Amal A. Wahab

Pernille Solheim

#fff

#000

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Lista er lang over land i Midtøsten som i årevis har ønsket seg et regimeskifte i Iran. Den islamske republikken har av mange naboland blitt ansett som den største trusselen regionalt – kanskje særlig i Persiabukta.

Når president Donald Trump nå truer med et angrep for å velte det iranske prestestyret, er det likevel landene i Midtøsten som stritter hardest imot.

Selv Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater advarer på det sterkeste mot et angrep. Samtidig forsøker diplomater fra Tyrkia, Egypt og Qatar ifølge Axios å mekle fram et møte mellom Trumps utsending, Steve Witkoff, og høytstående, iranske tjenestemenn i Ankara denne uka.

Det skjer etter at statsoverhoder fra de tre landene har vært i tett dialog med iranske, politiske topper, både over telefon og ansikt til ansikt.

Særlig Egypt har den siste tida strukket seg langt for å forhindre en Iran-krig, ifølge Ali Vaez i International Crisis Group.

«Det er virkelig imponerende hvor mye Egypt, et land som ikke engang har diplomatiske forbindelser med Iran, har gjort for å deeskalere spenningene», skriver han på X.

Rakha Ahmed Hassan, Egypts tidligere viseutenriksminister, sier på telefon fra Kairo at det nå pågår et intenst diplomati i kulissene. Ifølge ham forsøker Egypt sammen med andre land i regionen å overbevise USA om at en krig mot Iran også vil skade amerikanske interesser i Midtøsten.

Hassan har merket seg den regionale innsatsen for å få til et møte i Ankara denne uka.

Det mest ­sannsynlige scenarioet er at Trump ikke angriper Iran.

Slutter rekkene bak Iran

Donald Trump vil i dag signere opprettelsen av sitt mye omtalte fredsråd på sidelinja av Verdens økonomiske forum i Davos. Han har skrytt av at rådet vil bli noe helt unikt i verdenshistorien, men i all forvirringen som har oppstått rundt utvidelsen av mandatet, er det nesten blitt glemt hvorfor det ble opprettet i første omgang.

Rådet er en del av fase to av Trumps såkalte «fredsplan» for Gaza. Fasen følger av våpenhvilen som ble innført i oktober og har som mål gjøre å slutt på Israels krig, sikre innførsel av nødhjelp og gjenoppbygging av Gaza. Men vil Trump lykkes?

Sayed Shalaby er forsker ved og tidligere leder av Egyptian Council for Foreign Affairs (ECFA) – en uavhengig egyptisk tenketank. Han er i tillegg tidligere diplomat og var blant annet Egypts ambassadør til Norge da Oslo-avtalen ble inngått.

Shalaby mener nå det beste håpet for Gaza ligger i Trumps forfengelighet.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt. Han tar det personlig og vil se det som en ydmykelse å mislykkes. Ironisk nok ligger håpet i nettopp dette, for det kan føre til at han legger mer press på Israel, sier han.

Fredsrådet (Board of Peace) ledes av Trump og skal fungere som et overordnet styringsorgan. Under fredsrådet ligger to utøvende styrer: det internasjonale utøvende styre, som har ansvaret for strategisk gjennomføring, og Gazas utøvende styre.

FNs tidligere utsending til Midtøsten, bulgarske Nickolay Mladenov, er utpekt til høyrepresentant for Gaza. Samtidig er det også opprettet en palestinsk administrasjonskomité, som skal ha ansvaret for den daglige styringen av Gaza. Ifølge Det hvite hus skal Gazas utøvende styre bistå både Mladenov og komiteen.

Det hvite hus har også opplyst at den amerikanske generalen Jasper Jeffers er utpekt som leder for den planlagte internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF). Selve styrken er imidlertid ikke opprettet, og ingen land har heller offentlig forpliktet seg til å delta. Det er uklart både når styrken skal opprettes og utplasseres.

Gaza forblir palestinsk, stikk i strid med Israels ønsker.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt

Saudi-Arabia har de siste ukene markert seg som en tydelig motstemme mot det amerikanske presset mot Iran – og kan ha bidratt til å avverge en krig.

Forrige uke jobbet styret i Riyad sammen med blant annet Qatar, Oman, Egypt og Tyrkia, for å hindre at president Donald Trump gjorde alvor av truslene om å angripe Iran. Etter at Trump besluttet å utsette et mulig angrep, sa regjeringskilder fra flere av disse landene til Financial Times at utsettelsen skyldes intensivt diplomati fra Irans naboland.

Dette er nye toner fra Saudi-Arabia, som tidligere ivret for en amerikansk konfrontasjon med Iran. Skillet reflekterer også en helt ny situasjon i Midtøsten, der Saudi-Arabia har brutt med De forente arabiske emirater, som tidligere var deres nærmeste partner i regionen.

De to golfstatene står ikke lenger samlet bak USAs hardkjør – og har også gått hver sin vei i flere andre regionale konflikter. I Riyadh har det dannet seg et inntrykk av at Emiratene legger seg nærmere Israel – samtidig som andre golfstater igjen ser Israel som sin største trussel.

Dette skiftet kan få store konsekvenser for maktkartet i regionen.

Tidligere denne måneden bombet saudiske styrker emiratiske forsendelser til Jemen – et grep mange analytikere omtaler som et strategisk veiskille.

I 2015 gikk Saudi-Arabia og Emiratene sammen til krig mot Jemen. Mens Saudi-Arabia ønsket å sikre egne grenser mot iransk innflytelse gjennom Houthi-militsen, bygget Emiratene opp sine egne stedfortredere på bakken.

