Brage Arctander Dingsøyr

Anniken C. Mohr

#fff

#000

I 20 år satt hun på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun har ledet den politiske avdelingen til det mektige Fagforbundet, og de siste fem årene har hun vært statssekretær i regjeringen til Jonas Gahr Støre.

Men nå skal Gunn Karin Gjul lede Tankesmien Agenda. Hun trer inn i den nye rolla med et mål for øye: LO-finansierte Agenda skal bli mer folkelig.

– Framover er vi nødt til å bli bedre på å vite hva som rører seg blant vanlige arbeidsfolk og orientere oss rundt det folkelige, sier Gjul.

Ap-veteranen peker på at hele 61,7 prosent av befolkningen i Norge verken har bachelor eller mastergrad.

– Fagarbeiderne, butikkansatte, industriarbeiderne og de som jobber på sykehjem, får altfor lite oppmerksomhet i offentligheten i dag. Deres hverdag må vi være med å skape debatt rundt og politikk for, sier Gjul.

Fremover skal tankesmia gjennom en strategiprosess internt, forteller hun.

– Vi må nok innskrenke litt på hvor mange tematikker vi ser på og spisse profilen. Nå har det vært ganske mange temaer som ikke nødvendigvis bygger en helhetlig profil. Så vil jeg nevne at Agenda har vært formidabel på å se på ulikheten i samfunnet.

– En kritikk mot Agenda har vært at dere representerer en mer akademisk venstreside enn den som finansierer dere. Hva tenker du?

– Jeg tenker jo at Agendaen fremdeles skal lage faglige, gode rapporter. Men vi må se på hvilket ståsted vi skal angripe disse tematikkene fra og, ikke minst, hva vi tar opp. Så har jeg hørt beskyldningen at vi er for akademisk og elitistisk i formen. Det må vi nok ta innover oss og se på hva vi kan gjøre for å endre på.

Alle på ­venstresida må ­gjennom en ­liten ­selvransakelse.

Vil gjøre Agenda folkelig

Sol Simona Nag

Valgkomiteen i SV har en stor jobb å gjøre før landsmøtet i mars neste år.

Det er ikke bare nestleder Marian Hussein og partisekretær Audun Herning som forsvinner ut av SV-toppen: 9 av 14 i sentralstyret har gitt beskjed om at de ikke tar gjenvalg i 2027.

Klassekampen har snakket med alle medlemmene i dagens sentralstyre, bortsett fra dem som allerede har bekreftet at de tar gjenvalg. Av dem bekrefter åtte at de ikke kommer til å søke gjenvalg. Kvinnepolitisk leder Maria Bonita Igland vil ikke svare på om hun vil fortsette, men i en e-post sendt ut av valgkomiteen 8. oktober, framgår det at også hun har takket nei til gjenvalg.

Sentralstyret er SVs mektigste organ i toårsperiodene mellom landsmøter.

Mannefallet kommer i kjølvannet av flere dårlige målinger og et skuffende valgresultat. SVs egen evaluering etter stortingsvalget i fjor slo fast at partiet sto uten «noe klart budskap som overbeviste folk om at det var viktig å stemme SV».
I samme evaluering beskrev ansatte i partiet det de kalte «en utbredt opplevelse av rot, manglende retning og sviktende ledelse».

I går presenterte VG resultatet av en spørreundersøkelse, der to av fem lokalpolitikere i SV sier at de ikke vil ha Kirsti Bergstø som partileder. Bergstø er et av de fem sentralstyremedlemmene som har sagt at de ønsker gjenvalg.
NRK har tidligere skrevet at mange tillitsvalgte er på vei ut av SVs ledende organer. Også i samepolitisk råd, internasjonalt utvalg, kvinnenettverket og miljøpolitisk nettverk er det utskiftninger på gang.

Totalt velger landsmøtene ti ordinære sentralstyremedlemmer og fire vararepresentanter. I tillegg har Sosialistisk Ungdom en fast representant, som ikke er på valg.

En som ønsker gjenvalg til sentralstyret, er Aila Emilie Kamaly. Hun stiller også som kandidat for å ta over vervet som partisekretær.

9 av 14 gir seg i «Team Bergstø»

Tom Henning Bratlie

I fjerde etasje i Høyres hus i Oslo er det glissent etter nedbemanning i kjølvannet av fjorårets valgresultat. På veggene til samtlige kontorer henger det et eller flere bilder av mangeåring partileder Kåre Willoch.

Her er også professor i økonomisk historie og kommentator Einar Lie, som omsider har blitt ferdig med biografien om Kåre Willoch han tok på seg i 2021.

I dag går det trått for Willochs gamle parti. På Klassekampens siste måling var Høyre nede på 12,8 prosent. Det er langt fra de 31,7 prosentene partiet fikk under Willoch i 1981, og som fortsatt er partiets beste valg noensinne.

Høsten har Høyre brukt på å krangle om drivstoffavgifter med Fremskrittspartiet og Senterpartiet, men aller mest internt. Etter at partiet før påske fikk gjennomslag for et midlertidig kutt i avgiftene, snudde ledelsen i høst og nektet å stemme for en videreføring. Det resulterte i høylytt klaging fra flere stemmer i partiet.

For Willoch ville nok nåværende partileder Ine Eriksen Søreides håndtering stå til stryk, tror Lie.

– Jeg har store problemer med å se at Willoch kunne gått inn for å midlertidige lettelser, sier han og fortsetter:

– Hvis vi ser på hans oppbygging av Høyre på 70-tallet og framover, var Willoch veldig mot taktikkeri eller å hente gevinster ved å posisjonere seg hit eller dit, som velgerne egentlig ikke vil forstå.

Willoch mente taktiske posisjoner ikke ville bygge tillit hos en base av kjernevelgere, og at en heller måtte reindyrke partiets profil, understreker Lie.

– Han advarte om at regjeringslysten hos noen kunne bli altfor stor, og at disse få utålmodige politikerne kunne gjøre så uhorvelig mye skade på et parti. Det var det han mente skjedde i perioden der Høyre lå på 14 prosent på 1990-tallet.

Det var da man begynte avviklingen av og nedbyggingen av det som ble kalt den sosialdemokratiske orden.

Willoch var ingen dieselpopulist

Rødt vil halvere støtta til Rød Ungdom

Første helg i november skal landsstyret til Rødt bestemme om støtta til Rød Ungdom (RU) skal kuttes fra to til én million kroner i året.

– Det ble foreslått til landsmøtet i 2025, men fikk ikke gjennomslag. Nå prøver sentralstyret å kutte på nytt, sier RU-leder Alexandra Joy Øhrn Fredwall.

Kuttet er en femtedel av budsjettet til ungdomspartiet, samtidig som det utgjør kun to prosent av Rødts budsjett, forteller Fredwall.

– Dette vil få konsekvenser for aktiviteten vår og skolevalgkampen i hele landet, sier Fredwall.

Moderpartiet har pekt på at RU har oppsparte midler. Til Klassekampen opplyser Fredwall at de hadde 5,5 millioner spart opp, som var tenkt til å kjøpe et nytt sted til organisasjonen i Oslo.

I vår fikk ungdomsorganisasjonen kritikk for å tulle med terrorbombingen av den amerikanske ambassaden i Oslo og å ha kåret de tre brødrene som var siktet for bombingen til «ukas helt».

Sentralstyremedlem Joachim Espe tok i Klassekampen til orde for å vurdere å 

. «Et ungdomsparti som ikke klarer å ta avstand fra politisk vold, er ikke et ungdomsparti vi trenger i Norge», sa Espe den gang.

Vil halvere støtta til Rød Ungdom

Etikkrådets etiske vurderinger av selskaper skal kunne hemmeligholdes av Norges Bank, mener utvalget som har sett på Oljefondets etiske rammeverk.

Etikk-sjef i pensjonsselskapet KLP Kiran Aziz frykter at hemmelighold kan svekke den etiske standarden hos andre forvaltere.

– Etikkrådet og deres vurderinger har satt en standard i bransjen, mye fordi vurderingene deres har vært åpne. Rådet har hatt klare kriterier, og har vist til et godt og grundig faktagrunnlag som har vært offentlig tilgjengelig. Det har gjort at andre forvaltere, som oss, kan legge det til grunn og handle ut ifra det, sier Aziz.

Hun er leder for ansvarlige investeringer i KLP kaptalforvaltnig, som er et av Norges største selskap innen kapitalforvaltning med over tusen milliarder kroner å forvalte.

– Åpenhet, uavhengighet og tydelige råd har vært avgjørende for tilliten til det etiske rammeverket og for Oljefondets påvirkning langt utover fondet selv. Det håper vi at Stortinget tar vare på når de skal se på regelverket til våren, sier hun.

At Oljefondets etiske vurderinger av selskaper veier tungt i finansbransjen, er det ingen tvil om, forteller Aziz.

– Vi er i dialog med selskaper som er utelukket av Oljefondet nå. Der er det åpenbart for oss at de jobber hardt med å forstå hvordan de kan endre seg for å bli tatt inn igjen. Det bidrar også til at andre investorer får innsikt i de vurderingene som er gjort.

Etikkrådets kapasitet til å kunne gjøre de risikoanalysene, er det få andre som har, ifølge henne.

Vi må spørre oss om hva vi er best tjent med: økt global stabilitet eller litt mer avkastning.

