Brage Arctander Dingsøyr

#fff

#000

Under Audun Lysbakkens lederskap har SV profilert seg på fordeling og miljø. I møte med konkurranse fra både MDG og Rødt har partiet sett seg nødt til å spisse profilen.

Nå lanserer SV skole og oppvekst som en av tre hovedsaker.

– Vi er i en tid der de store pengene i samfunnet skal brukes på forsvar og eldre. Nå trenger barna noen som kjemper deres sak. Det skal være SV, sier stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun har bakgrunn som skolebyråd i Oslo og har jobbet med partiets nye skolepolitiske plattform. Den blir lagt fram for partiet på landsmøtet i dag fredag.

I strategiprosessen har SV slått fast at de må endre på måten de kommuniserer med velgerne. Partiet må «klare å skille oss ut på rød-grønn side» og prioriterer klarere, står det i SVs strategidokument. Det skal hjelpe å løfte partiet fram mot lokalvalget i 2027.

– Skole og oppvekst blir viktig for SV å satse på framover. Så begynner vi med tiltak på skole nå, sier Eidsvoll.

Eidsvoll plukker ut fire nye grep fra plattformen:

Gjøre førstetrinn til et «førskoleår», der minst halvparten av tida skal brukes på lek.

Vi er mye ­tydeligere på lek enn de ­andre rød­grønne partiene.

Går til valg på skolelek

Familien Reitan, som eier Rema 1000-kjeden og eiendommer til milliarder av kroner, har kjøpt nytt privatfly. I 2024 skrev Klassekampen at familien tok flyet omtrent én gang i uka mellom Trondheim og Oslo, altså på den mest trafikkerte innenriks-flyruta i Norge og en av de mest flydde i Europa. Her mangler det ikke på kapasitet.

, en Gulfstream GVII-G500, koster intet mindre enn 420 millioner kroner nytt, ifølge Adresseavisen. Avisa skriver at flyet har plass til hele 19 passasjer, og opptil 8 soveplasser, og en flyanalytiker mener at Gulfstreamen er «nesten Rolls-Royce i privatfly-segmentet». Rekkevidda på flyet er på 9800 kilometer, som nok er bedre enn de to andre privatflyene i familiens eiendom, en av typen «Dassault Falcon 2000LXS» og en «Cessna Citation 680A». Om disse er BMW eller Skoda i privatfly-segmentet, vet jeg ikke.

 Hans Jørgen Elnæs sa at det nye flyet «er en veldig bra maskin som Reitan sikkert får god nytte av». Han mener nemlig opinionen ligger bakpå. I «en travel hverdag gjør det ting enklere» å ha et fly med rekkevidde på 9800 kilometer, mener Elnæs. «Opinionen er ikke alltid enig, men det er mening i det», sier Elnæs. Han eier forresten selskapet Winair, som driver med flyanalyse. Det må en ikke blande med WinAir, det statlige flyselskapet til den nederlandske øystaten i Karibia, Sint Maarten. Det gjorde nemlig jeg.

Aleksander Åsnes

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Forrige uke sluttet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg til franskmennenes atomvåpeninitiativ, kalt «framskutt avskrekking».

Det har skapt reaksjoner innad i Støres eget parti. Tidligere partisekretær Raymond Johansen er blant dem som frykter at det fransk-norske samarbeidet kan føre til økt rustningskamp i Europa.

Statsministeren vil nå berolige kritikerne. Han har derfor invitert Klassekampen inn for å svare på kritikken mot at Norge trer inn i det franske atomvåpeninitiativet. Støre avviser bestemt at Norge har blitt en del av en ny atomvåpenallianse.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply. Det er ikke en avtale. Det er ikke en forpliktelse. Det er en åpning for å snakke med Frankrike på et område hvor Frankrike før ikke snakket med noen, sier Støre.

Det mener han gir Norge mer innsikt i hvordan Frankrike vurderer trusselbildet og deres atomvåpenkapasiteter.

Frankrikes atomvåpen er ikke en del av Natos kommandostruktur. Men med «fremskutt avskrekking» har Frankrike åpnet for at Europas sikkerhet inngår i deres vitale interesser, som de beskytter med sine atomvåpen. Tradisjonelt har Frankrike ment at ingen land vil bruke atomvåpen og true sin egen eksistens for å beskytte et annet land.

– Hvorfor skal vi stole på at Frankrike skulle beskytte oss da?

– Jeg har aldri sagt at jeg stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen. Franske atomvåpen bestemmes ene og aleine av den franske presidenten. Vi er en del av Natos kollektive beskyttelse, der amerikanske kjernevåpen inngår, og det er fortsatt situasjonen, sier Støre.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Klassekampen lørdag at «vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge».

