Sol Simona Nag

I 1989 skrev Richard Wurman om den uroa folk føler på når man blir overveldet av informasjon og data som later til å være nyttig og skaper en avstand mellom det vi vet og det vi tror vi burde vite. Han eksemplifiserte med at en helt vanlig avisutgave av The New York Times inneholder mer informasjon enn det en person på 1700-tallet fikk med seg i løpet av et helt liv. Denne utviklingen medbringer «informasjonsangst

 ikke så overraskende – og mest sannsynlig enda mer ekstremt i dag enn på 1980-tallet. Tenk bare på hvor mye informasjon man får på en helt vanlig dag. Fra morgen til kveld sjekker man oppdateringer om siste politiske utspill, stormaktsretorikk, beste triks for å gå ned i vekt, psykologisk forankrede familieråd eller nyeste forskning på hvor sunt brød 

 er at man blir nødt til å organisere all den informasjonen man utsettes for og sile ut det man finner unyttig. Men hvordan gjør man det? Gjennom algoritmer, kunstig intelligens eller skjermfrie tidslommer? Ifølge Medietilsynet har unge med tida blitt stadig mer sårbare for påvirkning fra desinformasjon, algoritmer og sjangerforvirring, og nyhetstretthet er et fenomen som vokser blant unge. De er ikke lenger i stand til å selektere nyttig informasjon. Kanskje man blir nødt til å la seg inspirere av 1700-talls menneskets informasjonsangstfrie hverdag og ta en søndag fri for oppdatering og 

Til info

Brage Arctander Dingsøyr

#fff

#000

Etter å ha ledet Samepolitisk råd i SV siden 2022 annonserte Lina Márjá Allas Karlsen at hun ikke bare trekker seg som leder, men også melder seg ut av partiet i et innlegg på Facebook fredag.

Hun får følge av den tidligere lederen av rådet Mikkel Berg-Nordlie, som også trekker seg fra SV i et innlegg på Facebook. Det kommer i kjølvannet av at halvparten av sentralstyret i SV ikke tar gjenvalg, ifølge 

«Som minoritet er man avhengig av gode allierte, og når jeg ser hvem som velger å gå, finner jeg ikke styrke til å fortsette. Å skulle holde liv i det samepolitiske prosjektet til SV de neste årene ser jeg på som å holde bålet gående i storm», skriver Karlsen i sitt innlegg.

Ifølge henne var arbeidsmiljøet «uholdbart», og hun følte seg ikke hørt når hun meldte fra om politikk som gikk imot samiske interesse. Hun skriver at hun har blitt utmattet av at partier setter hensyn til klima over hensynet til urfolk.

«Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer», skriver Karlsen.

Verken Karlsen eller Berg-Nordlie vil la seg intervjue av Klassekampen.

Også Mikkel Berg-Nordlie går hardt ut mot partiet i sitt Facebook-innlegg og advarer mot å ta verv i partiet.

Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer.

Samisk opprør i SV: «Vitner om rasistiske strukturer»

Mylena Kifle

Milliardtilskudd til fylkesveiene, prisfrys for egenandel på helsetjenester, økt bemanning i barnehagene – alle er eksempler på politiske gjennomslag av Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i fjorårets budsjettforhandlinger.

En oversikt Klassekampen har hentet inn fra regjeringens budsjettpartnere, viser at mer enn 15 av deres gjennomslag i budsjettforliket for 2026 er reversert.

Nå anklager SV regjeringen for å bevisst kutte i samarbeidspartienes politiske seire og redningsaksjoner som en strategi i forkant av budsjettforhandlingene seinere i høst.

– Det er en taktikk regjeringen bruker som gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover. På den måten beholder Arbeiderpartiet kontrollen på budsjettet, og forhandlingene blir mer forutsigbare for dem, sier Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV.

En av SVs forhandlingsseire i fjor var å sikre Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) støtte over statsbudsjettet. I årets budsjett vil støtta til Jurk og øvrige rettshjelpstiltak kuttes med 35 millioner, én tredel av hva de totalt har fått i støtte.

– Én ting er at det er uverdig for disse organisasjonene som år etter år står i usikkerhet og skal måtte forsvare sin nytte for å få penger over statsbudsjettet, sier Hammer og fortsetter:

– Et annet problem er at denne taktikken til regjeringen skaper en langtrukken og vanskelig forhandlingsprosess mellom partiene på rødgrønn side.

