Mari Brenna Vollan

#fff

#000

– Vi må begynne med tittelen din: Honningsensoriker. Hva er det?

– Det er en som jobber på samme måte som en sommelier; du smaks- og synsdefinerer honning. Det er ikke en beskyttet tittel, men jeg har gått den eneste utdannelsen som finnes innen honningsensorikk i Bologna.

– Jeg har sett et bilde av deg med honning i et vinglass, er det sånn dere smaker?

– Helt klokkeklart. Hvis du skal kjøpe deg honning i matbutikken, står den og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro. Honning er et produkt som italienere mener har like stort potensial som olivenolje i anvendelse på kjøkkenet. Den har sødme og en enorm smaksrikdom. Du kan tenke deg hvor mange blomster som finnes!

– Kan du kjenne hvilken blomst en honning stammer fra?

– Ja, da vi satt og bedømte finalistene i NM i honning i stad, tok jeg opp et glass med honning som så ut som smør og luktet stall. Da vet jeg at det er løvetann. Hvis den også er bitter, har biene vært på noe annet i tillegg, for eksempel røsslyng. Det er litt arkeologi vi driver med.

– Og i dag annonseres vinnerne av NM i honning. Hva kjennetegner de beste?

– Først og fremst er alle norske honninger av topp kvalitet. Men de som vinner, er veldig komplekse, har mange aromakomponenter og lang smak. Noen kan være litt bitre, noen har litt chilisting, alt det gjør at de scorer høyere. Og så må de ha en god munnfølelse og riktig konsistens. Hvis den er flytende, skal den være helt gjennomsiktig, ikke tåkete.

– Du har sagt til avisa Arbeidets Rett at vi ser en honningrevolusjon i Norge. Hvordan da?

Honning står og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro.

Løvetann i glasset

Tom Henning Bratlie

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Hvis du støter på politiet i Sverige eller Danmark, er sannsynligheten stor for at du får et kroppskamera rettet mot deg.

Nå kan også norske betjenter få et kamera på brystet.

Politidirektoratet er i ferd med å fullføre et forprosjekt om bruk av kroppskamera som har vart siden mars i fjor.

– Kroppskamera brukes av politiet i mange andre land, og erfaringer derfra tyder på at det kan gi ganske store gevinster. I Sverige har de blant annet sett at det har redusert vold og trusler mot politiet betraktelig. I tillegg kan det styrke rettssikkerheten for innbyggerne, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.

Noe av bakgrunnen for prosjektet er at politiet selv har uttrykt behov for å dokumentere hendelser fra eget ståsted, forteller hun.

– Politiet filmes oftere av publikum og blir ofte gjenstand for debatt, og har derfor behov for å sikre et objektivt bilde av hva som skjer, sier Sylju.

Forprosjektet dreier seg om å belyse spørsmål knyttet til personvern, informasjonssikkerhet, etikk, hjemler for bruk og tekniske løsninger, forteller politiinspektøren.

– Vi skal ha trygge og gode rammer før vi tester det ut i politidistriktene, sier Sylju.

Tester kroppskamera i politiet

Christopher Olssøn

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig. 

Ta det med ro. Ta det med ro. Ta det med ro.

Med dempet stemme prøver Emilia Bernera Lindqvist å roe ned passasjeren som står foran henne og breier seg.

«Har vi et problem, eller?» spør han med snøvlete røst, igjen og igjen, mens han truer med hånda mot ansiktet hennes.

Konduktøren Lindqvist befinner seg på Krösatågen som akkurat nå durer i vei i over 100 kilometer i timen mot Vislanda sør i Sverige. Mannen foran henne har ikke gyldig billett, og nå er han sint for å ha blitt fersket.

Lindqvist er aleine på jobb. Lokføreren er langt unna. Det er noen få passasjerer i vogna; en eldre dame er åpenbart redd. Mens pulsen stiger, må Lindqvist gjøre det hun kan for å roe situasjonen. Hun vil både beskytte de andre på toget og trekke seg unna, men mannen lar henne ikke gå. Lindqvist ber ham flere ganger om å flytte seg. Mannen i grå hettegenser rikker seg ikke og sier at hun må flytte seg selv.

«Jeg er med i Hells Angels», advarer han.

Plutselig røsker han tak i kameraet hun har festet til brystet og drar det av uniformsjakka så det smeller i gulvet.

Med kommunikasjonsradioen sin får Lindqvist varslet lokføreren: «Ring politiet», sier hun før hun får plukket opp kameraet og løper forover i toget med mannen etter seg. Med skjelvende hender klarer hun å låse seg inn i førerrommet og stenge døra.

Så kollapser hun. Hun sitter på gulvet og gråter mens hun holder fast i kameraet. Det den lille, svarte boksen nettopp har registrert, skal bli viktig for henne seinere.