Jeg har aldri sagt at jeg ­stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply

Ap gikk mot Rødts forslag om en ny maktutredning, til stor skuffelse fra ungdomspartiets leder Gaute Skjervø.

– Det er en grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

For tross støtte fra Sp, SV og MDG har ikke Rødts forslag om en ny maktutredning fått flertall. Det burde Arbeiderpartiet sikre, mener Skjervø.

Det var Ap som tok initiativ til den første maktutredningen, som ble ferdig i 1982.

– I en tid hvor tilliten til Stortinget og politikerne har blitt svekket av metoo-skandaler, pendlerboligsaker og maktmenneskene våre sine forbindelser til Epstein, bør man tørre å si at vi skal belyse offentligheten med hvor makta i Norge ligger hen, sier Skjervø.

Han mener flere maktforsykvinger som en hadde hatt godt av å gå nærmere etter i sømmene siden forrige maktutredning i 2003.

– Vi ser en framvekst av en pengemakt, 

og en stadig større pengemakt, som utfordrer makta i de breie folkeorganisasjonene, og utvanner folkemakta. Det hadde vært bra for venstresida å få belyst.

Det endrede medielandskapet burde også bekymre, sier Skjervø.

– Det er ikke kun Dagsrevyen som har råderett over dagsordenen i Norge lengre, og det er det mye bra med. Men vi ser også hvordan miliardærklubben i sveits fikk satt formuesskatten på dagsorden i valgkampen i fjor. Framveksten av alternative medier påvirker norsk offentlighet og flytte makt i landet vårt.

Det å få belyst hvor makta i Norge ligger hen er verdt min vekt i gull.

Sier Ap bommer totalt

På mandag neste uke har regjeringen invitert en rekke organisasjoner til sin årlige integreringskonferanse. For første gang på mange år har invitasjonen uteblitt hos organisasjonene LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Minotenk, OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering).

– Det virker som at hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen, sier Sarah Gaulin, daglig leder i LIM.

Organisasjonen har blitt invitert til konferansen siden 2015.

LIM, Minotenk og OMOD tidligere i år mistet statusen

 som såkalte nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Det innebærer at driftsstøtta de mottok årlig havner i en søkbar støttepott. Ingen av organisasjonene har fått tilsagn på sine søknader.

Gaulin forteller at LIM har klagd på vedtaket til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som de venter beskjed om den første uka i juni. Hun opplever at regjeringen forskutterer klaga ved å ikke invitere organisasjonen til konferansen.

Linda Noor, daglig leder i Minotenk, mener regjeringen går glipp av mye viktig kompetanse når de ikke inviterer organisasjonene med.

«Konferansen er en viktig møteplass mellom myndighetene og sivilsamfunnet, og særlig i en tid hvor gruppefiendtlighet og rasisme er i vekst, er det problematisk at aktører som har solid kompetanse nettopp på disse utfordringene, blir utelatt fra dialogen med myndighetene», skriver Noor i en SMS til klassekampen.

I et brev har diskrimineringsombudet advart om konsekvensene av å kutte støtta til organisasjonene, 

. Ombudet er bekymret for at «sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering» blir rammet. Også støtta til avisa Utrop har blitt kuttet av regjeringen.

Hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen.

Droppet av Stenseng

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kunngjorde onsdag at Noreg og Frankrike har inngått eit historisk atomvåpensamarbeid. Det skapar sterke reaksjonar hos fleire Ap-profilar.

– Dette bidreg til å gjere avskrekkingsspiralen endå meir spent, og til å auke rolla atomvåpen spelar i tryggingspolitikken. Det vil også drive fram meir opprusting, seier Raymond Johansen.

Johansen er i dag generalsekretær i arbeidarrørslas humanitære organisasjon Norsk Folkehjelp. Tidlegare har han vore både partisekretær i Ap, byrådsleiar i Oslo og statssekretær i Utanriksdepartementet.

Han meiner at atomsamarbeidet med Paris svekkjer ikkjespreiingsavtalen, som er ratifisert av 191 land. Han er òg kritisk til at avtalen aldri blei diskutert ope i offentlegheita før den blei kunngjort.

– Det burde ha vore meir offentleg debatt, høyringar, helst ei utgreiing. Det franske initiativet kan bidra til betre avskrekking av Russland, men det vil også innebere auka risiko og større fare for eskalering og mistydingar. Utfallet kan bli katastrofalt.

