Amal A. Wahab

Pernille Solheim

#fff

#000

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Lista er lang over land i Midtøsten som i årevis har ønsket seg et regimeskifte i Iran. Den islamske republikken har av mange naboland blitt ansett som den største trusselen regionalt – kanskje særlig i Persiabukta.

Når president Donald Trump nå truer med et angrep for å velte det iranske prestestyret, er det likevel landene i Midtøsten som stritter hardest imot.

Selv Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater advarer på det sterkeste mot et angrep. Samtidig forsøker diplomater fra Tyrkia, Egypt og Qatar ifølge Axios å mekle fram et møte mellom Trumps utsending, Steve Witkoff, og høytstående, iranske tjenestemenn i Ankara denne uka.

Det skjer etter at statsoverhoder fra de tre landene har vært i tett dialog med iranske, politiske topper, både over telefon og ansikt til ansikt.

Særlig Egypt har den siste tida strukket seg langt for å forhindre en Iran-krig, ifølge Ali Vaez i International Crisis Group.

«Det er virkelig imponerende hvor mye Egypt, et land som ikke engang har diplomatiske forbindelser med Iran, har gjort for å deeskalere spenningene», skriver han på X.

Rakha Ahmed Hassan, Egypts tidligere viseutenriksminister, sier på telefon fra Kairo at det nå pågår et intenst diplomati i kulissene. Ifølge ham forsøker Egypt sammen med andre land i regionen å overbevise USA om at en krig mot Iran også vil skade amerikanske interesser i Midtøsten.

Hassan har merket seg den regionale innsatsen for å få til et møte i Ankara denne uka.

Det mest ­sannsynlige scenarioet er at Trump ikke angriper Iran.

Slutter rekkene bak Iran

I flere uker har de kurdiskledede styrkene i Nordøst-Syria (SDF) mistet kontrollen over stadig større områder, mens de syriske regjeringsstyrkene har rykket framover. Den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria, også kjent som Rojava, var i ferd med å falle.

Fredag snudde situasjonen imidlertid brått. SDF og den syriske regjeringen inngikk et kompromiss og ble enige om en historisk avtale.

SDF har fått flere gjennomslag i avtalen. De får beholde tre SDF-brigader i det syriske forsvaret, og sivile ansatte i administrasjonen får forbli i stillingene sine. Det skal i tillegg opprettes en egen brigade av styrkene i byen Kobani, som også beholder sin spesielle status. Fordrevne skal i henhold til avtalen ha rett til å returnere, mens kurdernes borger- og utdanningsrettigheter skal fastsettes.

Til gjengjeld skal kurdiske organer gradvis integreres i den syriske staten, SDF trekke seg tilbake fra frontlinjene og regjeringsstyrker utplasseres i de kurdiskkontrollerte byene Hasakah og Qamishli.

Meghan Bodette ved Kurdish Peace Institute opplyser på X at det fortsatt er frykt blant lokalbefolkningen, særlig fordi syriske styrker nå skal inn i Qamishli.

Vesentlige punkter, som oljeressurser, grensekontroll og konstitusjonelle rettigheter for kurderne, er dessuten utelatt. Ifølge den tyrkiske kommentatoren Cengiz Candar er denne avtalen likevel bedre for kurdernes del enn de som tidligere er inngått.

«I henhold til denne avtalen vil det verken være en autonom Rojava-region i Syria eller en føderal struktur som i Irak, men et de facto kurdisk lokalt selvstyre kan skje», skriver han på X.

Vi ut­trykker vår dype takknemlighet til (...) først og fremst USA og Frankrike.

Takker USA for våpenhvileavtale

Var dødsfange i Iran: Revolusjonsforsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984

Da iranerne strømmet ut i gatene i slutten av desember, var det ikke bare den økonomiske lidelsen som drev dem, men urettferdigheten. For mens titalls millioner iranere tar konsekvensene av knusende sanksjoner, har en liten, privilegert elite sett sitt snitt til å fylle egne lommer. Med tette bånd til regimet har de tjent milliarder på krisa.

Protestene som først oppsto blant kjøpmenn i Teherans basar, vokste og spredte seg – og inkluderte stadig breiere samfunnslag. Kravene ble også flere. Som alltid i iranske protester, sto mange på barrikadene for borgerrettigheter, ikke minst for kvinner.

Men da det iranske regimets styrker 8. januar byttet batongene og luftgeværene ut med skarpe våpen, hadde kravene smeltet sammen til ett enhetlig rop. Det hele handlet ikke lenger om hva som var mulig å oppnå innenfor rammene av regimet.

Professor Behrooz Ghamari-Tabrizi har sett det samme mønsteret igjen og igjen: At iranske demonstranters umiddelbare behov forsvinner i det ene, grunnleggende kravet, uten at protestbevegelsene er organiserte nok til å realisere det. Gjerne under press utenfra, fra krefter som de enten er intetanende om, eller som velger å fortrenge realitetene på bakken.

– Og hver gang kravene knyttes til regimeskifte, blir bevegelsene totalt militarisert og brutalt slått ned, sier han.

Behrooz Ghamari har gjennom flere tiår forsket på iranske sosiale bevegelser og revolusjonen som han selv var en del av. Nå snakker han med Klassekampen fra San Francisco. Der lever han i beste velgående, selv om han pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984.

Jeg vet ikke hvilken venstre­side som sier at undertrykkelsen i Iran ikke betyr noe.

– At man ikke tar til orde for å styrte regimet nå, betyr ikke at man støtter regimet

Eksperter frykter for utfallet av USA-angrep mot Iran

Drapstallene etter protestene i Iran ryster verden. USA-baserte Human Rights Activists News Agency har bekreftet at minst 6221 demonstranter er drept, mens arbeidet for å verifisere meldinger om ytterligere 17.091 drepte fortsetter.

Myndighetenes massakre på egen befolkning kan se ut til å vekke harme også innad i Irans maktelite.

Ifølge The New York Times har USAs president Donald Trump mottatt flere etterretningsrapporter som konkluderer med at det iranske regimet er på sitt svakeste noensinne.

Det øyeblikket vil Trump benytte seg av. Han sendte denne uka marinefartøy, inkludert hangarskipet USS Abraham Lincoln, til Midtøsten.

«Forhåpentligvis vil Iran raskt ‘komme til forhandlingsbordet’ og forhandle fram en rettferdig og likeverdig avtale – INGEN ATOMVÅPEN», skrev Trump i sosiale medier på onsdag.

Trump lovet å beskytte demonstrantene under protestene denne måneden, men hjelpa kom aldri. Nå sier flere kilder sier til Reuters at han vurderer målrettede angrep mot sikkerhetsstyrker og iranske ledere for å «inspirere demonstranter» og skape forutsetninger for «regimeskifte».

Samtidig vurderes angivelig et langt større angrep, rettet mot Irans atomanlegg eller ballistiske missiler.

Det advarer andre land i regionen sterkt mot.

Det vil ikke endre ­statens måte å behandle demonstrantene på.

Tror angrep på Iran vil gjøre vondt verre

Syriske styrker stormer fram i Nordøst-Syria. Samtidig herjer IS-krigere som i kaoset har sluppet fri fra regionens fengsler.

En ny våpenhvileavtale ble inngått mellom den syriske regjeringen og de kurdiskledede styrkene SDF på tirsdag. Den innebar at kurdiske styrker fikk fire dager til å integrere Nord- og Øst-Syrias sivile og militære institusjoner i staten. Firedagersfristen er nå uformelt forlenget, ifølge Al-Monitor.

Men angrepene fortsetter likevel. Filmskaper Shokat Harjo, som flyktet til Norge fra Syria i 2015, ble selv skutt av IS i 2012. I seks dager har broren hans, svigerinna og deres tre barn denne uka vært fanget i krigssonen. De evakuerte forrige helg fra Raqqa, IS-kalifatets tidligere hovedstad, og søkte tilflukt i en fengselskjeller uten mat og vann.

Fengselet ble beskutt av det de mener var IS-krigere, forteller Harjo.

Nå har den USA-ledede internasjonale koalisjonsstyrken i Syria, som Norge er en del av, evakuert familien videre til Kobani, som ligger like ved grensa til Tyrkia. Men heller ikke der er de trygge.

– Kobani er omringet, sa Nesrin Abdullah, kommandør i SDF-militsen Kvinnenes forsvarsstyrker (YPJ) i en pressekonferanse på torsdag.

Den nye syriske regjeringens offensiv mot SDF har pågått i Nord- og Øst-Syria siden 6. januar. Da hadde forhandlingene rundt de kurdiskledede styrkenes oppløsning og integrering i staten kollapset.

Nå bruker regjeringen, med president Ahmed al-Sharaa i spissen, i stedet makt mot SDF, som gjennom flere år var USA og Europas viktigste allierte i kampen mot IS.

Blir ofret igjen

Kurdere i Syria flykter fra regjeringsstyrkene. Jiyan Ibrahim lover å kjempe til siste bloddråpe.

Når Klassekampen snakker med den syriskkurdiske dataingeniøren Jiyan Ibrahim mandag kveld, har hun i timevis vært ute og hjulpet folk på gata i Qamishli nordøst i Syria.

Flyktninger har strømmet til byen siden 6. januar, på flukt fra de syriske regjeringsstyrkenes offensiv mot de kurdiskledede styrkene i Nordøst-Syria (SDF).

Først kom tusener på flukt fra de kurdiskdominerte Aleppo-nabolagene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh. I går kom nye flyktninger fra Raqqa, Tabqa og andre steder.

