Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

– Jeg hadde virkelig ønsket av vi slapp å gå ut i streik.

Det sier streikende lærer Silje Hammerstad ved Bergen Kristne Grunnskole (BKG) på Bønes.

Klassekampen møtte Hammerstad og kollega og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Herdis Nielsen, i gnistrende vårsol utenfor skolen i streikens første uke.

To uker seinere streiker de fortsatt. På tross av at streiken trekker ut, er de ved godt mot.

– Men vi savner å være i klasserommene. Vi opplever heldigvis god støtte fra folk vi møter og får hilsener fra hele landet. Det varmer, sier Hammerstad.

De to er blant 14 streikende lærere som mener den kristne friskolen bør inngå tariffavtale.

– Det er vel og bra med gode intensjoner, men vi ønsker oss klare rettigheter til lønn, pensjon og arbeidstidsavtaler, sier Hammerstad.

Så langt har skoleledelsen stilt seg på bakbeina. I stedet har de foreslått å utvikle en lokal avtale, som de mener er med i tråd med skolens verdier og særpreg. Etter fåfengte forsøk på forhandlinger tok Utdanningsforbundet ut streik fra og med 14. april. Fortsatt er situasjonen fastlåst.

Har trua på tariffavtale

Myanmar har vært i borgerkrig siden 2021, etter at militærregimet kuppet makta fra den demokratisk valgte regjeringen. De siste fem årene har regimet slått hardt ned på dissidenter. Landsbyer er brent ned, og vilkårlige arrestasjoner og beskytninger er hverdagskost.

 nye måter å forsøke å kvele opposisjonen på. Det siste påfunnet er å forby distribusjon av bind og andre sanitetsprodukter kvinner bruker under menstruasjon. Med det har regimet gjort det ulovlig å transportere bind mellom de største byene. Regimet hevder nemlig at bindene brukes til å behandle krigsskader hos Folkets forsvarsstyrke.

 kraftige reaksjoner fra frivillige organisasjoner, som påpeker at sanitetsbind på ingen måte er egnet til å behandle sår- og skuddskader. Siden intimhelse er et stort tabu i Myanmar, er det sannsynlig at mange kvinner lider i stillhet og ikke tør å søke hjelp eller informasjon. I mangel på trygge og reine produkter må kvinner bruke skitne filler, avispapir eller blader. Det har ført til en økning i både urinveis- og skjedeinfeksjoner blant unge kvinner, og et (for noen) lukrativt, illegalt sanitetsbindmarked.

 at forbudet sannsynligvis er målrettet sabotasje mot kvinnelige regimemotstandere og en strategi for å holde sivilbefolkningen under kontroll. La oss kalle en spade for en spade: Dette er kjønnsbasert vold. Kvinnen er en slagmark.

Bind

I går morges ble streiken i hotell- og restaurantbransjen trappet opp. Likevel går drifta tilnærmet som normalt på de fleste hoteller.

– De aller fleste bedrifter som er rammet av streiken, klarer å holde åpent, eventuelt med redusert kapasitet, sier direktør for arbeidslivspolitikk og forhandlingsleder i NHO Reiseliv Magne Kristensen til Klassekampen.

Til nå er organisasjonen kjent med at kun fire hoteller er stengt, forteller Kristensen.

Utenfor ærverdige Hotel Norge i Bergen er de streikende samlet i maisola.

Ved inngangen får vi tak i Ivan Eriksen. Han er gjest på hotellet i forbindelse med en jobbreise, og har merket seg at frokosttilbudet er redusert.

Likevel: De streikende kan bekrefte at det er travle dager inne på hotellet.

– Bemanningen er svært redusert, og jeg vet at direktøren må trå til overalt, sier Theresa Munketkit Hansen, som til vanlig jobber som kokk ved hotellet, som er en del av ­Scandic-kjeden.

Én kokk står for frokosten

Josefine Gjerde

Frida Holsten Gullestad


Anniken C. Mohr

 Helsefagarbeider, verneombud og plasstillitsvalgt

Supersparer Charina Olsen mener at man kan leve godt, også på sparebluss.

Under pandemien begynte helsefagarbeider Charina Olsen å ta flere sparegrep. På sosiale medier fulgte hun andre kvinner som delte tips for å kutte unødvendig utgifter i dyrtida. Nå er hun selv blitt en supersparer.

Bussjåføren venter på at det smeller

tekst  og foto

På spørsmål om hva han kjemper for, svarer kokk Sindre Finnøy kontant.