Hammer sammenligner regjeringens strategi med et «du rykker tilbake til start»-kort. Hun sier det er sleipt, også overfor organisasjonene som rammes.

Denne taktikken gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover.

Anklages for spill i budsjettet

Clara Lenth-Johannesen

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varsler en viktig endring i regjeringens politikk for bruk av kunstig intelligens i staten: Det viktigste skal ikke være hvor mange som bruker KI, men hvordan teknologien brukes.

Mandag varslet Micaelsen at regjeringen har startet arbeidet med en ny KI-strategi.

Regjeringens gjeldende mål for KI-bruk er kun et signal om prosentdekning: 100 prosent av alle offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030.

Målet ble utarbeidet under forgjenger Karianne Tung. Til Morgenbladet uttalte Micaelsen nylig at målet fortsatt er gjeldende. Men den nye digitaliseringsministeren sier nå til Klassekampen at det viktigste for regjeringen er kvaliteten på KI-bruken – ikke kvantiteten.

I en e-post fastslår Micaelsen nå at «hundreprosentmålet har vært et viktig signal fra regjeringen for å få alle offentlige virksomheter å forstå at KI også gjelder dem og finne gode løsninger i sine organisasjoner», før han legger til:

«Jeg mener helt klart at samtlige offentlige virksomheter bør ta i bruk KI. I den nye strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster bruken av KI skal gi.»

Da ministeren varslet en ny nasjonal strategi, ble det pekt på at utviklingen av kunstig intelligens hittil har gått raskere enn hva tidligere strategier har lagt til grunn, hvilket skaper behov for en oppdatert strategi.

«Den nye strategien skal være helhetlig og sette retning for KI-politikken i både offentlig og privat sektor, på tvers av politikkområder og for Norges arbeid med teknologien nasjonalt og internasjonalt», skriver Micaelsen.

I den nye ­strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster ­bruken av KI skal gi.

Varsler KI-skifte

Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det?

 siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet. Universitetenes rektorer på sin side rev seg i håret i uvisshet om hvordan de skulle klare å avdekke denne typen juks. For nylig skrev avisa en ny artikkel. Industrien som hadde livnært mange tusen kenyanere har nærmest forduftet. Språkmodeller har tatt over markedet.

Kenya illustrerer hvordan universitetene lenge før KI har slitt med de uendelige mulighetene studenter har til å sluntre unna. Sånn sett er kanskje kunstig intelligens og KI-detektoren Pangram en gavepakke til universitetene som tross alt gjør det mulig å skille mellom kunstig og menneskelig intelligens.

Fuks

Fire måneder etter at han ble direktør for KI Norge, ser Hans Christian Holte at bedrifter er usikre på hvordan de skal innføre kunstig intelligens på arbeidsplassen.

– Vi ser det er en utstrakt bruk av kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor, men ikke en godt forankret bruk. Generelt sett ser jeg at mange ledere er usikre på rammene for KI-bruken.

Holte forteller at i et så bredt spekter av virksomheter, kan KI-bruk bety alt fra språkmodeller i tekstarbeid til droner i skogsforvalting.

KI Norge ble opprettet i juni i år for å tilrettelegge for innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor.

Det er en forlengelse av regjeringens digitaliseringsstrategi fra 2024 der målet er at 100 prosent av virksomheter i offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens innen 2030.

Usikkerheten Holte beskriver, mener han handler om tre ting:

Det uklart for mange av bedriftslederne hva som reint faktisk er lovlig bruk av kunstig intelligens i jobbsammenheng.

De er usikre på hvordan man skal sørge for å ta i bruk KI-tjenester som ikke hallusinerer eller gir skeive vurderinger.

Ser at flere sjefer ikke veit hva lovlig KI-bruk er

Onsdag kveld la overlege Charlotte Lunde og helsestasjonslege Mille Flessum Raaholt Løland ut et opprop i den lukkede facebookgruppa «Leger i Norge». Under et døgn seinere hadde 700 leger signert initiativet, forteller hun.