Jeg er blitt seksuelt trakassert, drapstruet og kalt bitch, hore og fitte

Med video som skjold

Vi ønsker å stoppe byggingen av KI-senteret, sier Halvor Bergkvist, leder i Rød Ungdom.

Søndag arrangerer ungdomspartiet en demonstrasjon i Narvik sentrum sammen med Sosialistisk Ungdom. Europas største fabrikk for kunstig intelligens er nå i ferd med å reise seg i bygda Bjerkvik.

Bergkvist frykter konsekvensene, ettersom senteret kan bruke like mye energi som hele Trondheim by.

Det kommer mest sannsynlig til å føre til skyhøye strømpriser i Nord-Norge. Vi må vise motstand mot at store kapitalinteresser fra USA kommer til Norge og tilrøver seg naturressurser for egen profitt, sier han.

Planene om et nytt datasenter ble lansert i fjor sommer. Det skjedde etter at Narvik kommune i 2021 inngikk en avtale med industrikonsernet Aker om utvikling av grønn industri. I fjor ble det kjent at det blir KI-fabrikk med tekgigantene Open AI og Microsoft som kunder.

– Dere kaller det som har skjedd et svik for innbyggerne i Nord-Norge. På hvilken måte?

I sør har vi slitt med høye strømpriser siden 2022, som har gått hardt utover mange folks økonomi. I Nord-Norge har man hatt ganske lave strømpriser til nå, men har valgt å kaste det over bord til fordel for Wall Street og USA.

Bergkvist mener at kommunen gikk på en smell da den inngikk avtalen med Aker:

Demonstrerer mot datasenter

– «Det skulle bli glede og hygge» lyder det i en ny sang om deg og kampen om kaia i Vadsø. Kan du gi oss en kort innføring?

– Å, herregud. I Vadsø sentrum er det et gammelt industriområde fra etterkrigstida hvor det ikke har vært aktivitet siden 1999. I 2013 kjøpte vi en gammel isfabrikk som vi i familien transformerte til enebolig, i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Vi flytta inn og har hatt det stille og fredelig fram til oktober 2022. Da ble det etablert et fiskemottak med en støyende frysekonteiner ti meter fra husveggen vår. Vi prøvde å finne en minnelig løsning med eierne, før vi klaget det inn til kommunen i mars 2023. Det er fortsatt en pågående forvaltningssak, som har vært to ganger hos statsforvalteren.

– Det har kokt mye om denne saken, hvorfor skaper den så mye engasjement?

Jeg ønsker et fint og reint og strukturert bysentrum. Da må vi få fiskerirelaterte næringer over til Vadsøya og skape attraktivitet i sentrum. Nå ser det skrekkelig ut.

– Og det blir folk sinte for at du sier?

Ja, fordi de vet innerst inne at jeg har rett og de tar feil og at de dummer seg ut.

– I sangen hører vi at du har «kopirett på sannheten»?

Ja, det har jeg. Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

– Låtskriveren spør seg også om det hadde vært fred i Vadsø uten Facebook?

Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

Mannen i fryseboksen

Anniken C. Mohr

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Ja, det var hyggelig at dere kom, men nå kan dere gå, sier Gunnar Aasbø spøkefullt.

Dirigenten står foran alteret i Brevik kirke og snakker med høy og tydelig røst til forsamlingen. Bak ham står tolv svartkledde damer med røde sjal rundt halsen. To av dem har festet ei juletre-brosje på brystet. Årets julekonsert med kirkekoret Breviksklang er så vidt i gang, men Aasbø mener at Bjørn Eidsvåg egentlig har oppsummert alt som trengs å sies i korets første nummer, «I en natt».

– Vi har 14 sanger til dere likevel, forsikrer han.

Denne kvelden er spesiell. I dag er en av de siste gangene koret skal samles foran altertavla på en god stund. I vinter er det bestemt at Brevik kirke skal stå stengt, sammen med to andre kirker i kommunen. Herøya kirke har vært lukket i snart et år, og Vestre Porsgrunn kirke stengte i november. I Brevik har de fått lov til å holde åpent til og med midnattsmessa på nyttårsaften.

Aasbø kan ikke dy seg når han først har ordet:

– I verdens rikeste land har vi ikke råd til å holde kjerka åpen, og det skjer over det ganske land, sier han.

Julestemning blir det likevel. Til tross for at koret er i hard konkurranse med Helene Bøksle som synger i Skien kirke samme kveld, har 56 personer møtt opp for å få med seg Breviksklang. En mann som sitter ytterst mot midtgangen, zoomer inn på ei av damene i koret og sørger for å forevige øyeblikket. På bakerste rad vipper soknepresten takta med foten. Og alle stemmer med på «Feliz navidad».