Gaute Skjervø, som er leiar i Støres ungdomsparti AUF, er også skuffa og overraska over avtalen.

– Vi i AUF er for atomvåpennedrusting, også i desse ulvetider, seier han.

Han fryktar at kontrollen over franske atomvåpen kan hamne i hendene på ytre høgre-politikar Marine Le Pen etter det neste presidentvalet.

Splid i Ap om franske atomvåpen

Josefine Gjerde

Tre år etter at Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum selv la fram forslaget om ny lakseskatt, har partiet gjort helomvending. Sammen med de borgerlige partiene vedtok Sp denne uka å avskaffe rådet som beregner grunnlaget skatten.

Det kan bli nådeskuddet for oppdrettsskatten, sier professor i økonomi Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole.

– Dette er antakelig begynnelsen på slutten for lakseskatten slik vi kjenner den, sier Kinserdal.

Kinserdal er instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH og har fulgt lakseskattsaken tett.

Siden lakseskatten ble innført, har normprisrådet hatt jobben med å beregne grunnlaget for skatten. Enkelt forklart skal rådet fastsette en markedspris på laksen i det den blir tatt opp av havet. Slik sikrer en at kun bruk av havet blir skattlagt, og ikke det andre arbeidet til selskapet.

Ved å fastsette en «normalpris» hindrer den at overskuddet forsvinner inn i andre deler av selskapet, som ikke er pliktig til å betale grunnrenteskatt.

– Før normprissystemet klarte selskapene å tilpasse seg lakseskatten, og man fikk inn mye mindre i skatt fra selskapene enn Finansdepartementet hadde regnet med. Hvordan man prissetter, har svært mye å si. Vi gjorde en test hvor vi så at det å justere prisen med bare én krone på laks, utgjorde 300 millioner i lavere lakseskatt til staten, det vil si mesteparten av de cirka 450 millioner kronene staten fikk inn i 2024.

Nå vil selskapene få så mange tilpasningsmuligheter at de store konsernene vil kunne unngå lakseskatten, mener Kinserdal.

– Den vil trolig hovedsakelig ramme de mellomstore som ikke kan tilpasse seg skatten. Det her er veldig trist og sannsynligvis et resultat av aktivt lobbyarbeid fra en sterk laksenæring, sier Kinserdal.

Professor tror skatten glipper

Tom Hennig Bratlie

Siden 2024 har det hersket enstemmig støtte til forsvarets langtidsplan på Stortinget.

Langtidsplanen blir revidert hvert år, men før årets runde har regjeringen varslet en rekke kutt eller utsettelser. Det har både Venstre og Høyre vært kritiske til, og i går ble det kjent fristen for å bli enige er utsatt til over helgen.

Det er flere av kuttpunktene som har skapt debatt:

Å minske øvingskapasiteten i Heimevernet.

Innfasing av langtrekkende missiler har blitt utsatt fra 2029 til 2033.

Utsatt innføring av Kongsberg Gruppens mobile luftvernsystem (NASAM).

Et enstemmig flertall skal likevel være fullt mulig, mener Frps forsvarspolitiske talsperson Morten Kolbjørnsen.

– Men vi er på etterskudd nå, sier han til Klassekampen.

Regjeringen har sagt at de er villig til å komme oss i møte.

Frp tror på forlik

Etter at Høyre snudde og ønsket kutt i drivstoffavgifta, gikk Senterpartiet før påske sammen med borgerlig side for å sikre en rekke drivstoffkutt. Det har funket optimalt både for pumpeprisene og presset i økonomien, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram.

Han mener at drivstoffkuttet minsker sannsynligheten for økt rente.

– SSBs tall viser at kuttet har senket prisstigningen generelt i samfunnet. Så én ting er at man sparer penger på pumpeprisen, men avgiftskutt på energiprisene er i tillegg med på å dempe prisveksten i samfunnet. Med alt annet likt hjelper det selvsagt på å dempe presset på renta, sier Gram.

Høyre har varslet at de ikke vil videreføre kuttene når de utgår i september.

– Både Høyre og Arbeiderpartiet burde forstå at det er ansvarlig å gjøre noe med hva de høye pumpeprisene fører til av opphetingen i økonomien.

Gram, som er finanspolitisk talsperson i Sp, har med seg tre «bevis» for at drivstoffkuttet har funket.

 sier deres tall for april viser at avgiftskuttet var en av grunnene til at energi og drivstoff dempet prisveksten.

 viser at «det er husholdningene midt i inntektsfordelingen som i gjennomsnitt er mest eksponert for høye drivstoffpriser».

Dette har kommet arbeiderklassen og de i distriktene til gode.

Sp åpner for nytt dieselkutt

Nå er nasjonaldagen lagt bak oss og byen Bergen har fått litt ekstra oppmerksomhet i år, av litt dårligere grunner. Akkurat slagene er ikke mitt anliggende her, men det blir enda litt mer 17. mai i denne spalten. Det gjelder setningen: «17. mai er noe helt annet i Bergen», som jeg har hørt så utrolig mye i det siste. Jeg forstår den ikke.

17. mai i Bergen to år nå. Det er fortsatt ganske vanskelig å få grep på nøyaktig hva de referer til med «noe helt annet».

Jeg klarer i grunn bare å komme på tre ting. Det er buekorps, et pariserhjul og fyrverkeri, men 17. mai blir ikke noe «helt eget annet» av sånt. Likevel har jeg flere ganger selv vært så uheldig å si at «17. mai er noe helt annet i Bergen».

Hvorfor, spør folk da, og jeg er like blank hver gang.

 er ikke så unikt, og det er ikke sånn at det preger hele dagen heller. Det er jo tross alt bare korps som er strippet for instrumenter. De går bare rundt med noen pinner.

Fyrverkeri er fint nok, men det kvalifiserer da ikke til å gjøre dagen til «noe helt annet».

Bergensere liker vel å tenke på seg selv som hakket mer kontinentale enn nordmenn ellers, men pariserhjul er et mislykket forsøk.

har jeg bestemt meg for å gjøre det til en tradisjon å feire 17. mai i Bergen.

Noe helt annet

Kvantifisering er en dyd. Tidsskriftet Avsagd Hagle gikk kvantitativt (og ironisk) til verks på samtidslitteraturen. De telte opp hvor mange ganger ordene fugl, hånd og tre ble nevnt i en bok, noe som selvfølgelig sier en hel del om bokas kvalitet. En kan spørre seg hva som er igjen å kvantifisere etter det.

 kan en se for seg at kvantifisering allerede er en paradegrein. Men nå har den nådd nye høyder, med den KI-genererte nettsida overstortinget.no. Her er alle de 169 stortingsrepresentantene rangert fra mest aktiv til minst. De får alle en «score» etter antall taler, forslag og oppmøter.

i Senterpartiet Kjersti Toppe. Flere stortingsrepresentanter har tatt til Facebook for å skryte av sin plassering. KrFs finanspolitisk talsperson Jørgen H. Kristiansen skryter av sin 16. plass og lenker til den KI-generert siden. SVs Mirell Høyer Berntsen skriver «Jeg har jobbet hardt lenge, både tidlig og seint, og derfor er jeg så STOLT av dette!». Mot bunnen av rangeringen finner vi de mest inaktive av dem alle, nemlig de parlamentariske lederne.

 fra Stortingets egne offentlig tilgjengelige data, men noe billig kan denne KI-nettsida umulig være. Prislappen for pro-versjonen er oppe på hele 500 kroner i måneden, slik at en kan skaffe seg «dybdeanalyse av representanter med AI-rapport» eller «overvåke» representanter.

Tall

Når SV i dag klokka 14.00 overleverer sine budsjettkrav til Aps forhandlingssjef Tonje Brenna, er et av kravene at en rekke frivillige organisasjonene får tilbake statsstøtta de har mistet.

I sum krever partiet 30 millioner kroner til ideelle organisasjoner som har eller ligger an til å miste støtta de er avhengig av.

– Vi må sikre den kompetansen som er i organisasjonene. Mange av dem står i akutt fare for å legge ned eller kutte aktiviteten massivt. Noen har allerede måttet gjøre det, sier Marthe Hammer, forhandlingssjef i SV.

Med på kravlista inn i forhandlingene med Ap, MDG, Sp og Rødt har hun med seg de 30 millioner kronene, som fordeler seg på to poster:

SV vil øke informasjonsstøtten til Utenriksdepartementet med 20 millioner. Det skal sikre blant annet Changemaker, Spire, Attac Norge og Støttekomiteen for Vest-Sahara.

SV vil øke driftstilskuddet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med ti millioner kroner. Det skal sikre videre støtte til organisasjoner som Minotenk, Likestilling, integrering og mangfold (Lim) og avisa Utrop.

På informasjonsstøtten fra Utenriksdepartementet har hele 17 organisasjoner fått avslag. For selv om den totale summen innvilget har stått på stedet hvil, har ordningen endret seg. Det har gjort at en rekke organisasjoner har falt utenfor, forteller Hammer.

