Sol Simona Nag

#fff

#000

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Klima- og miljødepartementet har svart Esa: Deponering av gruveavfall får fortsette i Førdefjorden.

– Nå skal vi gå gjennom regjeringens svar og ta en vurdering. Neste steg herfra avhenger av hvorvidt vi ønsker å ta saken videre eller ikke, forteller Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i Esa.

Efta-landenes overvåkingsorgan, Esa, ba regjeringen svare på hvorfor utslippene fortsetter etter at tillatelsene ble kjent ugyldige av Høyesterett. Fredag kom Klima- og miljødepartementet med sitt svar.

Kjernen i saken handler om at tillatelsen som gruveselskapet fikk for å utvinne mineraler og dumpe avfall i fjorden, ikke oppfyller kravene i EUs vanndirektiv. Ifølge vanndirektivet er utslipp forbudt hvis det vil forringe vannkvaliteten til graden «dårlig».

17. juni slo Høyesterett fast at utslippstillatelsen Engebø Rutile and Garnet AS har fått fra staten, er ugyldig.

Da dommen kom, sa regjeringsadvokat Karen Mellingen at «staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og gi en ny vurdering av saken», men understreket samtidig at det ikke ville bety at deponeringen ville stanse: «selskapet kan fortsette med drift under de strenge miljøkravene som gjelder».

Mange stilte seg uforstående til hvordan staten kunne si at drifta skulle kunne fortsette. Blant dem som krevde oppklaring, var Esa.

Kommunikasjonssjef Hetland forteller at de ikke har et konkret tidspunkt for når Esa skal komme til en beslutning. Hvis de kommer fram til at de ønsker å åpne sak mot Norge, vil det si at de mener at Norge har brutt EUs vanndirektiv i beslutningen om å la gruvedrifta fortsette, tross dommen i Høyesterett.

Vi blir helt oppgitt av hvordan regjeringen opptrer.

Gruvedumpingen fortsetter

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Hei Meta, er det melk eller saft i denne kartongen?» spør Arnt Beckstrøm Holte til KI-brillene sine. Han ble født blind og bruker tekgiganten Metas smartbriller som hjelpemiddel hver dag.

– Mange av de tingene jeg trengte hjelp til tidligere, kan jeg nå gjøre på egen hånd. De har vært en veldig stor hjelp og har også gitt meg god selvfølelse og selvtillit.

Flere samfunnsaktører ønsker et forbud mot KI-brillene som følge av personvernhensyn og en frykt for økt snikfilming og overvåking. Ønsket om forbud bekymrer Holte.

– Et forbud vil bety et stort tilbakeskritt når det gjelder min egen selvstendighet og mulighet til å fungere i samfunnet. Da blir jeg langt med avhengig av andre.

Holte, som til daglig er seniorrådgiver i Blindeforbundet, var tidlig ute og kjøpte brillene for et halvt år siden. Den gang måtte han henvende seg til KI-assistenten på engelsk, men i dag er den også dansk- og svenskspråklig.

Debatten omkring brillene som bistår Holtes hverdag, har preget ham.

– Jeg har sett at brillene omtales som «pedobriller». Det er forferdelig for oss som bruker disse brillene og blir kategorisert som pedofile, som jo egentlig ligger i dette. Det syns jeg er svært stigmatiserende og uheldig.

Han bruker smartbrillene til å lete i fryseren etter matvarer, finne riktig vei og unngå hindringer som elsparkesykler, lese beløp og taste kode på betalingsterminaler og beskrive hva som står på presentasjoner i jobbmøter.

For meg er dette et viktig hjelpemiddel hvor nytten er større enn ulempene.

Blinde Arnt benytter KI-briller til hverdags

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har ingen tillit til at Meta har gode intensjoner med KI-brillene.