KLP frykter ­standarden vil svekkes blant alle

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Investeringen i atomvåpen. Mindre åpenhet. En slutt på etikkrådets mulighet til å ekskludere selskaper. Dette er bare noen av forslagene til utvalget som skulle se på Oljefondets etikkforvaltning.

Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Oslo, Marthe Scharning Lund, er sterkt kritisk til forslagene.

– Dette er forslag om å svekke den etiske forvaltningen av Oljefondet, sier Ap-toppen.

Hun reagerer særlig på at utvalget ønsker at fondet skal kunne brukes til å investere i selskaper som produserer atomvåpen.

– Verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp, og vi kan ikke investere i vår egen utslettelse, sier Lund.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har ikke ønsket å kommentere på hvorvidt han er for å investere i atomvåpen. Samtidig har han flere ganger sagt at det er et paradoks at Oljefondet ikke kan investere i selskaper som leverer til Natos atomparaply.

«Vår sikkerhet er forankret i denne avskrekkingen, samtidig som vi ikke kan investere i de selskapene som gjør avskrekking troverdig», sa Stoltenberg da utvalgets anbefalinger ble presentert torsdag denne uka.

– Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Marie Kirkedam

Omtrent ett år har gått siden oljefondets etikkråd ble satt på pause etter avsløringer om investeringer i selskaper som bidro til Israels krigføring. Nå mener utvalget som har sett på fondets etiske rammeverk, at oljefondet bør kunne investere i selskaper som produserer atomvåpen.

Det er en svært dårlig idé, mener Beatrice Fihn.

Hun er tidligere leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) og mottok i 2017 Nobels fredspris på vegne av organisasjonen. De ble hedret for sin innsats i å løfte fram de humanitære konsekvenser av atomvåpen og for å jobbe for et forbud.

– Jeg er bekymret for at det norske folks penger nå vil brukes på å finansiere trusselen om å begå massemord på sivile, sier Fihn til Klassekampen på telefon fra Sveits.

Utvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, anbefaler at fondet skal investere i selskaper som produserer atomvåpen, så lenge selskapet er hos allierte av Norge.

Det er snart ti år siden Ican mottok fredsprisen for sitt ­arbeid. Fihn mener vi nå ser et skifte i hvordan landene forholder seg til atomvåpen.

– Dobbeltmoralen har alltid vært til stede, men nå er man mer åpne om det. Det er veldig bekymringsfullt at et land som Norge ikke står opp for at de samme internasjonale normene skal gjelde for alle, sier Fihn.

Hun peker blant annet på Genève-konvensjonens bestemmelser om at sivile ikke skal skades i krig og at alle skal være like under internasjonal rett. Når diskusjonen om et nytt etisk rammeverk nå begynner, har den tidligere fredsprisvinneren en klar oppfordring til politikerne:

Et fransk atomvåpen dreper like mange ­sivile som et russisk.

Hun refser nye anbefalinger for oljefondet

Christopher Olssøn

I fjor ble oljefondets etikkråd ribbet for muligheten til å utestenge selskaper som bryter fondets etiske regelverk. Det var finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som satte etikkrådets virksomhet på pause, da amerikanske Catepillar ble ekskludert på grunn av deres rolle i Israels krigføring.

I dag kommer rapporten til Gjerdrem-utvalget som har tatt for seg det etiske rammeverket til oljefondet.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, møter Klassekampen på sitt kontor dagen før. Og allerede før de legger fram sine forslag, kommer den tidligere partisekretæren i Ap med to advarsler:

Det må finnes en mekanisme for å kunne utestenge selskaper som bryter etiske regler.

Oljefondet må fortsette å ikke investere i atomvåpen.

– Jeg vil advare veldig sterkt mot det i en tid hvor atomtrusselen er større enn på mange tiår. Vi har verdensledere som rasler med sablene og bruk av atomvåpen, sier Raymond.

I dag får ikke oljefondet investere i selskaper som blant annet driver med menneskerettsbrudd, atomvåpen og miner, samt tobakk og kull.

I et intervju med VG i oktober i fjor argumenterte imidlertid Stoltenberg for at en burde kunne investere i store forsvarsselskaper og mente det var et «paradoks» at oljefondet ikke kan investere i selskaper som leverer til Natos kjernefysiske samarbeid.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Mylena Kifle

Et år før kommunevalget er det strid om toppledervervene i Oslo Arbeiderparti.

Nominasjonskomiteen foreslår nemlig både Marthe Scharning Lund og Usman Mushtaq som byrådslederkandidater.

Som ordførerkandidat innstiller de på Abdullah Alsabeehg (Ap). Nå lanseres også et nytt navn: Mari Morken. Hun har brei erfaring fra Oslo-politikken og er i dag nestleder i Oslo Ap og leder av Alna bydelsutvalg.