Emiratene opprettet Southern Transitional Council (STC), en separatistisk milits som ønsker et selvstendig Sør-Jemen. STC tok kontroll over store deler av Sør-Jemen, inkludert den strategiske øya Sokotra.

USAs baser, som skulle beskytte golf­statene, gjør dem mer sårbare.

USA og Israels hardkjør mot Iran har ikke lenger støtte fra Saudi-Arabia

Kort tid etter USAs angrep på Venezuela og kidnappingen av landets president Nicolás Maduro og kona kom Donald Trump med en beskjed: Colombias president Gustavo Petro «bør passe seg».

Natt til mandag gjentok Trump at Colombia kan stå for tur, og at Petro «ikke skal få lov til å fortsette å produsere kokain og smugle den inn til USA».

Det har økt frykten innad i Colombia, forteller Colombia-ekspert og Latin-Amerika-skribent Martha Rubiano Skretteberg.

– Mange kolombianere er redde for at USA vil angripe Colombia. Jeg frykter at USA vil reversere utviklingen og gjøre Latin-Amerika til sin bakgård igjen, sier hun, som selv opprinnelig er fra Colombia og har fulgt situasjonen tett.

Når vi ringer henne, befinner hun seg i byen Cúcuta på grensa til Venezuela, som mandag var åpnet igjen.

– Det har normalt kommet rundt 50.000 venezuelanere over grensa hver dag, men myndighetene forteller at tallet er blitt lavere de siste dagene. Det kan hende at folk heller tar seg ulovlig over den 2000 kilometer lange og porøse grensa, sier Skretteberg.

Frykten til kolombianerne er ikke ubegrunnet. USA har blant annet flere ganger sagt at de gjenoppliver Monroe-doktrinen. Den ble til for å sikre USA kontroll over den vestlige sfæren.

Trump var også uvanlig tydelig på at angrepet mot Venezuela ikke minst ­handlet om amerikansk kontroll over landets olje. Fire andre land ble eksplisitt truet under konferansen: Colombia, Mexico, Cuba og Iran.

Jeg frykter at USA vil gjøre Latin-Amerika til sin bakgård igjen.

– Mange kolombianere er redde for at USA vil angripe

Rundt klokka ett norsk tid natt til søndag gikk Venezuelas kidnappede president Nicolás Maduro haltende ned flytrappa, i håndjern og omringet av titalls amerikanske agenter, på en militærflyplass i New York.

På bakken ventet tungt bevæpnede soldater. Maduro og hans kone er tiltalt for blant annet narkotikasmugling og besittelse av ulovlige våpen, ifølge USAs justisminister Pam Bondi.

Natt til lørdag gjennomførte USA det president Donald Trump beskrev som et storstilt militært angrep mot Venezuela, fra sjø, land og luft. En knapp time seinere meldte Trump at Maduro og kona var blitt pågrepet og ført ut av landet.

– Dette har USA forberedt seg på i flere måneder, og det visste europeiske ledere. De visste også at hensikten var regimeskifte i Venezuela. Europa er livredde for å miste alliansen med USA i Nato og har derfor ikke ønsket å utfordre eller provosere Trump, sier Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye, og legger til:

– Nå sitter de igjen med realiteten av at Trump har kidnappet en president – uavhengig av at han var en diktator – i en suveren stat og bestemt seg for å styre Venezuela inntil videre.

Bye er glad for at Norge har uttalt at USAs angrep er i strid med folkeretten. Reaksjonene fra andre europeiske land har derimot vært langt mer tilbakeholdne. I Latin-Amerika har reaksjonene vært delte. Argentina hyllet USAs angrep, mens Brasil og Colombia fordømte aksjonen som en farlig presedens.

Trump har tidligere hevdet at kampen mot Venezuela skyldes narkotikasmugling og har i flere måneder angrepet venezuelanske fartøy som ifølge USA fraktet narkotika.

– USA har neppe bevis som vil holde i retten i saken mot Maduro. Dersom narkotika virkelig var hovedsaken, hvorfor ga Trump forrige måned Honduras’ tidligere president Juan Orlando Hernández, dømt til 45 års fengsel for omfattende kokainsmugling, amnesti og innreise til USA?

Det er en farlig innstilling til nasjoners suverenitet.

USA vil sikre seg kontroll

– De fleste kristne bor fortsatt i Den hellige families kirke. Som andre palestinere har de ingen hjem å vende tilbake til. Israel har lagt alt i ruiner. De fleste har ikke råd til å leie seg et sted eller dekke levekostnadene sine. I kirka får de bo og spise gratis, sier Elias Aljelda Ady (53).

Han er en av rundt 900 kristne som er igjen på Gazastripa. Klassekampen har fulgt ham siden krigen begynte, men har omtalt ham som «Daniel» av sikkerhetsmessige grunner.

I dag tør han å stå fram med fullt navn.

– Etter to år med intenst psykisk og fysisk press og et liv i konstant frykt er det fint å kunne puste litt. Her forbereder vi oss på å feire jul for første gang siden krigen begynte. Vi håper at denne krigen snart tar helt slutt, og at julefeiringen i år kan spre glede blant kristne og alle andre palestinske familier.

Inne i den katolske kirka er juletreet pyntet og lysene tent. Selv er Ady ortodoks kristen og medlem i det ortodokse kirkerådet i Gaza. Ortodokse kristne feirer jul den 7. januar, men i år feirer de også sammen med sine katolske trosfeller.

Ady forteller om brutale levevilkår på Gazastripa, der store deler er jevnet med jorda. All infrastruktur er ødelagt. De aller fleste palestinerne bor i telt av plast og løse materialer, og det finnes ikke noe kloakksystem som kan absorbere selv små mengder regn.