Klassekampen møter ham utenfor Café Viken i DNB-bygget, der han sitter streikevakt i grått og surt bergensvær med Fellesforbundet-vest.

Kafeen Finnøy jobber i, driftes av cateringselskapet Sodexo AS, hvor Finnøy har jobbet siden 2021. ­Sodexo driver også kantina til DNB-ansatte.

Forskjellen på lønna til Finnøy og dem han lager mat til hver dag, er stor.

Blant siviløkonomer i privat sektor ligger medianlønna for 2026 på én million kroner, ifølge tall fra fagforeningen Econa. For IT-konsulenter varierer medianlønn mellom 700.000 og over én million.

Toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, tjente på sin side 18,7 millioner kroner i fjor. Lønna til DNB Markets -leder Alexander Opstad var på 14,6 millioner kroner.

For en ufaglært kokk ligger begynnerlønna på 408.937 kroner i året. Med fagbrev ligger den på 420.000 kroner. Med ti års ansiennitet rykkes lønna opp til henholdsvis om lag 450.000 og 470.000 kroner i året.

– Mange må leve fra lønning til lønning

Nordmenn kjøper om lag 70.000 tonn klær i året. Det tilsvarer cirka 23,5 nye klesplagg per hode, ifølge tall fra Framtiden i våre hender. Organisasjonen anslår også at cirka hvert femte plagg nordmenn eier, sjeldent eller aldri blir brukt.

 av disse klærne handler nordmenn på billige kinesiske nettbutikker som Temu og Shein. I jula som var, nådde antallet kinesiske gaver under juletreet et foreløpig toppunkt, ifølge NRK.

 i våre henderklaget inn Temu til Forbrukertilsynet for villedende markedsføring. De mener nemlig bedriften benytter seg av KI-generert reklame som får det til å se ut som at selskapet har etablert seg i Norge, med butikker her, noe som ikke er tilfelle. Leder Tale Hungnes tror forbrukerne villedes til å tro at norske forbrukerregler gjelder.

disse KI-genererte reklamene også har en annen effekt: Merforbruk. Hvis norske forbrukere tror at det finnes egne filialer og lagre, får man kanskje lempet litt på den dårlige samvittigheten man får (eller i alle fall burde få), ved å handle der. Hvis bedriften kan etablere seg i Norge, kan den vel ikke være så ille?

 ikke bare forbruksmønsteret Temu legger opp til som er problematisk. Det er laget mye undersøkende journalistikk på Temu-produkter kan ha blitt laget med tvangsarbeid, nærmere bestemt av uigurer internert i Xinjiang-provinsen i Kina. Til ettertanke.

Temu

Anne Kari Hinna

Sidan lønnsforhandlingane starta før påske og gjennom streiken har Fellesforbundet verva 3000 nye medlemmar. Mange av dei nye medlemmane er hotell- og restaurantarbeidarar som ikkje har vore organiserte, og som har meld seg inn under streiken.

– Eg tippar me rundar 180.000 medlemmar i Fellesforbundet i løpet av dagen. Me mangla 200 i dag tidleg, seier streikegeneral Christian Justnes i Fellesforbundet.

Han møtte onsdag streikande hotell- og restaurantarbeidarar under vårsola i Bergen. Det er i Bergen det største streikeuttaket er til no, med rundt 800 i streik.

Dei kan streika lenge. Fellesforbundet har at streikekassa er på om lag 3 milliardar kroner.

– Pengane står på fond og blir forvalta godt, seier han.

Eigekapitalen vaks betydeleg då Fellesforbundet for nokre år sidan selde kontorbygget Lilletorget på Grønland i Oslo.

– Det er lenge. Det einaste som stoppar denne streiken, er at NHO Reiseliv kjem og møter krava våre, seier han.

Eg tipper me rundar 180.000 medlemmar i Fellesforbundet i løpet av dagen.

Har fått 3000 nye medlemmar

Pål Hellesnes

Sandra Spjeld er nærmest som veteran å regne i hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet som kokk og kantineleder i 19 år, og jobber i dag for Compass group i Bergen. Nå er hun i streik.

Etter streiken i 2016 fikk de rett til å forhandle lønn lokalt, men utbyttet har vært magert.

– Til å begynne med fikk vi lite og ingenting, under en krone i timen, sier hun.

I tillegg til at de fikk lave tillegg i forhandlingene, blir de ikke varige, forteller hun.

– Når vi avtaler lokale ­tillegg, forsvinner de i de ­sentrale lønnsoppgjørene, siden minstelønnssatsene øker. Nå ligger jeg med tre kroner i timen over minste­lønnssatsene, men det ­kommer til å forsvinne etter oppgjøret, fordi tillegget spises opp av det sentrale tillegget.

Samtidig har arbeidsgiveren, Compass group, hatt solid økonomi. I 2025 hadde de et resultat før skatt på 59,3 millioner kroner. Året før var det 102,7 millioner.

I perioden 2015 til 2025 hadde ansatte i hotell- og restaurantbransjen i snit 37,2 prosent lønnsvekst. Til sammenligning hadde ansatte i industrien 40,3 prosent.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke tillitsvalgte i bransjen, og de forteller samme historie som Spjeld, også i store, rike konserner.

Vi har vært heldige om jeg skal sammenligne med andre.

Får ikke ut lønn lokalt

Åse Brandvold

Sommerferien er høysesong for at barn med innvandrerbakgrunn blir sendt ut av landet, der de risikerer negativ sosial kontroll, vold og alvorlig omsorgssvikt.

Denne uka sender regjeringen ut beredskapsbrev til norske kommuner, med innspill til hvordan de kan forebygge såkalte «skadelige utenlandsopphold».

– Vi oppfordrer kommunens ansatte som jobber med barn og unge om å være ­oppmerksomme på endring i atferd eller andre tegn på at noe er bekymringsverdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mandag besøkte hun Bergen inkluderingssenter i bydel Årstad i Bergen.

Klassekampen har tidligere omtalt at driftstilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

 og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Potten forvaltes av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med nye kriterier for støtte. Nå fortviler erfarne organisasjoner som LIM, OMOD og Minotenk, som 

Organisasjonene har påpekt at forskriften ekskluderer dem som ikke driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening.

– Organisasjonene som er kutta, har spisskompetanse, LIM spesifikt på negativ sosial kontroll. Er det en bevisst strategi å dytte mer av det forebyggende integreringsarbeidet over på kommunene?

Sender brev til alle kommuner

Charlotte Førde Skomsøy

Cathrine Frost kan bli en «fittekjerring» når gjøre-børa blir for stor

En dag på 1980-tallet på vei hjem fra barneskolen tok skuespiller Cathrine Frost et valg.

Hun skulle slutte å være så følsom; hun skulle bli hard. Fram til det, forteller Frost, hadde hun vært en liten grineunge.

– Jeg var et sånt barn som gråt i anledninger det overhodet ikke passet seg. Det var veldig flaut, erindrer hun, der vi sitter i stua hennes på Sandaker i Oslo.

Lite visste lille Cathrine at nettopp hennes sterke følelsesregister skulle lede henne dit hun er i dag: En prisbelønnet dramatiker bak soloforestillingen «Lykke til, Cathrine Frost», som denne våren går sin seiersgang på fjerde året.

Siden stykket premierte på Det Andre Teateret i 2022, har Frost blottet seg for publikum, både fysisk og emosjonelt.

Toppløs, kun iført strømpebukse med truse over, har hun delt åpenhjertig med publikum om mammadrømmer, abort og en krevende fødsel. Om barseltida, der hun som nyfødte mamma ikke leverte helt etter forventningene, og om hvordan samfunnet behandler kvinner som har født.

Forrige helg dukket Frost også opp som den strenge, men stødige avdelingssykepleieren AK i den nye NRK-serien «Lis».

– Jeg er mye mildere enn AK i virkeligheten, altså.

Iskald og glovarm

Spytech-firmaet Palantir og deres ansatte leverer ikke bare militærteknologi, (såkalt) forebyggende politiarbeid og masseovervåking. Selskapet har også klart å sette de lange klørne sine dypt inn i det offentlige britiske helsevesenet, NHS.

Samarbeidet mellom NHS og Palantir har pågått i flere år, og på tampen av fjoråret inngikk de en kontrakt verdt 240 millioner pund. Ifølge avtalen skal Palantir levere «dataanalysekapabiliteter for strategiske og taktiske beslutningsprosesser i sanntid». Eller masseovervåking av britenes helsedata, om du vil.

samt en rekke jurister og menneskerettighetsaktivister har protestert heftig mot kontrakten. Mange peker på at den legger til rette for myndighetsmisbruk og ulovlig overvåking, og frykter amerikanske tilstander. I USA har nemlig ICE brukt Palantir til å kople immigrasjons- og helsedata til å spore opp enkeltpersoner og deportere dem. Det har fått den britiske regjeringen til å vurdere mulighetene for å suspendere kontrakten. Sjefen i Palantir i Storbritannia har på sin side advart myndighetene mot å «ikke gi etter for ideologisk motiverte demonstranter».

 hvordan innføring av overvåkingsteknologi i «det godes tjeneste» – det vil si effektivisering i et underfinansiert helsevesen – lett kan bli en alvorlig trussel mot grunnleggende rettigheter og friheter. Jeg håper vår helseminister følger med på saken, nå som KI er full fart på vei inn i det norske helsevesenet.

Spytech

– Dette er trolig et av de verste angrepene på Libanon vi har sett på veldig lang tid. Jeg er utrolig redd.

Det sier Mira Adoumier når hun treffer Klassekampen i Oslo torsdag.

Kunstneren og filmregissøren har vokst opp i Frankrike, men flyttet i 2009 til foreldrenes hjemland Libanon. Hun har hatt fast base i Norge siden 2022, men besøker Libanon så ofte hun kan.

Hun har akkurat snakket med foreldrene sine, som bor i sentrum av Beirut.

– Veggene skjelver rundt dem. De israelske trefningene er over alt, og de treffer mange sivile. Vi er helt knust. Foreldrene mine sier at de ikke har sett så grusomme angrep siden 1982, sier hun.

Mange libanesere trodde de var en del av våpenhvila mellom USA og Iran som ble kunngjort onsdag. Men lettelse ble snudd til forferdelse da Israel få timer seinere bombet mer enn 100 mål og drepte og skadde et stort antall sivile.

Siden 2. mars i år har Israel angrepet Libanon gjentatte ganger fra lufta. Bakkestyrker har også invadert deler av landet, og den israelske regjeringen har varslet en lengre okkupasjon av områder i Sør-Libanon, en såkalt sikkerhetssone. Mer enn én million libanesere er drevet på flukt.

– Blokka til onkelen min ble bomba. Folk vi kjenner, er fordrevet. De må bo i telt på gata.

Jeg synes det er hinsides at en hel verden står stille og ser på.

– Vi er helt knust

Kjernekraftutvalet meiner kjernekraft passar inn i det norske energisystemet, og at det kan byggast med låg risiko. Konklusjonen, frå det samstemte utvalet, var likevel klar: Regjeringa bør ikkje gå i gang med ein prosess som gjer Noreg til eit kjernekraftland no.

Ordførar i Vardø Tor-Erik Labahå (Sp) er kritisk. Kommunen har både tomta klar og meldt inn til det lokale nettselskapet Barents Nett at det vil komma kraft frå eit kjernekraftanlegg i 2035.

– Me må starta arbeidet no, seier han.

Men han tvilar på draghjelp frå regjeringa.

– Arbeidarpartiet kjem nok til å legga NOU-en rett i ein skuff og bruka det som ei kvilepute for dei hardt subsidierte havvindprosjekta dei ønsker å få finansiert, seier han.

Noreg er ikkje avhengig av kjernekraft, og kjernekraft vil heller ikkje bidra med å nå klimamåla, konkluderte utvalet. Det peikte på fleire klare ulemper med kjernekraft. Først og fremst er det veldig dyrt. I tillegg er behovet for tryggleikstiltak store, og erfaringa frå andre land er at det tar svært lang tid å bygga kjernekraftanlegg.

Til Klassekampen seier Kristin Halvorsen at dersom ein skal kunna forsvara alle kostnadane som skal til for å bygga kapasitet og kompetanse og deponi som skal vara i hundre tusen år, må det ha eit visst omfang.

– Det trengst statleg styring med etablering av kjernekraft i Noreg, seier ho.

Kjernekraft er ei grasrotsak som har vakse opp i kommunane.

Ordførarar vil spela offensivt

Mang en seer har latt seg begeistre av animasjonsfilmen «Princess Mononoke», som snart har 30-årsjubileum. Filmen er signert det japanske animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli og sjefstegner Hayao Miyazaki.

 til den Muromachi-perioden i japansk historie (1336–1573), og følger den unge prinsen Ashitaka på en reise for å lege en forbannelse kastet over den ene armen hans. På reisa blir han innviklet i en konflikt mellom en guddommelig skog og en nærliggende landsby, og møter også en jente som er oppdratt av ulver. Den visuelt medrivende fortellingen har alt – menneskets forhold til det okkulte, kapitalismekritikk og kjærlighet. Og svært grafiske voldsskildringer.

 og medrivende fortellingen var inspirert av Jugoslaviakrigenes (1991–1999) brutaliteter, blant annet Srebrenica-massakren. Selv om Myazaki hadde kvaler med å lage en så voldelig barnefilm, skal han ha sagt at han følte på et ansvar for å vise barn hvor grusomme og grådige voksne kan være – og at det bare barn virkelig kan forstå hvor galt det kan være fatt i verden. I det hele tatt kan man lære om krig, og om fascisme, av Miyazakis filmer som denne, og «Porco Rosso» (1992). Filmene tematiserer ofte hvordan iboende onde systemer kan veltes, dersom menneskene finner sitt mot, sin godhet, og søker fellesskap. Det er en type håp vi trenger i disse dager.

