Åse Brandvold

#fff

#000

Rødts utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt har mer enn 20 års arbeidserfaring fra barnehage, som miljøterapeut i skolen og som baseleder på skolefritidsordningen (SFO).

 fra organisasjonen Voksne for barn, som Klassekampen omtalte forrige uke. Et stort flertall rapporterte at barn med særskilte behov ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet.

– Når skoledagen er slutt, og de går over på SFO, blir de dårligere ivaretatt, og det går på bekostning av den øvrige barnegruppa. Det er sannheten, sier Nyholt.

– Det er den mest slitsomme jobben jeg har hatt i mitt liv, legger hun til.

Rødt fremmet i fjor vår et forslag på Stortinget om en rekke tiltak for å styrke SFO og Aktivitetsskolen i Oslo (AKS), den lokale varianten av SFO. Blant tiltakene var «lovendringer som sikrer at barn med vedtak om særskilt tilrettelegging i skoletida får tilgang på de nødvendige ressursene til å delta i SFO på en likeverdig og inkluderende måte».

Forslaget ble ikke vedtatt. Nyholt mener det viser hvor lav prioritet SFO har.

– SFO er velferdsstatens stebarn, sier hun.

– Det er en fritidsordning. De kan jo bare gå hjem hvis de ikke liker det der?

– Den mest slitsomme jobben jeg har hatt

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Pakistanske nordmenn bør helst ikke få barn, fordi de er «målbart minusvarianter».

Uttalelsene fra Simen Velles politiske rådgiver Hårek Hansen har skapt sterke reaksjoner. Hansen er idéhistoriker og tidligere redaksjonssekretær i høyresidas publikasjon Minerva. Han er gift med en nær venninne av Frp-leder Sylvi Listhaug, og deres familier har ifølge TV 2 vært på flere ferieturer sammen.

En av dem som reagerer sterkt på uttalelsene, er Oslo Høyres leder, norskpakistaner og stortingsrepresentant Mudassar Kapur.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser. Dessverre har vi over tid sett at nedsettende uttalelser om grupper i sin helhet og skremsler om at norsk befolkning og kultur er i eksistensiell krise, har økt i innvandrings- og integreringsdebatten. Jeg noterer meg at Listhaug har tatt sterkt avstand fra uttalelsene», sier han i en kommentar til Klassekampen på SMS.

De kontroversielle uttalelsene falt kvelden før Frp startet sitt landsmøte, mens Hansen var på pub med partikolleger og journalister fra TV 2. Journalistene tok opptak uten Hansens vitende da han begynte å snakke om at «vellykkede hvite mennesker» burde få flere barn.

Partileder Sylvi Listhaug tok tydelig avstand fra uttalelsene på Frps landsmøte søndag.

– Det er i strid både med Fremskrittspartiets politikk og vårt menneskesyn, sa Listhaug til stor applaus fra salen.

Seinere karakteriserte hun uttalelsen om «minusvarianter» som rasistisk overfor VG.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser»

Tom Henning Bratlie

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

– Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Det sier Ingebjørg Romestrand til Klassekampen. Vi er på Kråkstad Skole- og fritidsordning der hun er leder. Snart skal barna løpe inn på kjøkkenet der det forberedes et måltid med pasta og kjøttdeig. Støynivået kan bli vel høyt. Barna med autisme tåler ikke bråket og må spise på et eget rom.

– De er slitne etter skoledagen. Vi bruker tid på å roe dem ned før de kan gå i gang med spill eller lek, sier Romestrand.

Når barn med særskilte behov går over fra skole til SFO, mister de rettigheter.

58 prosent av et utvalg på 260 SFO-ledere i hele landet opplever at barn med særskilte behov ikke har muligheten til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet. Det kommer fram i en ny undersøkelse fra organisasjonen Voksne for Barn.

Et annet funn er at de SFO-ansatte ikke får nødvendig faglig støtte for å håndtere barn med særskilte behov. De får ikke veiledning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller barn- og ungdomspsykiatrien, slik lærere får.

Vedtakene de har om tilrettelegging på skolen, har ikke lenger betydning når de kommer over på SFO. Det finnes en rammeplan for SFO, men ingen utdanningslov eller barnehagelov som sier hva barna har rett på.

– I praksis er det kommuneøkonomien som styrer, sier Romestrand.

Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Mobilisering mot pride i skole og barnehage er blitt et sikkert vårtegn. I år tar Kristent ressurssenter det til et nytt nivå: «Slik kan du stoppe eller unngå Pride ved hjelp av vår advokat» heter det på deres kampanjenettside ­stoppride.no

I samarbeid med Kristent advokatnettverk har de lansert et juridisk notat, som foreldre kan bruke når de henvender seg til skoler som planlegger å markere pride. De tilbyr også juridisk vurdering av advokat og informerer om saksgang dersom rettigheter krenkes. Avisa Dagen omtalte nyheten tirsdag.

Truls Olufsen-Mehus er styreleder i Kristent ressurssenter og første nestleder i partiet Konservativt. Han forventer at om lag titusen foreldre vil benytte seg av det juridiske notatet.

– Foreldre må mobilisere, sier han til Klassekampen.

Den juridiske veilederen er utarbeidet av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Swan advokater. Han sitter i styret i Kristent advokatnettverk, som også har sluttet seg til notatet.

Konkret oppfordrer notatet skolen blant annet til fritak eller alternativt opplegg under pride-aktiviteter, at pride-symbolikk ikke brukes i klasserommet og at man setter inn tiltak for å forebygge og stoppe press om å delta i pride. Det vises også til barns rett til et trygt skolemiljø.

Er det et utrygt skolemiljø når regnbueflagget heises i skolegården?

– Det er det for noen. Det er et ubehag fordi pride regelrett bryter med ens eget livssyn tro eller verdier. Når barn og ungdom ikke kan skjerme seg mot det, er det et brudd på trivsel i skolen, sier Olufsen-Mehus og legger til:

Målet er at rektorer og skoleeiere tar til fornuft. Men det kommer de ikke til å gjøre.

Bruker advokater mot pride i skolen

Pernille Ekornrud Grøndal

Sommerferien er høysesong for at barn med innvandrerbakgrunn blir sendt ut av landet, der de risikerer negativ sosial kontroll, vold og alvorlig omsorgssvikt.

Denne uka sender regjeringen ut beredskapsbrev til norske kommuner, med innspill til hvordan de kan forebygge såkalte «skadelige utenlandsopphold».

– Vi oppfordrer kommunens ansatte som jobber med barn og unge om å være ­oppmerksomme på endring i atferd eller andre tegn på at noe er bekymringsverdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mandag besøkte hun Bergen inkluderingssenter i bydel Årstad i Bergen.

Klassekampen har tidligere omtalt at driftstilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

 og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Potten forvaltes av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med nye kriterier for støtte. Nå fortviler erfarne organisasjoner som LIM, OMOD og Minotenk, som 

Organisasjonene har påpekt at forskriften ekskluderer dem som ikke driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening.

– Organisasjonene som er kutta, har spisskompetanse, LIM spesifikt på negativ sosial kontroll. Er det en bevisst strategi å dytte mer av det forebyggende integreringsarbeidet over på kommunene?

Sender brev til alle kommuner

Han er fra sør i Beirut og har etablert seg sør i Oslo. For en drøy uke siden møtte jeg imam Sheikh Mahmoud Jalloul i sjia-moskeen på Hauketo.

Flere av medlemmene i moskeen har mistet sine kjære i Israels gjentatte angrep på Libanon. Minst 2294 personer er drept siden 2. mars, ifølge libanesiske helsemyndigheter. Israels krig mot Hizbollah rammer sivile sjiamuslimer i stor grad. I sør truer Israel med å angripe kristne landsbyer dersom de huser sjiamuslimske flyktninger.

Under sånne omstendigheter er det vanskelig å beholde sin menneskelighet.

har menneskeligheten bedre kår, mente Jalloul.

«Det jeg mistet da jeg kom til Norge for 40 år siden, var kontakten med barndomsvenner. Det Norge ga meg, var min menneskelighet. Her kan jeg gjøre og si hva jeg vil. Her føler jeg virkelig at jeg er et menneske som kan tenke fritt», sa imamen.

oss ytringsfrihet», sa han og fortalte denne historien fra Koranen:

Det ble en diskusjon da Gud skapte Adam. Gud ville at englene skulle bøye seg, men Satan, som levde blant englene, bøyde seg ikke.

Da sa Gud: «Satan, hvorfor bøyde du deg ikke?»

Hvordan den videre dialogen mellom Satan og Gud gikk, fortalte ikke imamen. Men poenget hans var: Gud kunne ha bedt Satan reise til helvete. Men det gjorde han ikke. Selv Satan fikk lov til å ytre seg.

