Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

Det er som å betale for en Fiat og så ønske seg en Ferrari.

Slik oppsummerer daglig leder i Antirasistisk Senter Umar Ashraf måten staten ser på organisasjonene som sitter representert rundt et møtebord i Antirasistisk senters loftslokale i Oslo sentrum.

Organisasjonene er Minotenk, Likestilling, integrering og mangfold (LIM), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) – og organisasjonen han selv leder: Antirasistisk Senter.

Disse fire har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet under posten «ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Før jul ble ordningen endret til en søkbar ordning for «ressurssentre på integreringsfeltet» forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift. 

I april fikk Minotenk, OMOD og LIM kuttet sin støtte. Antirasistisk senters støtte ble redusert.

Etter en klagerunde har Imdi opprettholdt avslagene med en ganske liknende begrunnelse: De når ikke mange nok innvandrergrupper og de har ikke stor nok geografisk spredning. De anerkjennes for å levere kunnskap og analyse, men får likevel ikke støtte fordi de ikke tilbyr mange nok tiltak og tjenester til hele innvandrerbefolkningen. Dette er en begrunnelse de ikke kjenner seg igjen i.

Ashraf mener det nærmest er umulig å møte alle de detaljerte kravene Imdi viser til i avslagene. Det er derfor han griper til «Ferrari for en Fiat»-metaforen.

– Disse to har fått to millioner i årlig støtte, sier han og peker på Sarah Gaulin (LIM) og Akhenaton de Leon (OMOD), som sitter på andre siden av bordet.

– Med disse to millionene skal de levere kunnskapsformidling og tjenester i minst tre forskjellige fylker over hele landet. Se på budsjettene deres. Det går ikke opp.

Regjeringen tvinger dem i armene på hverandre

#000

«En modig og prinsippfast patriot som kjemper for et tryggere Amerika!»

Slik presenteres tidligere grensevakt-kommandør Gregory Bovino på Norgesdemokratenes Facebook-side. I morgen arrangerer det lille høyreradikale partiet remigrajonskonferanse i Oslo, for andre år på rad. Remigrasjon er et ytre høyre-begrep for masseutsendelse av ikke-europeiske innvandrere. I går lanserte de Bovino som en av sine hovedtalere.

Bovino ble pensjonert fra toppstillingen i USAs immigrasjonsetat Ice i mars i år. Siden har han bygd seg opp som en ledende figur i en transatlantisk bevegelse for remigrasjon. Han har også lansert seg selv som kandidat i det amerikanske presidentvalget i 2028. Før besøket i Oslo har han snakket på en remigrajonskonferanse i Portugal. Der spøkte han med sin karakteristiske frakk, som mange omtaler som en Gestapo-frakk: «Hvis vi får i gang remigrasjon også i Europa, så skal jeg finne fram frakken og bruke den på landet deres!»

– Han har nesten tatt sin glede i å visuelt henspille på SS, sier journalist og forfatter Lasse Josephsen, som er ekspert på høyreekstreme miljøer.

– Norgesdemokratene er et lite parti i Norge, som jobber for remigrasjon. Hva er det?

Remigrasjon er et finere ord for etnisk rensing, som kommer fra identitærbevegelsen, som igjen har røtter i fransk nyfascisme. Deres prosjekt er å forandre politikken gjennom å forandre kulturen. Å gjøre massedeportasjon stuereint er en del av dette.

Hvor alvorlig skal vi ta dette fenomenet?

– Vi skal ta det veldig alvorlig. Norgesdemokratene er marginalt parti i Norge, men de har bånd til identitærbevegelsen. Strategien deres er å pumpe remigrasjon og liknende konsepter inn i massene.

Tidligere Ice-sjef til Oslo i morgen

Charlotte Skomsøy

Tor B. Jørgensen ble tirsdag denne uka hedret med Annette Thommessens hederspris.

Ved nyttår gikk han av etter ti år som styreleder i organisasjonen Mennesker i Limbo, en organisasjon for papirløse flyktninger. Det er en liten, sårbar gruppe som mangler gyldige oppholdspapirer i Norge, men som myndighetene heller ikke får til å returnere.

Et aktuelt eksempel er Suel Kassembo, Norges eneste og kanskje siste kirkeasylant. En tusen år gammel tradisjon ble brutt forrige uke da politiet gikk inn i Herøy kirke på Sunnmøre og hentet ut Kassembo, som er en kjær venn for mange i lokalmiljøet.

Jørgensen har besøkt ham hver dag etter at han ble internert i Trandum asylfengsel.

– Han er lei seg og forvirret, sier Jørgensen.

Han har møtt mange mennesker, som i likhet med Suel har bodd i Norge i lang tid og skaffet seg et liv her, som myndighetene nekter å anerkjenne. Han har også møtt flere arbeidsgivere som i all åpenhet har gitt papirløse arbeid og blitt straffet for det. Én av dem er biskop emeritus Gunnar Stålsett, som ble idømt 10.000 kroner i bot og 45 dagers betinget fengsel for å ha ansatt en papirløs kvinne som reinholder.

En annen er Arne Viste, som i all åpenhet stiftet et vikarbyrå for papirløse i den hensikt å få en rettslig avklaring av paragraf 110 i Grunnloven, som slår fast at staten skal legge til rette for at alle arbeidsføre kan tjene til livets opphold. Også han ble dømt: Ett års betinget fengsel og inndragelse av 1,4 millioner kroner.

– Disse sakene er så himmelropende urettferdige, sier Jørgensen.

Vi skal ikke drive innvandringskontroll ved å hindre helsehjelp og arbeid.

Gir ikke opp håpet om amnesti

«Jeg har selv et ansvar for å bli økonomisk selvstendig så raskt som mulig.» «Dersom jeg har ansvar for barn, skal jeg oppdra og forsørge barnet og gi det god omsorg.»

Dette er noe av det nyankomne flyktninger som bosettes i norske kommuner, må undertegne på i en ny integreringserklæring som har flertall i Stortinget. Lovforslaget ble debattert torsdag i forrige uke. Det avventer andregangsbehandling.

Flere høringsinstanser har kritisert forslaget for i for stor grad å legge ansvaret for integreringen på hver enkelt flyktning. Under debatten torsdag ville et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet tydeliggjøre flyktningers ansvar i enda større grad. De vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av flere sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen. I grove tilfeller vil staten eksempelvis kunne ilegge økonomisk straff og nekte personer oppholdstillatelse.

Det som kan likne en symbolhandling, kan dermed ende opp med å bli en innstramming av innvandringspolitikken av dansk merke. Den danske «oppholds- og selvforsørgelseserklæringen» er allerede innført i nabolandet.

– Arbeiderpartiet går inn med muskler nå og strammer inn på veldig mye innenfor innvandring og integrering. Jeg skulle ønske de ville styrke tiltak som vi vet fungerer, i stedet for å straffe med sanksjoner.

Det sier Rabia Musavi til Klassekampen. Hun er daglig leder i organisasjonen LIN, som står for Likestilling, inkludering og nettverk. Gjennom LIN-prosjektet «Veien til arbeid» har 83 prosent av de kvinnelige deltakerne kommet i arbeid, forteller hun.

– Regjeringen må heller satse på arbeidsretta tiltak og utdanning som får folk inn i arbeid, for eksempel i helsesektoren der behovet er skrikende, sier Musavi.

Hun mener integreringserklæringen bygger på en forutinntatthet om at innvandrere står utenfor arbeidslivet, fordi de ikke vil jobbe.

Ap åpner for straff

– Jeg heter Ashraf, og jeg er et menneske

Slik introduserer presten Ashraf Tannous seg for drøyt 60 tilhørere i Bøler kirke i Oslo onsdag kveld denne uka. Han har studert teologi i Libanon og tatt praktikum i Tyskland. Han snakker engelsk med enkelte tyske ord.

– Jeg må minne meg selv om at jeg er et menneske. At vi er mennesker. Vi er alle Guds barn. Ingen har lov til å dehumanisere oss, sier presten.

Menigheten hans er luthersk og ligger i en landsby sør for Betlehem i Palestina. Den heter Beit Sahour, arabisk for «Hyrdenes hus». Der han holder preken hver søndag, skal englene i sin tid ha sunget «Fred på jorda»

Fredsbudskapet vi kjenner fra juleevangeliet, føles fjernt når den palestinske presten formidler lidelsen og dehumaniseringen som råder på Vestbredden. Han forteller om voldelige angrep fra bosettere, annektering av land, ødelagte landsbyer, om arbeidsledighet, fattigdom og daglige ydmykelser.