– Vi som har signert på dette oppropet, støtter 

de 550 psykologene som på ­mandag tok til orde for en 18-års ­aldersgrense på ­smarttelefon

. Til sammen blir vi over tusen helsepersonell som ­støtter budskapet, sier Lunde.

Lunde er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege på Rikshospitalet ved avdeling for barn og unges psykiske helse. Ifølge henne har flere i yrket merket en dreining i «klinikken» der barn i økende grad får psykiatriske legemidler og sliter med uro, atferdsvansker og oppmerksomhetssvikt.

– Oppropet viser at vi er en gjeng fagfolk i grasrota som ser at problemstillingene vi møter på arbeid, har endret seg. Skjermbruk er nok ikke den eneste forklaringen, men vi mener det er liten tvil om at den er en del av problemet vi nå ser, sier hun.

– På akuttavdelingen har jeg for eksempel sett hvordan selvskading «smitter» i rekordfart på sosiale medier, og at spiseforstyrrelser søker inspirasjon i algoritmedrevne «kaninhull».

Erfaringene vitner om at skjermens rolle i barns liv er delaktig i et nytt folkehelseproblem, mener Lunde som er forfatter av boka «Lek på resept».

«Ukritisk bruk av de ‘digitale lekeplassene’ vet vi har helseskadelige effekter på mange barn og unge. Vi ser konturene av en ny psykiatri og nye barnehelseproblemer på grunn av dette. Dette er rett og slett et folkehelseproblem, og vi er nødt til å regulere dette på tydeligere måter enn det skjermrådene gjør», står det i oppropet.

I oppropet står det at aldersgrensa på smarttelefon bør være på minst 13 år.

Vi mener myndighetene er for passive og kommer med altfor diffuse råd for skjermbruk altfor seint

Leger støtter aldersgrense

Tom Henning Bratlie

Myndigheter verden over tar til orde for å sette nasjonale aldersgrenser på sosiale medier og regulere barns digitale tilgang.

Samtidig har feltet blitt en hodepine for forskerne som forsøker å finne ut hva sosiale medier og skjermbruk egentlig gjør med helsa vår.

 kritiserte førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved UiB, Rune Aune Mentzoni

ønsker å sette en 18-årsaldersgrense på smarttelefoner.

 Mentzoni mener at forslaget mangler forskningsmessig forankring, ettersom forskning ikke har klart å bevise negative effekter av sosiale medier eller skjerm på befolkningen.

Dette får seniorforsker i Sintef digital Tobias Dahl til å steile.

– Forskningen Mentzoni refererer til, innehar så store feil at den ikke kan legges til grunn for noen ting, sier han.

Seniorforskeren mener at all forskning som er gjort – over tid, på tvers av land, via naturlige eksperimenter og intervensjoner – på hvilke effekter sosiale medier og skjermbruk har, ikke kan brukes til «noen ting».

– Forskerne tar alle helt feil. Det er ikke mulig å komme til en brukbar konklusjon om hvilken effekt disse tingene har på oss ut ifra forskningen som er gjort. Det kan godt hende at sosiale medier har en kjempestor negativ effekt på mental helse på befolkningen, uten at det vil dukke opp i denne typen forskning, sier han.

Kort sagt mener Dahl at sosiale medier og skjermbruk er så kompliserte nettverksfenomener at kvantitativ forskning på feltet hittil ikke har lyktes i å inkludere alle faktorer man behøver for å kunne få resultater som speiler virkeligheten.

Det er antakelig bedre å regulere tidlig.

Mener forskningsbasert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

«En veldig dårlig idé». Slik beskriver psykolog Rune Aune Mentzoni forslaget om å innføre 18-årsgrense på smarttelefoner.

550 av hans kolleger til orde for i mandagens Klassekampen

. De begrunner dette med at smarttelefonen gjør en rekke skadelige og avhengighetsskapende tjenester tilgjengelig.

Psykologene mener det ikke er tilstrekkelig med en 16-årsgrense på sosiale medier, som regjeringen ønsker å innføre.

Mentzoni, som er leder av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, mener at en slik aldersgrense ikke er faglig fundert.

– Når man knytter tittelen sin til et slikt opprop, må det være forankret i den beste tilgjengelige kunnskapen, og det syns jeg ikke at det er her, sier han.