Det er Kaia Storvik, som har vært kommunikasjonssjef for Raymond Johansen og byrådssekretær i 2023, som foreslår Morken på sin private Facebook-profil.

Storvik ønsker ikke selv å kommentere saken, men Melita Ringvold (Ap) i Grünerløkka bydelsutvalg støtter forslaget om Morken som ordførerkandidat.

– Det er en stor fordel å faktisk kjenne bydelspolitikken slik hun gjør og å ha den erfaringen med å ha jobbet med lokalpolitikken i Oslo. Hun er dyktig og en vi bør løfte fram, sier Ringvold.

Morken satt i bystyret mellom 2015 og 2019. Hun er blant kandidatene nominasjonskomiteen nå har valgt ut som aktuelle for de ti første listeplassene.

Ringvold understreker at hun tror Abdullah Alsabeehg også ville vært en god ordførerkandidat.

Aldri har Oslo Ap hatt en så anonym bystyregruppe som vi har i dag.

Hun løftes fram som Oslo Aps håp

I Trondheim er det vanskelig å ha oversikt over hvem og hvor mange man trenger for å få flertall i bystyret. Etter lokalvalget i 2023, da parlamentarismen ble innført i trønderhovedstaden, ble byen styrt av et byråd utgått av Høyre, MDG og Venstre, som ikke hadde flertall.

 de Sp, KrF og Pensjonistpartiet, som er støttespillere i en samarbeidsavtale. Men heller ikke de har flertall. Dermed må de ha med seg Frp – som ikke samarbeidet med noen – for å få flertall. Men så gikk MDG ut av byrådet, etter at Høyre stemte ned sitt eget forslag. Dermed skulle en tro at byen mistet sitt blågrønne «flertall». Men nei da: Den tidligere gruppelederen i MDG meldte seg ut og ville fortsette på blå side. Løsningen ble omsider (selvsagt) å melde seg inn i Venstre.

 ordfører Kent Ranum (H) i permisjon for å delta på Forsvarets sjefskurs. Da mistet de flertallet i noen saker, fordi Høyres førstevara hadde meldt seg inn i MDG. Så kom Ranum tilbake, men ikke tro at det løste noe: Gruppelederen til Pensjonistpartiet meldte seg plutselig ut (og inn i INP), og da glapp flertallet. INP hadde nemlig en valgteknisk avtale med Ap, men gruppelederen til INP hadde faktisk meldt seg ut av partiet. Men så byttet INP side og sikret et flertall på borgerlig side. Så annonserte Ranum at han ikke tok gjenvalg. Høyre valgte en ny ordførerkandidat, Nina Westad. Så måtte hun trekke seg på grunn av en skandale og meldte seg ut av Høyre. Dermed røk flertallet igjen, men nå har du iallfall fått full oversikt.

Oversikt

Etter å ha ledet Samepolitisk råd i SV siden 2022 annonserte Lina Márjá Allas Karlsen at hun ikke bare trekker seg som leder, men også melder seg ut av partiet i et innlegg på Facebook fredag.

Hun får følge av den tidligere lederen av rådet Mikkel Berg-Nordlie, som også trekker seg fra SV i et innlegg på Facebook. Det kommer i kjølvannet av at halvparten av sentralstyret i SV ikke tar gjenvalg, ifølge 

«Som minoritet er man avhengig av gode allierte, og når jeg ser hvem som velger å gå, finner jeg ikke styrke til å fortsette. Å skulle holde liv i det samepolitiske prosjektet til SV de neste årene ser jeg på som å holde bålet gående i storm», skriver Karlsen i sitt innlegg.

Ifølge henne var arbeidsmiljøet «uholdbart», og hun følte seg ikke hørt når hun meldte fra om politikk som gikk imot samiske interesse. Hun skriver at hun har blitt utmattet av at partier setter hensyn til klima over hensynet til urfolk.

«Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer», skriver Karlsen.

Verken Karlsen eller Berg-Nordlie vil la seg intervjue av Klassekampen.

Også Mikkel Berg-Nordlie går hardt ut mot partiet i sitt Facebook-innlegg og advarer mot å ta verv i partiet.

Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer.

Samisk opprør i SV: «Vitner om rasistiske strukturer»

Kutt i inntektsskatten er vel og bra det, men Ap-regjeringen kutter skatten til helt feil folk, mener Trygve Slagsvold Vedum.

Lederen av Senterpartiet mener at Arbeiderpartiet med sitt forslag til statsbudsjett tar enda et steg til høyre i norsk politikk.

– Vi ønsker å bruke skattepolitikken til å utjevne forskjeller, men dette er det motsatte, sier Vedum.