Ibrahim går fra dør til dør og innom supermarkeder og andre butikker på jakt etter hermetikk, tepper, bleier og annet som kan doneres til flyktningene. Hun forteller at folk sover i bilene sine i bitende kulde.

– I går kom en jente på ti år som var skutt i beinet, sier hun.

De Ibrahim møter, og særlig barna, er livredde. Først og fremst på grunn av meldingene om at regjeringslojale grupper har åpnet dørene til fengsler som huser tusenvis av IS-krigere.

– De frykter å bli tatt av IS og halshogd, sier Ibrahim.

– IS ser på kurderne som sin verste fiende.

Det er ikke bare SDF som skal forsvare Rojava, men hele befolkningen.

– Vi skal kjempe til siste bloddråpe

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regjeringshæren

På søndag fikk verden se videoer fra Nordøst-Syria som trolig skriver seg inn i historien. Jublende arabiske menn som flokker seg rundt og velter statuen av en kvinnelig soldat i byen Tabqa. Syriske arabere i Raqqa som i rein eufori klatrer opp på en forlatt stridsvogn.

En video, som ikke er verifisert, viser angivelig IS-kvinner som strømmer ut av interneringsleiren der de har vært holdt i en årrekke.

Etter intense kamper gjennom to uker inngikk syriske myndigheter på søndag en våpenhvile med SDF i Nordøst-Syria. Avtalen ser på papiret ut som en full kapitulasjon fra SDFs side.

Syrias president, Ahmed al-Sharaa, erklærte i går at Nordøst-Syrias autonomi er over. Det bekrefter også Syria-ekspert Joshua Landis.

«Dette er slutten for den autonome kurdiskledede regionen i Syria», skriver han på X.

Syrias nye herskere felte det gamle Assad-regimet i en lynoffensiv desember 2024. Siden har de jobbet for å befeste kontrollen i hele landet.

De har møtt hard motstand i det kurdiskdominerte nordøst, der Den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria (AANES), også kjent som Rojava, erklærte selvstyre i 2013.

Partene har forhandlet i månedsvis, men kom aldri til enighet. Nå har de tyrkisk-støttede myndighetene tvunget viljen sin gjennom med makt.

Begraver kurdernes drøm om selvstyre

Etter gjentatte trusler fra Donald Trump så det på onsdag ut til at et amerikansk angrep på Iran var nært forestående. Amerikanske soldater ble evakuert fra basen i Qatar, norske myndigheter oppfordret nordmenn til å forlate Iran, og Storbritannia stengte sin ambassade i Teheran.

Så kom en kryptisk kontrabeskjed fra USAs president. Han hadde fått forsikringer fra iranske myndigheter om at drapene på sivile hadde tatt slutt og at planlagte henrettelser var avblåst. Dermed tok han livet av sin egen begrunnelse for å gå til angrep: å beskytte den iranske befolkningen.

Det skjedde trolig til Benjamin Netanyahus store skuffelse. Israelske myndigheter ønsker seg nemlig sårt et angrep på Iran, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Han påpeker at Israel alltids kan angripe først, akkurat som de gjorde i sommer.

– Men det de vil mer enn noe annet, er at noen andre skal gjøre drittjobben for dem, sier Goldberg.

Det er han usikker på om USA vil gjøre. Støtta til Israel i Trump-administrasjonen er lavere enn den var i sommer. Det er dessuten høyst uklart hva amerikanerne skulle oppnå med et slikt angrep, mener Goldberg. Særlig hvis det dreier seg om massiv bombing som først og fremst vil ramme sivile iranere som nå gjør opprør.

– Det er for mye å tape, sier Goldberg.

– Derfor virker det svært usannsynlig at Trump akkurat nå skulle gå til krig og oppfylle Israels største drøm: å se Den islamske republikken falle.

Det Israel vil mer enn noe annet, er at noen andre skal gjøre drittjobben for dem.

Blir han snytt for et Iran-­angrep?

I skyggen av Iran-protestene raste kamper gjennom forrige uke i Aleppo i Nord-Syria. Der har syriske regjeringsstyrker presset den kurdiskledede styrken SDF ut av nabolagene Sheikh Maksoud og Ashrafieh. Titusenvis av sivile er fordrevet.

Nå hevder syriske myndigheter at SDF ruster opp i Maskana og Deir Hafir lenger øst. Det benekter imidlertid SDF. De anklager tvert imot regjeringsstyrkene for troppeoppbygging i området og sier at falske påstander fra myndighetene øker faren for eskalering.

Samtidig publiserte den syriske hæren på tirsdag et kart over Deir Hafir der de oppfordrer sivile til å holde seg unna området. Det er nå erklært som en «lukket militærsone».

I går ettermiddag kom meldinger om artilleriangrep mot området.

Det er inngått en våpenhvile i Aleppo, men den Erbil-baserte analytikeren og journalisten Wladimir van Wilgenburg mener at kampene høyst sannsynlig vil blusse opp igjen lenger øst.