Mentzoni reagerer på at hans kollegaer signerte oppropet som psykologer.

– De kunne kanskje heller signert som bekymrede foreldre. Når vi bruker psykologtittel til å mene noe, har vi ansvar for å ha en faglig forankring, sier han.

Han mener det finnes lite forskning som tyder på at befolkningen overordnet har opplevd negative effekter av skjermbruk.

Psykolog steiler over stort opprop: – Ingenting indikerer at vi bør ha en generell aldersgrense

Christopher Olssøn

Debatten om unges skjermbruk har vokst de siste årene. Skjermen får skylda for synkende ferdigheter i skolen, og aldersgrenser på sosiale medier diskuteres i stadig flere land for å beskytte barn mot skadelig innhold.

Etter de nylig publiserte Pisa-tallene fikk psykologspesialist Kjersti Kjerschow Lohne nok. Nå har hun tatt initiativ til et opprop – og har fått 550 kollegaer med på laget.

– Psykologer ser daglig smarttelefonens negative innvirkning på unge. I tillegg kommer stadig ny kunnskap fra skjerm- og hjerneforskning, Medietilsynet, Kripos, skolen og politikere. Da må vi samle det store bildet, hvor så mye peker på én bekymring: skjermbrukens skadelige effekt på unge.

, men ble først publisert i en lukket Facebook-gruppe for psykologer.

I oppropet har Lohne sett behovet for å samle kunnskapen som foreligger.

– Vi vet at smarttelefonen forskyver og fortrenger helt grunnleggende deler ved barn og unges utvikling. I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Initiativtakeren ønsker ikke å fjerne alt som er skadelig, men poengterer at barn har rett på et særegent vern mot skadelig påvirkning.

– Som psykologer har vi et særlig ansvar for å si ifra om problemene vi ser at skjermbruk skaper for barn og ungdom. Vi hadde sovet i timen hvis vår yrkesgruppe ikke offentlig tok kraftig avstand til den kyniske praksisen til kollegaer i tek-bransjen, sier hun.

I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Psykologer krever 18-årsgrense på smarttelefon

Sola står høyt på en nesten skyfri himmel. Strålene kaster glitrende speilinger i vannet. Det er helt vindstille, sannsynligvis sommerens siste krampetrekning før høsten for alvor inntar hovedstaden.

Mina Adampour vinker farvel til mora Afsaneh og skubber seg fra bryggekanten med en åre. For anledningen har hun invitert Klassekampen med til et av hennes favorittsteder, nemlig kajakklubben.

I en blank glassfiberkajakk padler hun mellom oransje og hvite bøyer til hun kommer seg ut av båthavna og blir omgitt av sjø og øyer dekket av grønn skog.

– Husker dere Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser»? Jeg skjønte ingenting av det diktet på ungdomsskolen, men jeg skjønner det nå! roper hun fra kajakken mens hun peker på en knallrød kran som rager over trærne på holmen bak henne.

Diktet fra 1893 om menneskeskapte omgivelser og følelsen av fremmedgjøring resonnerer åpenbart godt med legen som nå er aktuell med sakprosaboka «Naturen er kuren».

Til daglig jobber Adampour på et av Oslos sykehus hvor hun forsker på «eksperimentell basalcelleforskning i hjernen». Ved hjelp av museforsøk undersøker hun og kollegaene hvordan et lite protein oppfører seg i relasjon til andre spesifikke celler i hjernen og om det kan ha påvirkning på utviklingen av sykdommer som Alzheimer og Parkinson.

Ideen bak den aktuelle boka oppsto da Adampours lillebror ble diagnostisert med en autoimmun sykdom. Da forlangte han at legen i familien skulle kunne gi ham en forklaring på hvorfor det føltes så helbredende å være ute i frisk luft og natur.

Umiddelbart var Adampour skeptisk til oppgaven.

Naturen lider jo. Da må jeg være en stemme for den også 

Tar en for laget

– Siden strategien ble lansert, har det skjedd en voldsom utvikling som gjør at den ikke lenger er relevant, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

For nøyaktig to år siden i dag ble «Ny nasjonal digitaliseringsstrategi» lansert. «Norge har alle forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land», lød det fra regjeringen den gang.