Med regjeringens forslag vil de med over 1,2 millioner kroner i årslønn få et skattelette på 3200 kroner i snitt i året. De med en lønn på 500.000 kroner får på sin side 1000 kroner mindre å betale i skatt. Vedum ramser opp Ap-toppene i regjeringen:

– Det er i nabolaget til Støre, Vestre, Stoltenberg og Eide, som sikkert er der flest tjener alt fra en og en halv million til fire millioner, som får dette skattelettet. De vet hvem de treffer med kuttet, sier Vedum.

Alle de fire regjeringstoppene bor på Oslo-vest.

– Det er flinke og hyggelige folk det altså, men jeg syns det er en dårlig prioritering å gi skattelettelser til de. Det strider med det Sp og Ap snakket om da vi sa at de med mest må ta den tyngste byrden, sier han.

meldte både SV og Rødt meldte at de var misfornøyd med den sosiale profilen på skattekuttet.

 Nå er Vedum krystallklar på at det også blir viktig for Senterpartiet å endre hvem kuttet går til.

Det Ap foreslår nå, er det samme som Jan Tore Sanner i Høyre eller Siv Jensen hadde foreslått.

Sp-lederen: Det er naboene til Støre og Stoltenberg som tjener på Aps skattelette

Pål Hellesnes

Bjørn S. Kristiansen

Christopher Olsson

Trygg økonomisk styring og de «største lettelsene i inntektsskatten på 20 år», var det finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la vekt på da han la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.

De to største satsingene i budsjettet er 6,5 milliarder mer til forsvaret, der regjeringen følger opp langtidsplanen, og 6,4 milliarder i kutt i inntektsskatten.

Samtidig tar regjeringen flere grep for å kutte utgifter, ikke minst å øke norgesprisen på strøm med 12,5 prosent. Både fra regjeringens samarbeidspartnere på Stortinget og fra fagbevegelsen møtes fordelingsprofilen på budsjettet med kritikk.

Kuttene i inntektsskatt er ment både for å sikre folk bedre økonomi og for å få flere i arbeid, vektla Stoltenberg under framleggingen.

– Lavere skatt på inntekt bidrar til at folk får bedre hverdagsøkonomi. Det gjør det også mer lønnsomt å jobbe og kan bidra til at flere står lenger i arbeid, sa han.

Skattekuttene regjeringen ønsker, er like store, prosentmessig, for alle inntektsgrunner. Det er ikke Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, veldig fornøyd med.

– Jeg skulle gjerne sett at den sosiale profilen på skattekuttene var bedre. De er smurt utover og gis like mye prosentvis til de rikeste som til de fattige, sier han til Klassekampen.

Han mener regjeringen over tid har gjort flere ting som bidrar til at gjennomsnittsfamiliene får bedre råd og nevner makspris i barnehagene, gratis SFO og billigere kollektivtransport som eksempler. Samtidig trekker norgespris-endringen i motsatt retning.

Regjeringen skriver selv at ulikheten kommer til å øke med dette budsjettet.

Stolten­bergs skatte­kutt får smekk av LO: – Smurt utover

Aleksander Åsnes

Både partisekretær Audun Herning og nestleder Marian Hussein har kunngjort at de ikke fortsetter i partiledelsen til SV.

Det er ikke gitt at det stopper der. Partileder Kirsti Bergstø har kunngjort at hun tar gjenvalg. Men fire av elleve fylkesledere Klassekampen har snakket med, vil ikke at valgkomiteen i SV freder Bergstø når den arbeider fram mot neste års landsmøte.

Avisa har spurt samtlige fylkesledere i SV tre spørsmål:

Hvem burde fylle de to plassene som nestleder?

Burde valgkomiteen vurdere å skifte partileder også?

Elleve av fylkeslederne har svart. De resterende fire har ikke hatt mulighet til å svare innen Klassekampen gikk i trykken.

Varaordfører i Arendal Ingrid De Ruiter har allerede sagt at partiet burde bytte ut Bergstø som leder. SVs andre nestleder Lars Haltbrekken har fortalt at han tar gjenvalg om partiet ønsker det.

I gårsdagens Klassekampen ble finanspolitisk talsperson Marthe Hammer, De Ruiter, stortingsrepresentant Sunniva Eidsvoll Holmås og Andreas Unneland nevnt som aktuelle nestlederkandidater.

Fylkesledere vil ikke frede Bergstø: – Jeg holder en knapp på Unneland

Allerede før Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, melder SV inn sitt første krav.

Det skal koste 500 millioner kroner og går ut på at alle barn med behov, skal få tannhelsereguleringer dekt fullstendig av staten.

– Det er nødvendig helsehjelp. Og i Norge skal barn få gratis helsehjelp, fastslår SV-leder Kirsti Bergstø, for anledningen anbrakt i en tannlegestol kort vei fra kontoret på Stortinget.