I moskeen

Venstre-politiker Abid Raja reagerer sterkt på nyheten om at Minotenk, som han grunnla i 2010, mister statsstøtten.

at Minotenk, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og LIM – Likestilling, integrering, mangfold styrer mot konkurs dersom vedtaket blir stående.

– Dette er organisasjoner med solid kompetanse, som nå vil nulles ut. Da kan man stille seg spørsmålet: Er det villet politikk eller et arbeidsuhell? spør han.

Organisasjonene har mottatt årlige driftsmidler over statsbudsjettets post for «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Nå er støtteordningen lagt om til en åpen, søkbar ordning som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift.

De tre organisasjonene, som til sammen har 65 års erfaring, står i fare for å legges ned, men Raja mener de trengs mer enn noen gang. Han advarer mot konsekvensene.

– Det vil ha langsiktige skadevirkninger, uante virkninger, som jeg er overbevist om at Ap og samarbeidspartiene ikke ønsker seg.

Raja forteller at da han skrev boka «Vår ære og vår frykt» oppdaget at Norge ikke har hatt de samme voksesmertene knytta til integrering som i andre europeiske land. Han tror vi har lykkes fordi vi nettopp har sterke sivilsamfunnsaktører.

– Andre aktører enn kun de statlige og kommunale bidrar til å få integreringen inn på rett spor, sier han.

Er det villet politikk eller et arbeidsuhell?

Raja ber Støre rydde opp

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

– Uten integreringstilskudd har vi ikke råd til å eksistere mer enn halvveis ut i året, før vi må legges ned.

Det sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Torsdag i forrige uke fikk hun og flere andre organisasjoner på integreringsfeltet avslag på driftsstøtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Gaulin sier at integreringstilskuddet på to millioner, som de har fått fra Imdi gjennom flere år, er den eneste driftsstøtta de mottar og dermed er organisasjonens livslinje.

Organisasjonen Minotenk er i samme situasjon. «Det er stor sannsynlighet for nedleggelse. Vi er dypt fortvilet», skriver daglig leder Linda Noor i en SMS til Klassekampen.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), avisa Utrop, tidsskriftet Samora og stiftelsen Fargespill mister også driftsstøtta fra Imdi i denne søknadsrunden.

«Imdi utgjør 80 prosent av våre årlige driftsmidler. Vi overlever ikke uten dem», skriver daglig leder i OMOD, Akhenaton de Leon i en SMS til Klassekampen.

Disse organisasjonene har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet på en egen post for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. 

Som Klassekampen meldte da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst

, er denne potten endret til en åpen søkbar ordning som forvaltes etter en forskrift.

Regjeringen publiserte torsdag hvilke organisasjoner som har fått støtte etter forskriften. De har det til felles at de driver praktisk retta arbeid mot innvandrerbefolkningen.

Gaulin bemerker at språkopplæring og arbeidstrening først og fremst er myndighetenes jobb, og at LIM bidrar med erfaring og kunnskap fra mennesker som er dobbelt undertrykt, minoriteter i minoriteten.

Noen må ta kampen for dem som tar oppgjør med ukultur i egne miljøer.

Går mot konkurs

– Han har mistet to brødre, en nevø og en svoger. De ble drept i angrepet onsdag.

Sheikh Mahmoud Jalloul forteller om et av medlemmene i moskeen som er i krise. Onsdag angrep Israel mer enn hundre mål i Libanon på ti minutter. Det er nå bekreftet 303 drepte i angrepet.

Jalloul har vært på hjemmebesøk to ganger. Da vi treffer han i Tauheed-moskeen på Hauketo sør i Oslo forbereder han en minnestund som skal finne sted i moskeen samme kveld.

– Det er veldig tøft å miste noen. På en måte blir det tøffere når du er i utlandet. Du kan ikke delta i begravelse eller være sammen med familien der nede, sier Jalloul og legger til:

– Det er jo forferdelig at 303 personer blir drept på ti minutter.

Det store samtaleemnet i moskeen disse dagene er USA og Israels krig i Midtøsten.

– Systemet i dag er ikke styrt av FN eller det internasjonale samfunnet. USAs president sier tydelig at vi er sterkest og kan gjøre hva vi vil, legger han til.

Jeg ­prøver å komme med noen ord som kan gjøre det lettere for dem.

– Folk her er sinte

– Dette er trolig et av de verste angrepene på Libanon vi har sett på veldig lang tid. Jeg er utrolig redd.