I wanna wish you a merry Christmas from the bottom of my heart

Vi er veldig redde for å dø denne vinteren. Da må vi begraves et annet sted, og det vil vi jo ikke

Stengte dører i kjerka

Sola hadde gått ned, og der ute i sjøen var en militærbåt på vei rett mot dem. Nå gjorde besetningen på skipet Handala det de hadde øvd på så mange ganger. Ettersom de hadde nærmet seg Gaza, hadde de sovet med klærne på. Nå hoppet folk ut av køyene sine, fikk på seg redningsvester og kastet alle mobiltelefoner og PC-er over bord. Så satte de seg på plassene de hadde blitt enige om.

Da israelske soldater bordet skipet, maskerte og tungt bevæpnet, begynte passasjerene å synge på italiensk.

I morgengryet, før sola står opp. O bella ciao, bella ciao, bella ciao ciao ciao.

De hadde sunget partisansangen fra andre verdenskrig på hver øving. Nå var det alvor. Vigdis Bjorvand kunne nok ane det der hun satt som en oransje bauta og nynnet. Denne dagen skulle bli første gang den 70 år gamle bestemora fra Norge havnet i israelsk fengsel.

Da offentligheten først ble kjent med henne, var Vigdis Bjorvand ikledd en grå fangejoggedress. Det var årets siste julidag, og aktivisten kom gående ut i avgangshallen på Gardermoen mens hun løftet venstre arm og viste fredstegnet. Etter fire dager i fengsel i Israel ble hun møtt av palestinske flagg og et stort medieoppbud.

To måneder seinere dro Bjorvand på en ny fredsflotilje til Gaza, og nok en gang ble hun arrestert. Nå er hun trygt hjemme i leiligheten sin på Sofienberg i Oslo.

Livet som skipsaktivist startet en aprildag i 2023. Da mønstret hun på den gamle fiskeskøyta Handala – en av båtene under paraplyorganisasjonen Freedom Flotilla Coalition. Fra havna i Kristiansund skulle de seile rundt i Europa i ett år og spre ordet om situasjonen i Palestina før de satte kurs mot Gaza.

Jeg kunne godt tenke meg å stevne Israel

Bestemor i buret

– Gratulerer med prisen for Årets servicehelt 2025! Hvordan var det å motta den?

– Tusen takk! Jeg visste ikke om det i det hele tatt. Jeg ble invitert til en høstsamling i Ålesund i siste liten. Plutselig sto navnet mitt på en storskjerm som en av de nominerte til prisen. Da jeg ble utnevnt som vinner, tenkte jeg bare: «Tuller du?». Det var stas 

 det er veldig hyggelig å bli sett når man prøver å gjøre sitt beste i jobben sin.

– Juryen trekker fram din «smittende energi, faglige tyngde og evne til å fikse hva som helst». Hva er dine beste tips for å skape en god serviceopplevelse?

– Jeg har veldig mange! Det handler om hyggelig og profesjonelt personale, god mat og drikke, fagkunnskap, velkomst, reinhold, interiør, musikk, god stemning, dempet belysning … Du skal være godt forberedt, engasjert i detaljer og ærlig og rettferdig. Noen gjester er veldig hyggelige og åpne, mens andre er mer beskjedne. Da må du ikke glemme de beskjedne! I servicebransjen har vi noe som heter det tredje øyet: Du må oppfatte alt som ikke er verbal kommunikasjon. Jeg sier til mine ansatte at hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

– Hvordan er man en best mulig gjest, da?

– Det kommer an på hvem du spør. For noen er det de som er enkle å ha med å gjøre, mens for meg er det motsatt: Jeg liker de som er kritiske og som spør om sjeldne viner. Jeg har en regel om at ingen skal forlate lokalet misfornøyd, og en utfordrende gjest er en god gjest.

– Hvordan går julebordsesongen så langt?

– Veldig bra. Vi har et fantastisk team som vet hva de gjør, og kjøkkensjefen har laget det beste pinnekjøttet 

Hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

Mannen med det tredje øyet

– Ja, hei, nå driver jeg og leter etter elg.

– Jeg kjører mye rundt, speider og bruker kikkert. Jeg tar en tur hver morgen og kan bruke alt fra én time til mange timer. I dag fant jeg ikke noe, men i går fant jeg to.

– To små okser. Vi er fire fotografer som følger store elgokser i Lofoten som vi gir navn: Odin, Børge, Flekken, Stripa og Hubbert. Men de i går hadde åtte–ti tagger; det er for smått. Du får ikke navn før du er oppe i 16 tagger eller mer.

Ja, jeg driver og lager film om elger i Nordland. Jeg og en kompis har fått støtte til en ny filmserie. Tidligere har jeg laget film for NRK, og det hender vi bidrar med filmsnutter til alt fra National Geographic til svensk og tysk tv.

Jeg har alltid vært veldig interessert i natur og å være ute, men den store filmingen av elg starta for 15 år siden. Da fulgte vi noen hvite elger i Søre Trysil.

Du får ikke navn før du er oppe i 16 tagger eller mer.

Fotfølger Odin, Børge og Hubbert

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

«Europas største hjerne». Det kalles datasenteret for kunstig intelligens (KI) som industrikonsernet Aker bygger i Narvik i samarbeid med noen av verdens største tek-selskaper.

Nylig ble det kjent at Aker Nscale også planlegger KI-­fabrikker i både Korgen og Fauske i Nordland.

Til sammen sitter selskapet på ti datasenter-tomter i Nord-Norge, skriver Digi.no. Hvis alle planene gjennomføres, vil disse sentrene kreve mer strøm enn hele Oslos årsforbruk, ifølge nettstedet.

Både Rødt og SV mener at det haster å få nasjonal kontroll over utbyggingen. Inntil et nasjonalt tildelingssystem er på plass, må nye datasentre stanses, mener de.

– Det er veldig rart at Norge skal være et paradis for datasenterindustrien. Vi gir bort arvesølvet vårt til tekgigantene, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

I dag er det opp til kommunene om det skal bygges datasentre eller ikke. Lørdag skrev Klassekampen at Aker fikk kjøpe flere tomter i Narvik kommune 

. Fire år seinere ble det klart at selskapet bygger en enorm KI-fabrikk i samarbeid med blant andre Open AI.

– Det er cowboyvirksomhet rundt om i Kommune-Norge og ofte hemmelige prosesser. Hvis Ikea skal bygge et varehus, får myndighetene vite om det, mens det rundt datasenterindustrien er et voldsomt hemmelighetskremmeri, sier Marhaug.

Nå vil Rødt kalle inn digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på teppet på Stortinget.

Vi vil utfordre Tung på å få nasjonal ­kontroll.

Akers KI-eventyr i nord vil kreve mer strøm enn hele Oslo

På «Natt­mø­tet» blir po­li­ti­kerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor inter­na­sjonal plan.

Ragne Johnsen Megård hadde en dårlig følelse. Sola hadde allerede gått ned da hun gikk over mosaikkflisene i kommunestyresalen i Narvik. Hun skulle på et ekstraordinært møte. Alt de folkevalgte hadde fått vite, var at det dreide seg om en «industrisatsing». I innkallingen hadde det også stått at de måtte signere en konfidensialitetsavtale og levere tilbake alle sakspapirer når møtet var over.

Hemmelighetskremmeriet var ikke det eneste uvanlige med møtet. Også tidspunktet var merkelig: Klokka seks om kvelden. Alle møter i kommunen foregikk vanligvis om dagen. Hvorfor så seint? Det måtte dreie seg om et børsnotert selskap, hadde noen resonnert seg fram til. Saken måtte behandles bak lukkede dører mens børsen var stengt.

SV-representanten Megård hadde luftet bekymringene sine i lokalavisa noen dager før. Skulle politikerne virkelig ta stilling til en stor industrisatsing – uten å få vite noe i forkant? I et innlegg i Fremover minnet hun om Terra-skandalen i 2007. Den gang tapte Narvik over hundre millioner kroner på halsbrekkende investeringer. Nå håpet hun at kommunen ikke lot seg lure igjen.

Megård fant plassen sin på fjerde rad. Derfra så hun opp mot podiet, hvor ordføreren, rådmannen og kommuneadvokaten gjorde seg klare. Bak dem hang de fargesterke bildene som skildrer viktige hendelser i Narvik. Her var fiskerne, motstandsmennene og gjenoppbyggingen etter krigen.

I de åtte timene som fulgte, skulle det skrives et nytt kapittel i Narviks historie, et som seinere er blitt kalt for «nattmøtet». Ingen kunne vite det den oktoberkvelden i 2021, men vedtaket de fattet, skulle plassere Narvik midt i et stormaktsspill:

Fire år seinere kunne industrikonsernet Aker bygge Europas største fabrikk for kunstig intelligens (KI) i den lille nordlandskommunen.

Hva var det som skjedde da noen av verdens mektigste tek-herrer kom til Narvik?

– Dette er kjempekult, sier Torkjell Lund idet han svinger bilen opp på byggeplassen i Kvandal.

Tek-herrenes norske eventyr

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

Blikkene deres møttes i kantina. De hadde akkurat begynt på videregående, han i A-klassa og hun i B. Fra den første kontakten tok det ikke mange dager før de og vennene deres hang sammen i hvert friminutt. Han ble glad hver gang hun dukket opp. Hun syntes at han var søt. Han var på Burger King med en kompis da hun la ham til på Snapchat.

Noen uker seinere var hun på dansekurs i Oslo. I en pause sendte hun en snap til flere venner der hun la ved mobilnummeret sitt. Jeg kommer ikke til å være så aktiv på Snap, fortalte hun. Han sendte henne en sms. «Fin måte å få tak i nummeret mitt på», skrev han. Han fikk et blunkefjes tilbake.