Gratis regulering til alle kan bli realitet allerede neste år, om Bergstø får det som hun vil i forhandlingene med Ap-regjeringen og budsjettpartnerne Sp, Rødt og MDG.

– Nå skal vi tette det siste hullet for å gjøre tannhelse helt gratis for barn. Tannregulering er det eneste unntaket der staten ikke dekker tannhelseregningen, og det skal ikke være sånn at foreldre må tømme sparekontoen for å sikre ungenes tannhelseregulering, sier Bergstø.

Prislappen på 500 millioner kroner i året har partiet basert på tall fra tannhelseutvalget.

– Vi vet at det er et klasseskille her i dag, sier Bergstø og viser til at Statistisk sentralbyrå har slått fast at det er «tydelige sosiale forskjeller når det gjelder hvilke barn og unge som mottar stønad til tannregulering».

I dag skal barn få dekket tannreguleringer av staten, fra 40 til 100 prosent av statens makstakster, ut ifra det medisinske behovet.

100 prosent dekning er ikke 100 prosent ­dekning i dag.

Krever gratis regulering

Maria Høy Hansen

Ansatte i både Telenor og konsulentselskapet Bovet har denne høsten mottatt samme beskjed fra ledelsen: Så lenge de er på kontoret, er bruk av KI-briller totalforbudt.

Fagforeningen Tekna mener regjeringen må følge etter og innføre nasjonalt forbud mot KI-briller på alle arbeidsplasser. Fagforeningen har 115.000 medlemmer med teknologi- og realfagsbakgrunn.

– KI-brillene med kroppsnære kamera som er vanskelig å få øye på, er samfunnsendrende. Vi vil ikke ha et samfunn der folk skal være redd for å bli filma, og da må vi ta grep raskt, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varslet nylig at regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe for å vurdere forbud mot KI-briller. Haugsbø mener det er å somle.

– Hvis kolleger eller folk går rundt med KI-briller, gjør det noe med hvordan man oppfører seg. Vi har et strengt regelverk for overvåking på arbeidsplassene, men med disse brillene er det nesten umulig å vite om en blir filmet eller ikke, sier Haugsbø, som har master i kybernetikk og robotikk fra NTNU.

Haugsbø peker på at flere store bedrifter har fått på plass forbud mot KI-brillene, og sier at mindre arbeidsplasser mangler ressurser til å gjøre gode vurderinger.

– Det kan være vanskelig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å si at den andre ikke får gå rundt med KI-briller, og de små selskapene kunne trengt avlastingen som et forbud gir, sier Haugsbø.

Når ikke myndighetene setter inn forbud, kan vi gjøre det lokalt.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

En rekke avviksmeldinger fra Bydel Frogner i Oslo kommune har ligget tilgjengelig på nett for alle, med navn på innmelder og en rekke andre identifiserbare detaljer.

Navnene var sladdet for hånd, opplyser bydelen. Det var dette som gjorde at samtlige av innmeldernes navn var mulige å lese.

Klassekampen har fått dokumentet, som nå er tatt ned. Det omhandler ti såkalte alvorlige HMS-avvik. To av avvikene, var disse:

En innmelder skrev om en hendelse der «det oppsto en voldshendelse og observasjon av skytevåpen» med en bruker med «høyt voldspotensial». Bakgrunnen, datoen, klokkeslett og lett identifiserbare detaljer er med, samt navnet på den som meldte hendelsen.

En innmelder skrev at en «bruker» ha løpt for å «angripe en ansatt». Navn på innmelder, dato og klokkeslett er synlig.

Dokumentet lå ute på innsynsportalen einnsyn.no, hvor både stat og kommuner gir ut sine postjournaler.

Avviksmeldingene ble fjernet etter at bydelen tirsdag ettermiddag skal ha blitt gjort oppmerksom på dem.

Anette Alexandra Lie Dey, kommunikasjonssjef i Bydel Frogner, skriver i en e-post at de ikke vet hvor lenge dokumentet har ligget tilgjengelig for alle på nett, men at det ikke var lenge.

Vi har ingen grunn til å tro at dette har skjedd tidligere.

Bydel publiserte navn fra voldshendelser

,
 Maria Høy Hansen

Islands nei til å forhandle om medlemskap i EU vil ikke få noen effekt på Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Men Støre mener også at EØS-avtalen står foran noen store utfordringer.

– Folkeavstemningen på Island bekreftet, både på ja- og nei-sida, en sterk støtte til Islands deltakelse i EØS. Island sa ikke nei til Europa. De sa nei til å gå videre med en EU-søknad, og det tar vi til etterretning, sier Støre.