Han forklarer til Klassekampen at myndighetene anklager SDF for å bruke Deir Hafir som et utskytningspunkt for droneangrep.

– Det er også et strategisk område, sier han.

Partene har i månedsvis vært i forhandlinger om implementering av en avtale fra mars i fjor, bare måneder etter Assad-dynastiets fall.

Mener slaget ikke er over

Presteregimet i Iran presses mot et valg. Et frieri til Donald Trump kan bli eneste utvei. 

Protestene i Iran vil ingen ende ta, og for hver hardhendte reaksjon fra myndighetene øker sjansen for at selv de som hittil har støttet regimet, vender seg mot det.

Den iranske økonomien er samtidig i dyp krise, drevet av sanksjoner, inflasjon og ­valutakollaps. Å tilfredsstille den illsinte befolkningens krav er umulig – selv om myndighetene skulle ha viljen til det.

I tillegg hjemsøkes Irans regime av Donald Trumps trusler om militær inngripen.

Regimet ser ut til å ha få muligheter nå, kanskje bortsett fra én: å inngå en avtale med USAs president.

Klassekampen siterte i går Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute, som mener regimet nå kan gå inn for en ­«venezuelansk overlevelsesstrategi».

Det vil si å bli kvitt Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, «kontakte Trump, søke sanksjonslette, invitere amerikanske oljeselskaper tilbake til Iran, stabilisere økonomien og bevare systemet».

Samme dag sa Trump at «Irans ledere» har bedt om nye forhandlinger. «Vi kan møte dem. Et møte blir satt opp, men vi må kanskje handle på grunn av det som skjer, før møtet», sa Trump, ifølge Axios.

Da hadde Irans utenriksminister Abbas Araghchi allerede avbrutt en reise til Libanon for å møte Omans utenriksminister Sayyid Badr bin Hamad al-Busaidi.

Mangel på en slik avtale vil føre til politiske avhopp, ­erosjon av samholdet i de væpnede styrkene og kollaps.

Er Trump regimets eneste vei ut?

Siden slutten av desember har iranere strømmet til gatene i opprør mot regimet. Det beskrives av mange som den største trusselen mot det islamske regimet noensinne.

Noen av verdens fremste Iran-analytikere heller imidlertid kaldt vann i blodet på de som nå håper på et raskt regimefall i Iran. Det gjør selv den tidligere lederen for den israelske militæretterretningens Iran-avdeling, Danny Citrinowicz. Han advarer om omfattende desinformasjon, hovedsakelig fra krefter som vil etablere fortellingen om at regimet står for fall.

Det gjør det neppe, ifølge Citrinowicz. Han understreker at regimet fortsatt har sterk støtte blant iranerne, og at mange, selv de kritiske, frykter konsekvensene av et plutselig sammenbrudd.

I tillegg finnes ingen reell opposisjon i Iran, påpeker Citrinowicz, mens eksilopposisjonen er splittet og svak.

«Regimet står overfor protester uten sidestykke, kanskje de mest alvorlige siden revolusjonen i 1979. Men de som forventer en gjentakelse av Syria-scenarioet, kan bli skuffet», skriver han.

Protestene ser ut til å tilta i omfang for hver dag som går, til tross for myndighetenes stadige forsøk på å undertrykke dem. Denne utviklingen får analytikere til å advare om en kraftig økning i antallet døde og sårede i de kommende dagene. Det kan i så fall føre til at tidligere lojale sikkerhetsstyrker vender seg bort fra regimet.

Iran-analytiker Sina Toossi mener at to faktorer blir avgjørende framover: Hvorvidt den breie befolkningen slutter seg til protestene, og om det oppstår «sprekker i selve staten».

For nå satser myndighetene ifølge ham på at undertrykkelse og propaganda er nok til å sikre at de virkelig store massene holder seg unna. Regimet framstiller protestene som styrt fra USA og Israel – et narrativ som får støtte av at monarkistiske aktører som den tidligere kronprinsen, Reza Pahlavi, oppfordrer til amerikansk militær inngripen.

De som forventer en gjentakelse av Syria-scenarioet, kan bli skuffet.

Mener regimets fall feires før tida

«Prinsen» står klar til å ta makta

Matkuponger hjalp ikke: Etter nesten to uker eksploderte de iranske protestene i omfang torsdag kveld.

Demonstrantenes krav, som i utgangspunktet var økonomiske, blir stadig mer politiske. Det hele begynner ifølge analytikere å likne et fullverdig opprør, der det islamske regimet blir presset hardere enn noen gang.

Samtidig ropes angivelig slagord til støtte for det gamle, provestlige og undertrykkende Pahlavi-monarkiet i Irans gater. Og det gleder særlig én mann: den tidligere kronprinsen Reza Pahlavi.

