Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

#fff

Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb i et privat botreningstiltak på Kampen i august i fjor.

Mandag åpnet rettssaken mot den tiltalte – en 18-åring som bodde i boligen i regi av barnevernet.

Mannen som nettopp hadde fylt 18 da Juhar ble drept, har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

Tore Bjørgo, professor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, fulgte rettssakens første dag – og ble sterkt preget av drapshandlingens groteske beskrivelser.

– Det gjorde et stekt ­inntrykk for alle til stede. Det må ha vært særlig ­grusomt for de nærmeste. Dette reflekterte jo også at denne gjerningspersonen har hatt en voldsom voldsfascinasjon, sier han.

Ifølge Bjørgo er det flere ting med gjerningsmannen som minner om liknende saker.

– Radikaliseringsprosessen var et tydelig eksempel på en veldig dødelig miks vi har sett mange ganger de siste årene: av personer – ofte unge menn – med mental uhelse, grotesk voldsfascinasjon og innflytelse fra høyreekstrem, rasistisk og nazistisk tankegods.

At radikalisering oftere skjer på internett, ifølge ­professoren, gjør det utfordrende å forebygge voldelig utfall.

I noen tilfeller er det de nærmeste som har størst mulighet til å oppdage faresignalene.

Gjenkjennelig gjerningsmann

#000

I går åpnet rettssaken mot den 18 år gamle mannen som er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar i august i fjor.

Juhar ble drept mens hun var på jobb på det private botreningstiltaket på Kampen, som tiltalte bodde på, i regi av barnevernet. Tiltalte har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

I rettssakens første dag brukte tiltalte mye tid på å fortelle hvordan han lot seg fascinere av voldelige videoer og nazistisk propaganda i tida før drapet.

– Det gjorde noe med meg når jeg så de videoene, sier tiltalte i retten.

Tiltalte beskriver hvordan han fra ungdomsskolealder lot seg fascinere av gamle videoer om historie, særlig om keiserriker og herskere fra 1800-tallet. Etter hvert også propagandavideoer om Nazi-Tyskland.

Tiltalte sier at han så opp til Adolf Hitler, som han ikke vil nevne ved navn. I løpet av året han bodde på Kampen, leste han mer om høyreradikal terror. I retten trekker han blant annet fram Brenton Tarrant og Anders Behring Breivik som han uttrykker at han støttet på den tida, både i handling og ideologi.

Ingen av partene i saken bestrider at drapet var planlagt eller rasistisk motivert. Det gjør inntrykk på Sonia Nemati fra Antirasistisk Senter.

– Det er dypt meningsløst og vondt å ta inn over seg at et ungt menneske ble drept på grunn av hvem hun var og hvordan hun så ut, sier Nemati til Klassekampen.

Det er provoserende å høre ham si at han er lei seg på vegne av de ­pårørende.

Opprørt over forklaringene

Medlemslandene i Europarådet er enige om nye prinsipper som skal gjelde på asyl- og innvandringsfeltet, meldte Klassekampen onsdag.

Hva enigheten faktisk vil bety i praksis, er fortsatt uvisst.

Men justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) tror det vil åpne opp for mer fleksibilitet og nye samarbeidsformer:

«For Norge kan det bety større fleksibilitet til å gjennomføre effektive returordninger, tiltak mot misbruk av asylsystemet og nye samarbeidsmodeller med andre land», skriver hun i en e-post.

Enigheten kommer i kjølvannet av en lengre debatt, hvor land som Danmark og Italia har ønsket større handlingsrom til selv å styre egen innvandringspolitikk – uten innblanding fra Menneskerettighetsdomstolen.

Kai Spurkland, leder for Norsk Instittutt for Menneskerettigheter mener at noe av kritikken mot Menneskerettighetsdomstolen er mer politisk begrunnet enn begrunnet i den faktiske praksisen til domstolen.

– Det er flere som overdriver begrensningen EMD faktisk gjør på enkelte lands politikk, sier han.

Justisministeren kan ikke se at domstolens praksis har begrenset Norge nevneverdig.

