DebattEpstein-dokumentene

Jobbet ikke Epstein for Israel likevel?

Lars Audun Bråten (Rælingen)

14. november 2025 slo Klassekampen fast på forsida av avisa at Jeffrey Epstein «jobbet for Israel». Dette var mer enn to måneder før det amerikanske justisdepartementet publiserte filene som ga norske medier mulighet til å avsløre detaljer om prominente nordmenns befatning med den avdøde amerikanske finansmannen. I avisas omfattende artikkel om Epsteins Mossad-kobling, uttalte den israelske analytikeren Ori Goldberg at Epsteins rolle «føyer seg inn i et velkjent mønster, der Israel bruker «mektige, rike og velplasserte» mennesker med israelske bånd «til å hjelpe Mossad og Israel». Klassekampen er det eneste redaktørstyrte mediet i Norge som har publisert slike opplysninger, og det var en forside av historisk format. Siden denne publiseringen, har det faktum at Epstein var tilknyttet israelsk etterretning, forsvunnet fullstendig fra Klassekampens dekning. Etter først å ha dekket særlig Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsens relasjoner til Epstein, har avisas modus endret seg totalt. De siste ukene har ikke Klassekampen gjort noen egen journalistikk på Epstein-saken, men har i stedet lagt seg på en linje der avisa unnskylder kronprinsessen for hennes forhold til mannen som avisa altså har slått fast at var en israelsk etterretningsagent.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Rødt

Tar ikke Rødt vold på alvor?

Det er ekkelt å se så utrolig mange slå ring om Mímir Kristjánsson etter den type oppførsel han har vist hele Norge at han er i stand til. Han er folkevalgt på Stortinget, og en innbygger har håpet og trodd at Mimir vil gjøre en forskjell for de fattigste. Når folk opplever at forskjellen mellom normale folk og politikere vokser, vokser også desperasjonen, det er ikke rart Kristjánsson har fått spørsmål. At han har svart på det i fylla er heller ikke rart, men det kan ikke unnskyldes. Kristjánsson har ikke dritt seg ut, men truet en person med vold. Han har i sinne sendt gjentagende truende meldinger til et medlem av samfunnet, en som er langt unna både storting og makt. Trusler om vold oppfattes ulikt fra person til person, men mange av oss syns dette er skummelt, og det vekker traumer. Dette er det mange mennesker som minimerer når de hegner om han.

Linn Iren Ludvigsen Oland
Økonomi

På feil klode

Det er underlig å oppleve at Norges Bank synes å tro at om de hever rentene så vil den globale oljeprisen synke slik at prisstigningen i Norge blir mindre. Banken og jeg har forskjellig opplevelse av hva som skjer når de hever rentene fordi prisene stiger. Da stiger prisene enda mer og banken må igjen heve rentene for å motvirke den prisstigningen de selv er årsak til. Jeg finner fornuft i kloke hoder som sier at ­økonomi ikke egentlig er noen ­vitenskap. Bare forskjellige sett av dogmer og teorier. Felles har de en kultur for å se ut som om de vet hva de snakker om, og at det de vil gjøre er helt nødvendig.

Lars Erik Jaatun
Statens kunstnarstipend

Nytt svar til Jordal

I svar på mitt debattinnlegg ber Ingerid Jordal meg offentleggjere grunngjevinga for stipendkomiteen si innstilling til Statens kunstnarstipend. Det kan høyrest rimeleg ut, men byggjer på ei misforståing av korleis ordninga fungerer. Billedkunstnernes stipendkomité vurderer søknadene fagleg og sjølvstendig, etter retningslinjer fastsett av staten, og sender innstillingar vidare til utvalet til Statens kunstnarstipend som formelt tildeler stipenda. Norske Billedkunstnere (NBK) er sekretariat og skal sørgje for at alle søknader blir behandla likt, slik at det er faglege vurderingar i komiteen som ligg til grunn for innstillingane – ikkje «kameraderi», slik Jordal hevda i sitt første innlegg. Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend. Jordal skriv at ho har fryst medlemskapet sitt i NBK fordi ho ikkje kan «sponsa stipend til andre», og viser til eigne utgifter til straum, mat og SFO.

Geir Egil Bergjord