DebattNysnø

SV bommer om statlig eierskap

Ingrid Fiskaa og Reber Iversen i SV blander kortene i sin kritikk av Rødts forslag om å avvikle klimafondet Nysnø. De likestiller enhver form for statlig eierskap, og sammenligner Nysnø med Statoil. Intet mindre!

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Kunst

Munchs svakheter

Kåre Bulie skriver i Klassekampen 18. mars om Munchs portretter, uten å fortelle at de ikke er portretter. Munch har aldri klart å male øynene til de personer han fremstiller. De er som oftest malt som sorte streker (menn) og kuler (kvinner). Også i barneportrettene hans er øynene malt som streker. Munchs ansikter, nærmest uansett alder og kjønn, er magre og langstrakte, uten liv. Øynene er sjelens speil, og et portrett uten malte og ekte øyne er dødt.

Ideologi

Ikke tilslø­rende og ikke «et steg til høyre»

Ola Haugstad hevder i et lengre innlegg den 20. mars at mitt forord til den nye utgaven av Clara Zetkins «Om fascisme – og hvordan bekjempe den» er «tilslørende og forflatende». Hvor uforsonlig Zetkin i sin tid var eller ikke var overfor den reformistiske delen av arbeiderbevegelsen er trolig av begrenset interesse for flesteparten av Klassekampens lesere. Jeg kommenterer imidlertid gjerne kort Haugstads påstand om at jeg «går glipp av – eller er ikke interessert i – det vesentlige ved Zetkins strategi: å stake ut en retning for en revolusjonær bevegelse som skal bekjempe reaksjonære krefter, samtidig som den befinner seg i en mindretallsposisjon innad i arbeiderbevegelsen, og uten å gi slipp på målet om sosialistisk revolusjon.» Forordet mitt forsøker å gjøre nettopp noe slikt for vår egen tid, men jeg mener også at begreper som «revolusjon» ikke automatisk sier noe om konkret, politisk strategi hundre år etter Zetkin. Derfor løfter jeg fram velferdsstaten, som en sosialistisk del-seier det vil være nokså meningsløst for dagens sosialister ikke å vise interesse for. Både fordi den så åpenbart har gjort livene til folk i arbeiderklassen bedre enn de var i 1923, men også fordi en forståelse av det blandingsøkonomiske systemet vi i dag lever i som noe mer enn at «privat sektor skaper verdier og offentlig sektor bruker dem opp», åpner opp synet på samfunnsmessig verdiskaping. Dette kan gjøre oss bedre i stand til å forstå krisene i dagens system og hvordan de er knyttet til den framvoksende fascismen. Ikke minst kan en bedre forståelse av velferdsstaten peke ut retninger for et mer demokratisk, økonomisk system i framtida.

Rød ungdom

Frem kamerater!

Et parti som ikke har et mer nyansert syn på «politisk vold» enn det enkelte i ledelsen i Rødt legger for dagen, nå igjen, er i det mer eller mindre lange løp ubrukelig for arbeiderklassen og arbeiderklassens frigjøring. Et slikt parti er verken marxistisk eller sosialistisk men sosialdemokratisk. Et slikt parti vil ikke ut av det brennende huset. Et slikt part vil sitte på Stortinget og snakke om tannhelsereform til taket faller ned over hodet på dem. Humørløse er de også. Min gamle venn Tor Åge Bringsværd (1939–2025) lot i sin tid den norske superhelt Bløtkakemannen bombe den amerikanske ambassaden i Drammensveien i Oslo med krem krem krem, og kattunger, han kom snurrende i sitt rosa marsipanhelikopter. Det er ikke rart at de flytta på seg, amerikanera. For å gi toppolitikere og annet fintfolk en velfortjent en på trynet valgte imidlertid Bløtkakemannen til tross for sitt navn vannbakkels, fordi vannbakkels ligger så godt i hånden. Man skal tross alt både sikte og treffe. Til sist i aften siterer vi fra den vakre visa Frem kamerater, skrevet av journalisten, politikern og poeten Knut Olai Thornes (1874–1945) rett før utbruddet av første verdenskrig: Hvis noengang vi blodig krigsdaad øver, / blir det for at være fri / dem som vaart arbeids frugter grusomt røver, / fri for guldets tyranni. // Skjønt det er vi som bærer dagens byrde, / vi som lægger kræfter til, / saa er det os og vaare de vil myrde / naar vi livets lykke kreve vil.