I strategien står det: «Regjeringen vil at 100 prosent av offentlige virksomheter skal benytte seg av kunstig intelligens innen 2030.»

I et intervju med Morgenbladet fredag bekreftet den ferske digitaliseringsministeren Torgeir Micaelsen (Ap) at målet fortsatt gjelder på hans vakt.

Teknologirådets direktør ser ikke poenget med videreføringen av målene. Det første Tennøe reagerer på med strategien om utstrakt KI-bruk i offentlig sektor, er formuleringen av målet.

– Strategien sier kun noe om kvantitet og tempo, men hva med kvalitet og trygghet? Målet burde være god bruk heller en stor bruk. Arbeidet som er gjort hittil, viser at man ikke klarer å se noen store fordeler ved å ha et slikt mål.

– Til Morgenbladet sa Micaelsen at «målet er sikkert ikke blitt til gjennom den mest avanserte strategiprosessen». Hva tenker du om det?

– Det er tydelig at dette er kun et signal om en ambisjon og retning. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, svarer Tennøe.

Det er tydelig at dette er kun et signal om en ambisjon og retning.

Avfeier statsrådens KI-mål

Maria Høy Hansen

Høstens nye produkter fra Apple inntok offisielt butikkene i går. Christian (32) var blant dem som så på selskapets nye smartklokker.

– Jeg kunne godt tenkt meg å oppgradere fra klokka jeg har i dag, men jeg tror nok ikke jeg i så fall vil benytte med av de nye KI-innstillingene. Jeg syns det er ubehagelig å tenke på at klokka kan lytte med hele dagen, sier han.

I butikken står det utstilt to smartklokker som kan bli en hjelpende hånd for deg som sliter med å huske hva som ble sagt på morgenmøtet, i undervisningen eller under livsoppdateringen fra vennen du møter på kafé. Når du hører en ukjent, men fengende sang spilt på bussen, kan klokka fortelle hva den heter, og den lar deg spole tilbake i samtalen når du innser at ikke har fulgt med.

Apples kjente stemmestyrte tjeneste «Siri» fikk nylig mellomnavnet «AI». I de nye klokkene kalt Apple Watch Series 12 og Apple Watch Ultra 4 kan Siri AI lytte til og oppsummere samtaler for deg.

Løpende lytte og ta notater av alle samtaler du har i løpet av en dag. Deretter gir den deg en skriftlig oppsummering.

Spole 15 sekunder tilbake i samtaler du står i, og få et sammendrag om hva som ble sagt.

Varsle brukeren om lyder som sirener og dørklokker, «spesielt nyttig for personer som er døve eller har nedsatt hørsel», ifølge Apple selv.

Slike produkter er med på å skape et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker oss.

Ny klokke tar opp og lagrer hele dagen din

Dolly Partons bortgang har minnet partiet Venstre om engasjementet hennes for bøker og lesing. Etter Pisa-undersøkelsens aktualisering av lesekrisa, ønsker partiet nå å utstyre over 100.000 grunnskoleelever med gavekort, en «boksjekk» på 450 kroner, hos bokhandleren. Målet skal være å bedre leseferdighetene. «Tenk å være ti år og gå inn i bokhandelen med et gavekort i lomma og få velge boka selv», sa Guri Melby til NTB om forslaget. Har Venstre glemt hva «bibliotek» er?

 skyld: Et bibliotek defineres som «en boksamling til offentlig eller privat bruk». Verdens eldste bibliotek regnes for å være Ebla i Syria, opprettet rundt 2600 år før vår tidsregning. Siden den gang har ideen om et rom med arkiv og bøker til låns holdt trofast følge med tida. Gjennom folkebibliotekloven er det i Norge lovpålagt at alle kommuner har et bibliotek som sikrer borgerne gratis tilgang til et hav av bøker.

 at Venstres gavekort koster 57 millioner kroner, «småpenger» ifølge Melby, peker Bibliotekarforbundet på kraftig variasjon i skolebibliotekenes tilbud og bemanning. Norsk bibliotekforening mener bedre bemanning av skolebibliotekene er en viktig del av løsningen på lesekrisa.

 utstedes gavekort til mange millioner, er det kanskje ikke så dumt å rett og slett introdusere elevene for en fagutdannet bibliotekar. Det jo hende det både er mer hjelpsomt og lønnsomt for tiåringen.