Første gang de var aleine, gikk de tur opp på fjellet Klompen. De satt på toppen og så utover byen og Namsenfjorden. Så fikk de en melding fra en kompis som spurte om han kunne bli med – ikke helt etter planen. Nede i sentrum kjøpte de Safari-kjeks og en sprayflaske med kremtopp. Trioen satte seg på en benk utafor Rock City og spiste «kjeks og krem», to av dem med hemmelige sommerfugler i magen.

En kveld midt i september var de på en samling med venner. De andre dro én etter én, og til slutt var det bare de to igjen. De satt i en seng og pratet. Hun var lei av å vente. Så kysset hun ham. Seinere den kvelden tok han mot til seg. «Skal vi bli sammen?» spurte han.

Starten på forholdet til Eline Jørgensen Hansen og Anders Altin-Skulstad i Namsos er som tatt ut av en romantisk ungdomsserie. Du har kriblingen, flørtingen og de lange blikkene, og noen som 

tør å hoppe i det. Men historier som dette blir det færre av i virkeligheten. I flere vestlige land ser man det samme: Ungdommer får sjeldnere kjæreste.

I USA har det vært en nedadgående trend helt siden «baby boomer»-generasjonen, ifølge en studie. Mens 78 prosent av dem som ble født rett etter krigen, hadde en romantisk partner i løpet av ungdomstida, gjaldt det for litt over halvparten av generasjon Z (som er født på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet).

Men det er særlig de siste tiåra at forskere melder om at noe er i endring blant tenåringene. I Danmark er andelen som har kjæreste på ungdomsskolen, mer enn halvert fra 1995 til i dag, til én av ti. Også på danske gymnas er det færre som er i parforhold. Og over hele Europa debuterer man seinere seksuelt. Unge vil heller «scrolle end bolle», som avisa Politiken fastslo i en serie om ung kjærlighet i fjor.

Det finnes ikke tall på kjæreste-utviklingen i Norge. Men flere forteller om en generasjon som ikke forplikter seg. Å være kjærester er gammeldags, ble VG-journalist Shazia Majid fortalt da hun besøkte Ullern videregående skole i Oslo tidligere i år. I stedet er det «mer tilfeldig» og mindre monogami, ifølge en av guttene hun snakket med.

Jeg vil bare date dem som jeg kan se for meg å leve livet sammen med

Anders + Eline = sant

Nå kommer det et lite stikk, sier Lene Quist.

Den kosmetiske sykepleieren står bøyd over ansiktet til Renate Hartvigsen og trykker en liten nål kjapt inn ved kinnbeinet hennes. Så tar hun fram en sprøyte med en fem centimeter lang spiss og begynner å føre den inn i hullet. Quist vrir rundt på nåla, lirker og dytter forsiktig langs innsida av huden. Man ser konturen av den butte sprøyta idet den egler seg mot tinningen. Noen steder møter sykepleieren litt motstand, før huden gir etter.

Hartvigsen ligger helt i ro på benken med lukkede øyne og hendene på magen. Hun spenner ikke en muskel. Dette er hennes tredje behandling med såkalt sculptra. Det er en melkesyreblanding som skal trigge kollagenet i huden, stramme opp ansiktet og tilføre det litt volum. Eller som Hartvigsen kaller det: «en personlig trener for huden».

63-åringen er selv hudpleier og daglig leder ved klinikken Renates i Kristiansand. Hver dag ligger kvinner og menn som henne på benken og får ansiktet stukket og fylt opp.

Quist trekker nåla langsomt ut fra kinnet til sjefen mens hun injiserer melkesyra. Noen små bloddråper pipler ut av sprøytehullet. Hartvigsen er like rolig. Igjen og igjen skyves nåla inn og dyttes rundt ved kinnbein, lepper, panne og kjeve. Når ti milliliter med væske er blitt fordelt rundt i ansiktet, åpner Hartvigsen øynene og smiler fornøyd.

– Hva er det som er så farlig og uetisk med dette? spør hun.

For ordens skyld: Vi har ikke kalt det Hartvigsen gjør for verken det ene eller det andre. Vi er her for å finne ut hvorfor klinikker som hennes er i rivende vekst. Du har kanskje sett dem i de store byene, hvor kjeder som Novelaklinikken, Olio og Fillox åpner stadig nye filialer. Så lenge du har noen tusenlapper å bruke, er veien til injeksjoner kort. Også på steder som Namsos, Sunndalsøra og Jessheim åpnes det nye salonger.

I Kristiansand er det nå 18 klinikker hvor du kan ta fillere og Botox, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort. De heter ting som Pusterom, Velbehag og Nyhud, og de er godt synlige i gatebildet med sine innbydende lokaler. Man skimter svulmende blomster, lysekroner og hvite, myke sittemøbler.

