I en skuff har jeg flere gamle halv-ødelagte PC-er, mobiler med knust skjerm, ladere og ørepropper fra en svunnen tid. Jeg er ikke den eneste.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

I en skuff har jeg flere gamle halv-ødelagte PC-er, mobiler med knust skjerm, ladere og ørepropper fra en svunnen tid. Jeg er ikke den eneste.
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Kjære Klassekampen! Vil jeg, eller må jeg vite hva Cecilie Hellestveit har på veggen i stua si? Nei, jeg tror ikke det (selv om jeg kjenner godt etter og dobbeltsjekker med mitt indre sjelsliv). Hvorfor tror Klassekampen likevel at det er nødvendig å informere meg om dette? Har det vært et rop fra andre lesere om at dette er «nyheter» som må prioriteres? Tror ikke avisa at jeg kan kjøpe meg et eller annet sladreblad dersom jeg manglet kunnskap om kjendisene sin levemåte og øvrige gjøren og laden. Så jeg bare spør: Har Klassekampen tenkt å fortsette å informere meg på sin (ofte påståtte) begrensede spalteplass om denne typen «nyheter».
Kjell M BrygfjeldI 2019 fulgte verden med da sudanere styrtet et 30 år gammelt diktatur i det som ble kjent som desember-revolusjonen, med masseprotester og streiker. Dagens krig har reversert mye av det som ble vunnet, men årene med motstand og organisering har gjort at sivilsamfunnet fortsatt er viktigste bærer av håpet om fred. Samtidig tiltar kritikken mot det internasjonale samfunns manglende evne og vilje til å presse partene til forhandlingsbordet. Meklingsarbeidet har vært topptungt, dårlig forankret og preget av konkurrerende initiativ. Det beste vi kan håpe på nå, er derfor en midlertidig våpenhvile. Krigen i Sudan har mange lag: Det er en lokal, nasjonal og regional konflikt. Derfor trengs det også mange lag av fredsbygging. Mangfoldet i sivil og politisk organisering har skapt et bredt spekter av aktører som på ulikt vis bidrar til å holde samfunnet sammen og bygge fred.
Raymond JohansenÅrets hovedtariffoppgjør i staten må ende med samling av tariffavtalene. Alternativet er fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues. En av våre viktigste målsettinger som fagforening er å bidra til rettferdig fordeling. Når vi snakker om lønn, er dette en spesielt krevende oppgave. Vi må hele tiden tenke på fordelingen mellom sentrale tillegg og lokale forhandlinger, og hvordan vi bidrar til at tilleggene treffer alle medlemmene våre. Hvis det er som nå, at systemet i seg selv hindrer rettferdig fordeling, må vi gjøre noe med det. Fram til 2016 var det fire helt like avtaler i staten. Så ble regjeringen Solberg enige med en enkelt organisasjon (Akademikerne) om å inngå en egen avtale med dem.
Elisabeth Steen Onshus og Kjersti Barsok