Crosland var med på å grunnlegge.

Defend our juries har det siste året arrangert en rekke markeringer til støtte for Palestine Action. 13. februar i år slo en domstol fast at beslutningen om å forby Palestine Action under britiske terrorlover, var ulovlig. Når Klassekampen snakker med aktivisten, menneskerettighetsjuristen og den tidligere regjeringsansatte advokaten på videolink fra London, sier han at enormt mye står på spill når domstolen i dag begynner behandlingen av regjeringens anke.

– Dette er ikke bare farlig for Palestine Action. Det er farlig for demokratiet, sier Crosland.

– Når man begynner å bruke terrorlover – som er ekstremt drakoniske og har konsekvenser langt utover vanlig straffelov – mot mennesker som åpenbart ikke er terrorister, for å kneble dem, er man på god vei mot et autoritært styre.

Hvorfor ble Palestine Action forbudt av britiske myndigheter? Crosland mener det korte svaret er at gruppa «satte fingeren på et sted mektige aktører virkelig ikke ville ha press: Storbritannias rolle i å støtte og legge til rette for folkemord og krigsforbrytelser».

Sentralt i konflikten står rolla til selskapet Elbit Systems, en israelsk våpenleverandør som er tungt til stede i nettopp Storbritannia.

Det var litt av et syn, som en hær som rykket inn.

– Dette er ikke bare farlig for Palestine Action. Det er farlig for demokratiet.

Etter å ha boikottet den årlige gallamiddagen for Det hvite hus’ pressesjosle så lenge han har vært president, annonserte Donald Trump tidligere i år at han denne gangen aktet å delta.

«Til ære for 250-årsdagen til vår nasjon», og «fordi disse ‘korrespondentene’ nå innrømmer at jeg virkelig er en av de største presidentene i vårt lands historie», kom han til å møte i smoking på Washington Hilton Hotel for den tradisjonsrike tilstelningen, annonserte presidenten for snart to måneder siden.

På sitt sosiale medium Truth Social lovet han at det ville bli «den største, heteste og mest spektakulære middagen noensinne».

Middagen, som gikk av stabelen på lørdag, endte istedenfor i panikk og kaos da en 31 år gammel mann, ikledd skuddsikker vest og bevæpnet med flere våpen, skjøt i sikkerhetskontrollen utenfor.

Hundrevis av journalister søkte dekning på gulvet og under bordene mens Trump og andre toppolitikere i hui og hast ble ført ut av sikkerhetsvakter.

Skytteren, læreren Cole Tomas Allen, ble raskt pågrepet. Han framstilles for retten i dag. Bortsett fra en politibetjent som ble truffet av et skudd, ble ingen skadet. Ifølge USAs fungerende justisminister Todd Blanche var gjerningsmannens mål «folk som jobber i administrasjonen, mest sannsynlig presidenten».

Episoden føyer seg inn i en rekke liknende angrepsforsøk, der attentatforsøket på et valgkampmøte 13. juli 2024 i Butler i Pensylvannia er det mest kjente. Der kom Trump unna med mindre skader på et øre.

Da en smokingkledd Trump møtte pressa etterpå, sa han at han antok at han var målet. På spørsmål om hvordan dette påvirker ham, svarte han at han «prøver å ikke tenke på det».

– Jeg er ikke noe nervevrak

Det er et seismisk skifte – og et som er veldig skadelig for Israels interesser.

Det sier den amerikanske, pulitzerprisvinnende journalisten Chris Hedges til Klassekampen på videolink fra sitt hjem i Princeton i New Jersey i USA.

Han snakker om hvordan synet på Israel og Palestina på kort tid har endret seg drastisk i hans hjemland. For første gang i historien har nå et flertall i befolkningen – seks av ti amerikanere – et negativt syn på Israel, viser en opinionsundersøkelse utført av Pew Research Centre som kom tidligere denne måneden.

– Det har vært et enormt skifte i folks forståelse, som gjenspeiles i meningsmålingene, sier Hedges.

Undersøkelsen viser også at andelen som sier de har «et svært negativt syn» på Israel, har økt til 28 prosent, fra 10 prosent i 2022. I en annen måling, utført av Gallup i februar i år, sympatiserer for første gang flere amerikanere med Palestina (41 prosent) enn med Israel (36 prosent).

– Dette er veldig betydningsfullt. De av oss som står opp for palestinernes rettigheter, og har gjort det i flere tiår, har stått veldig aleine og blitt angrepet og utestengt, sier Hedges.

De rikholdige bokhyllene bak ham og den tassende hunden som kan skimtes gjennom to glassdører, er velkjente kulisser for faste seere av Youtube-programmet «The Chris Hedges Report»

Én gang i uka intervjuer Hedges en gjest om geopolitikk. Ikke sjeldent er Midtøsten navet for samtalene, og aller helst snakker han om sin kampsak gjennom mange år: palestinernes rettigheter.