Selv har Støre bestandig vært for EU, men tidligere advart om en «opprivende EU-debatt». Først nå, på Aps landsstyremøte på Ullensaker og etter borgfreden som ble iverksatt etter kong Haralds død, kommenterer statsministeren Islands folkeavstemning.

– Når mer av EUs politikk blir lagt i pakker, der noe havner innenfor EØS-avtalen og noe ikke, tror du det vil utfordre den norske EØS-avtalen?

– EØS-avtalen har vist seg veldig tilpasningsdyktig siden 1995 og har vært utgangspunktet for at vi har fått samarbeid med EU på mange nye områder. Men det er helt klart utfordringer ved at EUs beslutninger er annerledes enn før.

Også tidligere SV-leder Audun Lysbakken pekte på utfordringer med EUs nye utforming av politikk, som minsker viljen til å finne særtilpasning for EØS-landene.

Støre mener det kan løses ved at Norge kan gå inn i EUs initiativ på en rekke områder.

– Veldig mye av EUs politikk er Norge opptatt av å være med på, som romsamarbeid, konkurransekraft og økonomisk sikkerhet. På de områdene er regjeringen opptatt av å si at det burde gjelde hele Europa, inkludert EØS-landene. Så her må vi finne oss i løsninger gjennom EØS, men også i tillegg til EØS-avtalen, sier Støre.

Flertallet på Island opplever at de har en bra løsning i dag, som ivaretar Islands interesse godt nok.

Støre ser EØS-trøbbel i kjømda

Bjørn Kristiansen

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Etter bare tre år som nestleder i SV varslet Marian Hussein at hun vurderer å trekke seg fordi hun er lei og utslitt av å motta rasistiske kommentarer.

Hussein har somalisk bakgrunn, og ble i 2019 den første med hijab på Stortinget. I 2023 ble hun valgt til SV-nestleder, men til NRK mandag sa hun at hun vurderer å takke nei til gjenvalg.

Det opprører stortingskollega Hashim Abdi, som representerer Ap. Også han har familie fra Somalia.

– Det er hjerteskjærende å høre at en person som har tatt på seg et oppdrag på vegne av folk, sier at de ikke klarer å stå en demokratisk oppgave på grunn av hets. Så er det i tillegg vondt å høre at Marian føler det er sånn.

«Jeg har blitt spurt om å delta i en del debatter og sagt nei, fordi jeg opplever at det koster for mye», sa Hussein til 

Abdi kaller SV-nestlederen som et forbilde for politikere med minoritetsbakgrunn.

– Jeg husker da hun først ble valgt som nestleder for SV. Da feiret familien min. Selv om vi ikke kommer fra samme parti, var det stort. Hun har åpnet dørene for mange av oss, sier Abdi.

At Hussein ikke bare er muslimsk og kommer fra Somalia, men også bruker hijab, tror Abdi gjør henne spesielt utsatt.

– Jeg har mottatt en del hets selv, da har Marian vært en person jeg har kunnet ringe og spørre om råd, og det har betydd mye.

Jeg har mottatt en del hets selv. Da har Marian vært en person jeg har kunnet ringe.

SV-topp vurderer å trekke seg: – Hjerteskjærende

Dette er den nye digitaliserings­ministeren: – Tette bånd til amerikanske tek-giganter

Vipps, konsulentselskap og analyseleverandører av boligmarkedet – Norges nye digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen har hatt oppdrag for mange.

Brage Arctander Dingsøyr

Artikler

Helsefagarbeidere, butikkansatte og industriarbeidere får for lite oppmerksomhet i offentligheten, mener den nye Agenda-lederen Gunn Karin Gjul.

Et stort flertall av medlemmene i SVs sentralstyre takker nei til gjenvalg på landsmøtet neste vår.

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midlertidige kutt i drivstoffavgifta, mener professor Einar Lie.

Vil halvere støtta til Rød Ungdom

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikksjefen i KLP.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Tidligere leder for fredsprisvinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordførerkandidat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

Oversikt

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Sp-lederen: Det er naboene til Støre og Stoltenberg som tjener på Aps skattelette

LO etterlyser bedre sosial profil i regjeringens budsjettforslag.

De fleste fylkeslederne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgkomiteen kan vrake partilederen.

Om barnet trenger tannregulering, skal staten ta hele regningen. Det er kravet fra SVs Kirsti Bergstø, som nå tjuvstarter budsjettforhandlingene med Ap.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

En rekke alvorlige avviksmeldinger med navn og identifiserbare detaljer, ble publisert av Bydel Frogner på nett.