Blant dem var Natur og Ungdom, Changemaker, Miljøagentene, Spire, Naturvernforbundet og Attac Norge.

Å miste driftsstøtte betyr at vi må legge ned.

SV krever omkamp om aktivistene

Anniken C. Mohr

Over 200 personer samlet seg til Norsk jernbaneforbunds politiske streik utenfor Stortinget tirsdag. Budskapet til de frammøtte var at de ønsker å beholde tungt vedlikehold av understellene på togene i Norge.

Det kommer etter regjeringen i sitt forslag til reviderte nasjonalbudsjett ønsket en fullmakt til å selge Mantena, som har det eneste verkstedet for togunderstell i Norge.

Forslaget har skapt frustrasjon hos de rødgrønne budsjettpartnerne og blant de ansatte. Flere peker på at det strider mot Arbeiderpartiets partiprogram der det står «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

Ap-fraksjonen i næringskomiteen på Stortinget ved Rune Støstad var også til stede under streiken.

– Jernbanesektoren i Norge er statlig eid, og det mener jeg vi er best tjent med også i framtida, sa Støstad, som anerkjente at forslaget har skapt uro blant de ansatte.

Etter appellen spør Klassekampen Støstad om Ap nå har åpnet opp for privatisering.

– Nei. Vi mener jernbanen er en kritisk samfunnsfunksjon der staten skal ha kontroll. Det viktigste for oss er trygg togdrift, beredskap og å beholde kompetansen i Norge. Derfor mener vi løsninger innenfor det statlige eierskapet er de mest naturlige å vurdere, sier han.

Tross det kan ikke Støstad gi noen garanti. Han mener det «ligger i kortene» at det er Norske Tog og Vy – begge eid av Samferdselsdepartementet – som er aktuelle for å ta over Mantena.

Staten kan ikke bare flytte ­verdier mellom selskaper.

Begrunner salg med EU

og Christopher Olssøn

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett har Støre-regjeringen bedt om fullmakt til å selge det eneste togverkstedet i Norge som driver med understell, nemlig Mantena AS.

– Det er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier Tom Larsen, som jobber som mekanisk medarbeider på det enorme verkstedet.

Han er fullt i gang med arbeid på et av de mange understellene når Klassekampen kommer på besøk. Gjennom et år er det rundt 400 til 600 understell til tog, som kommer gjennom det gamle verkstedet nederst i Groruddalen.

Å få beskjed om at Mantena, som tidligere var verkstedsenheten til Norges Statsbaner (NSB), kunne bli solgt kom som et slag i magen for de ansatte.

– Det henger ikke på greip altså, jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjeden. Spesielt i tida vi er i nå. Det er bare å se hva russerne bombet i Ukraina nå nettopp, sier Larsen.

Ifølge Nettavisen gjennomførte Russland Russland 23 angrep mot ukrainske jernbaneanlegg og togmateriell onsdag denne uka.

Leder av Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Glenn Noss mener drift i bedriften er helt essensielt i en beredskapssituasjon.

– Vi trenger at det kommer en del understell innom her for å holde på kompetansen, sier han og peker utover på de utallige som er stablet i høyden rundt omkring i bygget.

Jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjede­n.

– Det henger ikke på greip

I sitt forslag til revidert statsbudsjett har regjeringen lagt opp til å kunne selge seg helt eller delvis ut av industrikonsernet Mantena.

Forslaget er håpløst, mener leder i Norsk Lokomotivførerforbund Rolf Ringdal.

– Vi tar sterkt avstand fra å selge ut Mantena. Det er et jernbaneverksted som også produserer komponenter og driver med tyngre vedlikehold. Det skal være i offentlig eie, og vi må sikre produksjon av deler og tunge reparasjoner i Norge, tordner han, og legger til:

– Det handler både om å sikre at vi har kompetansen som gjør at vi kan ­utføre ­reparasjonene i Norge. Det er viktig for våre medlemmer, og det er viktig for å ha en fungerende jernbane i Norge.

I partiprogrammet til Arbeiderpartiet står det at de vil «si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

– Jeg er overrasket over at dette kommer fra Arbeiderpartiet. Da man delte opp jernbanen i ulike togselskaper og flyttet eierskapet til togene bort fra togselskapene, var det en rein svekkelse av jernbanen i Norge, mener Ringdal.

19. mai går Statsbanenes Verkstedarbeiderforening i Oslo til politisk streik. Det er fordi de ønsker å beholde vedlikeholdsarbeidet i Norge, både på grunn av beredskapsbehov og for at jobbene ikke flyttes ut av landet.

