Matthias Hannisdal

Jeg har vært en idiot. Det er det bare å innrømme. Torsdag 6. april endte opp med å bli en veldig god treningsdag. Belønninga kjente jeg ganske umiddelbart. Ikke i form av sommerkropp og økt levealder, i stedet var det illevarslende murring i venstre kne som banka på døra.

Dette var dog ikke idiotien. Den utspant seg mellom skjærtorsdag og i dag. Jeg har jo mine mål å nå. Holmenkollenstafetten, Oslo (halv)maraton, og markløft. Søren klype om litt vondt får komme i veien!

Spol fram til i dag, forbi intervaller, langturer og markløft, så finner du meg hinkende på vei til legevakta i Oslo. Akkompagnert av høylytte protester fra ankel, legg og kne. Nå sitter jeg og venter, med en herlig følelse av at hele sulamitten er i ferd med å eksplodere. Jeg smilte skjevt og sa til de hyggelige sykepleierne i skranken at jeg jo egentlig hadde fortjent en amputasjon. De sa seg enige i det.

At jeg har vært en idiot, er nok lett å enes om. Men det er altså ikke poenget med teksten. 

 som har en legevakt å dra til. Vi er privilegerte som har et system som tar vare på oss. Enten når ulykka rammer, eller hvis vi har vært dumme. Sistnevnte er tross alt en del av det å være menneske.

Vi er heldige og privilegerte i Norge. Så heldige og privilegerte at det kanskje er lett å glemme at dette systemet ikke bare har dukket opp av seg selv. Det har vært kjempet fram av visjonære politikere, samt en befolkning som har sett verdien i spleiselaget systemet er tufta på. Vi må slå ring om dette.

I mitt hode trumfer en frisk og godt utdanna befolkning at det er noen få prosentpoeng ekstra skatt på høye inntekter og aksjegevinst. Selv om det jo var litt ergerlig med sistnevnte, må jeg medgi. Men dette er jo ikke utgifter, det er investeringer. For samfunnet, og for meg.

Selvsagt vinner jeg selv på å være frisk og godt utdanna. Men jeg tjener jo også på at resten av befolkninga er det. Et mer produktivt arbeidsliv, mindre kriminalitet og utenforskap, at vi kan utnytte talentene også til de som ikke trakk det lengste strået i livet. Ikke bare er det rettferdig, det er også en svært effektiv måte å drive et samfunn på.

En annen ting: Dette er skrevet mens jeg sitter og venter. Det har jeg gjort i tre og en halv time. Og vet du hva? Jeg skulle gjerne betalt litt ekstra i skatt, jeg, om det kunne korta ned ventetida. Kjekt for meg, men kanskje også for samfunnet? Kunne kommet meg på jobb, istedenfor å sitte her og taste

Alle skal med

#fff

Jonas Gahr Støre bare vært en som sliter i distriktene. Endog rik og med god utdannelse – alt feil for en sosialdemokrat. Vi hadde begynt å glemme at han er en rik tåkefyrste som betaler svart og liker Hamas. Heldigvis kunne NRK nylig avsløre at han også er en velferdsprofitør. Rødts Mímir Kristjánsson fulgte raskt opp på sosiale medier der han skrev at en millionær ikke kan være leder i Ap.

Støre som betalte svart, men vaktmesteren han hadde leid inn og stolte på. Støres samtaler med Hamas ble holdt hemmelige for å bidra til palestinsk anerkjennelse av Israel og forhindre vold. Og de som nå kritiserer han for aksjeinvesteringene, har heller ikke skjønt hva de kritiserer. Støre hadde valgt den mest fornuftige måten for en lekmann å forvalte pengene sine på. Gjennom et aksjefond investerer man i flere tusen selskaper, også er det noen med peiling som tar seg av forvaltninga. Verken du som leser, eller Støre, har nubbesjans til å vite hvilke selskaper du til enhver tid har investert i. Og det er det som er hele poenget. Men nå har han solgt seg ut, og det er ryddig.

Er det fordi han er rik at vi ikke liker Støre? Mange synes å mene at man ikke kan være rik og tilhøre venstresida. Burde det ikke heller være et tillitstegn at han står for en politikk han selv vil tape på? Vi kan i hvert fall ikke beskylde han for å mele sin egen kake. Og er det noen som burde forstå seg på penger, så er det oss sosialister eller sosialdemokrater som har en stor velferdsstat å finansiere. Og da må det være lov både å tjene og ha penger – så lenge det foregår innenfor forsvarlige rammer satt av samfunnet.

Å mislike Støre på grunn av formuen er a) irrasjonelt, og b), å gjøre høyresida en tjeneste. Vi bekrefter bare påstanden deres: at vi er misunnelige.

Eller er det fordi han er utdannet og fører lengre resonnementer at vi misliker Støre? Vel, er det noe vi trenger mer og ikke mindre av, så er det politikere som ikke snakker i VG-overskrifter, tilbyr enkle svar på kompliserte løsninger og fyrer oppunder populisme.

mangelvare. Vi trenger en som ser nyanser, tar forbehold og evner å skifte mening dersom argumentene tilsier det. Støre står for det motsatte av fordummende polarisering mellom by og land, eller «nye og gamle» landsmenn, og det motsatte av enkle svar på kompliserte problemer.

Det trenger samfunnet, ordskiftet og venstresida.

Å mislike Støre på grunn av formuen hans er a) irrasjonelt og b) å gjøre høyresida en tjeneste.

Matthias Hannisdal

Artikler

Alle skal med

Hvorfor hate Støre?