Det palestinske kristne økumeniske nettverket han er en del av, har nylig forfattet en oppdatert versjon av dokumentet «Kairos Palestina», eller «sannhetens øyeblikk». Opprop bruker termer folkemord, kolonialisme og apartheid om situasjonen i Palestina. Det skriker etter internasjonal handling, solidaritet og rettferdig fred.

Tannous ber sine norske trosfeller om å snakke sant om det som skjer.

– Dette er ikke tida for myke ord, sier han.

Som kristen må jeg gjøre som Jesus. Han sto opp mot imperiet og talte sannhet til makta.

Ropet fra Jesu fødeby

Pernille Ekornrud Grøndal

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Det var 21-tida i Strandgaten i Bergen at en blåruss ble angrepet av flere ungdommer med innvandrerbakgrunn 17. mai.

Bilder og video av de mindreårige gjerningspersonene har siden fått stor spredning i sosiale medier. Blant annet delte leder av Stortingets justiskomité Jon Engen-Helgheim (Frp) flere bilder fra videoen på sin Facebook-side.

Nettavisa Uten Filter har tatt det lenger enn de fleste. Tirsdag 19. mai publiserte de en sak der de «utlover dusør for identifikasjon av voldsmennene i Bergen». Torsdag kveld publiserte de en artikkel der angriperne identifiseres under fullt navn.

Politiet i Bergen reagerer på identifiseringen.

«Vi reagerer på, og advarer mot, å identifisere mindreårige på en slik måte», sier politiadvokaten i saken Linn Søfteland i en e-post til Klassekampen.

Hun understreker at de setter pris på tips i voldssaker som dette, men at de foretrekker at de som mener å vite hvem gjerningspersonene er, informerer politiet framfor å publisere det på nett.

Hva vil dere gjøre for å ivareta sikkerheten til de ungdommene som nå er eksponert med navn?

«Både fornærmede og mistenkte får oppfølging av politiet knyttet til saken», skriver Søfteland.

Hva kriminell ungdom måtte mene, er jo helt uinteressant. Om de kjenner seg igjen eller ikke, er ikke poenget. Jeg har prøvd å ta hensyn til offeret her.

Gir dusør for å få barnenavn

«Hjelp Ehsan som satt ulovlig fengslet i Pakistan i 12 år med gjeldskravet fra norske myndigheter!»

Det er tittelen på en spleis, som i skrivende stund har samlet inn 67.000 kroner på mindre enn tre dager. Målet om 70.000 kroner er snart nådd.

70.000 kroner er pengekravet den norske statsborgeren og menneskerettighetsforkjemperen Ehsan Arjemandi har fått fra Utenriksdepartementet (UD) for bistanden de ga med å hjelpe ham hjem fra Pakistan til Norge i 2021.

Spleisen er startet av Anne Hiran, som gikk i parallellklassen til Arjemandi på Foss videregående skole i Oslo. 

 som omhandlet kravet fra UD, ble postet på en intern Facebook-gruppe for tidligere Foss-elever og var foranledningen for at spleisen ble startet.

Hiran sier til Klassekampen at elevene fra Foss var en politisk engasjert gjeng, og at mange av dem engasjerte seg i å få Arjamendi hjem mens han var i fangenskap.

– Det er umulig å ikke bli berørt av historien hans, sier hun.

om den vanskelige situasjonen han havnet i etter at han kom hjem etter til sammen tolv års opphold i flere pakistanske militærfengsler.

Selv har han beskrevet seg som et fysisk og psykisk vrak som kunne skrive under på hva som helst da han undertegnet nødlidenhetslånet (et lån som gis til norske statsborgere når særlige tilfeller gjør at vedkommende ikke er i stand til å dekke utgiftene selv eller ingen andre kan garantere for utgiftene).

Da jeg var i fangenskap, tenkte jeg mye på venner fra Foss.

Venner sletter UDs gjeldskrav

I morgen stemmer Stortinget over en rekke regelendringer for familieinnvandring.

Torsdag ble regelendringene debattert i stortingssalen. 

Det skapte overskrifter da KrF snudde og sikret flertall for et inntektskrav på en halv million 

for å få ektefelle til Norge. Forslaget ble opprinnelig fremmet av Senterpartiet.

Et annet forslag fremmet av Frp hadde kun støtte fra Høyre i komitébehandlingen. Forslaget gikk ut på «å sikre at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle».

Under debatten utfordret Frps Erlend Wiborg partiene på sosialistisk side til å argumentere for hvorfor de valgte å ikke støtte forslaget. Da snudde Rødt.

Leder i kommunal- og forvaltningskomiteen Hanne Stenvaag (R) gikk på talerstolen og ga støtte til forslaget.

– Selv om det er Frp som har kommet med dette forslaget, og sammenhengen det er foreslått i er langt unna vår politikk, så stemmer vi for dette forslaget isolert, sier hun til Klassekampen.

– Det er i tråd med vår politikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe, legger hun til.

Stenvaag har jobbet tolv år på krisesenter og har møtt flere kvinner som er kommet til Norge på familiegjenforening. Hun forteller at det skal mye til for å bli dømt for vold i nære relasjoner, og at forslaget dermed ikke vil gjelde så mange. Likevel mener hun det er verdt å støtte forslaget.

Det er i tråd med vår poli­tikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe.

Her er Rødt og Frp enige

Rødts utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt har mer enn 20 års arbeidserfaring fra barnehage, som miljøterapeut i skolen og som baseleder på skolefritidsordningen (SFO).

 fra organisasjonen Voksne for barn, som Klassekampen omtalte forrige uke. Et stort flertall rapporterte at barn med særskilte behov ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet.

– Når skoledagen er slutt, og de går over på SFO, blir de dårligere ivaretatt, og det går på bekostning av den øvrige barnegruppa. Det er sannheten, sier Nyholt.

– Det er den mest slitsomme jobben jeg har hatt i mitt liv, legger hun til.

Rødt fremmet i fjor vår et forslag på Stortinget om en rekke tiltak for å styrke SFO og Aktivitetsskolen i Oslo (AKS), den lokale varianten av SFO. Blant tiltakene var «lovendringer som sikrer at barn med vedtak om særskilt tilrettelegging i skoletida får tilgang på de nødvendige ressursene til å delta i SFO på en likeverdig og inkluderende måte».

Forslaget ble ikke vedtatt. Nyholt mener det viser hvor lav prioritet SFO har.

– SFO er velferdsstatens stebarn, sier hun.

– Det er en fritidsordning. De kan jo bare gå hjem hvis de ikke liker det der?

– Den mest slitsomme jobben jeg har hatt

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Pakistanske nordmenn bør helst ikke få barn, fordi de er «målbart minusvarianter».

Uttalelsene fra Simen Velles politiske rådgiver Hårek Hansen har skapt sterke reaksjoner. Hansen er idéhistoriker og tidligere redaksjonssekretær i høyresidas publikasjon Minerva. Han er gift med en nær venninne av Frp-leder Sylvi Listhaug, og deres familier har ifølge TV 2 vært på flere ferieturer sammen.

En av dem som reagerer sterkt på uttalelsene, er Oslo Høyres leder, norskpakistaner og stortingsrepresentant Mudassar Kapur.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser. Dessverre har vi over tid sett at nedsettende uttalelser om grupper i sin helhet og skremsler om at norsk befolkning og kultur er i eksistensiell krise, har økt i innvandrings- og integreringsdebatten. Jeg noterer meg at Listhaug har tatt sterkt avstand fra uttalelsene», sier han i en kommentar til Klassekampen på SMS.

De kontroversielle uttalelsene falt kvelden før Frp startet sitt landsmøte, mens Hansen var på pub med partikolleger og journalister fra TV 2. Journalistene tok opptak uten Hansens vitende da han begynte å snakke om at «vellykkede hvite mennesker» burde få flere barn.

Partileder Sylvi Listhaug tok tydelig avstand fra uttalelsene på Frps landsmøte søndag.

– Det er i strid både med Fremskrittspartiets politikk og vårt menneskesyn, sa Listhaug til stor applaus fra salen.

Seinere karakteriserte hun uttalelsen om «minusvarianter» som rasistisk overfor VG.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser»

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

– Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Det sier Ingebjørg Romestrand til Klassekampen. Vi er på Kråkstad Skole- og fritidsordning der hun er leder. Snart skal barna løpe inn på kjøkkenet der det forberedes et måltid med pasta og kjøttdeig. Støynivået kan bli vel høyt. Barna med autisme tåler ikke bråket og må spise på et eget rom.

– De er slitne etter skoledagen. Vi bruker tid på å roe dem ned før de kan gå i gang med spill eller lek, sier Romestrand.

Når barn med særskilte behov går over fra skole til SFO, mister de rettigheter.

58 prosent av et utvalg på 260 SFO-ledere i hele landet opplever at barn med særskilte behov ikke har muligheten til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet. Det kommer fram i en ny undersøkelse fra organisasjonen Voksne for Barn.

Et annet funn er at de SFO-ansatte ikke får nødvendig faglig støtte for å håndtere barn med særskilte behov. De får ikke veiledning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller barn- og ungdomspsykiatrien, slik lærere får.

Vedtakene de har om tilrettelegging på skolen, har ikke lenger betydning når de kommer over på SFO. Det finnes en rammeplan for SFO, men ingen utdanningslov eller barnehagelov som sier hva barna har rett på.

– I praksis er det kommuneøkonomien som styrer, sier Romestrand.

Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Mobilisering mot pride i skole og barnehage er blitt et sikkert vårtegn. I år tar Kristent ressurssenter det til et nytt nivå: «Slik kan du stoppe eller unngå Pride ved hjelp av vår advokat» heter det på deres kampanjenettside ­stoppride.no

I samarbeid med Kristent advokatnettverk har de lansert et juridisk notat, som foreldre kan bruke når de henvender seg til skoler som planlegger å markere pride. De tilbyr også juridisk vurdering av advokat og informerer om saksgang dersom rettigheter krenkes. Avisa Dagen omtalte nyheten tirsdag.

Truls Olufsen-Mehus er styreleder i Kristent ressurssenter og første nestleder i partiet Konservativt. Han forventer at om lag titusen foreldre vil benytte seg av det juridiske notatet.

– Foreldre må mobilisere, sier han til Klassekampen.

Den juridiske veilederen er utarbeidet av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Swan advokater. Han sitter i styret i Kristent advokatnettverk, som også har sluttet seg til notatet.

Konkret oppfordrer notatet skolen blant annet til fritak eller alternativt opplegg under pride-aktiviteter, at pride-symbolikk ikke brukes i klasserommet og at man setter inn tiltak for å forebygge og stoppe press om å delta i pride. Det vises også til barns rett til et trygt skolemiljø.

Er det et utrygt skolemiljø når regnbueflagget heises i skolegården?

– Det er det for noen. Det er et ubehag fordi pride regelrett bryter med ens eget livssyn tro eller verdier. Når barn og ungdom ikke kan skjerme seg mot det, er det et brudd på trivsel i skolen, sier Olufsen-Mehus og legger til:

Målet er at rektorer og skoleeiere tar til fornuft. Men det kommer de ikke til å gjøre.

Bruker advokater mot pride i skolen

Sommerferien er høysesong for at barn med innvandrerbakgrunn blir sendt ut av landet, der de risikerer negativ sosial kontroll, vold og alvorlig omsorgssvikt.

Denne uka sender regjeringen ut beredskapsbrev til norske kommuner, med innspill til hvordan de kan forebygge såkalte «skadelige utenlandsopphold».

– Vi oppfordrer kommunens ansatte som jobber med barn og unge om å være ­oppmerksomme på endring i atferd eller andre tegn på at noe er bekymringsverdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mandag besøkte hun Bergen inkluderingssenter i bydel Årstad i Bergen.

Klassekampen har tidligere omtalt at driftstilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

 og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Potten forvaltes av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med nye kriterier for støtte. Nå fortviler erfarne organisasjoner som LIM, OMOD og Minotenk, som 

Organisasjonene har påpekt at forskriften ekskluderer dem som ikke driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening.

– Organisasjonene som er kutta, har spisskompetanse, LIM spesifikt på negativ sosial kontroll. Er det en bevisst strategi å dytte mer av det forebyggende integreringsarbeidet over på kommunene?

Sender brev til alle kommuner

Han er fra sør i Beirut og har etablert seg sør i Oslo. For en drøy uke siden møtte jeg imam Sheikh Mahmoud Jalloul i sjia-moskeen på Hauketo.

Flere av medlemmene i moskeen har mistet sine kjære i Israels gjentatte angrep på Libanon. Minst 2294 personer er drept siden 2. mars, ifølge libanesiske helsemyndigheter. Israels krig mot Hizbollah rammer sivile sjiamuslimer i stor grad. I sør truer Israel med å angripe kristne landsbyer dersom de huser sjiamuslimske flyktninger.

Under sånne omstendigheter er det vanskelig å beholde sin menneskelighet.

har menneskeligheten bedre kår, mente Jalloul.

«Det jeg mistet da jeg kom til Norge for 40 år siden, var kontakten med barndomsvenner. Det Norge ga meg, var min menneskelighet. Her kan jeg gjøre og si hva jeg vil. Her føler jeg virkelig at jeg er et menneske som kan tenke fritt», sa imamen.

oss ytringsfrihet», sa han og fortalte denne historien fra Koranen:

Det ble en diskusjon da Gud skapte Adam. Gud ville at englene skulle bøye seg, men Satan, som levde blant englene, bøyde seg ikke.

Da sa Gud: «Satan, hvorfor bøyde du deg ikke?»

Hvordan den videre dialogen mellom Satan og Gud gikk, fortalte ikke imamen. Men poenget hans var: Gud kunne ha bedt Satan reise til helvete. Men det gjorde han ikke. Selv Satan fikk lov til å ytre seg.

I moskeen

Venstre-politiker Abid Raja reagerer sterkt på nyheten om at Minotenk, som han grunnla i 2010, mister statsstøtten.

at Minotenk, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og LIM – Likestilling, integrering, mangfold styrer mot konkurs dersom vedtaket blir stående.

– Dette er organisasjoner med solid kompetanse, som nå vil nulles ut. Da kan man stille seg spørsmålet: Er det villet politikk eller et arbeidsuhell? spør han.

Organisasjonene har mottatt årlige driftsmidler over statsbudsjettets post for «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Nå er støtteordningen lagt om til en åpen, søkbar ordning som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift.

De tre organisasjonene, som til sammen har 65 års erfaring, står i fare for å legges ned, men Raja mener de trengs mer enn noen gang. Han advarer mot konsekvensene.

– Det vil ha langsiktige skadevirkninger, uante virkninger, som jeg er overbevist om at Ap og samarbeidspartiene ikke ønsker seg.

Raja forteller at da han skrev boka «Vår ære og vår frykt» oppdaget at Norge ikke har hatt de samme voksesmertene knytta til integrering som i andre europeiske land. Han tror vi har lykkes fordi vi nettopp har sterke sivilsamfunnsaktører.

– Andre aktører enn kun de statlige og kommunale bidrar til å få integreringen inn på rett spor, sier han.

Er det villet politikk eller et arbeidsuhell?

Raja ber Støre rydde opp

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

– Uten integreringstilskudd har vi ikke råd til å eksistere mer enn halvveis ut i året, før vi må legges ned.

Det sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Torsdag i forrige uke fikk hun og flere andre organisasjoner på integreringsfeltet avslag på driftsstøtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Gaulin sier at integreringstilskuddet på to millioner, som de har fått fra Imdi gjennom flere år, er den eneste driftsstøtta de mottar og dermed er organisasjonens livslinje.

Organisasjonen Minotenk er i samme situasjon. «Det er stor sannsynlighet for nedleggelse. Vi er dypt fortvilet», skriver daglig leder Linda Noor i en SMS til Klassekampen.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), avisa Utrop, tidsskriftet Samora og stiftelsen Fargespill mister også driftsstøtta fra Imdi i denne søknadsrunden.

«Imdi utgjør 80 prosent av våre årlige driftsmidler. Vi overlever ikke uten dem», skriver daglig leder i OMOD, Akhenaton de Leon i en SMS til Klassekampen.

Disse organisasjonene har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet på en egen post for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. 

Som Klassekampen meldte da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst

, er denne potten endret til en åpen søkbar ordning som forvaltes etter en forskrift.

Regjeringen publiserte torsdag hvilke organisasjoner som har fått støtte etter forskriften. De har det til felles at de driver praktisk retta arbeid mot innvandrerbefolkningen.

Gaulin bemerker at språkopplæring og arbeidstrening først og fremst er myndighetenes jobb, og at LIM bidrar med erfaring og kunnskap fra mennesker som er dobbelt undertrykt, minoriteter i minoriteten.

Noen må ta kampen for dem som tar oppgjør med ukultur i egne miljøer.

Går mot konkurs

– Han har mistet to brødre, en nevø og en svoger. De ble drept i angrepet onsdag.

Sheikh Mahmoud Jalloul forteller om et av medlemmene i moskeen som er i krise. Onsdag angrep Israel mer enn hundre mål i Libanon på ti minutter. Det er nå bekreftet 303 drepte i angrepet.

Jalloul har vært på hjemmebesøk to ganger. Da vi treffer han i Tauheed-moskeen på Hauketo sør i Oslo forbereder han en minnestund som skal finne sted i moskeen samme kveld.

– Det er veldig tøft å miste noen. På en måte blir det tøffere når du er i utlandet. Du kan ikke delta i begravelse eller være sammen med familien der nede, sier Jalloul og legger til:

– Det er jo forferdelig at 303 personer blir drept på ti minutter.

Det store samtaleemnet i moskeen disse dagene er USA og Israels krig i Midtøsten.

– Systemet i dag er ikke styrt av FN eller det internasjonale samfunnet. USAs president sier tydelig at vi er sterkest og kan gjøre hva vi vil, legger han til.

Jeg ­prøver å komme med noen ord som kan gjøre det lettere for dem.

– Folk her er sinte

– Dette er trolig et av de verste angrepene på Libanon vi har sett på veldig lang tid. Jeg er utrolig redd.

Det sier Mira Adoumier når hun treffer Klassekampen i Oslo torsdag.

Kunstneren og filmregissøren har vokst opp i Frankrike, men flyttet i 2009 til foreldrenes hjemland Libanon. Hun har hatt fast base i Norge siden 2022, men besøker Libanon så ofte hun kan.

Hun har akkurat snakket med foreldrene sine, som bor i sentrum av Beirut.

– Veggene skjelver rundt dem. De israelske trefningene er over alt, og de treffer mange sivile. Vi er helt knust. Foreldrene mine sier at de ikke har sett så grusomme angrep siden 1982, sier hun.

Mange libanesere trodde de var en del av våpenhvila mellom USA og Iran som ble kunngjort onsdag. Men lettelse ble snudd til forferdelse da Israel få timer seinere bombet mer enn 100 mål og drepte og skadde et stort antall sivile.

Siden 2. mars i år har Israel angrepet Libanon gjentatte ganger fra lufta. Bakkestyrker har også invadert deler av landet, og den israelske regjeringen har varslet en lengre okkupasjon av områder i Sør-Libanon, en såkalt sikkerhetssone. Mer enn én million libanesere er drevet på flukt.

– Blokka til onkelen min ble bomba. Folk vi kjenner, er fordrevet. De må bo i telt på gata.

Jeg synes det er hinsides at en hel verden står stille og ser på.

Åse Brandvold

Artikler

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

I januar ledet han de kontroversielle massefengslingene av innvandrere i Minnesota. Lørdag kommer han til Oslo for å snakke om remigrasjon.

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

Ap åpner for straff

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Her er Rødt og Frp enige

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

I moskeen

Raja ber Støre rydde opp

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Vant kampen om ID-papirer

Påska er ei tid for å le djevelen like opp i ansiktet.

Pleiepenger

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Ny rettsrunde for aktivist

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går orga­ni­sa­sjonen Minotenk, Omod, LIM og Antira­sistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

I januar ledet han de kontro­ver­si­elle masse­fengs­lin­gene av innvand­rere i Minnesota. Lørdag kommer han til Oslo for å snakke om remi­gra­sjon.

– La oss nå vise mennes­ke­lighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thom­mes­sens hederspris.

Ap åpner for straff

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klasse­ka­me­rater.

Her er Rødt og Frp enige

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skole­fri­tids­ord­ningen. Den forventer hun at regje­ringen styrker.

Mener Frp-råd­gi­verens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Alarmtall i ny SFO-rapport

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Regje­ringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere inte­gre­rings­or­ga­ni­sa­sjoner stats­støt­ta.

I moskeen

Raja ber Støre rydde opp

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære fami­lie­med­lemmer i bombingen i Libanon.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Vant kampen om ID-papirer

Påska er ei tid for å le djevelen like opp i ansiktet.

Pleie­pen­ger

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Ny rettsrunde for aktivist

Flere eksil­ira­nere nektet å møte Masud Ghara­hk­hani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortings­pre­si­denten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmed­gjø­ring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

I januar ledet han de kontroversielle massefengslingene av innvandrere i Minnesota. Lørdag kommer han til Oslo for å snakke om remigrasjon.

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Pleiepenger

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.