Siden revolusjonen som styrtet Irans siste sjah i 1979, har Pahlavi fra USA pleid tette bånd til Israel og etterlyst et regimeskifte i hjemlandet. Han hevder å jobbe for et sekulært demokrati i Iran, men har samtidig erklært seg selv som konge i eksil. Det gjør mange iranere mistenksomme, ifølge Midtøsten-historiker Eirik Kvindesland.

– De kjøper ikke hans visjon om et konstitusjonelt, grunnlovsbasert demokrati og frykter at om han blir leder for det nye Iran, så får man en retur av et autokratisk kongedømme, sier Kvindesland, som er postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi.

I fagmiljøer har den gjengse oppfattelsen vært at Pahlavi har svært lite støtte innad i Iran, og at han eksisterer mest som «et spillkort for USA og Israel», sier han.

Likevel gir enkelte nå et X-innlegg fra Pahlavi æren for den massive mobiliseringen i Iran på torsdag:

«Gå ut i gatene og rop ut deres krav», skrev han.

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

– Jeg er en anstendig mann – presidenten i mitt land.

Det sa venezuelanske Nicolás Maduro under sitt første rettsmøte på amerikansk jord denne uka. Men Trump-administrasjonen er uenig: Det var ikke en president de kidnappet da de i helga gikk til aksjon mot Venezuela, hevder de, men en helt alminnelig «narkoterrorist».

Hva Maduro faktisk er, er ikke uten betydning. Det er nemlig et folkerettslig grunnprinsipp at sittende statsledere har immunitet mot straffeforfølgelse fra andre stater.

Maduros forsvarere vil argumentere for at denne immuniteten også gjelder ham. I amerikanske øyne er Maduro imidlertid illegitim som statsleder fordi valgene i 2018 og 2024 var preget av fusk. Dermed er han heller ikke immun slik de ser det.

Det er høyst juridisk tvilsomt, ifølge eksperter Klassekampen har snakket med. Det kan ikke minst sette en bekymringsfull presedens for verdens mange ikke-valgte statsledere, som Ali Khamenei i det for tida protestherjede Iran og Vladimir Putin i Russland.

«Han er utvilsomt en diktator, og ikke legitim i noen demokratisk forstand, men han er like fullt Russlands statsoverhode», skriver den anerkjente kroatiske folkerettsprofessoren Marko Milanovic i en e-post.

«Xi Jinping har aldri stilt i et valg, men han er utvilsomt Kinas statsoverhode. Det samme gjelder ulike monarker i Midtøsten som Trump er så begeistret for.»

USAs Venezuela-aksjon har vakt stor oppsikt i det internasjonale juristmiljøet, først og fremst på grunn av bruken av militærmakt mot et annet land. Det anses av de fleste som et åpenbart brudd på folkeretten – om ikke på amerikansk lov. At USA gikk til det skrittet for å arrestere en statsleder, gjør det hele enda mer bisart.

Dette er nøyaktig det Putin forsøkte å gjøre mot Zelenskyj.

– Skaper et enormt potensial for misbruk

Tida er i ferd med å renne ut for implementering av avtalen mellom syriske myndigheter og de kurdiskledede styrkene (SDF) i Nordøst-Syria.

Partene strides fortsatt om vesentlige deler av avtalen som ble inngått i mars, bare måneder etter Assad-regimets fall. Den la opp til at SDF skulle integreres i den syriske hæren innen utgangen av året.

Mandag, mens en tyrkisk delegasjon besøkte landet, oppsto sammenstøt mellom regjeringsstyrker og SDF i to kurdiskkontrollerte nabolag i Aleppo. Minst to personer ble drept i kampene.

Den Erbil-baserte journalisten og analytikeren Wladimir van Wilgenburg sier i en talemelding til Klassekampen at uenigheten i stor grad dreier seg om sentralisering, som de nye syriske myndighetene ønsker seg, versus desentralisering, som SDF jobber for.

SDF krever konstitusjonelle garantier og vil bare la seg integrere som en enhet. ­Syriske myndigheter insisterer derimot på at SDF skal oppløses og krigerne individuelt absorberes i den nye hæren.

– Det har derfor vært langvarige forhandlinger uten særlig framgang bortsett fra våpenhvile. Det har vært sporadiske sammenstøt, slik vi så på mandag, sier Wilgenburg.

Han påpeker at SDF også krever at land som USA og Frankrike stiller som garantister for avtalen.

– De stoler ikke fullt på den nye regjeringen, sier Wilgenburg og minner om at flere av dagens ledere førte hard kamp mot de kurdiskledede styrkene gjennom den syriske borgerkrigen.

Jeg er ikke sikker på om Tyrkia er villig til å risikere fredsprosessen.

Står mellom avtale og krig

Tidligere i år lå ark med alternative israelske angrepsplaner spredt utover salongbordet i det ovale kontor.

De israelske utsendingene som var på besøk i Det hvite hus, skal ha foreslått Donald Trump fire mulige scenarioer for en krig mot Iran: uten eller med begrenset amerikansk støtte, at Israel og USA kunne angripe sammen, eller at USA kunne handle aleine.

Presidenten gikk til slutt for samarbeidsløsningen.

Et halvt år etter at den israelsk-amerikanske juni-krigen mot Iran tok slutt, reiser Benjamin Netanyahu 29. desember til Mar-a-Lago for å selge inn en ny krig mot landet. Det opplyser flere kilder med kjennskap til de israelske planene til NBC.

Nå er det ikke først og fremst Irans atomprogram som bekymrer israelske myndigheter, ifølge kildene, men landets ballistiske missiler. Netanyahus hovedargument skal være at missilprogrammet utgjør en trussel som krever rask handling, ikke bare for Israel, men for USAs interesser i Midtøsten.

At Israel ønsker seg en ny Iran-krig, kommer ikke som noen overraskelse på verdens Midtøsten-analytikere. Selv om USA og Israel erklærte total seier etter 12-dagerskrigen, står det nemlig klart at Israel ikke nådde sine mål.

Til sjuende og sist var krigen verken en seier for Israel eller for Iran, skriver Quincy Institutes Iran-analytiker Trita Parsi i sitt nyhetsbrev.

«Juni-krigen resulterte i gjensidig avskrekking, en situasjon Iran kan akseptere, men som er uholdbar for Netanyahu», skriver han videre.

Dette vil pågå uendelig inntil Trump setter en stopper for det.

Netanyahu har ikke kriget ferdig i Iran

USA trapper opp angrepet på Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Ytterligere to ICC-dommere ble denne uka ilagt sanksjoner fra USA, etter at ICC avviste et israelsk forsøk på å blokkere domstolens Gaza-etterforskning. Dermed lever nå til sammen elleve ICC-tilknyttede personer, inkludert dommere og aktorer, under det amerikanske sanksjonsregimet.

Det betyr i praksis at de ICC-ansatte får eiendeler beslaglagt, bankkontoer frosset og bevegelsesfriheten sin innskrenket. Internasjonale selskaper som Visa, Mastercard og Microsoft kan heller ikke samhandle med dem.

Som om ikke dette var nok: Nå truer USA også med å sanksjonere hele domstolen. Den eneste måten ICC kan unngå det på, er ved å forplikte seg til tre krav fra administrasjonen til Donald Trump:

ICC skal love ikke å etterforske Trump og hans «høytstående embetsmenn».

Domstolen må innstille etterforskningen av israelske ledere i forbindelse med Gaza-­krigen.

Den må formelt avslutte en tidligere etterforskning av amerikanske styrkers handlinger i Afghanistan.

Det opplyste en kilde i Trump-administrasjonen til Reuters tidligere denne måneden. Kilden bekreftet at kravene var lagt fram for ICC og begrunnet dette med «en økende bekymring … for at ICC i 2029 vil rette oppmerksomheten mot presidenten, visepresidenten, krigs­ministeren og andre». Kilden la til at det ville være «uakseptabelt».

Det har stormet rundt ICC de siste par årene. Domstolen, som lenge ble kritisert for å overse folkerettsbrudd begått av vestlige aktører, tok i fjor ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant.

ICC kan ikke stå imot det massive amerikanske presset aleine.

Kan Donald Trump sikre seg retten til å gjøre hva som helst, hvor som helst?

Yngvild Gotaas Torvik

Det har vært forholdsvis stille fra Wikileaks-grunnlegger Julian Assange siden han ble løslatt i juni i fjor, etter 14 år i husarrest, ambassade­asyl og fengsel.

Denne uka tok den forfulgte journalisten imidlertid bladet fra munnen – og det på spektakulært vis. Han gikk til sak mot Nobelstiftelsen.

I en anmeldelse levert i Sverige på onsdag, rettet mot 30 personer tilknyttet stiftelsen, hevder Assange at tildelingen av fredsprisen til venezuelanske Maria Corina Machado utgjør underslag og bidrar til krigsforbrytelser. Han krever at den planlagte utbetalingen til Machado på 11 millioner svenske kroner stoppes og at tildelingen etterforskes.

«Alfred Nobels fredsfond kan ikke brukes til å fremme krig», sier Assange i en kunngjøring delt av Wikileaks.

Han mener den norske nobelkomiteens beslutning var politisert og påpeker at de anklagede i Sverige er juridisk forpliktet til å «sikre oppfyllelsen av det tiltenkte formålet med Alfred Nobels testamente, det vil si å få slutt på kriger og krigsforbrytelser, og ikke å muliggjøre dem».

Wikileaks-grunnleggeren ble verdenskjent i 2010, da nettstedet publiserte lekkasjer om USAs krig mot terror. Det var disse som i 2019 fikk ham fengslet, tiltalt og begjært utlevert til USA for brudd på amerikanske spionasjelover.