Boksjekk

Det gikk hett for seg da arkitekter, håndverkere og arbeidsgiverorganisasjonene møtte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran til et frokostmøte i går.

«Kompetansealliansen» har de døpt seg selv, og uttrykker bekymring for regjeringens tiltak for enklere og raskere boligutbygging.

– Regjeringen gjør seg selv en alvorlig bjørnetjeneste hvis de tror at å senke kravene skal løse utfordringene i byggebransjen, sier Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, som er med i alliansen.

Tiltakene det er snakk om ble lansert for å øke boligbyggingen. Alliansen reagerer på at det foreslås at «det skal stilles kvalifikasjonskrav kun der det er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø».

Espe mener endringene kan medføre at det stilles færre krav til faglig bakgrunn blant arbeiderne i alle ledd av et byggeprosjekt.

– Jeg oppfatter at regjeringen vil fjerne det eneste formelle kompetansekravet byggenæringen har. Det er ikke slik at vi bygger raskere, mer effektivt og flere boliger dersom arbeiderne har lavere kompetanse.

Espe argumenterer for at bransjen tvert imot trenger 

– I prinsippet kan hvem som helst i dag kalle seg rørlegger, men man vil jo ikke at hvem som helst legger rør i en ny boligblokk.

– En alvorlig bjørnetjeneste

Pisa-undersøkelsen har vist betydelig tilbakegang i grunnleggende ferdigheter i naturfag og matte blant norske 15-åringer. Dette gjelder både i sammenlikning med andre land og hva norske elever tidligere har prestert.

Testen undersøker ikke kun disse tre temaene. Den tester også likeverd, miljø og bærekraft og læringsmiljø.

På to av temaene gjør norske elever det 

dårlig enn før. Undersøkelsen indikerer nemlig at læringsmiljøet og betydningen av familiebakgrunn har holdt seg stabil over de siste undersøkelsesårene.

– Det er jo interessant at disse tallene holder seg stabile. Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen, forteller Fredrik Jensen, som er prosjektleder for Pisa-undersøkelsen i Norge.

Spesielt når det kommer til spørsmål om skoletilhørighet og ensomhet på skolen har tallene for norske elever holdt seg stabilt. De viser seg å være bedre enn forrige undersøkelse fra 2015 og over gjennomsnittet for OECD-landene.

Dette står i motsetning til andre undersøkelser, som viser at trivselen er forverret, for eksempel med tanke på mobbing.

– Norge er fortsatt et av landene der sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og prestasjoner er mindre enn i mange andre land. Samtidig har prestasjonsforskjellene mellom elever med lav og høy sosioøkonomisk status økt i lesing og matematikk, men ikke i naturfag, sier Jensen.

Undersøkelsens funn har skapt stor politisk debatt om norsk skole, men prosjektlederen vil ikke kommentere hvilke tiltak som bør iverksettes.

Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Egentlig var det en stor og festlig anledning. 1400 selebre gjester var blitt invitert til hagefest i Aschehougs villa. Forlagets skjebne var fortsatt uviss, og ingen visste om årets fest ville bli den siste denne torsdagen i august.

Gjester meldte avbud, og de som var der, sjekket telefonene ukontrollert. Ryktene vrimlet blant festens gjester.

– Det var da det gikk opp for meg at kongen kanskje kom til å dø.

Andreas Tharaldsen var kelner på festen.

Som tidligere lakei ved det kongelige hoff hadde han vært forberedt på et tronskifte og en kongelig begravelse. Likevel kom tårene uventet på ham da han våknet til nyheten om kong Haralds bortgang.

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters.

Som kelner på landets fineste restauranter og som kongens lakei, har han i årevis tjent det borgerskapet han stiller seg så kritisk overfor.

På sofabordet i Tharaldsens lille stue ligger «Kapitalen» av Karl Marx.

Kelneren kan være snobbete uten samtidig å forråde sin egen klasse 

Flue på veggen

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre 

– Dette har vært en varslet katastrofe. Det er ingen tvil om at Høyre-byrådet har gitt grønt lys for en utrygg elsparkesykkelpolitikk.

Det mener Oslo Arbeiderpartis Abdullah Alsabeehg, som også er nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg.

I 2025 skadet dobbelt så mange seg på elsparkesykler som i 2023, ifølge Statens vegvesen.

Alsabeehg mener økningen er en konsekvens av Høyres styring, blant annet fordi partiet økte antallet elsparkesykler fra 8000 til det dobbelte da de kom til makta i 2023.

Høyre på sin side mener de har gjort en rekke tiltak for å gjøre ferden på elsparkesyklene tryggere.

I vinter ble et forslag om færre elsparkesykler, krav til vinterdekk, flere forbudssoner og permanent nattestenging nedstemt i Oslos bystyre. Det var partiene i byråd, Venstre og Høyre, som med støtte fra Frp stemte imot.

– At disse partiene stemte imot forslagene, illustrerer at det mangler vilje til å gjøre de tiltakene som faktisk øker sikkerheten for de som ferdes på elsparkesykkel og trafikken generelt, sier Alsabeehg.

Han mener avstemmingen vitner om et byråd som ikke tar trafikksikkerheten på alvor.

Det største problemet er bruken, ikke antallet.

– En varslet katastrofe

Maria Høgetveit Jølle

I flere kommuner trekkes boliger ut av det ordinære leiemarkedet. Det gir høyere priser og færre boliger til fastboende. Ansatte får jobb, men finner ikke bolig. Studenter presses ut av leiemarkedet, og lokalsamfunn mister fastboende.

I Tromsø har kommunen fått to millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til kontroll av ulovlig korttidsutleie.

Varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) forteller at de trengte penger for å følge opp ulovlig korttidsutleie.

– Tromsø har hatt en stor utfordring med at en rekke leiligheter som kunne vært solgt på markedet, eller som kunne vært leid ut til folk som trenger å leie bolig, leies ut på korttid. Og da først og fremst på Airbnb.

Varaordføreren trekker fram at det har vært en «eksplosjon» av vekst i turismen de siste årene.

– Stadig flere ser jo da at her er det mulig å tjene penger, sier hun.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Husbanken kartlagt sentrale kommuners erfaringer og behov for regulering av korttidsutleie.

Fagdirektør i Husbanken Kari Eika har selv bidratt til rapporten.

Det grunn­leggende problemet er at man ikke har informasjon om dette korttids­utleiemarkedet.

Kommuner vil ta grep om ulovlig boligutleie

Studiestart nærmer seg og studentboligene rundt om i Norge er fylt opp. På det private markedet er tilbudet mindre enn tidligere år, og i mange byer er leieprisen høy.

I Bergen opplever studentsamskipnaden Sammen stor pågang med over 5000 studenter på venteliste for studentbolig. For dem som trenger sted å bo til studiestart, har byen 47 sengeplasser på sovesal, til en pris av 2000 kroner i måneden.

I tillegg har Sammen for første gang kunnet tilby et lengre midlertidig tilbud: Brakker hvor 88 studenter kan bo i inntil to år. «Hyblene» kommer med eget bad, felles kjøkken og oppholdsrom – til og med badstue. Leieprisen er 5418 kroner i måneden.

Styreleder i Sammen, Sjur Selsvik, sier de jobber for å bygge flere boliger for å svare på det store behovet.

– Når man sammenlikner ventelista med antall studenter i byen, er mitt inntrykk at Bergen er den vanskeligste studentbyen å finne bolig i, sier han.

I årene framover håper Sammen på å få bygget 2000 nye boliger.

– Vi har hatt utfordringer med de lokale reguleringsprosessene tidligere, men samarbeidet med kommunen har blitt bedre de siste årene, sier Selsvik.

Også i Oslo er ventelista lang. Derfor tilbyr Studentsamskipnaden fra 6. august til 1. september overnatting i små sovesaler for studenter uten bolig. Tilbudet koster 200 kr per person per natt.

Bergen er den vanskeligste student­byen å finne bolig i.

