Josefine Gjerde

Ida Søraunet Wangberg

#fff

Roger Bjørnstad, økonom i LO, har lenge kritisert Norges Bank for at hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til hvordan den norske lønnsdannelsen skjer.
Bjørnstad er blant økonomene som mener at siden det er lønnsomheten i konkurranseutsatt industri som legger rammene for lønnsveksten i Norge gjennom frontfagsmodellen, vil ikke lønnsøkninger føre til at inflasjonen biter seg fast gjennom såkalte lønn-pris-spiraler.

Denne effekten mener Bjørnstad sentralbanken ikke fanger opp i tilstrekkelig grad når hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til frontfagsmodellen.

Klassekampen skrev i går at Norges Bank nå utvikler en ny makroøkonomisk hovedmodell der de vurderer å inkludere frontfagsmodellen. Det er Bjørnstad fornøyd med.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de ikke har frontfagsmodellen inne i hovedmodellen. Dersom dette er på trappene, er jeg veldig glad for det, sier han og forteller at han etterlyste dette første gang i en artikkel i Økonomisk Forum i 2007.

Da var svaret fra Norges Bank at det ville være «nokså dristig» å legge til grunn at den norske modellen er så særegen at egne økonomiske lover gjelder for oss.

LO-økonomen mener dette er stridens kjerne i dagens rentedebatt.

– Når de hevder at lønnsdannelsen lager lønn-pris-spiraler, er det på bakgrunn av amerikanske lærebokmodeller og ikke med utgangspunkt i frontfagsmodellen.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

Tom Henning Bratlie

#000

Norges Bank har varslet at renta skal opp i sommer. Men kunne det vært unngått?

Denne uka mente SV at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) må be Norges Bank om å la renta ligge av hensyn til folks økonomi. Også LO har spurt Norges Bank om å la være å sette opp renta.

Martin Blomhoff Holm er makroøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han peker tilbake på LO og mener vi hadde sett en helt annen renteutvikling dersom LO hadde bundet seg til inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Signalene fra Norges Bank om renteheving før sommeren er et resultat av at banken ser seg nødt til å få ned prispresset ved å presse LO til å akseptere inflasjonsmålet.

Det var etter lønnsenigheten i helga at LO-leder Kine Asper Vistnes ba Norges Bank om å la være å sette opp renta. Det fikk Norsk Industris administrerende direktør Harald Solberg til å reagere. Til Dagens Næringsliv sa Solberg mandag at det trengs en diskusjon rundt LOs stadige krav om rentesettingen.

Denne debatten hiver Holm seg inn i når han ber LO føye seg inn i rekkene og akseptere inflasjonsmålet.

– Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten. Da er vi helt avhengige av at LO spiller på lag med Norges Bank. Når LO velger å ikke akseptere inflasjonsmålet, presser de Norges Bank til å oppnå prisstabilitet ved å bruke renta mer aktivt. Det kan bli veldig kostbart.

Prisveksten i januar og februar var brei og sannsynligvis drevet av blant annet lønnsveksten, mener Holm. Den må ned, mener han.

Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten.

Mener LO har presset opp renta

Lars Vegstein

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Helt siden USA og Israel startet sitt bombetokt mot Iran i februar, har Ap-regjeringens linje vært klar: Norge skal ikke bli del av krigen mot Iran.

Likevel står USA fritt til å benytte militært materiell fra norske lagre i krigen mot Iran. Klassekampen har i fire uker spurt regjeringen om USA har brukt forhåndslagrene i Norge til Midtøsten-krigen.

Nå har regjeringen svart. Forsvarsdepartementet opplyser at offentligheten ikke får svar på om USA har hentet ut materiell fra forhåndslagrene til Iran-krigen.

«Utover det som allerede er informert til Stortinget, vil Forsvarsdepartementet, av ulike hensyn ikke gå nærmere inn på detaljer i saken», skriver seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet i en e-post.

Klassekampen har også spurt Marinekorpset og Krigsdepartementet i USA om saken. Heller ikke de vil svare på om utstyr fra Norge har havnet i Iran.

«Takk for henvendelsen. Vi har ingenting å tilby dere her», lyder det knappe e-postsvaret fra presseavdelingen i Krigsdepartementet.

Allerede på 1970-tallet kom de første amerikanske lagrene med våpen, ammunisjon og annet forsvarsmateriell på plass. Hensikten var at amerikanske marinesoldater skulle være fullt utrustet om de på kort varsel måtte settes inn for å forsvare Norge mot et russisk angrep.