Det sier Mira Adoumier når hun treffer Klassekampen i Oslo torsdag.

Kunstneren og filmregissøren har vokst opp i Frankrike, men flyttet i 2009 til foreldrenes hjemland Libanon. Hun har hatt fast base i Norge siden 2022, men besøker Libanon så ofte hun kan.

Hun har akkurat snakket med foreldrene sine, som bor i sentrum av Beirut.

– Veggene skjelver rundt dem. De israelske trefningene er over alt, og de treffer mange sivile. Vi er helt knust. Foreldrene mine sier at de ikke har sett så grusomme angrep siden 1982, sier hun.

Mange libanesere trodde de var en del av våpenhvila mellom USA og Iran som ble kunngjort onsdag. Men lettelse ble snudd til forferdelse da Israel få timer seinere bombet mer enn 100 mål og drepte og skadde et stort antall sivile.

Siden 2. mars i år har Israel angrepet Libanon gjentatte ganger fra lufta. Bakkestyrker har også invadert deler av landet, og den israelske regjeringen har varslet en lengre okkupasjon av områder i Sør-Libanon, en såkalt sikkerhetssone. Mer enn én million libanesere er drevet på flukt.

– Blokka til onkelen min ble bomba. Folk vi kjenner, er fordrevet. De må bo i telt på gata.

Jeg synes det er hinsides at en hel verden står stille og ser på.

– Vi er helt knust

– Nå kan jeg forandre livet mitt. Jeg kan studere og jobbe. Først nå føler jeg at jeg har kommet til Norge.

Det sier eritreiske Merharvit Teklia på telefon til Klassekampen. Fredag før påske fikk hun nyheten om at hun vant i Høyesterett, og at flyktningstatus og dermed gyldige ID-papirer trolig er innen rekkevidde.

Det er Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) som har tatt saken som en pilotsak i sitt domstolsprosjekt.

Asylsøknaden hennes er avslått både av Utlendingsdirektoratet (UDI) og ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) fordi hun allerede hadde opphold i Norge gjennom familiegjenforening.

Klassekampen har tidligere skrevet at Merharvit 

Nå har Norges øverste domstol konkludert med at andre oppholdstillatelser ikke er til hinder for asyl i Norge. Dommen er enstemmig.

Det er en svært glad kvinne Klassekampen og tolken hører gjennom telefonens høyttaler.

– Jeg vil takke alle som har hjulpet og støttet meg, sier hun på det eritreiske språket tigrinja.

Jeg håper dette kan hjelpe andre som er i samme situasjon.

Vant kampen om ID-papirer

Charlotte Førde Skomsøy

I en berømt påskepreken fra 400-tallet beskriver Johannes Krysostomos hvordan Kristus etter oppstandelsen oppsøkte djevelen, og lo ham like opp i ansiktet.

I Norge i middelalderen var skikken slik at presten lokka fram påskelatteren med en god vits fra prekestolen første påskedag.

Denne og flere andre kirkelige tradisjoner og praksiser blir vi kjent med i boka «Tru, håp og livsmot når det røyner på». Forfatteren er Kari Veiteberg. Hun er teolog, prest og biskop emerita i Den norske kirke.

Vi finner Veiteberg liggende på en benk i domkirka i Oslo midt på formiddagen. Det er onsdag før påskeferien – og åpen kirke: Lysene står tett i lysgloben, turister i allværsjakke tar mobilbilder av takmaleriene, og en barnehage på tur tumler seg sammen rundt alterringen.

Kirkene er en del av vår kulturarv. Både den materielle og den immaterielle. Da Veiteberg var biskop i Oslo, utvidet hun kirkenes åpningstider. Domkirka er for eksempel åpen hele natt til lørdag.

– Disse rommene er skatter, som alle skal få tilgang til. Samme hvor en definerer seg på ikke-troende-troende-skalaen, sier Veiteberg.

Nå har hun åpna kirka i skrift. I sin nye bok tar hun oss med inn i kirkerommet og peker på det som finnes der: lystenning, bønn, salmesang, årsrytmen og ritualene. Alt har en historie, en funksjon og en symbolikk. Det som er taus kunnskap for Veiteberg, som har vokst opp blant benkeradene og tjenestegjort som prest i 40 år, gjøres livsnært også for de av oss som ikke er kirkevante.

«Eg trur», skriver Veiteberg, og: «Tru, det er noko eg gjer!»

I disse tider trenger vi å ­merke at vi er en del av en flokk.

Tro, håp og påske – en bruks­anvisning

Linn-Therese sto fram her i avisa torsdag som en av flere hundre foreldre som har mistet pleiepenger. En ny Nav-praksis setter som absolutt krav at barnet ditt må være innskrevet i spesialisthelsetjenesten for at pleiepenger skal innvilges. At barnet ditt ikke fungerer i hverdagen, er av mindre betydning. Linn-Therese kan ikke gå på jobb, for dattera trenger kontinuerlig tilsyn og omsorg. Dermed er hun blitt ulønna omsorgsarbeider.

 enn før mottar pleiepenger. Økningen er størst for dem med barn med psykiske lidelser. Samtidig er barne- og ungdomspsykiatrien overbelasta. Vi veit at unger skrives ut for tidlig. Vi veit også at ansvaret da faller på foreldrene. Det er et ansvar foreldre tar, og må kompenseres for. Det som er avdekka nå, er en systemfeil som Stortinget må rette opp i.

 i debattene om familiebasert behandling. Spesialisthelsetjenesten lener seg på foreldrenes innsats. Når barna skrives ut, får foreldrene kurs der tett hjemmeoppfølging anbefales. Det er en arbeidsdeling mellom den statlige helsetjenesten og hjemmene. Den er mulig fordi vi har pleiepengeordningen. Den koster staten fire milliarder kroner i året. Det samme som kuttet i veibruksavgifta.

Kan ikke Stortinget for en gangs skyld gi gass for barna?

Pleiepenger

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter kaller Tommy Olsen en menneskerettighetsforsvarer. Greske myndigheter har siktet ham for menneskesmugling og tilrettelegging for ulovlig opphold – og deltakelse i en kriminell organisasjon. De har bedt norsk politi om å utlevere ham til Hellas.

Mandag kom Nord-Troms og Senja tingrett fram til at vilkårene for å utlevere ham er oppfylt, og at han kan holdes i varetekt inntil videre.

Tromsø-mannens advokat Brynjulf Risnes forteller at det blir nytt rettsmøte fredag.

Risnes vil forsøke å overbevise politiet og domstolen om at Olsens sak ikke er en vanlig utleveringssak.

– Politiet må ta inn over seg at denne saken ikke kan gå inn i et vanlig hurtigspor. Her finnes det unntaksregler, sier han og fortsetter:

– Hvis det er åpenbart at begjæringen har andre årsaker en vanlig rettshåndtering, kan man la være å utlevere eller ta seg mer tid.

Klassekampen har kontaktet politiet i Troms for en kommentar, men de kom ikke tilbake til oss før avisa gikk i trykken i går.

Barnehagelæreren Tommy Olsen har i flere år oppdatert verden om menneskerettighetsbrudd langs flyktningruta mellom Tyrkia og Hellas gjennom nettsida Aegean Boat Report (Aegean viser til Egeerhavet).

Ny rettsrunde for aktivist

Fredag møtte stortingspresident Masud Gharahkhani flere eksiliranere. Samlingen skulle være et solidaritetsbesøk etter initiativ fra det iranske miljøet for å fremme samarbeid og samhold.

Før møtet fant sted, var imidlertid splittelsen et faktum. Dagsavisen meldte torsdag at seks kurdiske partier boikottet møtet. Begrunnelsen er at Gharahkhani 

har uttrykt støtte til den iranske eksil-kronprinsen Reza Pahlavi som ny leder i Iran

Klassekampen har snakket med flere inviterte som ikke dro på møtet.

– Møtet har ikke støtte fra den mangfoldige diasporaen i Norge, sier Andam Aziz, talsperson for Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter.

Balutsjere, arabere og andre minoritetsgrupper valgte å ikke dra, sier han.

– Alle som er der, representerer kun seg selv og ingen organisasjon eller opposisjonsgruppe, sier Aziz.

Klassekampen fikk nei til å være med på møtet. Stortingspresidenten vil ikke stille til intervju om saken og viser til sine tidligere uttalelser.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights var også invitert til møtet i går. Den ideelle organisasjonen i Oslo er politisk uavhengig og brukes ofte som kilde av FN og internasjonale medier.

Gharhakhani kan spille en meget konstruktiv rolle.

Dialogmøte splitter iranerne i Norge

– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist.

Det sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Sammen med Simen Velle, som representerer Frp i utdanningskomiteen, vil han i neste uke fremme et forslag om forbud mot barnehijab.

Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene. De viser også til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.

– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.

Frp har tidligere fremmet forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole to ganger – i 2022 og 2010. Begge ganger var de aleine om å støtte forslaget.

Denne gangen tror Wiborg det er annerledes.

– Før Høyres landsmøte var det flere lokallag som tok til orde for et forbud mot barnehijab uten at det ble vedtatt. Jeg registrerer også blandede signaler fra KrF, sier han.

Det er naivt å tro at en treåring selv bestemmer hva de skal ha på seg.

Frp vil ha hijab ut av skole og barnehage

, Jonas Henmo

Line Madsen Simenstad

(tekst)

(foto)

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Ikke alle søkte ly i kjellerne da bombene falt over Irans hovedstad Teheran forrige lørdag.

På et av de flate takene hadde noen unge iranere klatret opp med en flaske sprit og et shotglass. Hver gang en amerikansk missil traff en bygning i byen, jublet de og tok seg en støyt.

Det er Homan Mousavi som forteller Klassekampen om den spontane drikkeleken til noen bekjente i hjemlandet. Selv var Mousavi hjemme i Oslo da bombene begynte å regne lørdag. Samme kveld åpnet han en flaske sjampanje.

– Krig har en kostnad. Krig er at folk dør, sier han.

Han skjønner at folk i Norge kan synes det er vanskelig å forstå euforien over angrepene, men minner om at iranere har lidd under et brutalt regime i 47 år.

Mousavi bruker høye anslag når han peker på regimets forbrytelser:

– Man må veie to onder opp mot hverandre. Regimet henrettet 2000 mennesker i løpet av 60 dager, og drepte 54 000 i opprørene i januar. Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

«Allahu Akbar» – slagordet fra den islamske revolusjonen gjentas i hvit skrift 22 ganger i flagget som ayatolla Ruhollah Khomeini innførte da han kom til makta i 1979.

Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

Åse Brandvold

Artikler

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

I moskeen

Raja ber Støre rydde opp

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Vant kampen om ID-papirer

Påska er ei tid for å le djevelen like opp i ansiktet.

Pleiepenger

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Ny rettsrunde for aktivist

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Evangeliet etter Hognestad

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chilipulver i endetarmen. Nå vil UD tvangsinnkreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Senterpartiets Kjersti Toppe tordner etter at SV og Rødt dannet flertall med Ap og Høyre om finansiering av sjukehus.

Salams økonomiansvarlig Magne Richardsen ble fredag frikjent i Oslo tingrett. Men striden om hvem som representerer organisasjonen, er fortsatt uløst.

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-gransking

Marius

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmessige representanter for organisasjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skole­fri­tids­ord­ningen. Den forventer hun at regje­ringen styrker.

Mener Frp-råd­gi­verens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Regje­ringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere inte­gre­rings­or­ga­ni­sa­sjoner stats­støt­ta.

I moskeen

Raja ber Støre rydde opp

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære fami­lie­med­lemmer i bombingen i Libanon.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Vant kampen om ID-papirer

Påska er ei tid for å le djevelen like opp i ansiktet.

Pleie­pen­ger

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Ny rettsrunde for aktivist

Flere eksil­ira­nere nektet å møte Masud Ghara­hk­hani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortings­pre­si­denten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmed­gjø­ring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Evangeliet etter Hognestad

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chili­pul­ver i endetarmen. Nå vil UD tvangs­inn­kreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Senter­par­tiets Kjersti Toppe tordner etter at SV og Rødt dannet flertall med Ap og Høyre om finan­siering av sjukehus.

Salams økonomi­an­svarlig Magne Richardsen ble fredag frikjent i Oslo tingrett. Men striden om hvem som repre­sen­terer orga­ni­sa­sjonen, er fortsatt uløst.

Ber poli­ti­kerne holde fingrene unna Epstein-­gransking

Marius

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplo­ma­tane, meiner Hilde Henriksen Waage

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmes­sige repre­sen­tanter for orga­ni­sa­sjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Pleiepenger

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chilipulver i endetarmen. Nå vil UD tvangsinnkreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Senterpartiets Kjersti Toppe tordner etter at SV og Rødt dannet flertall med Ap og Høyre om finansiering av sjukehus.

Salams økonomiansvarlig Magne Richardsen ble fredag frikjent i Oslo tingrett. Men striden om hvem som representerer organisasjonen, er fortsatt uløst.

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-gransking

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmessige representanter for organisasjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.