Her bor studentene på brakker

Den europeiske sentralbanken har invitert unionens borgere til å stemme fram et nytt design for euroens seks pengesedler. For de som har glemt hvordan våre egne kontanter ser ut, er de prydet av motiver som torsk, vikingskip og oljeplattformer. Kan det bli bedre representasjon av landet, eller?

eurosedler består av vinduer, dører og bruer som «symboliserer den europeiske ånd av åpenhet og samarbeid», sagt med sentralbankens egne ord. Men hva skal EU-borgerne forenes om på de nye sedlene? I en tid hvor høyrenasjonalismen vinner fram på kontinentet, er nok oppgaven å lage representative og samlende motiver utfordrende. Alternativene består av en rekke fuglearter (for de flyr jo fritt på tvers av landegrenser), eller portretter av Da Vinci, Beethoven, Marie Curie og andre ikoner som har «formet europeisk identitet i århundrer». Baksida dekoreres selvfølgelig med EUs administrasjonsbygninger, og det er vel det mest «europeiske» med de nye designene – byråkratiet.

nekter å tro at fugler og historiske folk er kjernen i unionens identitet i dag. Internett har meldt seg på debatten, og er inne på noe, spør du meg. Sigaretter, pappsugerør, toppløse damer på stranda og korken som sitter fast på brusflaska er noen av forslagene som 

 forener et EU som ellers lider av en identitetskrise. Jeg håper forslagene tas til vurdering.

Sol Simona Nag

Artikler

Til info

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Varsler KI-skifte

Fuks

Vi må få ned usikkerheten om kunstig intelligens, sier KI-sjefen.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

Mener forskningsbasert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

En bør være 18 år for å kunne bruke smarttelefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Smarttelefoner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

Mina Adampour har gjort flere mislykkede forsøk på å pensjonere seg fra samfunnsdebatten. Denne gang var det naturen som fikk henne på jobb igjen.

Avfeier statsrådens KI-mål

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Boksjekk

Regjeringen har lansert tiltak for å forenkle byggeprosessen. Nå har tjue organisasjoner fra byggenæringen alliert seg i protest.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Her bor studentene på brakker

Euro

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Tobias Judin i Datatilsynet mener det er nedslående hvordan tekselskapene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.

Kjemper mot Trumps toll

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Sp i nytt drama om avgift

Til info

To tidligere ledere av Samepo­litisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styre­med­lemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

I fjor reddet Aps budsjett­part­nere folke­høg­sko­lene, skognæ­ringen og Antira­sistisk Senter. Nå foreslår regje­ringen å nulle de andre partienes seire.

Varsler KI-skifte

Fuks

Vi må få ned usikker­heten om kunstig intel­li­gens, sier KI-sjefen.

Først tok psyko­lo­gene til orde for en 18-årsgrense på smart­te­lefon. Nå følger legene etter i et støtte­opp­rop. Hittil har de fått over 700 sig­na­turer, ifølge initia­tiv­taker Charlotte Lunde.

Mener forsk­nings­basert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

En bør være 18 år for å kunne bruke smart­te­lefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Smart­te­le­foner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

Mina Adampour har gjort flere mislykkede forsøk på å pensjonere seg fra samfunns­de­batten. Denne gang var det naturen som fikk henne på jobb igjen.

Avfeier stats­rå­dens KI-mål

Apples nye smart­klok­ke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Boksjekk

Regje­ringen har lansert tiltak for å forenkle bygge­pro­sessen. Nå har tjue orga­ni­sa­sjoner fra bygge­næ­ringen alliert seg i protest.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selv­er­klært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttids­utleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en regist­re­rings­ord­ning.

Her bor studentene på brakker

Euro

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Tobias Judin i Datatil­synet mener det er nedslående hvordan teksel­ska­pene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.

Kjemper mot Trumps toll

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Sp i nytt drama om avgift

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Vi må få ned usikkerheten om kunstig intelligens, sier KI-sjefen.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

Mener forskningsbasert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

En bør være 18 år for å kunne bruke smarttelefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Smarttelefoner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

Mina Adampour har gjort flere mislykkede forsøk på å pensjonere seg fra samfunnsdebatten. Denne gang var det naturen som fikk henne på jobb igjen.

Avfeier statsrådens KI-mål

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Regjeringen har lansert tiltak for å forenkle byggeprosessen. Nå har tjue organisasjoner fra byggenæringen alliert seg i protest.

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Tobias Judin i Datatilsynet mener det er nedslående hvordan tekselskapene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.