– Disse brillene bryter enda en barriere for mulighetene for kommersiell overvåking. Meta er et av verdens største selskaper som har en ekstremt dårlig personvernhistorikk, sier fagdirektøren og legger til:

– Gang på gang har de vist at de ikke er ansvarlige til å håndtere veldig sensitiv informasjon om milliarder av kunder.

Metas smartbriller har skapt oppmerksomhet etter at SV og KI-forsker Inga Strümke tok til orde for et forbud. Forbrukerrådet slutter seg til forbudstilhengerne.

Retten til privatliv er en menneskerett og grunnlovsfestet i Norge. Av den grunn mener Myrstad at den «massive kommersielle overvåkingen» tekgigantene driver med, sannsynligvis er ulovlig.

– Vi mener det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig, men dette er nok noe som må prøves rettslig, sier han og fortsetter:

– Vi ser jo at rettssystemet ikke er rigget for teknologi som beveger seg så fort og selskaper som har så dype lommer som disse selskapene.

I mars ble Meta og Google funnet skyldig i en historisk dom i USA da en kvinne i 20-årene gikk til sak mot selskapene. Hun anklaget dem for å bevisst gjøre henne avhengig av sosiale medier. Dommen sees på som et startskudd for en ansvarliggjøring av tekselskaper. Nå står tusenvis av lignende søksmål for tur.

Det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig.

Forbrukerrådet vil forby KI-briller

Etter at de første avsløringene fra svenske journalister ble publisert i slutten av februar, saksøkes nå Meta i USA. Funnene viser blant annet at ansatte i en av Metas underleverandører i Kenya har gransket videoklipp fra kunders KI-briller.

«Arbeidere vi treffer i Kenya sier at det er uhyggelig å gå på jobb. De forteller om dypt private videoklipp, som ser ut til å komme rett ut av vestlige hjem, fra mennesker som bruker KI-brillene i hverdagen», skriver 

Det er den svenske journalisten Julia Lindblom fra Göteborgs-Posten som har undersøkt arbeidet til Metas underleverandør «Sama» i Kenya, sammen med kollega Ahmed Abdigadir fra Svenska Dagbladet og den kenyanske frilansjournalisten Naipanoi Lepapa.

Journalistene avdekket hvordan underleverandøren har gransket bilder, lyd og videoer fra brillene for å videreutvikle verktøy for kunstig intelligens.

Dataen blir hentet fra brillebrukeren når den interagerer med KI-assistenten, ifølge Lindblom.

Ifølge Lindblom viser granskingen at Meta bruker kundenes data og privatliv til å videreutvikle kommersielle tjenester som de tjener penger på.

– På lik linje som at alt man deler offentlig på Facebook kan brukes til KI-trening, brukes interaksjon med brillenes KI-assistent og det du laster opp i skya fra dem til opptrening.

Som følge av avsløringene, har Meta nå fått søksmål mot seg, for å ha villedet forbrukerne i markedsføringen av KI-brillene.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

– Dette kan bety en økonomisk ruin for arbeidstakere som får sin sykemelding bestridt og blir gående kanskje i månedsvis uten inntekt, sier Kathy Lie (SV), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun mener arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) ikke har lært noe som helst av debatten om de lange saksbehandlingstidene hos Nav.

Arbeidsgiver kan bestride sykemeldingen du har fått fra legen. Antallet bestridte sykemeldinger Nav har registrert, er doblet på få år, fra under tusen i året i 2020 til 2052 i fjor. Da stopper utbetalingen av sykepenger fram til Nav har behandlet saken, og ventetida er lang.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sa til Klassekampen mandag

 at det er viktig at arbeidsgivere har mulighet til å bestride sykemeldinger, som en sikkerhetsventil.

Lie er svært kritisk til hvilke signaler som sendes når sjefen bestrider sykemeldingen til en ansatt.

– Man har ikke plikt til å fortelle om hvilke sykdommer man lider av. Likevel skal arbeidsgiver kunne overkjøre en medisinsk vurdering av fastlege og bestride sykemeldingen. Det bidrar til å mistenkeliggjøre syke folk og viser manglende tillit til legenes kompetanse og integritet.