Norge leder nordisk arbeid for asylsentre

Brage Arctander Dingsøyr

Tre år etter at Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum selv la fram forslaget om ny lakseskatt, har partiet gjort helomvending. Sammen med de borgerlige partiene vedtok Sp denne uka å avskaffe rådet som beregner grunnlaget skatten.

Det kan bli nådeskuddet for oppdrettsskatten, sier professor i økonomi Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole.

– Dette er antakelig begynnelsen på slutten for lakseskatten slik vi kjenner den, sier Kinserdal.

Kinserdal er instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH og har fulgt lakseskattsaken tett.

Siden lakseskatten ble innført, har normprisrådet hatt jobben med å beregne grunnlaget for skatten. Enkelt forklart skal rådet fastsette en markedspris på laksen i det den blir tatt opp av havet. Slik sikrer en at kun bruk av havet blir skattlagt, og ikke det andre arbeidet til selskapet.

Ved å fastsette en «normalpris» hindrer den at overskuddet forsvinner inn i andre deler av selskapet, som ikke er pliktig til å betale grunnrenteskatt.

– Før normprissystemet klarte selskapene å tilpasse seg lakseskatten, og man fikk inn mye mindre i skatt fra selskapene enn Finansdepartementet hadde regnet med. Hvordan man prissetter, har svært mye å si. Vi gjorde en test hvor vi så at det å justere prisen med bare én krone på laks, utgjorde 300 millioner i lavere lakseskatt til staten, det vil si mesteparten av de cirka 450 millioner kronene staten fikk inn i 2024.

Nå vil selskapene få så mange tilpasningsmuligheter at de store konsernene vil kunne unngå lakseskatten, mener Kinserdal.

– Den vil trolig hovedsakelig ramme de mellomstore som ikke kan tilpasse seg skatten. Det her er veldig trist og sannsynligvis et resultat av aktivt lobbyarbeid fra en sterk laksenæring, sier Kinserdal.

Professor tror skatten glipper

I en ny erklæring enes Europarådets medlemmer om en rekke kontroversielle temaer innen asylfeltet etter lengre tids debatt.

Danmark, Storbritannia og Italia har lenge ønsket å flytte behandlingen av asylsøknader til tredjeland. I 2023 slo Høyesterett i Storbritannia fast at landet ikke har lov til å sende asylsøkere til Rwanda for asylbehandling. Italia har på sin side allerede begynt å sende asylsøkere til Albania.

Den nye enigheten åpner nå for bruk av tredjeland i asylprosessen og for å gjøre det enklere for stater å returnere utledninger som de ser på som en trussel mot rikets sikkerhet.

Men hvilken betydning erklæringen faktisk vil ha å si for europeisk asyl- og innvandringspolitikk, er fortsatt usikkert.

– Enkelt og greit er nok svaret at det gjenstår å se, sier Kai Spurkland, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– På den ene siden sier den alle de riktige tingene om domstolens rolle og uavhengighet, men den åpner også opp for såkalte nye virkemidler, som asylbehandling i tredjeland.

Erklæringen springer ut av en lengre debatt om domstolens innblanding.

Omstridt asylpolitikk kan bli et faktum

Litteraturkritiker

Det er enklere å være et selvoppofrende menneske i gode tider – når du er mett og trygg, og aldri har behøvd å reflektere over hva mangel er. Men hvem blir du når krisen rammer deg? Når de du elsker natt etter natt må legge seg på tomme mager, eller må sove under presenninger i regnet fordi hjemmet deres enda en gang har kollapset i uværet.

I sin nye roman, «A Guardian and a Thief», skriver Megha Majumdar frem et fremtidscenario som setter nettopp slike spørsmål under lupen. Handlingen er lagt til den indiske byen Kolkata, som på grunn av klimakollaps, matmangel og sosial uro er i krise.

Vi følger en kvinne, Ma, like før hun skal reise til USA med faren og datteren. De har fått klimavisum og skal flytte etter Mas mann til Michigan i USA. Alt er klart til reisen, visum og nye pass er på plass. Ma har sagt opp jobben som daglig leder på hjemløssenteret der hun har jobbet. Det er lett å forstå Mas valg, og hennes ønske om å reise. Matmangelen og den voksende uroen gjør det umulig for henne å gi datteren den samme, trygge middelklasseoppveksten hun selv hadde i byen. Å bli igjen er ikke noe alternativ. Et liv uten tilgang på mat, rent vann og trygghet har aldri vært noe hun har måttet forestille seg.