– Forsvinner vedlikeholdet, forsvinner også kompetansen. Dette er ikke vedlikehold og reparasjoner som man kan lære på en skole. Utdanningen skjer på verkstedet. Fra arbeider med erfaring til uerfaren arbeider, sa leder i verkstedarbeiderforeningen Glenn Noss til fagbladet NJF-magasinet.

Dette her handler om at Arbeider­partiet er opptatt av statlig styring og statlig eierskap.

Ap-topp avviser privatisering av Mantena

Maria Høy Hansen

Det hele startet som et leseprosjekt, for «å ha noe annet å snakke om enn politikk». Det gikk ikke helt etter planen, og nå er Rødt-toppene Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson klar med en bok om sin tolkning av Bibelen.

i politikken, spesielt på høyresida. Det ser vi over hele verden, med Viktor Orbán, Donald Trump og hjemme her i Norge. Den kristne retorikken blir brukt til mye rart, men vi kan ikke overlate hele kristendommen til de kreftene, sier Marhaug.

Hovedtesen i «Sosialistenes guide til Bibelen», som boka deres heter, er at kristendommen har en like naturlig tilhørighet på venstresida som på borgerlig side.

– Det er ikke noe som er mindre forenlig mellom sosialisme og kristendom enn det er med kapitalisme og kristendom. Snarere tvert imot. Boka «Fattigdom- og rettferdighetsbibelen» har ført statistikk og sagt at hvert tiende vers i Bibelen handler om fattigdom eller rettferdighet, legger hun til.

Vi møter den bokaktuelle duoen i den kristne bokhandleren Bok og Media, som ligger et steinkast unna domkirka i Oslo. Bokhandelen er nå siste rest av bokhandlerimperiet til Det norsk lutherske indremisjonsselskapet, som den norske haugianerbevegelsen dominerte.

Haugianerne besto for det meste av bønder og jobbet ofte i arbeidsfellesskap. I boka skriver Kristjánsson og Marhaug at de gjerne ønsker seg flere haugianere – og færre «listhaugianere».

I butikken er vi omringet av hyllerader med bibler i alle former og fasonger. Her finnes titler som «Hva har Israel med meg å gjøre?», «Jesus kommer snart: Det er på tide å våkne!» og «Barnas skrapebibel: den barmhjertige samaritan».

Jeg hadde ikke turt å gi ut denne boka mens min far var i live.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

Senterparti-lederen har en klar beskjed til Ap-regjeringen om å stoppe utredningen av nye kraftkabler til Danmark.

– Ap sier at de er mot kraftkablene i festtalene. Men så er det full framdrift i utredningsarbeidet, og da er det sånn at hele systemet jobber for å bygge mye mer utvekslingskapasitet enn vi har i dag, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Norges to eldste utenlandskabler går til Danmark, og har en forventet levetid som går ut i 2026. Ap vedtok på sitt landsmøte i fjor at kablene ikke skal fornyes etter at de er utrangert. Vedum stoler ikke på at det er slik saken vil ende.

– Her snakker egentlig Arbeiderpartiet med to tunger, sier Vedum.

Bakteppet er at energiministeren i Sverige Ebba Busch før helgen annonserte at Svenskene dropper planene om nye kraftkabler til Danmark. Hun begrunnet det med EUs forslag om å ta 25 prosent av de såkalte flaskehalsinntektene til felles europeiske prosjekter.

I dag går «flaskehalsinntektene», som kommer av overskuddet når krafta blir solgt i forskjellige prisområdet, til å redusere nettleia til norske kunder. Derfor vil forslaget bety en økt nettleie. Det har møtt kritikk også fra den norske regjeringen.

Vedum mener Norge bør gjøre som svenskene og sette en full stopper for alt arbeid med nye kabler til Danmark.

– Det er jo ressurssløsing å bruke så mye penger på utredning og forarbeid på det hvis man ikke har ment å gjøre det, sier Vedum.

Det er to av de fire kraftkablene mellom Norge og Danmark som snart må avvikles. Nettavisen har tidligere skrevet at noen konsesjoner til dette vil først blir levert i 2027.

Det er jo ressurs­sløsing å bruke så mye penger på utredning.

Mener Ap taler med to tunger

Tom Henning Bratlie

Fremskrittspartiet flyr skyhøyt på målingene, men partiets nestleder Hans Andreas Limi tar ikke av helt ennå. Nå sier han rett ut at Frp ikke er interessert i å gå i regjering dersom Miljøpartiet De Grønne bryter med Arbeiderpartiet.