– Nå kan man si ting om Israel som man ikke kunne si før. At det er en apartheidstat og et kolonialistisk bosetterprosjekt som begår folkemord, sier Hedges.

Nå kan man si ting om Israel som man ikke kunne si før. At det er en apartheidstat og et kolonialistisk bosetterprosjekt som begår folkemord.

– Nå kan man si ting om Israel man aldri kunne si før

Istedenfor beskyttelse mot hets, trusler og sanksjoner, fikk FN-rapportør Francesca Albanese en svertekampanje av europeiske regjeringer.

Palestinsk henging»: Hendene bindes bak ryggen, fangen henges opp etter håndleddene, ofte går skuldrene ut av ledd. «Palestinsk stol»: Fangen spennes bak- eller forover en stol, hender og føtter stripses til stolbeina.

I begge tilfeller blir smerten så uutholdelig at den utgjør det Francesca Albanese har viet sin siste rapport til: tortur.

I stikkordsform beskriver FNs spesialrapportør for Palestina torturmetoder hun har funnet beskrevet i israelske fengselsmanualer – og hvilke følger det har fått for palestinske fanger – i hundrevis av vitnesbyrd hun har gjennomgått: Kraniebrudd. Knuste knokler. Utsulting. Amputasjon uten bedøvelse.

De korthogde beskrivelsene vokser etter hvert til ei stri elv av grafiske skildringer.

– De har blitt slått på kjønnsorganene, metallstenger har blitt ført inn i genitaliene, inkludert i penis, noen blødde i flere dager og uker, sier Albanese på videolink fra sitt hjem i Tunis.

Selv om tortur er langt fra nyheter for en FN-rapportør for Palestina, sjokkerte graden av «hevnlyst, ‘gameifisering’ og seksualisering» henne. Alle fangene hun leste om, forteller hun, ble kledd nakne og filmet eller fotografert. Flere ble bundet til senger, voldtatt og misbrukt med ulike redskaper.

– Til og med et pulverapparat, der innholdet ble tømt i fangens endetarm. Dette har skjedd, sier hun, om et vitnesbyrd som har brent seg fast. Plutselig veller et annet opp i henne, fra en fange som ble torturert på do.

– Han fikk hodet presset ned i toalettskåla, og ble samtidig filmet, banket og voldtatt av en hund. Jeg mener; hvorfor? Hvorfor?

Jeg er farlig fordi jeg forklarer komplekse ting på en enkel måte.

– Livet mitt har blitt et helvete

Franske myndigheter har slått hardt ned på flere propalestinske protester de siste årene. Nå kan rommet for Israel-kritikk strammes ytterligere inn.

I dag behandler nemlig nasjonalforsamlingen i Frankrike et kontroversielt lovforslag kjent som Yadan-loven, som tar mål av seg å «bekjempe nye former for antisemittisme». En regelrett farlig lov, ifølge Europaparlamentarikeren Rima Hassan.

– Farlig først og fremst for ytringsfriheten, men også for den demokratiske debatten og kampen mot antisemittisme, sier den kontroversielle, fransk-palestinske politikeren fra Det ukuelige Frankrike (LFI).

Yadan-loven vil utvide den strafferettslige forståelsen av antisemittisme ved å blant annet utvide eksisterende terrorlovgivning. Siden de islamistiske angrepene i 2015 har det i Frankrike vært straffbart å forsvare eller forherlige terrorhandlinger – med ei strafferamme på fem års fengsel og bøter på opp til 75.000 euro.

Hassan ble selv nylig anmeldt og pågrepet for dette, etter å på X ha sitert Kozo Okomato, et medlem av den japanske røde armé som deltok i angrepet mot Lod-flyplassen i Israel i 1972, der 26 personer ble drept.

«Så lenge undertrykkelse fins, er ikke motstand kun en rettighet, men en plikt», lød sitatet i innlegget kontoen «Israel Exposed» publiserte, som Hassan gjenga.

Hun slettet det etterpå, i samråd med sin advokat, for å unngå at innlegget skulle bli «spredt og misbrukt».

– Jeg kjemper for at det fortsatt skal finnes rom for nyanser, der jeg kan gjengi et sitat av Okamoto uten at det betyr at jeg støtter aksjonen på Lod-flyplassen. Eller å si at væpnet kamp under kolonialisering og okkupasjon er legitimt, inkludert for Hamas – uten at jeg følgelig stiller meg bak 7. oktober, sier Hassan.