Ma det vi vil se på som godt menneske. Hele hennes virke har handlet om å hjelpe andre, å være en beskytter. På senteret for hjemløse sørger hun for at vanskeligstilte får mat og en trygg seng. Men når krisen rammer byen, og også Mas familie begynner å kjenne på matmangelen, settes hennes egen selvforståelse under press. I det skjulte har hun begynt å stjele fra arbeidsplassen. Først småting, litt penger til den lange reisen til USA, litt mat til den to år gamle datteren. Så mer og mer. Hun rasjonaliserer det for seg selv ved å tenke at det er krevende å begynne på nytt i et fremmed land. At datteren er sulten. Faren er gammel.

Vi møter også Boomba, en ung mann som bor på hjemløssenteret Ma har ledet. I fortellingen fungerer han som kontrast til den stakkars familien som må flykte. I hans øyne er Ma en mektig, privilegert kvinne som utnytter sin posisjon. Datteren hennes som gråter etter brokkoli, er bortskjemt sammenlignet med Boombas lillebror som vokser opp i et skur på landsbygda. For dem er det å flykte til USA så urealistisk at det ikke er noe de kan ta seg råd til å drømme om engang. Alt Boomba drømmer om, er å kunne gi familien sin et hus med fire vegger, et tak som ikke lekker, og et nedkjølt rom med aircondition hvor moren kan skjule seg fra den stekende heten i.

Det er ikke rom for en klassisk kamp mellom det gode og det onde i Majumdars roman. Hennes perspektivskifter er metodiske, og tvinger leseren til å reflektere over hva som gjør mennesker gode, og hva som tvinger oss til å handle umoralsk. Hun avliver myten om det gode mennesket, og skildrer heller en nærmest hobbesiansk menneskenatur hvor utryggheten setter alle opp mot alle, og hvor ingen kan stole på noe annet enn sitt eget kjøtt og blod.

særlig oppløftende. Majumdar viser at klimaendringene ikke er én enkeltstående katastrofe. Det er den sakte nedbrytingen av lov og orden i en by hvor matmangel vokser, og sulten blir mer og mer prekær. Det er hus som forsvinner i gjørme, og mennesker uten evne til å bygge dem opp igjen. Det er vissheten om at dette ikke bare er et uår med dårlige avlinger, men en permanent endring i økosystemets balanse. Det er tilliten som smuldrer opp, og desperasjon som vokser.

Det er særlig et spørsmål som nager meg gjennom hele boken: Hva er det i oss mennesker som gjør at vi kjemper så mye hardere for å beskytte våre egne enn de andre? Lever ikke vi i den norske middelklassen liv hvor hvert eneste valg vi tar, hvert eneste kjøp, hver eneste kvadratmeter bolig vi holder varm for oss selv og egen familie, hvert eneste klesplagg, hver eneste ting vi bare må unne oss, er en fornektelse av vissheten om at vår velstand kommer på bekostning av noen andre? Hvis vi ikke klarer å dele mer, unne hverandre mer, når vi er trygge, varme, mette – hva kan vi da forvente når krisen virkelig rammer?

 forverrer allerede etablerte klasseskiller, men likevel finnes det ingen garanti for noen. Forskjellen blir mellom dem som har muligheten til å reise, og de som må bli. Mellom dem som har midler til å gjenoppbygge et hus som tas i gjørmeras og flom, og de som må flytte til telt og vente med angst til neste gang uværet tar dem.