I dag er det den islandske gravejournalisten Kristinn Hrafnsson som er ansvarlig redaktør i Wikileaks. Han sier i en talemelding til Klassekampen at han støtter Nobel-anmeldelsen fullt ut.

– Det er helt tydelig at Nobelkomiteen denne gangen fullstendig bryter både ånden og den presise ordlyden i Nobels intensjon da han opprettet fondet for fredsprisen, sier Hrafnsson.

Assange går til sak mot Nobel­stiftelsen

Søndag kveld gikk to menn til angrep mot flere hundre jøder som var samlet til Hanukka-feiring på Bondi Beach i Sydney. Blant de 15 ofrene var folk i alle aldre: fra 10 år til 87. Ytterligere 42 ble skadd.

Massakren har etterlatt jøder i Australia og resten av verden i sorg og frykt.

Statsminister Anthony Albanese oppfordrer nå australiere til å stå samlet mot terroristene som forsøker å splitte dem. Han varsler dessuten at landets våpenlover skal strammes inn.

Men ifølge Benjamin Netanyahu var det helt andre ting enn mangelfulle våpenlover som førte til angrepet. Israels statsminister mener Albanese selv har skylda, fordi hans politikk har oppildnet til jødehat. Dette advarte han Albanese om i et brev i august, påpekte Netanyahu i en tale på søndag.

«Jeg skrev: ‘Din oppfordring til en palestinsk stat heller bensin på det antisemittiske bålet’», sa han.

Netanyahus uttalelse fikk FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og bekjempelse av terrorisme, Ben Saul, som også er professor i folkerett ved University of Sydney, til å reagere kraftig.

«Det gjør meg kvalm at den israelske statsministeren knytter Australias prinsipielle støtte til en palestinsk stat til gårsdagens terrorangrep», skrev han på X på mandag.

Albanese ble i går selv spurt av ABC om han så en kopling mellom antisemittisk terror og anerkjennelse av Palestina.

Din oppfordring til en palestinsk stat heller bensin på det antisemittiske bålet.

Israel legger skylda på Australia og Iran

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

Etter måneder med intense forhandlinger begynner partene å nærme seg en løsning i Ukraina-krigen. Det mener flere analytikere etter at en ny fredsplan – eller riktigere sagt flere planer – kom til overflata denne uka.

«Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall», skriver den slovakiske analytikeren Balazs Jarabik ved tankesmia R. Politik på X.

Han påpeker at amerikanernes forslag blir stadig mer detaljerte, samtidig som Ukrainas militære utholdenhet og Europas økonomiske kapasitet er under press.

«Konklusjon: Sluttfasen nærmer seg, drevet mer av press enn av preferanser», skriver Jarabik videre.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som motsatte seg Trumps mye omtalte 28-punktsplan, sier nå at USAs nye fredsforslag er «bedre enn det forrige».

Ifølge den ukrainske nettavisa Dzerkalo Tyzhnia er den nye versjonen imidlertid svært lik den opprinnelige planen. Forskjellen er at punktene nå er «fordelt på fire dokumenter, hvert med sin egen liste underskrivere», skriver de.

En avtale mellom Ukraina, Russland, USA og Europa

Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall.

– Sluttspillet nærmer seg

Donald Trumps fredsplan for Gazastripa fikk brei internasjonal støtte. Men den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) som står helt sentralt i planen, er det få land – hvis noen – som vil bidra til.

I en tale til FNs sikkerhetsråd i november, sa USAs FN-ambassadør Mike Waltz at Indonesia og Aserbajdsjan var blant landene som da skulle ha meldt interesse. Siden har det imidlertid blitt stille fra dem.

Til The Times of Israel sier en høytstående aserbajdsjansk diplomat at avgjørelsen om hvorvidt landet vil bidra eller ikke, fortsatt ikke er tatt.

Problemet, ifølge diplomaten, er at de mangler en avklaring rundt styrkens oppdrag. Med mindre ISF skal fremme en tostatsløsning, er det uaktuelt for landet å bidra.

«Aserbajdsjan kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred. Det bør være en fredsbevarende operasjon», sier diplomaten.

Sikkerhetsrådet vedtok i november en resolusjon som ga FN-mandat til ISF – en styrke som etter planen skal utplasseres allerede i starten av januar.

Resolusjonen krever imidlertid også at Hamas skal avvæpnes, uten at det foreligger noen forhandlet nedrustingsavtale. Dermed må avvæpningen trolig skje gjennom militærmakt.

Pernille Solheim

Artikler

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdiskledede styrkene har fått gjennomslag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.

Var dødsfange i Iran: Revolusjonsforsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984

Tror angrep på Iran vil gjøre vondt verre

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

Kurdere i Syria flykter fra regjeringsstyrkene. Jiyan Ibrahim lover å kjempe til siste bloddråpe.