Det er «helt klart» at EØS-avtalen vil møte på utfordringer framover, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Her er tek-ministerens kundeliste

Avsløringene om barnevernet: Nå kaller de ministeren inn på teppet

Tidligere Høyre-topp forventer at Søreide snur

Kong Abdullah av Jordan har ei nøkkelrolle for Iran, Palestina og Israel. Under den kongelege gravferda i dag vert han eit diplomatisk midtpunkt, trur norske diplomat-veteranar.

Høyre anklager Ap for borgfred-brudd

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ja-sida tror EU vil straffe Norge og Island, etter at islendingene stemte nei om å gjenoppta forhandlingene om medlemskap. EU-lobbyist Audun Lysbakken mener de kan ta det helt med ro.

I går svor kong Haakon VIII eiden til den norske Grunnlova og dei norske lovene. Dermed underlegg han seg folket.

Helse­fag­ar­bei­dere, butikk­an­satte og industri­arbeidere får for lite oppmerk­somhet i offent­lig­heten, mener den nye Agenda-lederen Gunn Karin Gjul.

Et stort flertall av medlemmene i SVs sentral­styre takker nei til gjenvalg på landsmøtet neste vår.

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midler­ti­dige kutt i drivstoff­av­gifta, mener professor Einar Lie.

Vil halvere støtta til Rød Ungdom

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikk­sje­fen i KLP.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslet­telse

Tidligere leder for freds­pris­vinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordfø­rer­kan­didat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

Oversikt

To tidligere ledere av Samepo­litisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styre­med­lemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Sp-lederen: Det er naboene til Støre og Stol­ten­berg som tjener på Aps skatte­let­te

LO etterlyser bedre sosial profil i regje­ringens budsjett­for­slag.

De fleste fylkes­le­derne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgko­mi­teen kan vrake parti­le­deren.

Om barnet trenger tannre­gu­le­ring, skal staten ta hele regningen. Det er kravet fra SVs Kirsti Bergstø, som nå tjuv­star­ter budsjett­for­hand­lin­gene med Ap.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

En rekke alvorlige avviks­meldinger med navn og iden­ti­fi­ser­bare detaljer, ble publisert av Bydel Frogner på nett.

Det er «helt klart» at EØS-avtalen vil møte på utford­ringer framover, sier stats­mi­nister Jonas Gahr Støre (Ap).

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerte­skjæ­rende

Her er tek-mi­nis­terens kundeliste

Avslø­rin­gene om barne­ver­net: Nå kaller de ministeren inn på teppet

Tidligere Høyre-topp forventer at Søreide snur

Kong Abdullah av Jordan har ei nøkkel­rolle for Iran, Palestina og Israel. Under den kongelege gravferda i dag vert han eit diplo­matisk midtpunkt, trur norske diplomat-veteranar.

Høyre anklager Ap for borgfred-brudd

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på menings­må­lingen for kommune­valget. Makta skal brukes til å fjerne eien­doms­skatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ja-sida tror EU vil straffe Norge og Island, etter at islen­din­gene stemte nei om å gjenoppta forhand­lin­gene om medlemskap. EU-lobbyist Audun Lysbakken mener de kan ta det helt med ro.

I går svor kong Haakon VIII eiden til den norske Grunnlova og dei norske lovene. Dermed underlegg han seg folket.

Helsefagarbeidere, butikkansatte og industriarbeidere får for lite oppmerksomhet i offentligheten, mener den nye Agenda-lederen Gunn Karin Gjul.

Et stort flertall av medlemmene i SVs sentralstyre takker nei til gjenvalg på landsmøtet neste vår.

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midlertidige kutt i drivstoffavgifta, mener professor Einar Lie.

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikksjefen i KLP.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Tidligere leder for fredsprisvinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordførerkandidat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Sp-lederen: Det er naboene til Støre og Stoltenberg som tjener på Aps skattelette

LO etterlyser bedre sosial profil i regjeringens budsjettforslag.

De fleste fylkeslederne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgkomiteen kan vrake partilederen.

Om barnet trenger tannregulering, skal staten ta hele regningen. Det er kravet fra SVs Kirsti Bergstø, som nå tjuvstarter budsjettforhandlingene med Ap.

En rekke alvorlige avviksmeldinger med navn og identifiserbare detaljer, ble publisert av Bydel Frogner på nett.

Det er «helt klart» at EØS-avtalen vil møte på utfordringer framover, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Her er tek-ministerens kundeliste

Avsløringene om barnevernet: Nå kaller de ministeren inn på teppet

Kong Abdullah av Jordan har ei nøkkelrolle for Iran, Palestina og Israel. Under den kongelege gravferda i dag vert han eit diplomatisk midtpunkt, trur norske diplomat-veteranar.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ja-sida tror EU vil straffe Norge og Island, etter at islendingene stemte nei om å gjenoppta forhandlingene om medlemskap. EU-lobbyist Audun Lysbakken mener de kan ta det helt med ro.