Mononoke

Brage Arctander Dingsøyr

Valget av ny RU-ledelse på helgas landsmøte gikk ikke for seg uten dramatikk.

Der måtte Halvor Bergkvist se seg slått til fordel for Alexandra Joy Messel Øhrn-Fredwall. Bergkvist har sittet som leder siden Amrit Kaur trakk seg i september, etter at hun vitset om drapet på den amerikanske ytre høyre-aktivisten Charlie Kirk.

– Vi fire som stilte til lederverv, stilte på kameratslig grunnlag, slik som i enhver demokratisk organisasjon, og samarbeidet mellom oss er godt. Jeg setter jeg stor pris på tilliten, sier Fredwall til Klassekampen.

Hun har tidligere vært nestleder i Kvinnefronten i Agder, og er åpent transkvinne. Hjertesakene hennes er antiimperialisme, kvinnekamp og en trygdepolitikk som tar trygdedes stemmer på alvor.

Fredwall opplyser om at det var cirka 100 stykker til stede på landsmøtet, blant dem rundt 60–70 stemmeberettigede.

Jaime Fuentes er valgt som nestleder, ifølge en pressemelding mandag formiddag. Fuentes kommer fra vervet som leder for Oslo Rød Ungdom. Frida Graneng fortsetter som nestleder og de to skal være sidestilte. Ny generalsekretær er Zelda Hasle Borgersrud Øgrim, som tar over etter Syver Kleve Kolstad.

Mens avtroppende leder Bergkvist tidligere har uttalt til Klassekampen at han

, har ikke tonen fra den nye ledelsen alltid vært like forsonende.

I et Facebook-innlegg Klassekampen har fått se, forfattet før landsmøtet, skriver Fredwall at «De politiske skillelinjene mellom oss og Rødt blir bare større og større, og jeg mener ikke løsningen er å blindt å følge Rødt. Og om de ikke endrer retning, eller svikter mer, må vi ha en reell løsning».

Rød Ungdom refser Rødt

Ida Søraunet Wangberg

Oljeprisen har de siste ukene steget med over 50 prosent etter at Iran stengte Hormuzstredet, sundet som forbinder Persiabukta med Omanbukta.

Oljeprissjokket har også fått Norges Bank til å frykte vedvarende høy inflasjon. I februar i år var prisveksten på 3 prosent.

Under rentemøtet torsdag forrige uke besluttet sentralbanksjef Ida Wolden Bache å ikke sette ned renta, men holde den uendret. Hun varslet at den kan settes opp i løpet av året.

Renteøkning er ikke nødvendigvis en god idé, mener samfunnsøkonom og seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå Olav Slettebø.

– I en så ustabil situasjon for verdensøkonomien er inne i, som kan bli en global resesjon, bør Norges Bank tenke seg nøye om før de gjør noe overilt. Skal renta heves nå, bør begrunnelsen være spesielt god, sier han til Klassekampen.

Argumentet for rentehevinger i Norges Banks siste rapport bygger på at folks forventninger om prisvekst i seg selv driver prisveksten opp. Det finnes det ikke godt empirisk belegg for i norske forskningsdata, mener Slettebø. Det som driver prisveksten er et tilbudssidesjokk, et oljeprishopp:

– Et stort oljeprissjokk vil nesten uunngåelig føre til inflasjon i Norge. Da er det naturlig at inflasjonsforventningene øker. Det viser bare at folk følger med. Det må ikke forveksles med at det er forventningene i seg selv som driver inflasjonen, slik Norges Bank frykter, sier han.

Når altså oljeprissjokket avtar, vil også folks inflasjonsforventninger avta, uten at Norges Bank trenger å «disiplinere» folket med høye renter, tror Slettebø.

Norges Bank bør tenke seg nøye om før de gjør noe overilt.