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regjeringshæren

Blir han snytt for et Iran-angrep?

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Presteregimet i Iran presses mot et valg. Et frieri til Donald Trump kan bli eneste utvei.

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønsketenkning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-analytikere.

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

Folkeretten beskytter sittende statsledere mot arrestasjon av andre stater. At USA likevel behandler Nicolás Maduro som et legitimt mål, kan få vidtrekkende konsekvenser, advarer folkerettseksperter.

De syriske kurderne står fast mot kravene fra Damaskus og Tyrkia. Nå øker faren for sammenstøt.

I romjula reiser Israels statsminister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

Kan Donald Trump sikre seg retten til å gjøre hva som helst, hvor som helst?

– Nobels fredsfond kan ikke brukes til å fremme krig, sier Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. Han får full støtte av Wikileaks nåværende redaktør.

Israel langer ut mot både australske myndigheter og Iran etter terrorangrepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

FN-land nekter å føre Israels krig

Bli med på en hjemsøkt kjendisfest.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunnleggeren av den israelske folkebevegelsen Zazim, Raluca Ganea.

Vanlige syreres drømmer blir ofret på pengestrømmenes alter.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Settes i bås med både Maga og «paranoid» venstreside.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels operasjoner mot palestinske flyktningleirer på Vestbredden tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Land i Midtøsten setter riva­li­se­ringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdisk­le­dede styrkene har fått gjen­nom­slag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.

Var dødsfange i Iran: Revo­lu­sjons­forsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårs­aften i 1984

Tror angrep på Iran vil gjøre vondt verre

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syrisk­kur­diske Shokat Harjo.

Kurdere i Syria flykter fra regje­rings­styr­kene. Jiyan Ibrahim lover å kjempe til siste bloddråpe.

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regje­rings­hæren

Blir han snytt for et Iran-­angrep?

Kampene mellom syriske regje­rings­styrker og kurdisk­le­dede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Preste­re­gimet i Iran presses mot et valg. Et frieri til Donald Trump kan bli eneste utvei.

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønske­tenk­ning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-ana­ly­ti­kere.

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

Folke­ret­ten beskytter sittende stats­le­dere mot ar­resta­sjon av andre stater. At USA likevel behandler Nicolás Maduro som et legitimt mål, kan få vidtrek­kende konse­kvenser, advarer folke­retts­eks­perter.

De syriske kurderne står fast mot kravene fra Damaskus og Tyrkia. Nå øker faren for sammenstøt.

I romjula reiser Israels stats­mi­nister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

Kan Donald Trump sikre seg retten til å gjøre hva som helst, hvor som helst?

– Nobels fredsfond kan ikke brukes til å fremme krig, sier Wikileaks-grunn­leg­ger Julian Assange. Han får full støtte av Wikileaks nåværende redaktør.

Israel langer ut mot både australske myndig­heter og Iran etter terror­an­grepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

Analy­ti­kere tror slutt­spil­let nærmer seg

FN-land nekter ­ å føre Israels krig

Bli med på en hjemsøkt kjen­dis­fest.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunn­leg­geren av den israelske folke­be­ve­gelsen Zazim, Raluca Ganea.

Vanlige syreres drømmer blir ofret på penge­strøm­menes alter.

Flyktet fra et land i krigs­psy­kose til et annet

Settes i bås med både Maga og «paranoid» venstre­side.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels opera­sjoner mot pale­stinske flykt­ning­leirer på Vest­bred­den tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

Benjamin Netanyahu hyller freds­pla­nen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdiskledede styrkene har fått gjennomslag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.

Var dødsfange i Iran: Revolusjonsforsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

Kurdere i Syria flykter fra regjeringsstyrkene. Jiyan Ibrahim lover å kjempe til siste bloddråpe.

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regjeringshæren

Blir han snytt for et Iran-angrep?

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Presteregimet i Iran presses mot et valg. Et frieri til Donald Trump kan bli eneste utvei.

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønsketenkning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-analytikere.

Folkeretten beskytter sittende statsledere mot arrestasjon av andre stater. At USA likevel behandler Nicolás Maduro som et legitimt mål, kan få vidtrekkende konsekvenser, advarer folkerettseksperter.

I romjula reiser Israels statsminister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

– Nobels fredsfond kan ikke brukes til å fremme krig, sier Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. Han får full støtte av Wikileaks nåværende redaktør.

Israel langer ut mot både australske myndigheter og Iran etter terrorangrepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

FN-land nekter å føre Israels krig

Bli med på en hjemsøkt kjendisfest.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunnleggeren av den israelske folkebevegelsen Zazim, Raluca Ganea.

Vanlige syreres drømmer blir ofret på pengestrømmenes alter.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Settes i bås med både Maga og «paranoid» venstreside.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels operasjoner mot palestinske flyktningleirer på Vestbredden tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.