Samarbeidet med Marinekorpset fortsatte etter den kalde krigen, men formålet er utvidet til også å gjelde oppdrag utenfor norsk territorium. USA har brukt våpen og ammunisjon fra norske lagre i kriger på Balkan, i Afghanistan og Irak.

Journalist

Rødt frykter at amerikansk militærmateriell som er lagret i Norge kan brukes av USA i krigen mot Iran.

En avtale om lagring av amerikansk forsvars­materiale på norsk jord gir nemlig USAs militære mulighet til å hente ut materiell, og benytte det hvor de selv ønsker.

Nå krever Rødt-stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes at regjeringen gir beskjed til amerikanerne om at materiell fra lagre på norsk territorium ikke skal kunne brukes i krigen i Iran.

– Med de erfaringene vi har fra Irak-krigen, er det naivt å utelukke at det kan skje.

I 2007 kom det fram at USAs forhåndslagre i Norge forsynte amerikanske tropper i Irak. Det skjedde til tross for at norske myndigheter var imot krigen, og sa nei til USAs forespørsler om å slutte seg til en «koalisjon av villige».

I etterkant av USA og Israels angrep mot Iran 28. februar i år, har den norske regjeringen kritisert angrepet og kalt det er brudd på folkeretten.

USA har siden 1980-tallet forhåndslagret tungt ­militærutstyr i Norge for å sikre hurtig alliert forsterkning ved krise. Etter en revidering av reglene i 2005, ble det tydeliggjort at materiellet også kan brukes utenfor Norge.

Moxnes mener endringen gjorde at Norge ble «et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden». Han har sendt inn et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om Norge kan tillate en overføring av materiell til Iran.

Man gjorde om Norge til et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden.

Krever Iran-garanti av Ap

Frida Holsten Gullestad

Den iranske revolusjonsgarden har utstedt et ultimatum: Så lenge Israel og USA angriper, vil ikke Iran tillate at én liter olje forlater regionen. USA har svart med å intensivere krigføringen.

Fortsetter stillingskrigen, kan det bli krise for verdensøkonomien, sier seniorpartner Per Magnus Nysveen i analyseselskapet Rystad Energy. For å unngå global økonomisk krise, er det nødvendig at stormaktene sikrer trygg transport av olje ut av Hormuzstredet, som ligger sør for Iran.

– Om dette får pågå veldig lenge uten en løsning, er jeg ganske sikker på at vi vil se en resesjon, sier Nysveen.

Resesjon er en nedgangstid hvor økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

De eskalerende krigshandlingene og Irans målrettede angrep mot oljetankere i Hormuzstredet har skutt oljeprisen i været.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa mandag at Frankrike vil bidra til å sikre tankskip trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Nysveen mener løsningen er helt avgjørende for å sørge for en stabil verdensorden.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig med våpenhvile eller regimeendring med det første. Da er det eneste som kan redde oljemarkedet, og verdensøkonomien, at man sikrer at oljetankere kommer gjennom stredet. Eskorten må kanskje pågå en god stund, sier han.

Det eneste som kan redde oljemarkedet, er at oljetankere kommer gjennom stredet.

Oljekonvoi kan berge økonomien

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

Brage Arctander Dingsøyr

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Et halvt år etter stortingsvalget har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet byttet plass. Nå er Frp størst blant norske partier med 28,8 prosent.

Arbeiderpartiet havner på 22,3 prosent, med en nedgang på 5,7 prosentpoeng siden ­valget. Det viser ­Norfaktas nye meningsmåling for ­Klassekampen og Nationen.

– Nedgangen er ikke uventet etter Epstein-saken, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland.

Han mener Aps kraftige fall henger sammen med offentliggjøringen av deler av Epstein-dokumentene.

Arbeiderpartiet har falt jevnt på Klassekampens målinger siden valget i september, med unntak av en liten opptur i desember. Nå når partiet sitt foreløpige bunnpunkt siden Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025.

Aller lavest måles Arbeiderpartiet på Vestlandet. Samlet sett får Ap en oppslutning på 17 prosent i fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Epstein-dokumentene avslører tette forbindelser mellom Epstein og de tidligere Ap-toppene Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

– Så du tror ikke nedgangen handler om misnøye med regjeringens politikk?

Vi er ­veldig glad for ­damene som stemmer SV.