Jo mer normalisert det blir, jo større er sjansen for at du gjør det selv

En sprøyte til lunsj

– «Du skal aldri, aldri, aldri / aldri noensinne skal du skyte barn», heter det i den nye låta di «Aldri noensinne». Hvordan kom den i stand?

Den kom i stand veldig fort, den uka det var mye snakk om Oljefondets investeringer i israelske selskaper. Jeg ble så fortvila av alle debattene. Det er så stor avstand fra virkeligheten folk på Gaza lever i, til at vi sitter her og vurderer om ulike vilkår for utestengelse er oppfylt. Jeg skjønner at folkerett er komplisert, men vi kan ikke skyte barn og folk som holder på å sulte i hjel. Det er utrolig at det må sies, men jeg føler at det må sies likevel.

– Du har også med deg Johan Berggren og Tove Bøygard, og dere kaller dere Countryartister mot folkemord?

Ja, det er med et lite smil i munnvika, selv om det er rart å si. Vi er tre countryartister som mener veldig tydelig at vi må si noe om krigsforbrytelsene og folkemordet som pågår. Det er et mini-

– Du måtte gjennom et «grundig samlivsbrudd og en havarert doktorgrad i økonomi» før du fant fram til låtskriving, står det på hjemmesida di. Hva skjedde?

Ja, hva som kom først, kan man lure på. Man kan ikke være midt i en krevende skilsmisse og samtidig yte i en doktorgrad. Det ble en ganske kraftig livskrise, og jeg begynte å skrive låter som 35-åring. Det er noen som har sagt at man skal utnytte livskrisene sine så godt man kan, for de kommer ganske sjelden. Plutselig kan man finne helt andre ting i seg.

Det er musikk jeg alltid har likt. Noe av det som tiltaler meg med det, er historiefortellingen, at man knytter seg til det å være menneske på en ordentlig og ærlig måte.

Man skal utnytte livskrisene sine så godt man kan.

Du skal ikke skyte barn

– Jeg tror jeg ville vært Lille My. Hun er litt sta og godt likt av alle, men samtidig er hun seg selv.

– Du er moderator i Mummigruppa på Facebook, som har 14.000 medlemmer som samler på mummiprodukter. Hva går diskusjonen i for tida?

– Det er blitt veldig mye salg. Da jeg begynte som moderator, var det mye mer diskusjon og spørsmål, men nå er det veldig mye fokus på koppene. Jeg er litt splitta på det. Jeg samler på mummikopper selv, men nå som det er blitt så mange spesielle kopper, er det vanskelig for folk å få tak i dem, og de blir femdobla i pris med én gang. Jeg frykter at enkelte kjøper kopper bare for å tjene penger på det.

– Jeg må passe på at alle holder seg til reglene, at de ikke svindler og at det er reelle annonser som legges ut. Mummi har veldig strenge regler, så det er ikke lov å selge for eksempel strikka sokker med hjemmelaget mummidesign. Vi har en egen gruppe på messenger med moderatorer og administratorer fra andre mummikopp-grupper der vi snakker om hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det er veldig ryddig og profesjonelt.

– Når begynte du selv å samle på mummikopper?

– Under korona. Jeg er veldig glad i Mummi og kjøpte noen kopper jeg syntes var fine, og så ble det flere og flere.

– Mummitrollet fyller 80 år i år, og 9. august sto folk i lange køer for å få tak i jubileumskoppen. Har du sikret deg den?

Koppene blir femdobla i pris med én gang.

Lille My på bilverkstedet

Ingrid Fadnes

(foto)

Ole Gunnar Hauso banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Likevel har han en stor påvirkning på årets valgkamp.

Ole Gunnar Hauso finner fram åtte sigarer. De er kjøpt direkte fra en plantasje på Cuba og er pakket inn i det kubanske kommunistpartiets avis Granma. Han kutter av tuppen på én av dem med en sigarsaks og tenner den opp.

, det må du få med. Her brukes hele tobakksblad, sier han.

Hauso er formann i Det Norske Cigarselskap. Hver uke pleier han å møte andre sigarentusiaster til fredagspils. Den søtlige røyken henger nå tungt over to utebord på puben Herr Nilsen i Oslo. Seinsommersola varmer, og det kommer stadig en ny mann med ølglass i hånda og slår seg ned. Praten går mye i politikk.

For mannen fra Grimo i Hardanger er ikke bare sigarformann. Han er også talsperson i Aksjon for borgerlig valgseier, en organisasjon som jobber i skyggene for å endre maktbalansen på Stortinget til høsten.

Hauso deler ikke ut løpesedler på torget. Han banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Men fra sin ganske anonyme tilværelse har han likevel hatt en stor påvirkning på årets valgkamp.

Nå er Hauso interessert i å få innspill fra en «nyfrelst» Venstre-mann rundt bordet. For det går ikke veldig bra på målingene for tida. Aksjonen har en jobb å gjøre for å nå målet sitt.