– Situasjonen er ekstremt vanskelig. Kristne og muslimske palestinere lever under de samme brutale forholdene, men i kirka har vi det tross alt bedre enn dem som bor i telt og ruiner, sier han og legger til:

– I år er vi fast bestemt på å feire jul og spre julegleden i Gazas mørke. Vi ber for at jula blir starten på et nytt liv for Gaza og for palestinerne: at stripa gjenbygges, at den israelske okkupasjonen tar slutt, og at palestinerne får sin frihet. Gaza har ingen skoler, sykehusene er amputerte og mesteparten av stripa ligger i ruiner. Vi håper neste år blir bedre – og at arbeidet med gjenoppbyggingen kan begynne.

Vi ber for at jula blir starten på et nytt liv for Gaza og for palestinerne.

– I år skal vi spre juleglede i Gazas mørke

Moneeb Saada

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

En natt i forrige uke sov Hejar Abu Jazar (35) og familien tett sammen for å holde varmen i det improviserte teltet de hadde snekret seg i Al-Mawasi, sør på Gazastripa.

Abu Jazar er egentlig fra Rafah, ved grensa til Egypt. Israel har jevnet hjembyen hennes med jorda, og familien er de siste to årene fordrevet gang på gang før de til slutt endte her, i et telt satt sammen av plast og løse gjenstander.

Denne natta regnet det kraftig, og kulda bet. Familien våknet da vannet plutselig fosset inn og teltet ble oversvømt. Abu Jazar ba alle skynde seg ut og vekk fra vannmassene. Selv plukket hun opp sin åtte måneder gamle datter Rahaf og løp etter resten av familien.

– Det tok flere minutter før jeg oppdaget at Rahaf ikke bare var ­iskald, men også død. Min jente­baby hadde fryst i hjel i løpet av natta, sier hun på telefon til Klassekampen.

Stemmen i den andre enden av røret er sliten og utmattet. Men det er også noe mer der – kanskje frustrasjon, desperasjon og hjelpeløshet på én gang.

– Slik er det for Gazas barn. Alle her omringes av død og fordervelse. Vi lever i konstant frykt og mister daglig noen av våre kjære, sier Abu Jazar.

Da Israel og Hamas i oktober ble ­enige om en våpenhvile som første fase at Donald Trumps «fredsplan», ­innebar den også at det skulle slippes inn nødhjelp til Gaza. Men ifølge FN og internasjonale hjelpe­organisasjoner, inkludert Norsk Folkehjelp, har Israel kun sluppet inn en brøkdel av det avtalen la opp til. ­Byggematerialer og telt slippes nesten ikke inn.

– Trump-planen har ikke ført til våpenhvile, bare at Israels bombing er blitt mindre intens og vi drepes langsommere, sier Abu Jazar.

Kan du skrive at verden må sende oss husvogner i stedet for telt?

– Døden har bitt seg fast i sjela vår

I løpet av to år med krig har Israel kraftig svekket mange av sine viktigste fiender. Lederskapet i Hamas og ­Hizbollah er utradert. Israel har samtidig sikret seg kontroll over nye områder i både Syria og Libanon og ­gjennomført en kort krig mot Iran.

Statsminister Benjamin Netanyahu skryter av at Israel skaper et nytt Midtøsten. Men den intense krigføringen har også tært hardt på Israel selv.

I 2023 sto israelerne samlet bak Netanyahu i sjokk etter Hamas-angrepet. I dag preges landet av dyp polarisering, institusjonell mistillit og ideologisk uro.

«Israel forvitrer innenfra», hevdet nylig den israelsk-britiske historikeren Ilan Pappé. Han ga i september i år ut boka «Israel on the Brink: Eight Revolutions That Could Lead to Decolonization and Coexistence».

Også forsker Osnat Lubrani mener at Israel i 2025 «er en svakere stat og et svakere samfunn» enn før Gaza-krigen. I en rapport publisert av Austrian Institute for International Affairs peker Lubrani blant annet på en økning i politisk ekstremisme og intern splittelse, samt økonomisk nedgang og svekket internasjonal støtte.

Israelerne selv ser også den samme tendensen. Ifølge en meningsmåling utført av Channel 12 mener hele 66 prosent av befolkningen at den interne splittelsen nå utgjør den største trusselen som landet står overfor.

Krigen har for det første utløst en uvanlig skarp konflikt mellom Israels politiske ledelse og ledelsen for hæren og etterretningstjenesten.

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

Hamas og Israel aksepterte forrige måned Donald Trumps 20-punktsplan for Gaza. Den første fasen innebar våpenhvile og løslatelse av alle levende og døde gisler, mot frigivelse av palestinske fanger. Israel skulle samtidig trekke seg tilbake til den såkalte gule linja – en linje tegnet inn i planen som første tilbaketrekkingsgrense under våpenhvilen.

17. november vedtok FNs sikkerhetsråd Trump-planen, inkludert etableringen av et midlertidig fredsråd ledet av USAs president Donald Trump. Rådet skal styre Gaza midlertidig og utplassere en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Planen har dermed fått et offisielt FN-mandat.

Arbeidet med fase to er nå i gang og skal omfatte opprettelsen av fredsrådet, utplassering av ISF og en videre tilbaketrekking av israelske styrker.

På bakken ser det imidlertid ut til at USA og Israel opererer etter en annen strategi enn den Sikkerhetsrådet vedtok.

Det finnes ingen tidsramme for gjennomføringen av Trumps Gaza-plan, og det er heller ikke kjent hvilke land som skal delta i den internasjonale styrken – eller når den skal utplasseres. Ifølge Amnesty International har israelske angrep drept 347 palestinere, inkludert 136 barn, siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober. FN melder at Israel har bombet Gazastripa over 500 ganger siden da.

Den israelske avisa Yedioth Ahronoth skriver at ISF skal utplasseres om få uker. Fram til det skjer, haster Israel med å etablere «de facto» realiteter på bakken som styrker deres kontroll over området. Når styrken er utplassert, vil det også bli langt vanskeligere for Israel å bombe Gaza, melder avisa.

Men det er også en annen grunn til Israels hastearbeid på Gaza: Israel har flyttet den gule linja flere hundre meter innover i områder de formelt trakk seg ut av. BBC har verifisert videoer og satellittbilder som viser at linja er endret sammenliknet med kartene i Trump-planen.

Resultatet er at Israel kontrollerer større deler av Gaza.

Israel og USA kjører solo i Gaza

«Den som har en mobiltelefon, holder en bit av Israel i hånda.»

Det sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale til en delegasjon av amerikanske kongressmedlemmer tidligere i år. Det kunne høres ut som en overdrivelse, fra en statsleder som ville skryte av hva landet bidrar med i internasjonale handels­kjeder. Men i en verden der israelske selskaper dominerer markedene for cybersikkerhet og overvåking, kan det være nærmere sannheten enn man tror.

Sentralt i denne suksesshistorien står den militære etterretningsenheten Unit 8200. Enheten spiller en viktig rolle i Israels kriger i regionen og har ifølge Le Monde evnen til å avlytte telefonsamtaler, e-poster og annen kommunikasjon fra hele verden.

Men Unit 8200 er også blitt en inkubator for Israels tek-industri. Veteraner fra enheten står bak mange av selskapene som selger tek-tjenester til stater og firmaer verden over.

Når disse selskapene sprer sine produkter, reiser det et spørsmål som minner om det man ofte hører stilt til kinesiske selskaper: Overføres teknologien uten kontrollmekanismer, eller beholder den israelske staten innflytelse over produktene?

Unit 8200 består av flere tusen soldater – hovedsakelig utvalgte vernepliktige. De skal identifisere teknologiske sårbarheter og finne kreative løsninger på hvordan disse kan utnyttes militært av Israel.

Yair Cohen, tidligere sjef for enheten, uttalte i 2016 til Forbes at Unit 8200 står for 90 prosent av Israels etterretning og er involvert «i alle større operasjoner».

Ifølge Times of Israel var Unit 8200 for eksempel involvert i de såkalte personsøkerangrepene mot Libanon i september i fjor, der Israel hadde rigget tusenvis av personsøkere og walkie-talkies tilhørende erkerivalen Hizbollah med sprengstoff.

Du aner ikke hvor mye utstyr vi har rigget med sprengstoff og manipulert i alle land du kan forestille deg.

Israels spionasjeteknologi er i dag global salgsvare

USA har varslet at de offisielt vil stemple Venezuelas president Nicolás Maduro og flere i hans krets som terrorister. Stempelet skjer gjennom Foreign Terrorist Organization-loven (FTO), som sist ble brukt mot Taliban-regimet i Afghanistan i 2001, før den USA-ledede invasjonen – da med FN-mandat.

Terrorlistingen av Maduro og hans krets skulle etter planen tre i kraft natt til i dag. Den vil gi USAs president utvidede fullmakter til å angripe organisasjonens infrastruktur, finanser og medlemmer – også i utlandet – uten å måtte erklære krig. Det betyr at Donald Trump ikke trenger ­Kongressens godkjenning for militære handlinger mot Venezuela.

USA begrunner stemplingen med en påstand om at Maduro leder narkotikakartellet 

Forrige uke sa USAs utenriksminister Marco Rubio at kartellet «ledes av Maduro og hans krets», og at de «har korrumpert Venezuelas militære, etterretning, lovgivning og domstoler». Ifølge Rubio er ikke Maduro lenger Venezuelas legitime regjering,

Eric Farnsworth ved Center for Strategic and ­International Studies sier til CNN at opptrappingen overfor Venezuela er uten sidestykke.

«Det er den mest betydningsfulle opptrappingen dette århundret. Faktisk må du tilbake til 1989, den amerikanske invasjonen av Panama, for å finne noe som ligner», sa Farnsworth til CNN.

Den militære opptrappingen har utviklet seg trinnvis. USA har i flere måneder bombet småbåter de hevder brukes til narkotikasmugling fra Venezuela.

Minst 83 mennesker skal være drept i slike angrep. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, har tidligere uttalt at angrepene kan være folkerettsstridige og utgjøre utenomrettslige henrettelser.

USA har også bygget opp store militære styrker i regionen. Torsdag og fredag forrige uke gjennomførte styrkene det Pentagon beskriver som «den største angrepsøvelsen noen gang» utenfor Venezuelas kyst. Amerikanske jagerfly, inkludert to B-52 bombefly – som kan bære mer enn 30 tonn våpen og holde seg i lufta i over 30 timer – fløy i flere timer nær venezuelansk luftrom.

Maduro kan stanse denne prosessen nå, hvis han forstår at hans tid er over.

I dag kan alt endres i Venezuela

Snart setter vinteren inn på Gazastripa. Videoer som har gått viralt i sosiale medier, viser palestinere som sitter i oversvømte telt og gråtende forteller at de ikke engang har tørre klær eller madrasser.

På egyptisk side av ­grenseovergangen ved Rafah venter tusenvis av lastebiler. FN sa i helga at bare en brøkdel av nødhjelpa slipper inn – på tross av våpenhvilen som ble inngått forrige måned.

Israel er hovedansvarlig for blokaden av Gaza. Både i norske og andre internasjonale medier hevdes det imidlertid at også Egypt er delaktige i blokaden og hindrer nødhjelp og journalister i å slippe inn gjennom Rafah.

Tidligere i år aksjonerte aktivister mot egyptiske ambassader verden rundt ved å låse portene. «Slipp inn hjelpa», krevde aktivistene.

En novemberdag i 2023 sto jeg foran den store porten med påskriften «Den egyptiske landovergangen Rafah». Porten var voktet av væpnede soldater og pansrede kjøretøyer. Området på den egyptiske siden av grensa ble i 2013 erklært som et militært område etter kamper med IS-tilknyttede grupper, og vi trengte derfor tillatelse for å kunne reise dit fra Kairo.

Da krigen begynte måneden før, hadde Israels forsvarsminister Yoav Gallant sagt at Israel var i krig med «menneskelige dyr» og erklært at «ingen strøm, ingen mat, intet vann, intet drivstoff slipper inn» til Gaza.

På den egyptiske siden kunne vi høre bombene. En buss med kanadisk-palestinere hadde akkurat kommet over grensa fra Gaza. De beskrev situasjonen der inne på den andre siden som «et inferno».

Påstanden om at Egypt har innført en blokade av Gaza sammen med Israel, er svært utbredt.

Hvem sitter med inngangsnøklene til Gaza?

Det har kommet rapporter om fryktelige overgrep og massakrer etter at den paramilitære gruppa ­Rapid Support Forces (RSF) tok kontroll over El Fasher, hoved­staden i Nord-Darfur, forrige uke.

Byen var den siste i Darfur under den sudanske regjeringshærens kontroll.

De siste dagene har RSF også tatt byen Bara i Nord-Kordofan og trappet opp angrepene mot nabo­byen El Obeid. Mandag ble 40 mennesker drept i drone­angrep mot byen. ­Amnesty International mener RSF står bak angrepet.

Da Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty, onsdag advarte mot en gjentakelse av blodbadet i El Fasher, rettet hun også pekefingeren mot den viktigste internasjonale støttespilleren til RSF.

– Alle stater som bidrar til å drive konflikten i Sudan, må umiddelbart stanse dette. Emiratene må særlig avslutte sin militære støtte, inkludert leveranser av våpen, til RSF, sa Callamard.

Myndighetene i Sudan har lenge anklaget De forente arabiske emirater for å støtte RSF med penger og avanserte våpen. Emiratene, som også har bånd til regjeringshæren, har kalt anklagene for «fabrikkerte» og en del av en svertekampanje.

– Emiratene har stått med det sudanske folket i flere tiår og vil fortsette å gjøre det, sa Emiratenes FN-delegasjon i en uttalelse forrige uke og lovet «ytterligere 100 millioner dollar til humanitære operasjoner i El Fasher».

To ferske rapporter bekrefter imidlertid Emiratenes støtte til RSF og gir også noen svar på hva som er deres interesser i konflikten.

Gull­handel er den viktigste inntekts­kilden for de krigførende partene.

Hvilken rolle spiller De forente arabiske emirater i borgerkrigen i Sudan?

Første fase av Donald Trumps «fredsplan» for Gaza, som sikret våpenhvile og gisselutveksling, innebar at Israel trakk seg tilbake til den såkalte «gule linja». Denne linja deler nå Gaza, slik at Israel fortsatt kontrollerer 53 prosentene av territoriet.

Trumps svigersønn og Midtøsten-rådgiver Jared Kushner var sentral i utviklingen av planen, sammen med blant andre Trumps spesialutsending Steve Witkoff. Nå har disse to laget en ny plan for hva som skal skje med Gaza videre.

Den kontroversielle planen, som først ble omtalt av Wall Street Journal, innebærer at gjenoppbyggingen av Gaza begynner i de israelskkontrollerte områdene, som omtales som en «trygg sone». Resten av Gaza, som kontrolleres av palestinerne, omtales som en «farlig sone». Her blir det ingen gjenoppbygging før Hamas har overgitt sine våpen og gitt fra seg makta.

«Så lenge den israelske hæren kan sikre området, kan oppbyggingen av Gazastripa begynne – for å gi palestinerne et sted å leve, jobbe og gjenoppbygge sine liv», sa Kushner til den israelske kanalen i24news.

Egypts tidligere viseutenriksminister Rakha Ahmed Hassan mener Kushners plan i praksis er skreddersydd for Israels interesser.

– Den vil befeste den israelske okkupasjonen av stripa og holde døra åpen for tvangsfordrivelsen av palestinerne – som Israel omtaler som «frivillig utreise», sier Hassan til Klassekampen på telefon fra Kairo.

Wall Street Journal skriver at planen skal være akseptert av både Donald Trump og myndighetene i Israel. Ifølge Hassan har imidlertid både palestinere og flere arabiske land vært tydelige på at de aldri vil akseptere en slik plan.

– Hvordan er det logisk å gjenoppbygge de okkuperte delene og la majoriteten fortsette å leve under uutholdelige forhold? Betyr det at Israel skal beholde områdene de okkuperer i dag? spør Hassan.

Kushners plan er skreddersydd etter Israels ønsker og vil befeste Israels okkupasjon av stripa.

USA vil dele Gaza i to

Det er fortsatt ingen som vet hvor mange som ble drept etter at den paramilitære styrken Rapid Support Forces (RSF) mandag tok kontroll over El Fasher, hovedstaden i provinsen Nord-Darfur i Sudan.

Vitner, lokale aktivister og internasjonale organisasjoner har rapportert om massakrer og omfattende, etnisk målrettede drap på sivile. Sudan Doctors Network, en gruppe som overvåker krigen, meldte onsdag at RSF-soldater «med kaldt blod» drepte over 460 mennesker på et sykehus i byen.

Joy Ngozi Ezeilo, som leder FNs menneskerettighetsråds undersøkelseskomité for Sudan, sier i en video på X at deres innledende etterforskning «peker mot et bevisst mønster av etnisk målrettede henrettelser av ubevæpnede sivile, overfall, seksuell vold, utbredt plyndring og ødeleggelse av viktig infrastruktur og massefordrivelse».

Det har de siste dagene kommet massiv internasjonal fordømmelse av overgrepene, både fra EU, Tyrkia og arabiske land.

Amnesty International skriver at rapportene fra El Fasher er «rystende».

«RSF må umiddelbart stanse angrepene på sivile og sivil infrastruktur og slippe humanitær hjelp inn i byen. Alle delaktige i overgrepene må holdes personlig ansvarlige», heter i det i uttalelsen.

I Kongressen i USA etterlyser senatorer fra begge partier nå en kraftig reaksjon fra Det hvite hus. USA kunngjorde i januar i år at RSF hadde utført folkemord i Sudan og innførte sanksjoner mot RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo – kjent som Hameti – og hans krets.

Leder av Senatets utenrikskomité, republikaneren Jim Risch, krever at USA offisielt utpeker RSF som en utenlandsk terrororganisasjon.

Ber verden gripe inn etter sykehusmassakre

Den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF) har tatt full kontroll over den strategisk viktige byen El-Fasher, hovedstaden i Sudans Nord-Darfur, inkludert regjeringshærens hovedbase.

Mandag kunngjorde general Abdel Fattah al-Burhan at regjeringshæren har trukket seg ut av byen. I en videotale sa han at han ønsket å beskytte sivilbefolkningen fra ytterligere kamper.

Yale Humanitarian Research Lab har analysert fly- og satellittbilder fra El-Fasher, tatt etter at RSF tok kontroll. De viser «klaser av objekter som stemmer overens med menneskekropper» og «områder med rødlig misfarging på bakken», melder Al Jazeera.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har også mottatt meldinger om omfattende overgrep i Darfur. Minst 2000 mennesker er rapportert drept siden byen falt. RSF anklages dessuten for systematisk massevoldtekt av kvinner og jenter.

RSF-militsen styrte Sudan med regjeringshæren etter at de sammen styrtet landets første sivile regjering i 2022. I april 2023 vendte de seg mot hverandre.

Borgerkrigen som fulgte, har hittil kostet titusener av liv og tvunget rundt tolv millioner sudanere på flukt.

Al-Fasher var den siste byen regjeringshæren kontrollerte i Darfur, som nå i stor grad kontrolleres av RSF. Det skaper frykt for at historien fra 2011, da Sør-Sudan ble en selvstendig stat, vil gjenta seg: at også Darfur splitter lag med Sudan.

«Problemet er ikke bare kampene mellom hæren og RSF, men også økende utenlandsk innblanding som undergraver utsiktene til våpenhvile og politisk løsning», uttalte FNs generalsekretær António Guterres nylig, uten å navngi noen.

Økende utenlandsk innblanding undergraver utsiktene til en politisk løsning.

Militsseier skaper frykt

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

Det var teksten på skiltet Knesset-medlemmene Ofer Cassif og Ayman Odeh holdt opp da USAs president Donald Trump talte i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset forrige mandag.

Trump holdt talen kort tid etter at Israel og Hamas hadde signert første fase av presidentens plan om våpenhvile, fangeutveksling og nødhjelp til Gaza.

Skiltet førte til at begge politikerne ble ført ut av rommet med makt, mens Trump så på fra talerstolen. «Det var effektivt», kommenterte presidenten leende etterpå.

Jerusalem Post og andre israelske aviser meldte at Cassif og Odeh hadde ropt «morder» til Trump. Men over telefon fra Rehovot, et tettsted 20 kilometer sør for Tel Aviv, sier Cassif at det er løgn og en «del av en massiv svertekampanje».

Ifølge ham var de to stille og holdt bare opp skiltet. At de ble kastet ut, overrasket ham likevel ikke.

– Hele settingen, både i og utenfor Knesset, var … hvordan skal jeg si det? Et fascistisk skue av smiger og ros, sier Cassif til Klassekampen.

– Flere bygg utenfor var helt dekket av amerikanske flagg. Jeg ble nesten svimmel og kvalm av det hele. Og alle snakket om en «gullalder for fred i regionen» – hvilken gullalder, og hvilken fred?

Det er ikke Trump vi må takke, men de millionene av mennesker som gikk i gatene.

– Trump-planen sikrer at Israel kan gjøre som de vil

Søndag så våpenhvilen i Gaza ut til å henge i en tynn tråd, da Israel bombet mål over hele stripa. Minst 49 palestinere ble drept i angrepene.

Det skjedde etter at Israel anklaget Hamas for å angripe israelske bakkestyrker i øst-Rafah, helt sør på Gazastripa. To israelske soldater ble drept, ifølge BBC.

Hamas uttalte at de ikke hadde kjennskap til sammenstøtene, som skjedde i en såkalt rød sone, altså en del av Gaza kontrollert av Israel.

«Vi mistet kontakten med våre gjenværende grupper der i mars i år», uttaler Hamas’ væpnede fløy, Qassam-brigaden, ifølge Al Jazeera.

Flere medier setter hendelsen i sammenheng med de pågående sammenstøtene mellom Hamas og Abu Shabab-militsen, en væpnet gruppe som støttes av Israel. En lokal kilde sier til BBC at Hamas-krigere angrep en gruppe tilknyttet Abu Shabab-militsen i området som kontrolleres av Israelske styrker, noe som førte til at israelske jagerfly angrep området.

Kort tid etter at våpenhvilen trådte i kraft for over en uke siden, startet sammenstøt mellom Hamas og væpnede grupper og klaner, noen av dem støttet av Israel. Dette skjedde angivelig som følge av Hamas’ forsøk på gjenvinne kontroll og innføre ro og orden.

To år med krig har ført til anarki og en voldsom økning i kriminalitet i Gaza. Kilder har fortalt Klassekampen om mafialignende grupper, som tar 45 prosent gebyr ved uttak av penger, videreselger nødhjelp til skyhøye priser og om bander som robber forbipasserende og krever så mye som 20.000 kroner for å la vanlige folk sette opp telt i ruinene.

Klan-strukturen står sterkt i Gaza, og enkelte familier har lenge drevet med mafiaaktig virksomhet. Forrige uke ble 28 palestinere drept i sammenstøt mellom Hamas og Daghmous-klanen i Gaza by. Øyevitner sier til Al Jazeera at familien har plyndret nødhjelp og tjent seg rike på å videreselge varene.

Etter krigen vendte Taliban sine amerikanske våpen mot USA. Det er sannsynlig at det samme vil skje i Gaza.

Israel-støttede militser skaper kaos i Gaza

Det er ikke tilfeldig at den såkalte fredskonferansen, der internasjonale statsledere samlet seg for å hylle Donald Trump og hans fredsplan for Gazastripa, fant sted i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Byen ligger på Sinaihalvøya, som ble okkupert av Israel i seksdagerskrigen i 1967 etter et ydmykende nederlag for den egyptiske hæren. I 1973 gikk Egypt til krig mot Israel og brøt seg gjennom den berømte Barlev-linja, som Israel mente var ugjennomtrengelig, før partene signerte en våpenhvile. Da de to landene inngikk fredsavtalen i 1979, fikk Egypt Sinai tilbake.

«Egypt valgte fred for nesten et halvt århundre. Vår erfaring viser at nasjoners sikkerhet ikke realiseres kun gjennom militær makt. Og at fred ikke kan realiseres uten rettferdighet og like rettigheter for alle», sa Egypts president Abdel Fattah al-Sisi under åpningstalen for konferansen mandag.

«Palestinerne har rett til å leve i frihet i sin egen uavhengige stat side om side med Israel i fred og med gjensidig anerkjennelse», la han til.

 selvsagtetter at Sisi hadde rost Trump for sitt enestående arbeid for «å avslutte krigen og sette strek for et smertefullt kapittel i menneskehetens historie».

Så ga han ordet tilTrump, som ignorerte Sisis krav om rettferdighet, likhet og tostatsløsning. Den neste halvtimen holdt Trump en rosekonsert av seg selv og de andre lederne, som alle var gode venner av ham.

Trump ba så Pakistans statsminister Shehbaz Sharif om å si noen ord midt i sin egen tale. «Du er en fredens mann. Du har sikret fred – ikke bare i Midtøsten, men i hele verden», sa Sharif og nominerte igjen Trump til Nobels fredspris.

Ikke med ett ord snakket Trump om palestinerne, annet enn da han sa at det «for folk i Gaza» nå må handle om «å sikre det mest nødvendige for et godt liv», at Gaza måtte gjenoppbygges når stripa demilitariseres og at de rike golfstatene skulle betale for gjenoppbyggingen.

Ingenting om det palestinske folket eller en palestinsk stat, som flere vestlige Israel-allierte land, som Storbritannia, Frankrike, Canada og Portugal, nylig anerkjente. Under Trumps tale sto flere av lederne for disse landene på podiet bak ham.

Palestinerne har rett til å leve i frihet i sin egen stat side om side med Israel

Den sterkestes fred

«En historisk start for et nytt Midtøsten.»

Det sa USAs president Donald Trump da han i går formiddag talte i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Samme morgen var de 20 israelske gislene i Gaza som fortsatt er i live, sluppet fri. Israel begynte samtidig løslatelsen av 1700 av de anslagsvis 11.000 palestinerne som er arrestert i Gaza i løpet av krigen.

Da Klassekampen gikk i trykken, hadde de første bussene med frigitte palestinere ankommet Nasser-Sykehuset i Khan Younis sør på Gazastripa. Israel begynte også løslatelsen av 250 palestinske fanger som har sonet livstidsdommer i fengsel. 154 av disse ble i går deportert til Egypt.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i sin tale i Knesset at han forplikter seg til denne freden. Han takket også Trump, som han omtalte som «den beste vennen Israel har hatt i Det hvite hus».

Fra Israel dro Trump deretter videre til Sharm al-Sheikh i Egypt. Der skulle statsledere fra over 20 land samles til det som først ble omtalt som en signeringsseremoni for første fase av Trumps Gaza-plan – men i som i løpet av helga ble omdøpt til en fredskonferanse.

Netanyahu var i utgangspunktet ikke invitert til konferansen i Egypt. Han er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser i Gaza. Hans deltakelse ville derfor satt Egypt, som er medlem av ICC, i en vanskelig posisjon.

Amal A. Wahab

Artikler

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Det beste håpet for Gaza ligger i Donald Trumps forfengelighet, sier den egyptiske forskeren Sayed Shalaby.

Et større strategisk skifte er på gang i Midtøsten.

– Mange kolombianere er redde for at USA vil angripe

Donald Trump var uvanlig åpen om at angrepet handler om å sikre USA kontroll over regionen, sier Venezuela-kjenner Vegard Bye.

De fleste kristne søker fortsatt tilflukt i den katolske kirken i Gaza. I år feirer de jul for første gang siden krigen begynte, forteller Elias Aljelda Ady (53), som nå tør stå fram med sitt virkelige navn.

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

FNs sikkerhetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en internasjonal stabiliseringsstyrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksesshistorier eller statlige cybervåpen?

Krigsfrykten vokser etter at USA varslet terrorstempling av Venezuelas president og gjennomførte store angrepsøvelser utenfor landets kyst.

Hvem sitter med inngangsnøklene til Gaza?

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesoldater.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de israelskkontrollerte delene av Gaza skal gjenoppbygges. Det vil golfstatene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Lokal guvernør ber verden gripe inn mot de ansvarlige for massakrene i El Fasher i Sudan.

Militsseier skaper frykt

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

– Israels splitt og hersk er den eldste koloniale strategien, sier historieprofessor Rashid Khalidi.

Fredskonferansen i Sharm el-Sheikh ble en oppvisning i globalt knefall for voldens logikk.

Trump hyllet for omstridt Gaza-plan

Vegard Svendsen (50) var med på Gaza-konvoien. Nå forteller fiskeren fra Honningsvåg om droneangrep, fengselsopphold og konfrontasjonen med Israels beryktede sikkerhetsminister.

Palestinere og israelere jubler over våpenhvileavtalen, men mange frykter også fortsettelsen

Arabere gråter stille over Gaza, men også over at deres egne ledere framstår så handlingslammede.

Klare for Gaza-samtaler

Eksperter tror ikke Trumps plan for våpenhvile i Gaza vil føre til fred

En våpenhvileavtale i Gaza «er i sluttfasen», sa Donald Trump til Axios på søndag. I går møtte han en presset Netanyahu i Det hvite hus.

Nyheter om vestlige anerkjennelser av Palestina vekker liten optimisme i Gaza.

Land i Midtøsten setter riva­li­se­ringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Det beste håpet for Gaza ligger i Donald Trumps forfen­ge­lighet, sier den egyptiske forskeren Sayed Shalaby.

Et større strategisk skifte er på gang i Midtøsten.

– Mange kolom­bia­nere er redde for at USA vil angripe

Donald Trump var uvanlig åpen om at angrepet handler om å sikre USA kontroll over regionen, sier Venezuela-kjenner Vegard Bye.

De fleste kristne søker fortsatt tilflukt i den katolske kirken i Gaza. I år feirer de jul for første gang siden krigen begynte, forteller Elias Aljelda Ady (53), som nå tør stå fram med sitt virkelige navn.

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

FNs sikker­hetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en inter­na­sjonal stabi­li­se­rings­styrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksess­his­to­rier eller statlige cybervåpen?

Krigs­fryk­ten vokser etter at USA varslet terror­stempling av Venezuelas president og gjennom­førte store angreps­øvelser utenfor landets kyst.

Hvem sitter med inngangs­nøk­lene til Gaza?

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesol­dater.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de isra­elsk­kon­trol­lerte delene av Gaza skal gjenopp­bygges. Det vil golfsta­tene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Lokal guvernør ber verden gripe inn mot de ansvarlige for massakrene i El Fasher i Sudan.

Milits­seier skaper frykt

Han ble kastet ut av Knesset under Donald Trumps tale: Et fascistisk skue, sier politiker Ofer Cassif.

– Israels splitt og hersk er den eldste koloniale strategien, sier histo­rie­pro­fessor Rashid Khalidi.

Freds­kon­fe­ransen i Sharm el-Sheikh ble en oppvisning i globalt knefall for voldens logikk.

Trump hyllet for omstridt Gaza-plan

Vegard Svendsen (50) var med på Gaza-konvoien. Nå forteller fiskeren fra Hon­nings­våg om drone­an­grep, fengsels­opphold og konfron­ta­sjonen med Israels beryktede sikker­hets­mi­nister.

Pale­sti­nere og israelere jubler over våpen­hvile­av­talen, men mange frykter også fortset­telsen

Arabere gråter stille over Gaza, men også over at deres egne ledere framstår så handlings­lam­mede.

Klare for Gaza-samtaler

Eksperter tror ikke Trumps plan for våpenhvile i Gaza vil føre til fred

En våpen­hvile­av­tale i Gaza «er i slutt­fa­sen», sa Donald Trump til Axios på søndag. I går møtte han en presset Netanyahu i Det hvite hus.

Nyheter om vestlige aner­kjen­nelser av Palestina vekker liten optimisme i Gaza.

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Det beste håpet for Gaza ligger i Donald Trumps forfengelighet, sier den egyptiske forskeren Sayed Shalaby.

– Mange kolombianere er redde for at USA vil angripe

FNs sikkerhetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en internasjonal stabiliseringsstyrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksesshistorier eller statlige cybervåpen?

Krigsfrykten vokser etter at USA varslet terrorstempling av Venezuelas president og gjennomførte store angrepsøvelser utenfor landets kyst.

Hvem sitter med inngangsnøklene til Gaza?

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesoldater.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de israelskkontrollerte delene av Gaza skal gjenoppbygges. Det vil golfstatene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Militsseier skaper frykt

– Israels splitt og hersk er den eldste koloniale strategien, sier historieprofessor Rashid Khalidi.

Fredskonferansen i Sharm el-Sheikh ble en oppvisning i globalt knefall for voldens logikk.

Vegard Svendsen (50) var med på Gaza-konvoien. Nå forteller fiskeren fra Honningsvåg om droneangrep, fengselsopphold og konfrontasjonen med Israels beryktede sikkerhetsminister.

Palestinere og israelere jubler over våpenhvileavtalen, men mange frykter også fortsettelsen

Arabere gråter stille over Gaza, men også over at deres egne ledere framstår så handlingslammede.

En våpenhvileavtale i Gaza «er i sluttfasen», sa Donald Trump til Axios på søndag. I går møtte han en presset Netanyahu i Det hvite hus.

Nyheter om vestlige anerkjennelser av Palestina vekker liten optimisme i Gaza.