Økonom advarer mot å heve renta

Forrige uke vant en amerikansk kvinne i 20-årene en historisk sak mot to av verdens mektigste tekgiganter. Google og Meta ble dømt til betale kvinnen, som omtales i mediene med initialene K.G.M., tre millioner dollar i erstatning for å ha påført henne angst, dårlig kroppsbilde og depresjon.

 i Los Angeles mener at selskapene gjorde kvinnen avhengig av tjenestene Youtube og Instagram før fylte ti år. Dermed må Google og Meta bla opp, i tillegg til å betale en bot på ytterligere tre millioner dollar. Meta tar størsteparten av regninga, 4,2 millioner, mens Google tar de resterende 1,8.

 gangen tekselskaper blir skyldige for å gjøre barn avhengige av tjenestene deres. Som retten påpeker, ligger årsaken til avhengighetspotensialet i tjenestenes manipulative design. Ett trykk, én like, og du er hekta.

er ventet at både Meta og Google vil anke, håper mange at dommen skal skape presedens. Hjemme i Europa vil også EU-kommisjonen det manipulerende designet til livs, blant annet gjennom Digital Services Act (DSA). Den skal innføres også i Norge gjennom EØS-avtalen, men arbeidet går treigt.

på regjeringen, kan jeg anbefale appen Freedom, som låser alle nettsteder og apper du ønsker å bruke mindre tid på. Er du skikkelig ute å kjøre, kan du velge en modus som gjør det umulig å ombestemme seg. Takk meg seinere.

Avhengig

Aleksander Åsnes

I morgon vert prisane på bensin og diesel kutta med høvesvis 4,7 og 2,85 kroner.

Det skjer fordi krigen i Iran har ført til høgare drivstoffprisar, og fordi partia Frp, Høgre, Senterpartiet og KrF overkøyrde Ap-regjeringa i Stortinget for å få det til.

Likevel er ikkje stortingsrepresentant for Ap Per Vidar Kjølmoen misfornøgd.

– Eg synest det er veldig bra at prisane vert sette ned. Det er viktig for folka mine i Møre og Romsdal.

Han har vorte skildra som Stortingets bilkonge fordi han er den stortings­representanten som køyrer mest bil.

Difor vil han ikkje gå hardt ut mot partia som køyrer over hans eige parti.

– Eg kjem til å køyre minst 30.000 kilometer med dieselbil i år, så eg forstår irritasjonen veldig godt. Det er fint at me gjer eit handslag til folk og næringsliv, seier Kjølmoen, men er rask med å leggje til:

– Samtidig skjedde dette hals over hovudet. Ærleg talt hastar det ikkje så mykje. Me kunne ha kjøpt oss litt meir tid for å sjå det i samanheng med andre avgifter og utgifter. No brukar me 6,7 milliardar kroner på dette. Årseffekten er 14,2 milliardar. Me kunne ha gjort barnehagen gratis i heile Noreg for fire milliardar, så det er mykje pengar, seier Kjølmoen.

Eg kjem til å køyre minst 30.000 kilo­meter med ­dieselbil i år.

Aps bilkonge er nøgd med bensinkutt

Verdenssituasjonen er ustabil. Når jeg leser nyhetene ved frokostbordet, er det fristende å holde seg delvis for øynene.

 Noen som husker, fra naturfags- eller kjemitimen, hvilket grunnstoff som er et av de mest ustabile i periodesystemet? Det er fosfor (forkortet P, etter engelsk 

). Særlig hvitt fosfor er ekstremt reaktivt. Siden det lyser i mørket, kan det brukes til å merke områder eller bygninger. Og fordi hvitt fosfor reagerer spontant med oksygenet i lufta, er stoffet selvantennelig. Brannen som oppstår, er nesten umulig å slukke.

er dessverre aktuelt i nyhetsbildet om dagen. Human Rights Watch mener å kunne bevise at det israelske forsvaret (IDF) har brukt fosforbomber i et artilleriangrep mot Yohmor i Libanon 3. mars, og dermed sprayet hvitt fosfor over et boligområde. IDF vil så langt ikke bekrefte anklagene.

 ikke regnes som et kjemisk våpen under Kjemivåpenkonvensjonen, er det strengt forbudt etter humanitærretten å benytte stoffet mot sivile. Skadepotensialet er stort: alvorlige, dype brannsår helt inn til beinet, og skade på øyne og luftveier, kan gi ofrene skader for livet. Human Rights Watch anbefaler Den internasjonale straffedomstolen i Haag å etterforske saken, og ber europeiske ledere om både å stoppe våpensalg til Israel og sanksjonere landet. Så langt har det vært stille fra den kanten.

Ustabilt

Bør kvinnen alltid adlyde mannen i ekteskapet? Konrad Kopka (18), Torje Areklett (17) og Adrian Rognsvåg (17) smiler flaut ned i hamburgerne på McDonalds på Torgallmenningen i Bergen idet Klassekampen spør dem.