Ap-smell etter Epstein-slipp

Martine de Pierro

Christopher Olssøn

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

«Guttas drøm». Det er navnet på serveren en mann i 20-årene har brukt til å samle og selge intime bilder av kvinner. Denne uka ble han dømt for å dele krenkende og seksualiserte bilder av 109 kvinner i Buskerud tingrett. Mannen har erkjent straffskyld, men dommen er ikke rettskraftig.

Flere enn 50 av ofrene var under 18 da bildene ble tatt.

I en rapport fra Nasjonal kunnskapssenter for vold og traumatisk stress fra 2025 kommer det fram at ulovlig bildetaking og spredning er et økende problem blant unge.

Solveig Laugerud er rettssosiolog ved Universitetet i Oslo. Der forsker hun på hvordan teknologi bidrar til nye former for seksuelle krenkelser og hvordan det kan forverre andre former for seksuell vold.

Ofrene går konstant med en frykt for at bildene skal spres, forteller Laugerud.

– Bildene kan også brukes som et pressmiddel for å få den avbildede til å gjøre som han vil, sier hun.

Laugerud sikter ikke spesifikt til mannen i den nevnte saken, men til de som tar bildene generelt.

Randulf Schumann Hansen er bistandsadvokaten til 105 av de fornærmede kvinnene i «Guttas drøm»-saken. Han sier at mange ofre for bildebaserte overgrep endrer atferd.

Det er viktig for de fornærmede å se at de blir tatt på alvor.

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

På Sætre i Asker utvider det norske selskapet Chemring Nobel en sprengstoffabrikk.

Ifølge reguleringsplanene skulle det tas hensyn til de artsrike, hule eikene som vokser i området og til fuglenes hekkesesong.

Da arbeidet ble satt i gang, kunne Naturvernforbundet i Hurum og Røyken se at disse hensynene ikke var tatt. Men de fant ingen informasjon om dispensasjonsvedtakene på nettsida til kommunen. Samtlige dokumenter knyttet til arbeidet på Chemring Nobel, var skjult.

Nå etterlyser Naturvernforbundet åpenhet. De mener kommunen har holdt mer hemmelig enn nødvendig.

– Det kan se ut som man har latt seg rive med i blodtåka. Forsvarsdepartementet snakker om hurtig opprustning, og ser ut til å ha presset på så hardt at kommunen nærmest har kapitulert, sier Håvard Kilhavn.

Røyken og Hurums avis har tidligere omtalt saken.

Da byggeaktiviteten på Chemrings anlegg begynte i fjor, fant ikke Naturvernforbundet dokumentasjon på verken byggetillatelser eller dispensasjonsvedtak i de kommunale postlistene. Det viste seg at samtlige byggesaker var skjult.

Etter deres opptelling gjaldt det rundt 1300 dokumenter. Dokumentene hadde kun saksnummer, og ingen informasjon om hva slags dokument det var snakk om.

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

Lara Rashid

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen 

Hvordan kunne overgrepsdømte Jeffrey Epstein knytte seg så tett til norsk utenrikstjeneste og andre maktpersoner?

Den uavhengige granskingskomiteen som skal komme til bunns i dette, får en krevende jobb, sier Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen.

– Det er et kjempevanskelig oppdrag kommisjonen blir gitt. I et slikt arbeid trenger man både saksekspertise og en breiere evne til å sette denne ekspertisen inn i et større norsk samfunnsperspektiv. Man trenger også en leder som har erfaring med å lede gjennom kompliserte prosesser, sier hun.

Nå går spekulasjonene om hvem som skal få ansvaret med å granske Epstein-bindingene. Klassekampen har snakket med en rekke personer i de politiske partiene som forteller hvem de mener bør sitte i kommisjonen.

Blant kandidatene som nevnes, er tidligere Ap-politiker Sigbjørn Johnsen, jurist Cecilie Hellestveit, historiker Hilde Henriksen Waage, tidligere Sp-politiker Per Olaf Lundteigen og tidligere høyesterettsdommer Carsten Smith.

Et annet navn som trekkes fram, er LO-rådgiver Jonas Bals. Bals’ partipolitiske kompetanse og systemforståelse blir trukket fram, samt at han blir beskrevet som en mann med integritet. Bals har vært medlem av Arbeiderpartiet og rådgiver for Jonas Gahr Støre, men er ikke partipolitisk i dag.