– Det eneste partiet som har en mulighet til å danne alternative flertall sammen med oss på borgerlig side, er jo i realiteten Senterpartiet, sier Limi.

Hvis det skal bli noe regjeringsskifte i stortingsperioden, er det Sp som må bevege på seg.

– Hvis MDG felte regjeringen og Sp står i støtt på rødgrønn side, vil Frp ta initiativ til å danne regjering da?

– Nei, jeg tror sannsynligheten for det MDG-scenarioet er så forsvinnende liten at det i hvert fall ikke er noe vi planlegger ut ifra.

I dag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dermed går startskuddet for en ny runde med rødgrønne forhandlinger. MDG-leder Arild Hermstad har i forkant av forhandlingene advart Støre mot å ta samarbeidet med dem for gitt.

Limi mener MDG-lederen kommer med tomme trusler. For Frp er det ikke interessant å danne regjering om MDG bryter med Ap. Ettersom verken Frp eller MDG ønsker å samarbeide med hverandre, vil det uansett ikke være flertall for noen Listhaug-regjering.

– Det blir et skremmeskudd uten noe substans. Det gir ikke mening for MDG å felle regjeringen. Uten Ap så er det ikke noe flertall for MDGs politikk. Her har MDG egentlig ikke noe særlig til maktmidler å sette bak kravet, sier Limi, som også er finanspolitisk talsperson i Frp.

Det som blir interessant, er hva Senterpartiet gjør.

Frp vil ikke overta om MDG feller Støre

Rødt-nestleder Sofie Marhaug sier hun er svært positiv til et tettere samarbeid med Sverige i energipolitikken.

– Norge og Sverige har mange felles interesser og ofte motstridende interesser til EU. Både om ­utenlandskabler og suverenitet står vi på ­samme side, sier Marhaug.

Meldingen kommer etter at Sveriges energiminister Ebba Busch har havnet i full klinsj med EU om strømpolitikken. Hun er sterkt uenig i forslaget fra EU om at unionen skal få 25 prosent av medlemslandenes ­«flaskehalsavgifter» fra strømnettet. Også norske myndigheter er sterkt kritisk til forslaget.

Da Busch fredag holdt pressekonferanse om saken, kunngjorde hun at hun stanser byggingen av en ny kraftkabel til Danmark. Hun ­inviterte òg Norge til et tettere samarbeid i energipolitikken.

– Norge og Sverige trenger et energisamarbeid som styrker vår konkurransekraft og forsyningssikkerhet, men som ikke mer sentralstyring fra Brussel, sa Busch – på norsk.

Flaskehalsinntektene er penger staten får inn når kraft eksporteres mellom ulike prisområder. I Norge blir pengene brukt til å redusere nettleia. Det nye EU-forslaget vil med andre ord bety høyere nettleie.

Rødt og Sofie Marhaug har markert seg som en kritiker av de nye kraftkablene Norge har bygget til utlandet i seinere år. Men hun sier at hun er positiv til kraftutveksling mellom Norge og Sverige.

– Vi er imot å gjøre Norge til en slags eksportnasjon for kraft. Men før vi ble knyttet til Europa med kraftkabler og lover, har vi vært tett knyttet til Finland og Danmark, men særlig Sverige. Det har vært reell utveksling med Sverige, sier Marhaug.

Her snakker egentlig Arbeiderpartiet med to tunger.

Sp og Rødt ser til Sverige

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Lars Barstad Løvold, den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom, er katolikk, litt mer «kulturkrigersk» enn Simen Velle og en ihuga rusliberaler.

Etter to år som nestleder i partiet ble Løvold valgt som leder uten motkandidater under FpUs landsmøte i april.

Om noen uker er han ferdigutdannet dataingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund.

– Jeg kunne jobbet som dataingeniør og tjent dobbelt så mye. Istedenfor valgte jeg politikken. Det er gøy og viktig, men det er lange dager. Men jeg klager ikke, sier Løvold.

Det var under studietida, i 2021, at Løvold ble medlem av ungdomspartiet han nå leder. Den politiske oppvåkningen kom gjennom «de små tingene i hverdagen».

– Irriterende ting som å ikke kunne handle i en ­vanlig butikk på en søndag, at man ikke kan velge den skolen man vil gå på selv, eller at man ikke kan kjøpe øl etter klokka seks på lørdager, fordi noen politikere har ­bestemt det. Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer.

– Men nå er du katolikk. Er du fortsatt for søndagsåpne butikker?