Fra og med i dag vil nye takster innføres for fastleger som skriver sykemeldinger. Ordningen er et økonomisk insentiv fra regjeringen som de mener skal bidra til at færre sykemeldes fullt, ved at fastlegene får mer betalt for å ikke skrive ut sykemelding eller for å skrive gradert sykemelding heller enn full sykemelding.

– Verken vi politikere eller arbeidsgiver har kompetanse til å overprøve legenes vurdering. Det må være en samtale mellom lege og pasient som avgjør hvilken sykemelding man får, sier Lie.

Mener arbeidsministeren mistenkeliggjør de syke

Disse brillene vil SV forby

SV-lederen møter Klassekampen til utprøving på en av Oslos brilleforretninger, hvor KI-briller har vært i salg i flere måneder allerede. Først når man kommer tett på, kan man skimte de små kameralinsene, strategisk plassert der små skruer normalt sitter.

– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø.

I samarbeid med Ray-Ban og Oakley har Meta, morselskapet til Facebook og Instagram, lansert smartbriller med innebygd KI-assistent. Med unntak av den diskrete kameralisten – og en prislapp på minst 5000 kroner – likner de på vanlige briller. Men de kan gjøre alt fra å spille musikk, ta opp lyd og video, gi restauranttips, lese tekstmeldinger, simultanoversette og telle hvor mange kalorier lunsjen din inneholder.

Ved hjelp av stemmestyring kan brillene ta bilder og video og laste dem direkte opp på Internett og sosiale medier.

– Det viser nødvendigheten av å regulere bruken av denne typen teknologi. Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen, og legger til «i en sånn situasjon vil ingen være trygge».

Bergstø er overbevist om at brillene, populært omtalt som «pervobriller», nettopp vil brukes til perverse formål.

– Alle ville reagert dersom en fremmed med kamera kom opp til ungene dine på en strand, men det er ingen som reagerer hvis en person med briller går rundt i strandkanten. Brillene vil gjøre oss mye mer utsatt fordi formen for overvåking, filming og opptak vil skje langt mer diskret og i det skjulte.

Meta-brillene skal være utstyrt med et lys som skrus på når opptak starter. På den måten skal det være synlig når opptak pågår. Men det betrygger ikke SV-lederen.

Jeg vil ikke ha et samfunn der folk blir redd for å kle av seg foran folk med briller.

SV vil forby Meta-briller

Brage Arctander Dingsøyr

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får viljen si, blir formuesskatten kuttet til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Om det går gjennom i skatteforhandlingene på Stortinget, er det meget gode nyheter for investorene som støttet borgerlig side før valget i fjor. Den borgerlige giveren som har mest å tjene på et kutt i formuesskatten, heter Christen Sveaas. Han puttet 3 millioner kroner i de borgerliges valgkampkasse i fjor – og kan i ytterste konsekvens tidoble den investeringen nå.

Om formuesskatten kuttes til 0,25 prosent, vil Sveaas sin formueskatteregning reduseres med 29 millioner kroner. Regnestykket tar ikke hensyn til eventuelle endringer i skatterabatter. 

Næringslivstopp Knut Flakk, som også gikk inn med penger i valgkampen, sier det er på høy tid at eierbeskatningen i Norge kuttes.

– Situasjonen som den er i dag, er helt uholdbar, sier Flakk.

Han er eier i ullprodusenten Devold, flere hoteller og drivstoffselskapet Hexagon Composites, samt initiativtaker for Aksjon for norsk eierskap sammen med Roger Hofseth. Aksjonen er en av flere som de siste årene har oppstått med formål å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Ifølge Klassekampens beregninger vil Flakk få kuttet sin formuesskatt fra 2,7 millioner til 630.000 kroner dersom formuesskatten kuttes til 0,25 prosent. Regnestykket er basert på at han i 2024 hadde en liknet formue på rundt 250 millioner kroner.