Klimaendringene forverrer allerede etablerte klasseskiller

Katastrofetenkning

Met-gallaen viste nok en gang at store kontroverser ikke kan hindre verdens rikeste fra å 

 Det kan være gøy å se maling tørke så lenge den er strøket på kjolen til påvirker Emma Chamberlain!

sak var Amazon-eier Jeff Bezos og konas medvirkning til gallaen. New York er tapetsert med protestplakater, og internett engasjerte seg i diskusjoner om kulturvasking og oppfordringer til boikott. Skuespiller Sarah Paulson dukket opp med en dollarseddel klistret foran øynene. De som leser henne i beste mening, gir skryt for en modig protest. Ja ja, dem om det. I en tid hvor det beste man kan håpe på er at favorittkjendisen ikke blir heeelt Maga, må vi kanskje ta til takke med det lille vi får?

i det minste alltid av å tenke på at kjendisene kler seg opp til en middag med en prislapp på 100.000 dollar, mens nærmere 700 millioner mennesker lever i kronisk sulttilstand. Men så dukker eksen til Taylor Swift opp på den røde løperen, og jeg glemmer det der om makt og samfunnskritikk for et øyeblikk. For Beyoncé er tilbake. Og hva er det egentlig Gustav Witzøe har på seg i år? Så var det noe mer jeg skulle si, om hvor lett vi lar oss distrahere, om vår manglende evne til å stå imot når mektige fingre dingler glitrende diamanter foran øynene våre med den ene hånda, mens de lurer til seg mer makt og rikdom med den andre. Men hva var nå det igjen?

Distrahert

Aleksander Åsnes

Raudt blant dei sterkaste kritikarane av å byggje flytande havvind utanfor Utsira i Rogaland, og mot at staten skal bruke mange milliardar på å subsidiere det. Derfor vil dei støtte Høgre sitt forslag om å gjennomgå subsidiane til Utsira Nord.

No ber ein rekke Raudt-folk partiet om å snu.

– Eg er skuffa over det, må eg seie. Vi som organiserer industrien, ser jo på dette som ei satsing på industri og arbeidsplassar, og på prosjekt som gjev oss heilt nødvendig kraft og infrastruktur. Å setje seg imot dette blir heilt feil veg å gå, seier sentralstyremedlem i Raudt og forbundssekretær i Fellesforbundet Joachim Espe.

fem klubbleiarar i Fellesforbundet gjekk ut og kritiserte Raudt for manglande støtte til havvind

Boye Ullmann er mangeårig medlem i både Raudt og Fellesforbundet, og er heilt samd med Espe.

– Poenget med oljeskattepakka var at oljeselskapa, inkludert Equinor, skulle satse på det grøne skiftet. Dei skulle ha så mykje pengar på konto at dei hadde råd til å satse grønt. Likevel skjer det ikkje. Då må vi ha styring av industrien, seier han.

Ullmann meiner at motstandarar av vindkraft generelt har fått for stor påverknad på Raudt.

– Heile Motvind-rørsla er religiøs. Berre dei ser ein stolpe med propell, mistar dei fatninga, seier han.

Heile Motvind-rørsla er religiøs. Berre dei ser ein stolpe med propell, mistar dei fatninga.

Splid i Raudt om havvind

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Et forslag fra Høyre om å gjennomgå statsstøtten til havvind-prosjektet Utsira Nord skal behandles på Stortinget før sommeren.

Dermed er det duket for omkamp om gigantprosjektet med en kostnadsramme på 35 milliarder kroner.

Det vil skape usikkerhet for tusener av arbeidsplasser i industrien, advarer fem klubbledere i Fellesforbundet ved verftene Aibel Haugesund, Vinje Industri, Rosenberg Stavanger og Aker Solutions på både Stord og Verdal.

Rødt sier at de vil stemme for Høyres forslag, men de har ikke flertall aleine. For å sikre gjennomgang av støtta må enten Senterpartiet eller Kristelig Folkeparti også stemme for.

KrF ønsker ikke kommentere saken fordi de ikke har behandlet den internt enda. Sp besvarte ikke Klassekampens henvendelse før avisa gikk i trykken.

Klubblederne mener uansett at Rødt må snu og stemme mot forslaget.

– Rødt er veldig tydelige på hva vi ikke skal bygge, men hva skal vi faktisk bygge, da? Vi kan ikke klare oss med kun karbonfangst- og lagring. Vi er helt avhengige av politisk retning om vi skal bygge og av nye investeringer om vi skal klare den grønne omstillingen, sier Finn Madsen jr., klubbleder på Aker Solutions Stord.