– For å hjelpe meg litt da, på hvilken måte skal vi dra Venstre ut av søla? spør Hauso og tar et trekk av sigaren.

Det er en endring på gang i norsk politikk, en endring flere roper varsko om. Valgforsker Ketil Raknes kaller det en internasjonal trend, en der næringslivslobbyisme blir mer intens og profesjonalisert. Trygve Svensson fra tankesmia Agenda sier til Klassekampen at utviklingen rokker ved de mest grunnleggende demokratiske spillereglene. Pengeseddelen kan bli mer avgjørende enn valgseddelen. Det er frykten.

Vi får tilbake­melding på at to gamle menn ikke akkurat er så sexy. Heldigvis er Kjetting-Jan en litt yngre versjon

Bakspillerne

– Forrige helg feiret dere på Braskerudsætra at seterkulturen er tatt opp på Unescos liste over immateriell kulturarv. Fortell!

– Det gikk over all forventning. Rundt 300 personer var innom, og det var appeller, folkemusikk, lokking og historiefortelling. Det er stort å få den anerkjennelsen som en Unesco-status er. Vi tenker også politisk på det: Seterdrift og bruk av utmarksbeite er veldig viktig for framtida.

– Beskjeden fra Unesco kom i desember i fjor. Hvordan reagerte du?

– Det var en lettelse. Det var mange år med hardt arbeid fra organisasjonen Norsk seterkultur som kulminerte i dette. Det er virkelig historisk. Vi hadde en feiring i Oslo i fjor sammen med bunadsfolket (bunadsbruk havnet også på Unesco-lista, journ.anm.).

– Vi vil bruke den for å få fram betydningen av bærekraft i et landbruk som ellers er i ferd med å tape for det som har med økonomi og effektivisering å gjøre. Små jordbruk kan være minst like bærekraftige både økonomisk og dyrevelferdsmessig.

– I 2023 lagde vi en reportasje fra setra di. Da sa du at du håpet en Unesco-status ville gjøre at yngre generasjoner får øynene opp for verdien av seterdrift. Ser du noen tegn til det nå?

– Vi merker at det er stor oppslutning blant unge om produksjonsformen og produktene vi leverer, og om rein og kortreist mat, men det er vanskelig å få dette opp på et politisk plan. Det var for eksempel tilnærma umulig å få norske politikere hit som trekkplaster på markeringen vår.

Ektemannen Erik Fleischer stemmer i fra sidelinja:

Sommer på setra

Line Madsen Simenstad

Gjør psykologene en god jobb som eksperter i barnefordelingssaker? Det var det ingen som sjekket inntil for tre år siden.

I 2021 vedtok Stortinget at de sakkyndiges rapporter skal vurderes av en egen instans, Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Det skulle bedre kvaliteten. Men det har ikke skjedd, mener flere advokater.

Advokat Thea Totland mener at BSK heller gir de sakkyndiges rapporter et «skinn av etteretterlighet», som det ikke er grunnlag for.

– Kommisjonen fanger opp et minimum av formelle feil, men de fanger ikke opp store feil, sier Totland, som er partner og daglig leder i Barneadvokatene og har jobbet med barnesaker i 20 år.

Hun mener det er et problem at psykologer ser på arbeidet sitt som om det er vitenskap.

– Det er det ikke. Det er ekstremt mye tolkning. Jeg synes mange sakkyndige er bombastiske og lander tidlig på hvem de liker og hvem som bør få medhold. Det er skummelt, sier hun.

Lørdag skrev Klassekampen om en sak der en 

. Det skal man ikke gjøre, ifølge veilederen for sakkyndige. Statsforvalteren konkluderte seinere med at psykologen brøt helsepersonelloven, på grunn av det de mente var flere avvik fra god praksis.

Rapporten hans gikk imidlertid gjennom BSK uten bemerkninger.

Skal kontrollere psykologene

– Psykologer har ingenting i rettssalen å gjøre, sier psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Lørdag skrev Klassekampen at den hundre år gamle 

Rorschach-testen fortsatt brukes i norske barnefordelingssaker

, noe flere er kritiske til. Advokat Marit Vik mener at det trengs en debatt om psykologers rolle i slike saker.

Etter å ha lest en rekke rapporter fra sakkyndige psykologer i barnesaker, har Lindgren kommet fram til en drastisk konklusjon. Han og kollegaene hans burde ikke hentes inn som eksperter i retten i det hele tatt, mener han.

– Fagfeltet vårt er ikke modent for det. I andre fag er det forskningen som teller, men i psykologien hender det at navnet ditt betyr mer enn bevisene du har, sier han.

Det er et stort rettssikkerhetsproblem, mener han.

– Autoriteter blir tatt som sannhetsvitne uten at man går dypt inn i hvor autoriteten har det fra, sier han.