Flakk påpeker at regnestykket er en forenkling, ettersom skattegrunnlaget nå vil øke grunn av kutt i verdsettelsesrabatter. Flakk mener formuesskatten ikke belaster ham personlig, men er en indirekte skatt på bedriftene han eier.

– Det er på tide at man innser den grunnleggende forskjellen mellom privat formue og formue som er investert i bedriftene for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslår store kutt i formuesskatten på inntil 20 milliarder kroner. Foreslåtte lettelser i inntektsskatt vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter.

– Dette er store kutt til dem som har mest fra før. Hele Aps eksistensberettigelse er å flytte penger og makt fra prosenten på toppen til resten av oss. Jeg ser ikke den visjonen i skattekommisjonen i det hele tatt, sier AUF-leder Gaute Skjervø.

Skjervø hamrer løs mot skattekommisjonen, der også Aps representant har gått inn for store kutt i formuesskatten sammen med høyresida.

– Valget i 2025 var en folkeavstemning om formuesskatten. Der det norsk folk var enig med Arbeiderpartiet og venstresida om at det ikke er de rike det er synd på, sier han.

Frp var ikke er med i kommisjonen, og da er den «ikke verdt papiret det er skrevet på», sier AUF-lederen.

– De er ideologisk imot å beskatte formue, for de tror på en gammel løgn fra Ronald Reagan om

. Og når realiteten er at Fremskrittspartiet er dobbelt så stort som Høyre, er det ikke et sjakktrekk å inngå et kompromiss hvor Frp kan gå til valg som partiet som er imot resten.

Skjervø mener skattepolitikken burde gjøres opp internt på rødgrønn side.

– Vi får åtte år med Arbeiderpartiet ved makta i Norge nå. Skal man da ikke ta kraftfulle grep for å stramme inn på den rikeste milliardærklassen, som prøver å kjøpe seg politisk innflytelse i valgkamp for å kutte sin egen skatt?

Dette er en omfordeling til de som er rikest.

AUF raser mot skatteforslag

Skattekommisjonen er enig i å kutte i formuesskatten. Det er ikke enighet om en konkret sats, men om yttergrenser på 0,75 og 0,25 prosent. I dag ligger satsen på 1,1 prosent av beregnet formue. Kuttene vil bety inntil 20 milliarder mindre inntekt til staten. Samtidig anbefaler kommisjonen å fjerne alle verdsettelsesrabatter slik at alle verdier skattes likt. Kuttet i formuesskatt kommer uten endringer i selskapsskatten, men med lettelser i «exitskatten» ­eller utflyttingsskatten, altså skatten på formuen som en opparbeidet seg mens man var skattepliktig i Norge.

Kommisjonen foreslår en reduksjon i inntektsskatten gjennom redusert trygdeavgift med 0,5 prosent, samt økt personfradrag på 10.000 kroner For en sykepleier med en gjennomsnittslønn på omkring 600.000 i året vil de foreslåtte endringene bety en skattelette på 4600 kroner. Lettelsene vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensa fra 62 til 67 år for personskattefradraget, med mål om å holde folk lengre i arbeid. Dette vil gjøre at staten går 1.700 millioner i pluss, men for pensjonistene betyr det at nesten 65.000 av dem får en skatteøkning på over 10.000 kroner.

Kommisjonen foreslår å hente inn 15,9 milliarder i økt moms. Den største delen av dette kommer fra å kutte subsidiene til kjøp av nye elbiler, men momsen er også skrudd opp fra 12 til 15 prosent på romutleie, camping og persontransport. De vil også øke satsen på kulturtilbud, som teater, kino og museer. Momsfritaket på treningssenter og førerkort blir forkastet. I stedet foreslår kommisjonen å sette momsen til 25 prosent. Skadeforsikring vil også få moms, noe de estimerer at vil innebære 2,5 milliarder kroner i ekstra skatt til staten.