– Det spørs hva du mener, de må jo høre litt på mannen, sier Rognsvåg, og ser på kameratene.

– Skal mannen hovedsakelig bestemme over kvinnen?

– Å, ja, er det det du mener? Nei, nei, nei, det skal være 50–50, det må være likestilt, forter han seg å si.

En ny undersøkelse fra Kings College i London viser at kameratgjengen skiller seg ut fra en stor gruppe menn på sin egen alder. I den svarer 31 prosent av menn tilhørende generasjon Z, altså personer som er født mellom 1997 og 2012, at kvinnen alltid skal adlyde mannen sin. Men bak snittet skjuler det seg store forskjeller mellom landene. Mens 66 prosent av menn i Indonesia mener kvinner alltid bør adlyde mannen, mener bare fire prosent av svenske menn det samme. Norge er ikke med i undersøkelsen.

Forskerne bak undersøkelsen har lagt vekt på forskjellen de finner mellom generasjon Z og besteforeldrene deres, de såkalte babyboomerne, altså personer født kort tid etter andre verdenskrig, mellom 1946 og 1964.

59 prosent av de unge mennene i undersøkelsen mener at det stilles for høye krav til menns arbeid for likestilling. 45 prosent av de eldre mennene mener det samme.

21 prosent av ungdommen mener at «ekte kvinner» aldri tar initiativ til sex, mot bare sju prosent av de eldre mennene.

1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme

Deltidsansatte har krav på overtidsbetalt fra første time dersom de jobber utover sin avtalte stillingsbrøk, såkalt merarbeid.

Det slo Søndre Østfold tingrett fast i en dom i slutten av februar, i det som kalles en historisk seier for LO-forbundet Handel og Kontor mot hovedorganisasjonen Virke.

Det fikk arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Kommunenes organisasjon (KS) til å slå alarm om at det nå vil lønne seg å jobbe deltid i norsk arbeidsliv. NHO og Spekter har oppfordret til å løse bemanningsbehov ved bruk av vikarer og innleie, og de frykter nå budsjettsprekker.

Én som derimot jubler, er leder i Unio-forbundet Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Tingrettens avgjørelser er i helt i tråd med forbundets synspunkt, sier hun til Klassekampen.

Dommen ble avgjort med to mot én stemme, og den er ikke rettskraftig. Det er ventet at Virke vil anke.

Både Spekter og KS har påpekt at særlig helse- og omsorgspersonell ofte ønsker å jobbe deltid. Sammen med NHO har de nå advart arbeidsgivere mot å gi deltidsansatte ekstravakter.

Dersom dommen blir stående, frykter de massive kostnadssprekker – ikke minst i kommunebudsjettene. KS har tidligere beregnet at overtidsbetaling for merarbeid kan komme til å koste kommunene 2,5 milliarder kroner.

Tingrettens avgjørelser er i helt i tråd med forbundets synspunkt.

Forbund strides om overtidsbetaling

Lara Rashid

Europeiske ledere har reagert svært forsiktig etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran på lørdag.

Tysklands kansler Friedrich Merz har støttet angrepene og advart mot å belære USA om folkerett. Heller ikke myndighetene i Frankrike eller Storbritannia har kritisert bombingen. Tvert imot vil de la amerikanerne bruke basene de har i Midtøsten, til å gjennomføre defensive militære operasjoner.

EU-landet Spania har lagt seg på en annen linje. Statsminister Pedro Sánchez har gått hardt ut mot USA og Israels angrep, og onsdag fordømte han det ettertrykkelig.

USAs president Donald Trump har i etterkant truet med å stanse all handel, men i en tale onsdag sa Sánchez at han ikke vil la seg presse til å endre standpunkt.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har gjentatte ganger understreket at angrepene bryter med folkeretten.

Analytiker José Enrique de Ayala i den spanske tenketanken Fundación Alternativas sier det er viktig at land som Spania og Norge står opp for folkeretten, også når det er USA som bryter den.

– Å fordømme angrepene på Iran er den eneste riktige reaksjonen fra europeiske ledere. Vilkårene for preventivt selvforsvar forelå ikke, og manglet resolusjon i FNs sikkerhetsråd, sier Ayala, som tidligere var brigadegeneral i den spanske hæren.

Analytikeren minner om hva som skjedde da president George W. Bush lanserte sin «krig mot terror» med den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Spania støttet invasjonen og sendte tropper til landet. Som yrkesmilitær var Ayala utplassert fram til 2004.