Brage Arctander Dingsøyr

Artikler

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

Fly

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Sier Ap bommer totalt

Først ble statsstøtten deres kuttet. Så ble organisasjonen LIM ikke invitert til regjeringens integreringskonferanse for første gang siden 2015.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Frp tror på forlik

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

Noe helt annet

Tall

SV krever omkamp om aktivistene

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Forslaget om å selge togverkstedet Mantena er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier verkstedarbeider Tom Larsen.

Leder i lokomotivførerforbundet raser etter regjeringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misforståelse, svarer Kamzy Gunaratnam.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ber Arbeiderpartiet avbryte utredningen av nye kraftkabler til Danmark.

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Sveriges energiminister vil ha Norge med på en ny kraftallianse mot EU. Det vekker begeistring i Rødt og Senterpartiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Høyre foreslår full gjennomgang av milliardsubsidiene til havvind på Utsira Nord. Sp sier klart nei til forslaget.

Norge må nå vurdere hvordan andre innfører EU-regelverk før vi innfører det selv. Det er godt nytt for både ja- og nei-sida, mener tidligere LO-topp Stein Reegård.

Verftene roper varsko

Timer før Stortinget stemte for å kutte i drivstoffavgiftene, tok Ap-nestleder Tonje Brenna personlig kontakt med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide for å advare mot vedtaket.

Toten kan bli stormakt

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skeptikerne.

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skole­politikk. Nå vil de at første­klassingene bruker halvparten av tida på lek.

Fly

– Vi kommer ikke under Frankrikes atompa­raply, sier Jonas Gahr Støre

Sier Ap bommer totalt

Først ble stats­støt­ten deres kuttet. Så ble orga­ni­sa­sjonen LIM ikke invitert til regje­ringens inte­gre­rings­kon­fe­ranse for første gang siden 2015.

Den nye atomvå­pen­av­talen med Frankrike møter motstand i Arbei­dar­par­tiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakse­skat­ten. – Begyn­nelsen på slutten for lakse­skat­ten, sier professor Finn Kinserdal.

Frp tror på forlik

Avgifts­kuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgifts­kuttet i høst.

Noe helt annet

Tall

SV krever omkamp om akti­vis­tene

Indu­stri­kon­sernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortings­re­pre­sentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke priva­ti­seres.

Forslaget om å selge togverk­stedet Mantena er så dumt at kun regje­ringen kunne funnet på noe sånt, sier verksted­ar­beider Tom Larsen.

Leder i loko­mo­tiv­fø­rer­for­bundet raser etter regje­ringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misfor­stå­else, svarer Kamzy Gunaratnam.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ber Arbei­der­par­tiet avbryte utred­ningen av nye kraft­kab­ler til Danmark.

Partiet er ikke inter­essert i å gå i regjering om miljø­par­tiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Sveriges energi­mi­nister vil ha Norge med på en ny kraft­al­li­anse mot EU. Det vekker be­geist­ring i Rødt og Senter­par­tiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite regu­le­ringer

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom fami­lie­gjen­for­ening. Det hadde han ikke fått med den nye inntekts­grensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Høyre foreslår full gjen­nom­gang av milli­ard­sub­si­diene til havvind på Utsira Nord. Sp sier klart nei til forslaget.

Norge må nå vurdere hvordan andre innfører EU-regelverk før vi innfører det selv. Det er godt nytt for både ja- og nei-sida, mener tidligere LO-topp Stein Reegård.

Verftene roper varsko

Timer før Stortinget stemte for å kutte i drivstoff­av­gif­tene, tok Ap-nestleder Tonje Brenna personlig kontakt med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide for å advare mot vedtaket.

Toten kan bli stormakt

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-­velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skep­ti­kerne.

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Først ble statsstøtten deres kuttet. Så ble organisasjonen LIM ikke invitert til regjeringens integreringskonferanse for første gang siden 2015.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

SV krever omkamp om aktivistene

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Forslaget om å selge togverkstedet Mantena er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier verkstedarbeider Tom Larsen.

Leder i lokomotivførerforbundet raser etter regjeringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misforståelse, svarer Kamzy Gunaratnam.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ber Arbeiderpartiet avbryte utredningen av nye kraftkabler til Danmark.

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Sveriges energiminister vil ha Norge med på en ny kraftallianse mot EU. Det vekker begeistring i Rødt og Senterpartiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Høyre foreslår full gjennomgang av milliardsubsidiene til havvind på Utsira Nord. Sp sier klart nei til forslaget.

Timer før Stortinget stemte for å kutte i drivstoffavgiftene, tok Ap-nestleder Tonje Brenna personlig kontakt med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide for å advare mot vedtaket.

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skeptikerne.