Kommisjonen anbefaler full moms på elbilkjøp fra og med 2028. Utfasing av momsfritaket på elbil mener kommisjonen vil gi staten inntekter på ti milliarder kroner. Skattekommisjonen foreslår også økt krav til bo- og eiertid for bolig. I dag skal man ha bodd i en bolig i 12 måneder før man kan selge skattefritt. Nå foreslår kommisjonen at perioden utvides til tre år.

Kommisjonens ferske forslag

Maria Høy Hansen

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.

Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.

I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.

Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.

For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.

– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.

I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.

Går mot megakutt i Kommune-Norge

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

I natt, lenge etter at Klassekampen hadde gått i trykken, spilte de norske herrene sin første kamp i VM mot Irak. Mange av kampene går midt på natta, men takket være midlertidig utvidede skjenketider, kan fotballfans fortsatt få servert øl. Mange kjenner seg kanskje litt redusert i dag som følge av dette.

Sosiologiprofessor Willy Pedersen mener at man snakker for lite om gledene som kommer med promillen. Han misliker de utvidede skjenketidene.

– Det er helt sikkert noen supportere som får det mer gøy. Her er regnestykket tydelig: unntaket skal vare i over en måned, ikke bare under Norges kamper. Kostnadene for samfunnet blir for store.

Pedersen peker på at utvidede skjenketider gir mer vold om natta. Det er godt dokumentert i forskning.

Folkehelseinstituttets undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og vold fra 2019 viser at 20 prosent av voldsskadde pasienter ved Oslo legevakt skadet seg på, eller utenfor, et skjenkested. Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 prosent foregått på skjenkested.

– Tror du utvidede skjenketider også bidrar til fellesskap?

– Nei, her tror jeg politikerne bommet litt. Jeg tror ikke det er et stort behov for å drikke etter klokka tre om natta. Dette er mest en symbolsk politisk markering.

Stortinget vedtok den midlertidige lovendringen, men det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å benytte seg av muligheten. Ifølge en kartlegging fra NRK har 137 av de 227 spurte kommunene tillatt utvidet skjenketid.

Frykter mer vold under VM

Josefine Gjerde

Christopher Olssøn

Natt til onsdag sparkes Norges VM-eventyr i gang når Norge møter Irak. På utestedet Carls i Oslo rigges det til fotballfest.

– Vi har satt i gang en rekke tiltak, for vi er forberedt på at dette kan bli et helvetes kjør, sier bartender og tillitsvalgt Vebjørn Berg.

I møte med fotballfeberen stiller de med nye rutiner: ekstra vakthold, plastglass i stedet for knuselige glass og et nytt drop in-system.

Carls har lang erfaring med å arrangere fotballarrangementer. Likevel er det ikke alt de kan forberede seg på, særlig ikke når nye konkurrenter dukker opp overalt.

– Vi har snakket mye om hva vi kan forvente, men det er vanskelig når 100 nye steder popper opp og setter opp en skjerm.

Berg forteller at stemninga er delt blant de ansatte: Noen er glade for å kunne se fotballkamp på jobb, andre er mindre interessert.

Han er heldigvis trygg på at deres ansatte får den lønna de har krav på. Det samme tror han ikke gjelder for alle som skal tappe øl under VM.

– Det er helt uhørt, men dessverre ikke helt usannsynlig for folk i denne bransjen, sier han.

Forbereder seg på fotballfeber

Tom Henning Bratlie

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Nå: Se og Hør-sjefen snakker ut om bildetabben

Ida Søraunet Wangberg

Nytt liv for abortkampen

For omtrent 40 år siden helte presten Børre Knudsen et fat med saueblod over seg selv utenfor Stortinget i en aksjon mot selvbestemt abort.