Norge og Spania går imot resten av Europa

Christopher Olssøn

Situasjonen i Iran er kritisk, ifølge Maximum Support for Iran, en tenketank for iranske politiske dissidenter i eksil.

Organisasjonen vil be norske myndigheter sende nødhjelp til Iran.

– Norske myndigheter sendte humanitær bistand til både Ukraina og Syria, og det bør vi gjøre også til Iran, sier styreleder Solmaz Refling.

Sammen med kollegene jobber hun for et sekulært demokrati i Iran og ønsker seg et konstitusjonelt monarki med den tidligere ­kronprinsen Reza Pahlavi som leder.

– Vi trenger å begynne arbeidet med å sende humanitær hjelp, både utstyr og personell, raskt, sier hun og understreker at hun vil snakke med alle interessert politikere på Stortinget.

Allerede før Israel og USAs angrep på Iran på lørdag har Iran vært rammet av ekstrem tørke. Før jul rapporterte flere medier om den tørreste høsten i Iran på et halvt århundre. Særlig hovedstaden Teheran er rammet.

Før krigen brøt ut, har Irans president Masoud Pezeshkian hintet om at det kan bli nødvendig å evakuere byens ti millioner innbyggere på grunn av tørke.

Pernille Ekornrud Grøndal

Artikler

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

Bind

Drifta går stort sett som normalt på mange hoteller, selv om streiken trappes opp. På Hotel Norge i Bergen må én kokk servere flere hundre gjester.

Bussjåføren venter på at det smeller

Mens kokk Sindre Finnøy og kollegene kjemper for en lønn å leve av, tjener kundene de serverer i DNB-bygget, langt mer.

Temu

Fellesforbundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Får ikke ut lønn lokalt

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Cathrine Frost kan bli en «fittekjerring» når gjøre-børa blir for stor

Spytech

– Vi er helt knust

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Mononoke

Rød Ungdom har vedtatt intern kritikk av Rødt etter helgas landsmøte. Hva den går ut på, vil ikke den nyvalgte ledelsen ut med.

Økonom advarer mot å heve renta

Avhengig

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoffprisane no vert lågare.

Ustabilt

1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme

Arbeidsgiverforeningene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltidsansatte ekstravakter etter ny dom. For Norsk Sykepleierforbund er dommen derimot en seier.

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Norsk-iranarar ser håp for Iran si framtid

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Yanuni

Det er på tide med en ny finansieringsmodell for sykehusene, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.

Tariff­av­tale passer ikke med skolens verdi­grunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunn­skole. Fjorten streikende lærere er uenige.

Bind

Drifta går stort sett som normalt på mange hoteller, selv om streiken trappes opp. På Hotel Norge i Bergen må én kokk servere flere hundre gjester.

Bussjå­fø­ren venter på at det smeller

Mens kokk Sindre Finnøy og kollegene kjemper for en lønn å leve av, tjener kundene de serverer i DNB-bygget, langt mer.

Temu

Felles­for­bundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Får ikke ut lønn lokalt

Regje­ringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere inte­gre­rings­or­ga­ni­sa­sjoner stats­støt­ta.

Cathrine Frost kan bli en «fitte­kjer­ring» når gjøre-børa blir for stor

Spytech

– Vi er helt knust

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjerne­kraft­ut­valet om å ikkje ha kjerne­kraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjerne­kraft­anlegg i 2035.

Mononoke

Rød Ungdom har vedtatt intern kritikk av Rødt etter helgas landsmøte. Hva den går ut på, vil ikke den nyvalgte ledelsen ut med.

Økonom advarer mot å heve renta

Avhengig

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoff­pri­sane no vert lågare.

Ustabilt

1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme

Arbeids­gi­ver­for­enin­gene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltids­an­satte ekstra­vakter etter ny dom. For Norsk Sykeplei­er­forbund er dommen derimot en seier.

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriks­departementet.

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndig­heter.

Norsk-iranarar ser håp for Iran si framtid

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Yanuni

Det er på tide med en ny finan­sie­rings­modell for sykehusene, mener helse­mi­nister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

Bussjåføren venter på at det smeller

Fellesforbundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Cathrine Frost kan bli en «fittekjerring» når gjøre-børa blir for stor

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoffprisane no vert lågare.

Arbeidsgiverforeningene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltidsansatte ekstravakter etter ny dom. For Norsk Sykepleierforbund er dommen derimot en seier.

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Det er på tide med en ny finansieringsmodell for sykehusene, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.