For at industriarbeidsplassene ved verftene skal forbli, trengs nye prosjekter som Utsira Nord. Hvis ikke kan det bli kroken på døra for leverandørindustrien, frykter han.

Verftene roper varsko

Frida Holsten Gullestad

Pernille Ekornrud Grøndal


Anniken C. Mohr

 Helsefagarbeider, verneombud og plasstillitsvalgt

Supersparer Charina Olsen mener at man kan leve godt, også på sparebluss.

Under pandemien begynte helsefagarbeider Charina Olsen å ta flere sparegrep. På sosiale medier fulgte hun andre kvinner som delte tips for å kutte unødvendig utgifter i dyrtida. Nå er hun selv blitt en supersparer.

Bussjåføren venter på at det smeller

Ida Søraunet Wangberg

Denne helga samlet sosialdemokratiske verdensledere, politikere og venstresideaktivister seg i Barcelona for å finne en strategi i møte med høyrepopulismens framvekst.

Spanias sosialistiske statsminister Pedro Sánchez og tidligere statsminister i Sverige Stefan Löfven var initiativtakerne bak Global Progressive Mobilisation, som samlet over 6000 deltakere. Löfven er president for det europeiske sosialistpartiet PES, der også det norske Arbeiderpartiet er medlem.

På lørdag inviterte Sánchez også flere progressive statsledere og ministre til toppmøtet «Til forsvar for demokratiet».

Fra Norge deltok utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap). Til Klassekampen sier han at helga var full av optimisme og inspirasjon.

– Det er mye i verden som går i feil retning: store angrep på den regelstyrte verdensorden og internasjonalt samarbeid, handel og menneskerettigheter. Men dette møtet viser at det er mulig å mobilisere mot denne utviklingen, og nå sa vi til hverandre at det er på tide å trappe opp innsatsen. Vi må være like flinke som de som angriper, sier han.

På det progressive toppmøtet deltok blant andre Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, Mexicos president Claudia Sheinbaum, Colombias president Gustavo Petro, Irlands president Catherine Connolly og den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa.

Brasils president Lula understreket overfor den spanske avisa El País at dette ikke var et anti-Trump-møte, men det blir likevel tolket av mange som nettopp det.

I mars arrangerte Viktor Orbán toppmøtet Conservative Political Action Conference i Budapest, der blant andre Argentinas president Javier Milei og Alice Weidel, leder i Alternativ für Deutschland, var blant deltakerne. Toppmøtet «Til forsvar for demokratiet» tolkes av mange som et forsøk på å gjøre det samme på motsatt side av politikken.

Vi må være like flinke som de som angriper. 

Trapper opp mot ytre høyre

Roger Bjørnstad, økonom i LO, har lenge kritisert Norges Bank for at hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til hvordan den norske lønnsdannelsen skjer.
Bjørnstad er blant økonomene som mener at siden det er lønnsomheten i konkurranseutsatt industri som legger rammene for lønnsveksten i Norge gjennom frontfagsmodellen, vil ikke lønnsøkninger føre til at inflasjonen biter seg fast gjennom såkalte lønn-pris-spiraler.

Denne effekten mener Bjørnstad sentralbanken ikke fanger opp i tilstrekkelig grad når hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til frontfagsmodellen.

Klassekampen skrev i går at Norges Bank nå utvikler en ny makroøkonomisk hovedmodell der de vurderer å inkludere frontfagsmodellen. Det er Bjørnstad fornøyd med.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de ikke har frontfagsmodellen inne i hovedmodellen. Dersom dette er på trappene, er jeg veldig glad for det, sier han og forteller at han etterlyste dette første gang i en artikkel i Økonomisk Forum i 2007.

Da var svaret fra Norges Bank at det ville være «nokså dristig» å legge til grunn at den norske modellen er så særegen at egne økonomiske lover gjelder for oss.

LO-økonomen mener dette er stridens kjerne i dagens rentedebatt.

– Når de hevder at lønnsdannelsen lager lønn-pris-spiraler, er det på bakgrunn av amerikanske lærebokmodeller og ikke med utgangspunkt i frontfagsmodellen.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

Norges Bank har varslet at renta skal opp i sommer. Men kunne det vært unngått?

