Hannah Bull Thorvik

Charlotte F. Skomsøy

#fff

#000

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festivalmenyen

da jeg campet på Tons of Rock i fjor. Jeg fikk en helt ny familie, sier May Torill Synnes (49) mens hun roter i teltet.

Hun slo leir på Ekeberg allerede tirsdag. Etter at hun ble aleinemor for to år siden, tilbringer hun nå mye av festivalsommeren i telt – også på Tons of Rock, som åpnet onsdag og avsluttes i kveld.

– Hotell er kjedelig. Der bestemmer systemet. Telt er frihet. Du må følge reglene, men slipper å være A4.

Norge har aldri hatt flere festivaler. Samtidig er én type blitt sjeldnere: de store campingfestivalene, der titusener flyttet inn på noen hundre dekar i opptil en uke.

På 1990- og 2000-tallet var Quart og etter hvert Hovefestivalen mer enn line-upen – de var midlertidige teltbyer med gjørme, nattliv og en egen sosial logikk der campen ofte var hovedscenen og musikken mest en pause mellom øl og søvn.

Quart, Hove og Slottsfjellfestivalen var festivaler de fleste måtte reise til, påpeker musikkritiker Audun Vinger.

– Festivaler er blitt mer og mer byfenomener. Det er den store forskjellen, sier Vinger.

Kroppen er i kontakt med alle delene av teltet til enhver tid.

Fra gjørme til glamping

Dag Eivind Undheim Larsen

Det norske bokfeltets bransjedag, «bokdagen», fikk en frisk start i går. På ærverdige Sehesteds plass, der Gyldendal og Aschehoug ligger, måtte forlagsfolket gå spissrotgang mellom aktivister, paroler og appeller.

Aksjonsgruppa Kiki – Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig intelligens – var møtt opp for å markere sin motstand mot kunstig intelligens (KI).

«Ekte kunst er ærlig, KI er for jævlig», lød det taktfast fra demonstrantene. Andre paroler lød: «KI kverker kulturen», «KI kverker bokbransjen», «Hypen er over, regjeringen sover».

Spesielt én av gjestene under Forleggerforeningens bokdag var gjenstand for demonstrantenes oppmerksomhet. Det var tydelig at budskapet ble rettet mot den selverklærte KI-optimisten Nikolai Tangen, som skulle delta på en paneldebatt i Gyldendalhuset.

«Sett Tangen på gangen», lød det fra demonstrantene. Men oljefondssjefen fikk ikke selv se parolene – han deltok digitalt.

«KI kverker bok­bransjen»

Jo Røed Skårderud

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Nav kutter støtte for syke barn

Harmeet Kaur

Selma Stormyren Larsen

– Vridningen i støtta mot mindre lokalaviser innebærer at nummer to-avisene i de store byene vil bli vingeklippet, sier Magne Storedal, redaktør i Avisa Oslo.

Han er svært kritisk til regjeringens forslag til omfordeling av produksjonsstøtta til mediene, ofte kalt pressestøtta, som ble sendt ut på høring i april.

Et av hovedpunktene i forslaget fra Kultur- og likestillingsdepartementet er å omfordele støtta slik at mer tilfaller lokalavisene.

I juli gikk høringsfristen ut, og nummer to-avisene i storbyene er blant dem som er mest kritiske i sine svar.

– Forslaget til nytt regelverk for pressestøtte betyr at vi sannsynligvis vil få halvert pressestøtta fra 2023, sier Storedal.

Det vil bety et kutt på om lag 3,5 millioner for Avisa Oslo.

I 2017 foreslo Mediemangfoldsutvalget, ledet av Knut Olav Åmås, å redusere støtta til såkalte nummer to-aviser i de største byene.

I regjeringens forslag ligger flere endringer som vil medføre kutt til disse avisene:

«En så betydelig redusert pressestøtte til nummer to-avisene vil føre til markant mindre journalistikk i storbyene»

Storbyaviser slår alarm

Maria Dyrhol Sandvik

Aleksander Åsnes

– Vi er på eit vis der vi var for ei veke sidan. Det som har vore vanskeleg, er framleis like vanskeleg.

Det seier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski om forhandlingane med regjeringa om revidert nasjonalbudsjett.

I over to veker har regjeringspartia Ap og Sp forhandla med budsjettpartnar SV. Ifølgje fristen som dei tre partia gav seg sjølve, skulle dei vore samde til pinsehelga.

Det skjedde ikkje. Kaski seier avstanden mellom SV og regjeringspartia no er særleg stor når det gjeld miljøpolitikk og utviklingsbudsjettet. Heller ikkje i spørsmål om omfordeling er dei tre partia samde.

Kaski seier SV og regjeringspartia hittil berre har funne saman om mindre ting. Ho har tru på at dei tre blir samde til slutt, men seier det er avhengig av at SV også får ei hand på rattet når det kjem til å styre innretninga på budsjettet.

– Frå SV si side har vi lagt inn ein heilskap i forhandlingane. Det er trass alt snakk om eit heilt revidert budsjett. Vi har skrive oss saman på ein del mindre ting, men det fører oss ikkje nødvendigvis fram til ei semje som trekk budsjettet i rett retning når det gjeld miljø, fordeling og internasjonal solidaritet, seier ho.

Då forhandlingane tok til, slo Kaski fast overfor NRK at målet til SV var å finne meir pengar til bistand, sosialhjelp, barnetrygd og kollektivtransport ved å auke formuesskatten og skalere ned dyre motorvegar.

«Den politiske avstanden som går heilt attende til regjeringssamtalane mellom SV, Ap og Sp på Hurdal, den er der framleis»

Charlotte F. Skomsøy

Artikler

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festivalmenyen

«KI kverker bokbransjen»

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Storbyaviser slår alarm

SV og regjeringspartia er langt på overtid i forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett.

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festi­val­me­nyen

«KI kverker bok­bransjen»

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Storby­aviser slår alarm

SV og regje­rings­partia er langt på overtid i forhand­lin­gane om revidert nasjo­nal­bud­sjett.

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festivalmenyen

«KI kverker bokbransjen»

Storbyaviser slår alarm

SV og regjeringspartia er langt på overtid i forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett.