Hva skulle byens unge piker gjort uten vindusruter, spurte Dag Solstad i en av sine petiter i avisa Tiden, seinere samlet i«Sleng på byen»(1983). «De er helt avhengige av dem der de tripper av gårde», skriver han: «For hver vindusrute de passerer, smiler de fornøyd til sitt eget speilbilde.» Den siste tida, når jeg har passert vindusrutene, har jeg ikke smilt fornøyd.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.