På lørdag gjør «Ja til livet»-aksjonen comeback med en ny markering utenfor Stortinget. Der aksjonen for 40 år siden ble ledet av middelaldrende menn, frontes lørdagens aksjon av en ny generasjon unge kristenkonservative, mange av dem kvinner.

Rania Louhibi (25) er en av flere som skal holde appell under markeringen.

– Jeg ser en problematisk normalisering av abort i samfunnet, hvor de som er for fri abort, ikke har et prinsipielt verdigrunnlag bak meningen sin, sier hun.

Da hun selv ble uplanlagt gravid som 21-åring, opplevde hun at vennene hennes var uforstående til at hun ville beholde barnet.

– Min livssituasjon kunne ikke påvirke mitt barns rett til å leve. Abort kan ikke være et verktøy for selvrealisering og bør sees på som et stort etisk dilemma, sier Louhibi.

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Joel Ystebø (24) deler oppfatningen om at abort i dag er for normalisert. Han skal også holde appell under lørdagens «Marsj for livet».

Det skal også leder av KrFs ungdomsparti, Ingrid Olina Hovland (21), som i fjor høst skapte debatt da hun sa at hun ikke ville tatt abort selv dersom hun hadde blitt utsatt for voldtekt.

I enkelte kretser snakkes det om abort som om det var en enkel paracet.

Maner til ny abortkamp

– Det kommer til å ramme oss kraftig hvis disse aksjene faller.

Det sa Jens Stoltenberg fra scenen under feiringen av Oljefondet sin trettiårsdag i Oslo på mandag.

Foran Oljefondets leder Nicolai Tangen og en rekke skoleklasser, «framtidas arvinger» av oljefondet, fortalte Stoltenberg om fondets store suksess.

Fra ungdommene fikk både Stoltenberg og Tangen spørsmål om den potensielle KI-bobla, og hva som vil skje dersom den sprekker.

Stoltenberg er overhodet ikke bekymret for hva en boblesprekk kan gjøre med Oljefondets langsiktige verdi. Klassekampen møter finansministeren på markeringen av Oljefondets bursdag.

– Fordi vi har et så langsiktig fond er det bedre å være med både på opp- og nedturene. Over tid er det flere oppturer enn nedturer.

Finansministeren understreker at man skal være forberedt på at kursene kan falle, og peker på finanskrisa og den såkalte dot com-bobla som eksempler på at sprekker er uunngåelige. Dot com-bobla var en finanskrise i 1995–2001 hvor verdiene i mange nye internettbaserte selskaper ble handlet til stadig høyere priser, som ikke reflekterte deres reelle verdi.

– Sikkerheten ligger i å eie en liten andel av over 7000 selskaper. Noen kommer til å gå dårlig, andre kommer til å gå bra. Jeg er trygg på at det å være spredt og langsiktig fortsatt er den beste strategien.

Det er bedre for oss å være med både på opp- og nedturene.

Frykter ikke boblesprekk

Ansatte i førstelinjetjenestene, altså instanser som møter innbyggerne direkte, er utsatt for trusler og vold på jobb. Når de ansattes sikkerhet blir tatt på alvor, kan man likevel avverge alvorlige hendelser, viser erfaringer fra Nav.

– God samhandling mellom ansatte og ledere gir god effekt, forteller Teodor Kjell, som arbeider på Nav St. Hanshaugen i Oslo.

Denne uka avsluttes rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet på Tamima Nibras Juhar. Hun ble drept på jobb, på et botreningstiltak betalt av barnevernet. 18-åringen var under barnevernets omsorg, og det hadde lenge vært knyttet bekymring til ham.

At slike alvorlige hendelser, som drapet på Tamima, kan skje, er ingen overraskelse, ifølge Alida Skiple. Hun er forsker ved seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern ved Oslomet, og arbeider blant annet med ekstremisme.