Denne uka mente SV at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) må be Norges Bank om å la renta ligge av hensyn til folks økonomi. Også LO har spurt Norges Bank om å la være å sette opp renta.

Martin Blomhoff Holm er makroøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han peker tilbake på LO og mener vi hadde sett en helt annen renteutvikling dersom LO hadde bundet seg til inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Signalene fra Norges Bank om renteheving før sommeren er et resultat av at banken ser seg nødt til å få ned prispresset ved å presse LO til å akseptere inflasjonsmålet.

Det var etter lønnsenigheten i helga at LO-leder Kine Asper Vistnes ba Norges Bank om å la være å sette opp renta. Det fikk Norsk Industris administrerende direktør Harald Solberg til å reagere. Til Dagens Næringsliv sa Solberg mandag at det trengs en diskusjon rundt LOs stadige krav om rentesettingen.

Denne debatten hiver Holm seg inn i når han ber LO føye seg inn i rekkene og akseptere inflasjonsmålet.

– Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten. Da er vi helt avhengige av at LO spiller på lag med Norges Bank. Når LO velger å ikke akseptere inflasjonsmålet, presser de Norges Bank til å oppnå prisstabilitet ved å bruke renta mer aktivt. Det kan bli veldig kostbart.

Prisveksten i januar og februar var brei og sannsynligvis drevet av blant annet lønnsveksten, mener Holm. Den må ned, mener han.

Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten.

Mener LO har presset opp renta

Lars Vegstein

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Helt siden USA og Israel startet sitt bombetokt mot Iran i februar, har Ap-regjeringens linje vært klar: Norge skal ikke bli del av krigen mot Iran.

Likevel står USA fritt til å benytte militært materiell fra norske lagre i krigen mot Iran. Klassekampen har i fire uker spurt regjeringen om USA har brukt forhåndslagrene i Norge til Midtøsten-krigen.

Nå har regjeringen svart. Forsvarsdepartementet opplyser at offentligheten ikke får svar på om USA har hentet ut materiell fra forhåndslagrene til Iran-krigen.

«Utover det som allerede er informert til Stortinget, vil Forsvarsdepartementet, av ulike hensyn ikke gå nærmere inn på detaljer i saken», skriver seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet i en e-post.

Klassekampen har også spurt Marinekorpset og Krigsdepartementet i USA om saken. Heller ikke de vil svare på om utstyr fra Norge har havnet i Iran.

«Takk for henvendelsen. Vi har ingenting å tilby dere her», lyder det knappe e-postsvaret fra presseavdelingen i Krigsdepartementet.

Allerede på 1970-tallet kom de første amerikanske lagrene med våpen, ammunisjon og annet forsvarsmateriell på plass. Hensikten var at amerikanske marinesoldater skulle være fullt utrustet om de på kort varsel måtte settes inn for å forsvare Norge mot et russisk angrep.

Samarbeidet med Marinekorpset fortsatte etter den kalde krigen, men formålet er utvidet til også å gjelde oppdrag utenfor norsk territorium. USA har brukt våpen og ammunisjon fra norske lagre i kriger på Balkan, i Afghanistan og Irak.

Journalist

Rødt frykter at amerikansk militærmateriell som er lagret i Norge kan brukes av USA i krigen mot Iran.

En avtale om lagring av amerikansk forsvars­materiale på norsk jord gir nemlig USAs militære mulighet til å hente ut materiell, og benytte det hvor de selv ønsker.

Nå krever Rødt-stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes at regjeringen gir beskjed til amerikanerne om at materiell fra lagre på norsk territorium ikke skal kunne brukes i krigen i Iran.

– Med de erfaringene vi har fra Irak-krigen, er det naivt å utelukke at det kan skje.

I 2007 kom det fram at USAs forhåndslagre i Norge forsynte amerikanske tropper i Irak. Det skjedde til tross for at norske myndigheter var imot krigen, og sa nei til USAs forespørsler om å slutte seg til en «koalisjon av villige».

I etterkant av USA og Israels angrep mot Iran 28. februar i år, har den norske regjeringen kritisert angrepet og kalt det er brudd på folkeretten.