En av kildene Klassekampen snakker med, trekker fram et overraskende navn: Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen.

Ifølge kilden er Søberg en mann som personlig har vist enorm evne til å granske staten og offentlig bruk av penger tidligere. Kilden trekker også fram at Søberg har tillit i andre miljøer, særlig på sosiale medier, og vil være en annerledes kandidat.

Hvem skal lede granskingen?

Aleksander Åsnes

Oljefondets investeringer var i hardt vært i 2025. Krigen i Gaza og Israels okkupasjon på Vestbredden førte til økt press om uttrekning fra selskaper som kan knyttes til aktivitet i de okkuperte områdene.

På tampen av året satte Stortinget Oljefondets etikkråd på pause. Et utvalg skal nå se på hvordan Oljefondet skal jobbe med etiske retningslinjer framover.

Oljefondet la onsdag fram sin årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I den redegjør fondet for etiske vurderinger knyttet til fondets ­investeringer på felt som klima, miljø og menneskerettigheter. Men rapporten speiler ikke året som har gått, mener Amnesty.

– Overordnet er jeg svært underveldet over det rapporten viser, særlig etter det ekstraordinære året vi har lagt bak oss. Det ser ut som om Oljefondet driver business as usual, sier prosjektleder ­Astri Sjoner.

Hun påpeker at menneskerettighetsfokuset i fondets arbeid er svært mangelfullt.

– At man i et år som 2025 kun har snakket om menneskerettigheter i 84 møter – under 3 prosent av møtene med selskaper – synes jeg er merkelig, sier hun.

Det samme påpeker Pål Nygaard fra Historikere for Palestina, en gruppe som har brukt mye tid på å undersøke de israelske selskapene Oljefondet har investert i.

– De sier mye som ser bra ut, men det er noen dype problemer som de ikke snakker om, sier han.

Refses for å glemme menneske­rettigheter

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV. 

På snittet av meiningsmålingane har SV no ein oppslutnad på 4,6 prosent.

Det er det dårlegaste dei har hatt sidan 2017, og det har gått gradvis nedover sidan dei i sommar hadde 8,2 prosent.

Samstundes har partiet vore prega av uro. Partiets eigen evaluering av valkampen kom med ein knusande dom over et skuffande valresultat, og på fylkesårsmøtet til Troms SV forrige helj vart det fremja eit forslag om å uttrykkje mistillit mot partileiar Kirsti Bergstø.

Klassekampen har teke kontakt med alle dei 276 lokallagsleiarane i SV, for å stille dei desse tre spørsmåla:

Har du tillit til partileiar Kirsti Bergstø?

Tykkjer du at ho har gjort ein god jobb som partileiar?

Kvifor går det så dårleg med SV på meiningsmålingane?

Svara frå lokallagsleiarane syner at det er veldig få som ynskjer å kaste Bergstø som partileiar no, men at mange er kritiske til jobben ho har gjort som partileiar.

Johnny Kristiansen er leiar i Harstad SV. På fylkesårsmøtet til Troms SV røysta han og et stort fleirtal nei til forslaget om å uttrykkje mistillit mot Bergstø. Det betyr ikkje at han er fornøgd:

Om dei ikkje klarer å ta til seg kritikken, så må me skifte heile leiinga ved neste landsmøte.

Josefine Gjerde

Artikler

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Krever Iran-garanti av Ap

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

Forsvarsindustrien ruster opp i Asker, men Naturvernforbundet anklager kommunen for hemmelighold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

I fjor diskuterte Oljefondet menneskerettigheter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn front­fags­mo­dellen i sin nye makro­øko­no­miske hoved­mo­dell.

LO advarer sentral­bank­sjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respek­terer de økonomiske spille­reg­lene, ifølge makro­øko­nom Martin Blomhoff Holm.

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Krever Iran-garanti av Ap

Om stormak­tene ikke bryter Irans oljeblo­kade av Hormuz­stredet, kan verdens­øko­no­mien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på menings­må­lin­gene – skylder på Epstein

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

Forsvars­in­du­strien ruster opp i Asker, men Natur­vern­for­bundet anklager kommunen for hemme­lig­hold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-grans­kin­gen

I fjor diskuterte Oljefondet menneske­ret­tig­heter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Forsvarsindustrien ruster opp i Asker, men Naturvernforbundet anklager kommunen for hemmelighold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

I fjor diskuterte Oljefondet menneskerettigheter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.