«Implisitt» terrorstøtte kan gi fem års fengsel

Krisa i Nato raser videre, til tross for at generalsekretær Mark Rutte besøkte Donald Trump denne uka. Den amerikanske presidenten fortsetter å true med å trekke USA ut av Nato.

Mange kommentatorer mener likevel sjansene for at Trump gjør alvor av truslene er liten – blant annet fordi det krever to tredjedels flertall i Senatet. Den franske generalen Michel Yakovleff påpeker imidlertid overfor Klassekampen at Trump, om han vil, kan hoppe bukk over hele Kongressen og egenhendig trekke USA ut av Natos integrerte kommandostruktur.

– Jeg mistenker at Trump kan komme til å gjøre det. Han trenger ikke noen godkjennelse for å gjøre det, sier Yakovleff, som har hatt flere toppstillinger i alliansen og blant annet vært visesjef for staben ved Natos hovedkvarter for militæroperasjoner.

Amerikanerne fyller Natos fleste kommandoposisjoner, og en slik exit vil derfor være krevende. Det er like fullt «teknisk mulig», påpeker den franske generalen. Det har nemlig blitt gjort før. I 1966 trakk president og general Charles de Gaulle Frankrike ut av Natos kommandostruktur. Det rystet alliansen, som den gang besto av 12 medlemmer, mot dagens 32.

– Han sa til dem: «Dere får ett år, så er dere ute. Jeg vil ikke ha utenlandske baser på mitt territorium», sier Yakovleff om de Gaulle.

27.000 ansatte i det amerikanske militæret ble bedt om å forlate Frankrike. Hovedkvarteret, som lå i Paris, ble flyttet til Brussel i Belgia.

– Det var et hardt slag for alliansen. Det ble sett som forræderi, sier Yakovleff.

Bakteppet for de Gaulles manøver var sammensatt. I det store bildet ønsket presidenten å sikre fransk uavhengighet og demme opp for USAs dominans. Han ville også hindre at en overnasjonal, amerikanskstyrt kommando fikk kontroll over franske atomvåpen.

Han trenger ikke noen godkjennelse for å gjøre det.

Yngvild Gotaas Torvik

Artikler

– Frem til EU sanksjonerer Israel, vil folkemordet fortsette, sier krigskirurg Ghassan Abu Sittah

Refser domstolen for terrorstempling: – Handler om å støtte våpenindustrien

Australske myndigheter har lovet å etterforske Israel: – Historisk, sier Juliet Lamont.

Han er så omstridt at han har blitt en egen skillelinje

Israel hyller suspendering: «Et angrep på sjefaktors uavhengighet», sier jussekspert

En enstemmig dommertrio fant ikke bevis for sexanklagene mot ICCs sjefaktor, og Norge ba om at konklusjonen respekteres. Nå kan Karim Khan likevel få sparken.

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Dominique de Villepin frir til velgere lei av krig og hykleri

Som sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sto Fatou Bensouda aleine da hun ble truet av Mossad-sjefen og sanksjonert av USA. Hun ber EU verne om domstolen.

Advarer om rått maktspill i Haag

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

– Har gått i ledtog med Israel

3302 arrestasjoner av folk som protesterer mot terrorstemplingen av Palestine Action. Og Keir Starmers regjering vil ikke gi seg med det.

Terrorstempel og massearrestasjoner. I dag starter ankesaken den britiske regjeringen fører mot aktivistgruppa Palestine Action. – Man er på god vei mot et autoritært styre, sier organisator.

Helgas skyteepisode ryster USA. Selv sier Donald Trump at han tar det med fatning.

– Nå kan man si ting om Israel man aldri kunne si før

Istedenfor beskyttelse mot hets, trusler og sanksjoner, fikk FN-rapportør Francesca Albanese en svertekampanje av europeiske regjeringer.

En inngripende lov mot antisemittisme kan bli vedtatt i Frankrike. – Den er farlig, sier den fransk-palestinske politikeren Rima Hassan.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommandostruktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

– Nato står i fare for å bli dratt inn i en krig som allerede er tapt

Det ble ingen større klarhet etter helgas franske lokalvalg.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemordanklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regjeringen planene.

Venstresida overrasket i Frankrikes kommunevalg. Men nå rår intern splid.

Den Haag, den sorg

Mens Iran beklaget til nabolandene, trappet USA opp krigen

Det ukuelige Frankrike (LFI) knyttes til drapet på en ytre høyre-aktivist i Lyon. Nasjonal Samlingsleder Jordan Bardella gir LFI skylda og tar til orde for en «felles front» mot venstrepartiet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen

– Frem til EU sanksjo­nerer Israel, vil folke­mor­det fortsette, sier krigs­ki­rurg Ghassan Abu Sittah

Refser domstolen for terror­stemp­ling: – Handler om å støtte våpen­in­du­strien

Australske myndig­heter har lovet å etter­fors­ke Israel: – Historisk, sier Juliet Lamont.