Lindgren mener at mye av forskningen som psykologer baserer seg på, ikke holder vann. Han viser til det som omtales som replikasjonskrisa. Den skjøt fart for ti år siden da forskere gjennomførte 100 tilfeldig utvalgte psykologistudier på nytt for å se om de fikk samme resultat. Det gjorde de bare i under halvparten av tilfellene.

Mari Brenna Vollan

Artikler

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Demonstrerer mot datasenter

Ottars kamp mot Vadsø kommune har fått sin egen sang.

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å undertrykke raseriet sitt.

Mannen med det tredje øyet

Torbjørn Martinsen venter gjerne i fem timer på at en hvilende elg skal reise seg opp.

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

På «Nattmøtet» blir politikerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor internasjonal plan.

Anders + Eline = sant

Renate Hartvigsen fyller ansiktet med melkesyre for å se yngre ut. Klinikken hun driver i Kristiansand, er ett av 18 steder i byen som selger skjønnhet med medisinske inngrep.

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.

Bakspillerne

Livsverket til Roy Leirvik og mannen er blitt til verneverdig kulturarv.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener at han og kollegaene hans ikke har noe i rettssaker om barnefordeling å gjøre. – Fagfeltet vårt er ikke modent for det, sier han.

Strides om å teste foreldre

Psykolog og forsker Igor Areh er svært kritisk til at Rorschach-testen fortsatt brukes i retten. Han mener metoden ligner en kult.

Kan en test med blekkflekker si noe om foreldreevnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barnefordelingssaker.

Document-redaktør Hans Rustad beskyldes av tidligere ansatte for å spre «russisk propaganda og løgn»

Kan bli Norges hyggeligste

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerneskudd. Lise Sørensen surfer på den konservative bølgen hun mener slår inn over Norge.

Han ligger i bleie på «dødens venteværelse». Derfra kjemper Lars Olle hardt imot aktiv dødshjelp.

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Politi­in­spektør Cathrine Kveseth Sylju mener kropps­ka­mera kan styrke retts­sik­ker­heten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Demon­strerer mot datasenter

Ottars kamp mot Vadsø kommune har fått sin egen sang.

I Porsgrunn ble det oppstan­delse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å under­trykke raseriet sitt.

Mannen med det tredje øyet

Torbjørn Martinsen venter gjerne i fem timer på at en hvilende elg skal reise seg opp.

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

På «Natt­mø­tet» blir po­li­ti­kerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor inter­na­sjonal plan.

Anders + Eline = sant

Renate Hartvigsen fyller ansiktet med melkesyre for å se yngre ut. Klinikken hun driver i Kris­tian­sand, er ett av 18 steder i byen som selger skjønnhet med medisinske inngrep.

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-en­tu­si­aster.

Bakspil­lerne

Livsverket til Roy Leirvik og mannen er blitt til verne­ver­dig kulturarv.

For tre år siden ble det innført en kvali­tets­kon­troll av psyko­logers arbeid i barne­for­de­lings­saker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener at han og kollegaene hans ikke har noe i rettssaker om barne­for­deling å gjøre. – Fagfeltet vårt er ikke modent for det, sier han.

Strides om å teste foreldre

Psykolog og forsker Igor Areh er svært kritisk til at Rorschach-testen fortsatt brukes i retten. Han mener metoden ligner en kult.

Kan en test med blekk­flek­ker si noe om foreldre­evnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barne­for­de­lings­saker.

Document-redaktør Hans Rustad beskyldes av tidligere ansatte for å spre «russisk propaganda og løgn»

Kan bli Norges hygge­ligste

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerne­skudd. Lise Sørensen surfer på den konser­va­tive bølgen hun mener slår inn over Norge.

Han ligger i bleie på «dødens vente­væ­relse». Derfra kjemper Lars Olle hardt imot aktiv dødshjelp.

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Demonstrerer mot datasenter

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å undertrykke raseriet sitt.

På «Nattmøtet» blir politikerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor internasjonal plan.

Renate Hartvigsen fyller ansiktet med melkesyre for å se yngre ut. Klinikken hun driver i Kristiansand, er ett av 18 steder i byen som selger skjønnhet med medisinske inngrep.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.

Bakspillerne

Livsverket til Roy Leirvik og mannen er blitt til verneverdig kulturarv.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener at han og kollegaene hans ikke har noe i rettssaker om barnefordeling å gjøre. – Fagfeltet vårt er ikke modent for det, sier han.

Kan en test med blekkflekker si noe om foreldreevnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barnefordelingssaker.

Kan bli Norges hyggeligste

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerneskudd. Lise Sørensen surfer på den konservative bølgen hun mener slår inn over Norge.

Han ligger i bleie på «dødens venteværelse». Derfra kjemper Lars Olle hardt imot aktiv dødshjelp.