Idar Helle gir i Klassekampen 3. oktober EU skylden for at fundamentet i europeisk industri har sviktet og bruker Volkswagens tap av 100.000 arbeidsplasser som «det billedlige uttrykket for dette». Men det tyske industriflaggskipet er et dårlig eksempel på at EUs industripolitikk har mislyktes.
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
En sedvanlig begeistret helseminister forteller i avisen 30. september at man må samarbeide bedre mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved å ha «en dør», prosjekt X, for pasienten, slik at pasienten ikke sendes fra instans til instans som en pakke med ukjent adresse. Jeg erkjenner at dette i dag er et problem. Men systemet har vi. Det er fastlegen som skal koordinere, henvise og åpne dører. Grunnen til at det ikke fungerer, er at det ikke er nok muligheter innenfor dørene. Det gjelder spesielt for alvorlig psykisk syke, spesielt de som har et rusproblem.
Randi RosenqvistDet er ikke første gang Boye Ullmann (Klassekampen 3. oktober) angriper Sofia Rana eller Siavash Mobasheri før eller under en nominasjonsprosess i Rødt Oslo, men det er første gang han kommer med påstander om at de ikke støtter Rødts vedtatte politikk. Men Ullmann håndplukker selv hvilke landsmøtevedtak og hvilken vedtatt politikk han velger å fremheve. Vi har mye god politikk i Rødt, og alle kan ikke være engasjert i alt. Oslo og alle andre sine valglister bør fylles av folk med et bredt spekter av kompetanse, men man kan ikke kreve at de er enige i alt eller interessert i de samme politiske temaene. Noen er interessert i kvinnehelse, andre naturvern, noen er opptatt av pensjon og andre av psykisk helsevern. Hva Rødts vedtak om våpenstøtte til Ukraina har å gjøre med lokalpolitikken i Oslo, skjønner ikke jeg.
Linn Iren Ludvigsen Oland«Alm – Senter for økonomisk politikk», ved daglig leder Kari E. Kaski og rådgiver Thomas Røkås, slår i Klassekampen lørdag 3. oktober fast at selv ikke reallønnsvekst kan gjøre folk lykkelige – eller gi dem en høynet livskvalitet. Penger betyr ikke alt, med andre ord. Kaski og Røkås har åpenbart et poeng: Økte lønninger og økte trygder er dessverre ikke nok til å gjøre oss lykkeligere. I så fall vil vel det igjen bety at vi på sett og vis «lever over evne», eller går rundt med urealistiske forventninger om hva reallønnsstigning har å si for det «gode liv»? Selv om politikere, økonomer og SSB sier det motsatte, opplever mange stadig at de har fått dårligere råd. Kan det være at mange av oss ikke tåler å høre at vi lever «over evne»? Har du kjøpt en dyr bolig, har du belånt den til opp over pipa; kjøper du dyre ferier, dyr mat, dyre fritidsaktiviteter og to biler, forventer du kanskje at den tilvante levestandarden skal kunne fortsette.
Øystein Blymke