USA har siden 1980-tallet forhåndslagret tungt ­militærutstyr i Norge for å sikre hurtig alliert forsterkning ved krise. Etter en revidering av reglene i 2005, ble det tydeliggjort at materiellet også kan brukes utenfor Norge.

Moxnes mener endringen gjorde at Norge ble «et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden». Han har sendt inn et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om Norge kan tillate en overføring av materiell til Iran.

Man gjorde om Norge til et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden.

Krever Iran-garanti av Ap

Den iranske revolusjonsgarden har utstedt et ultimatum: Så lenge Israel og USA angriper, vil ikke Iran tillate at én liter olje forlater regionen. USA har svart med å intensivere krigføringen.

Fortsetter stillingskrigen, kan det bli krise for verdensøkonomien, sier seniorpartner Per Magnus Nysveen i analyseselskapet Rystad Energy. For å unngå global økonomisk krise, er det nødvendig at stormaktene sikrer trygg transport av olje ut av Hormuzstredet, som ligger sør for Iran.

– Om dette får pågå veldig lenge uten en løsning, er jeg ganske sikker på at vi vil se en resesjon, sier Nysveen.

Resesjon er en nedgangstid hvor økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

De eskalerende krigshandlingene og Irans målrettede angrep mot oljetankere i Hormuzstredet har skutt oljeprisen i været.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa mandag at Frankrike vil bidra til å sikre tankskip trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Nysveen mener løsningen er helt avgjørende for å sørge for en stabil verdensorden.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig med våpenhvile eller regimeendring med det første. Da er det eneste som kan redde oljemarkedet, og verdensøkonomien, at man sikrer at oljetankere kommer gjennom stredet. Eskorten må kanskje pågå en god stund, sier han.

Det eneste som kan redde oljemarkedet, er at oljetankere kommer gjennom stredet.

Oljekonvoi kan berge økonomien

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Et halvt år etter stortingsvalget har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet byttet plass. Nå er Frp størst blant norske partier med 28,8 prosent.

Arbeiderpartiet havner på 22,3 prosent, med en nedgang på 5,7 prosentpoeng siden ­valget. Det viser ­Norfaktas nye meningsmåling for ­Klassekampen og Nationen.

– Nedgangen er ikke uventet etter Epstein-saken, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland.

Han mener Aps kraftige fall henger sammen med offentliggjøringen av deler av Epstein-dokumentene.

Arbeiderpartiet har falt jevnt på Klassekampens målinger siden valget i september, med unntak av en liten opptur i desember. Nå når partiet sitt foreløpige bunnpunkt siden Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025.

Aller lavest måles Arbeiderpartiet på Vestlandet. Samlet sett får Ap en oppslutning på 17 prosent i fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Epstein-dokumentene avslører tette forbindelser mellom Epstein og de tidligere Ap-toppene Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

– Så du tror ikke nedgangen handler om misnøye med regjeringens politikk?

Vi er ­veldig glad for ­damene som stemmer SV.

Ap-smell etter Epstein-slipp

Martine de Pierro

Christopher Olssøn

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

«Guttas drøm». Det er navnet på serveren en mann i 20-årene har brukt til å samle og selge intime bilder av kvinner. Denne uka ble han dømt for å dele krenkende og seksualiserte bilder av 109 kvinner i Buskerud tingrett. Mannen har erkjent straffskyld, men dommen er ikke rettskraftig.

Flere enn 50 av ofrene var under 18 da bildene ble tatt.

I en rapport fra Nasjonal kunnskapssenter for vold og traumatisk stress fra 2025 kommer det fram at ulovlig bildetaking og spredning er et økende problem blant unge.

Solveig Laugerud er rettssosiolog ved Universitetet i Oslo. Der forsker hun på hvordan teknologi bidrar til nye former for seksuelle krenkelser og hvordan det kan forverre andre former for seksuell vold.

Ofrene går konstant med en frykt for at bildene skal spres, forteller Laugerud.

– Bildene kan også brukes som et pressmiddel for å få den avbildede til å gjøre som han vil, sier hun.

Laugerud sikter ikke spesifikt til mannen i den nevnte saken, men til de som tar bildene generelt.