Han er så omstridt at han har blitt en egen skille­lin­je

Israel hyller suspen­de­ring: «Et angrep på sjefaktors uavhen­gig­het», sier juss­eks­pert

En enstemmig dommertrio fant ikke bevis for sexan­kla­gene mot ICCs sjefaktor, og Norge ba om at konklu­sjonen respek­teres. Nå kan Karim Khan likevel få sparken.

Freds­ak­tivist fortalte om voldtekt i israelsk «terror­tunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Dominique de Villepin frir til velgere lei av krig og hykleri

Som sjefan­klager i Den inter­na­sjo­nale straffe­dom­stolen (ICC) sto Fatou Bensouda aleine da hun ble truet av Mossad-sjefen og sank­sjo­nert av USA. Hun ber EU verne om domstolen.

Advarer om rått maktspill i Haag

Den verdens­le­dende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

– Har gått i ledtog med Israel

3302 arresta­sjoner av folk som prote­sterer mot terror­stemp­lingen av Palestine Action. Og Keir Starmers regjering vil ikke gi seg med det.

Terror­stempel og masse­ar­resta­sjoner. I dag starter ankesaken den ­britiske regje­ringen fører mot akti­vist­gruppa Palestine Action. – Man er på god vei mot et autoritært styre, sier orga­ni­sator.

Helgas skyte­epi­sode ryster USA. Selv sier Donald Trump at han tar det med fatning.

– Nå kan man si ting om Israel man aldri kunne si før

Istedenfor beskyt­telse mot hets, trusler og sanksjoner, fikk FN-rapportør Francesca Albanese en sverte­kam­panje av europeiske regje­ringer.

En inngri­pende lov mot antise­mit­tisme kan bli vedtatt i Frankrike. – Den er farlig, sier den fransk-pa­le­stinske poli­ti­keren Rima Hassan.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommando­struktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

– Nato står i fare for å bli dratt inn i en krig som allerede er tapt

Det ble ingen større klarhet etter helgas franske lokalvalg.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemord­anklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regje­ringen planene.

Venstre­sida overrasket i Frankrikes kom­mune­valg. Men nå rår intern splid.

Den Haag, den sorg

Mens Iran beklaget til nabolan­dene, trappet USA opp krigen

Det ukuelige Frankrike (LFI) knyttes til drapet på en ytre høyre-aktivist i Lyon. Nasjonal Samlings­leder Jordan Bardella gir LFI skylda og tar til orde for en «felles front» mot venstre­par­tiet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens freds­in­stitutt fungerte som eventbyrå for FN-de­le­ga­sjonen

– Frem til EU sanksjonerer Israel, vil folkemordet fortsette, sier krigskirurg Ghassan Abu Sittah

Refser domstolen for terrorstempling: – Handler om å støtte våpenindustrien

Australske myndigheter har lovet å etterforske Israel: – Historisk, sier Juliet Lamont.

Han er så omstridt at han har blitt en egen skillelinje

Israel hyller suspendering: «Et angrep på sjefaktors uavhengighet», sier jussekspert

En enstemmig dommertrio fant ikke bevis for sexanklagene mot ICCs sjefaktor, og Norge ba om at konklusjonen respekteres. Nå kan Karim Khan likevel få sparken.

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Som sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sto Fatou Bensouda aleine da hun ble truet av Mossad-sjefen og sanksjonert av USA. Hun ber EU verne om domstolen.

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

3302 arrestasjoner av folk som protesterer mot terrorstemplingen av Palestine Action. Og Keir Starmers regjering vil ikke gi seg med det.

Terrorstempel og massearrestasjoner. I dag starter ankesaken den britiske regjeringen fører mot aktivistgruppa Palestine Action. – Man er på god vei mot et autoritært styre, sier organisator.

Helgas skyteepisode ryster USA. Selv sier Donald Trump at han tar det med fatning.

Istedenfor beskyttelse mot hets, trusler og sanksjoner, fikk FN-rapportør Francesca Albanese en svertekampanje av europeiske regjeringer.

En inngripende lov mot antisemittisme kan bli vedtatt i Frankrike. – Den er farlig, sier den fransk-palestinske politikeren Rima Hassan.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommandostruktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemordanklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regjeringen planene.

Venstresida overrasket i Frankrikes kommunevalg. Men nå rår intern splid.

Mens Iran beklaget til nabolandene, trappet USA opp krigen

Det ukuelige Frankrike (LFI) knyttes til drapet på en ytre høyre-aktivist i Lyon. Nasjonal Samlingsleder Jordan Bardella gir LFI skylda og tar til orde for en «felles front» mot venstrepartiet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen