Lese- og skrivekrisen er et faktum, sist dokumentert i Riksrevisjonens ferske rapport. Den beste motgiften mot elevenes svekkede lese- og skriveferdigheter er læreren.
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Kontroversielle EU-regler åpner nå for «retursentre» utenfor EU for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Frp, Høyre og Arbeiderpartiet har fått det som de ville: drahjelp fra Brussel. Drevet av «innvandringspolitisk» frykt har alle tre lenge presset på for en hardere norsk asyl- og returpolitikk, forankret i europeiske regler. Det gjelder EUs nye returforordning, som nå er politisk vedtatt. Et regelverk for håndtering av personer som har fått endelig avslag og andre med returvedtak. Ordningen supplerer EUs migrasjons- og asylpakt som skjerper kontrollen ved EUs yttergrense. De nye reglene gir EU-statene, grovt sagt, anledning til å dumpe uønskede utlendinger utenfor yttergrensen. Returreglene vil gjelde for Norge gjennom Schengen-tilknytningen så snart de er gjennomført i norsk rett.
Jan BorgenRune Slagstad har startet en debatt i Klassekampen der han etterlyser en større forståelsen for følelser og det irrasjonelle på venstresiden i norsk politikk. «En har ikke kontakt med de bevegende kreftene,» skriver han. Dette følges opp av Elise Winterthun i et intervju med Jørg Arne Jørgensen fredag 19. juni. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst i lyset av forrige ukes hysteriske feiring av Norges VM-deltakelse. Vikinghjelmer og roing i stortinget har endelig sveiset oss sammen til en stolt nasjon.
Johan-Ditlef MartensLars Eide kaller min kronikk 12. juni for «alternative fakta». Ironisk nok er det hans egne regnestykker som ikke holder mål. Eide hevder at vi for 83 milliarder kunne bygget dobbelt så mye kjernekraft som havvind. Det er ønsketenkning. De tre siste store vestlige kjernekraftprosjektene (Olkiluoto i Finland, Flamanville i Frankrike og Hinkley Point i Storbritannia) har alle kostnadssprekk på over tre ganger og blir minst ti år forsinket. Kjernekraftutvalget konkluderte i april i år at kjernekraft i Norge tidligst er realistisk midt på 2040-tallet, fordi vi mangler både regelverk og kompetanse.
Eli Wærum Rognerud (medlem av MDG og jobber i havvind-bransjen)