Randulf Schumann Hansen er bistandsadvokaten til 105 av de fornærmede kvinnene i «Guttas drøm»-saken. Han sier at mange ofre for bildebaserte overgrep endrer atferd.

Det er viktig for de fornærmede å se at de blir tatt på alvor.

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

På Sætre i Asker utvider det norske selskapet Chemring Nobel en sprengstoffabrikk.

Ifølge reguleringsplanene skulle det tas hensyn til de artsrike, hule eikene som vokser i området og til fuglenes hekkesesong.

Da arbeidet ble satt i gang, kunne Naturvernforbundet i Hurum og Røyken se at disse hensynene ikke var tatt. Men de fant ingen informasjon om dispensasjonsvedtakene på nettsida til kommunen. Samtlige dokumenter knyttet til arbeidet på Chemring Nobel, var skjult.

Nå etterlyser Naturvernforbundet åpenhet. De mener kommunen har holdt mer hemmelig enn nødvendig.

– Det kan se ut som man har latt seg rive med i blodtåka. Forsvarsdepartementet snakker om hurtig opprustning, og ser ut til å ha presset på så hardt at kommunen nærmest har kapitulert, sier Håvard Kilhavn.

Røyken og Hurums avis har tidligere omtalt saken.

Da byggeaktiviteten på Chemrings anlegg begynte i fjor, fant ikke Naturvernforbundet dokumentasjon på verken byggetillatelser eller dispensasjonsvedtak i de kommunale postlistene. Det viste seg at samtlige byggesaker var skjult.

Etter deres opptelling gjaldt det rundt 1300 dokumenter. Dokumentene hadde kun saksnummer, og ingen informasjon om hva slags dokument det var snakk om.

Josefine Gjerde

Artikler

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremismeforsker om radikaliseringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

Justisministeren tror ny europeisk enighet kan gi Norge mer fleksibilitet i retursaker.

Professor tror skatten glipper

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Hvem blir du når krisen rammer deg?

Distrahert

Splid i Raudt om havvind

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Vi har spurt seks personer i seks forskjellige yrker hvor de kutter når de må stramme inn livreima.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigsmateriell fra lagre på norsk territorium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Oljekonvoi kan berge økonomien

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

I fjor diskuterte Oljefondet menneskerettigheter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremisme­forsker om ra­di­ka­li­se­ringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkri­mi­na­litet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antira­sistisk senter.

Justis­mi­nis­teren tror ny europeisk enighet kan gi Norge mer fleksi­bi­litet i retursaker.

Professor tror skatten glipper

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlen­dinger, og det åpnes for asylbe­handling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneske­ret­tig­hets­topp.

Hvem blir du når krisen rammer deg?

Distrahert

Splid i Raudt om havvind

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke nærings­po­litikk i det hele tatt

Vi har spurt seks personer i seks forskjel­lige yrker hvor de kutter når de må stramme inn livreima.

I helga møttes venstre­side­le­dere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utvik­lings­mi­nister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

LO ønsker ny regne­mo­dell velkommen

LO advarer sentral­bank­sjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respek­terer de økonomiske spille­reg­lene, ifølge makro­øko­nom Martin Blomhoff Holm.

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigs­ma­te­riell fra lagre på norsk terri­to­rium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Oljekonvoi kan berge økonomien

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på menings­må­lin­gene – skylder på Epstein

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å doku­men­tere alt

– Det er ingen grunn til at en overvå­kingsplan for ålegress skal holdes unna offent­lig­heten

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-grans­kin­gen

I fjor diskuterte Oljefondet menneske­ret­tig­heter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.

SV-uro: Dette meiner 84 lokal­lags­leiarar om Kirsti Bergstøs SV.

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremismeforsker om radikaliseringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

Justisministeren tror ny europeisk enighet kan gi Norge mer fleksibilitet i retursaker.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Vi har spurt seks personer i seks forskjellige yrker hvor de kutter når de må stramme inn livreima.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigsmateriell fra lagre på norsk territorium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

I fjor diskuterte Oljefondet menneskerettigheter i under 3 prosent av sine møter med selskaper. Oljefondet driver business as usual, mener Amnesty.

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.