– For meg, som har jobbet med både forebygging av radikalisering og barnevernets forebyggende rolle, opplevdes drapet på Kampen som en varslet katastrofe, sier hun.

Teodor Kjell har fått kjenne på kroppen hvor viktig gode sikkerhetsrutiner er. I august i fjor ble Nav St. Hanshaugen utsatt for en skyteepisode. Ingen kom til fysisk skade.

– Alle visste hva man skulle gjøre, og vi kom oss i sikkerhet. Skyteepisoden er et eksempel på at det kan gå bra når ansatte vet hva de skal gjøre, sier han.

Kjell er stolt av sikkerhetsgruppa på kontoret. I etterkant har de hatt mange felles samtaler, fått tilbud om psykolog, og rutinene har blitt evaluert.

Vi får tilbakemeldinger fra ansatte om at de ikke føler seg trygge på jobb.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

For å stoppe ungdom fra å bli radikalisert må flere voksne være til stede på de unges nettforum, mener Erik Kruse.

Han har viet store deler av sitt yrkesliv til arbeid med barn og unge. Kruse har jobbet som utekontakt i Oslo, miljøterapeut i skolen og jobbet med rus- og kriminalitetsforebygging i Fredrikstad.

Nå leder han Oslo-kontoret til Nordic Safe Cities, som jobber med radikalisering, ekstremisme og demokratibygging.

Denne uka har rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet mot Tamima Nibras Juhar gått i Oslo tingrett. Juhar ble drept mens hun var aleine på jobb på botreningstiltaket 18-åringen bodde på. I retten kom det fram hvordan tiltalte ble radikalisert på nett ved å se på nazistisk propaganda og voldelige videoer og delta i høyreekstreme nettforum.

– I utekontakten er logikken at barna skal møte trygge og profesjonelle voksne der de er. Det samme må gjelde for ungdom som bruker store deler av tida si på nett, sier Kruse.

Ifølge Kruse innebærer arbeid mot radikalisering veldig mye mer enn å arbeide direkte med ekstreme holdninger.

– Etter min erfaring jobber man ofte med andre sårbarhetsfaktorer enn den faktiske ekstremismen. Det kan være utfordringer knyttet til skole, hjemmet eller psykisk uhelse, sier han.

Kruse etterlyser klarhet i hva ansvaret til kommunalt ansatte er.

Ber flere voksne logge seg på

Siden valget 24. mars har algoritmene i sosiale medier underholdt meg med danske regjeringsforhandlinger. P3-profilen Adnan Al-Adhami i Dansk Radio sammenligner forhandlingene med tolv åtteåringer som krangler i skolegården om hvem som får være med på leken.

mislykket forsøk på å danne regjering tok Troels Lund Poulsen fra Venstre over stafettpinnen fra statsminister Mette Frederiksen. Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne ville imidlertid ikke støtte en høyreregjering hvis han ikke fikk være med i den selv. Dermed gikk regjeringsoppdraget tilbake til Frederiksen.

Sol Simona Nag

Artikler

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

AUF raser mot skatteforslag

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Ber oss stole på læreren

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fotballfans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

69 dager

Regje­ringen tillater fortsatt gruvede­po­ni i Førde­fjor­den. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

Forbru­ker­rådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgi­ganten Meta. I mellomtida synes han brille­butikkene bør ta sin del av ansvaret.

– De sitter og gransker dypt intimt datama­te­riale

SVs Kathy Lie kritiserer arbeids­mi­nis­teren for å gi grønt lys for bestri­delser av sykemel­dinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

AUF raser mot skatte­for­slag

Kommi­sjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

Ber oss stole på læreren

Utvidede skjen­ke­tider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosio­logi­pro­fessor Willy Pedersen.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fot­ball­fans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Nytt liv for abort­kam­pen

Potensiell børsno­tering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finans­ministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Ansatte i første­lin­ja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyte­epi­sode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

69 dager

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

AUF raser mot skatteforslag

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fotballfans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.